IMMUNSYSTEMET Flashcards
Hva er immunforsvarets oppgaver?
Immunforsvaret beskytter kroppen på tre måter:
Hindrer inntrenging av sykdomsfremkallende mikroorganismer (bakterier, virus osv.)
Bekjemper mikroorganismer som har kommet inn i kroppen
Fjerner skadede eller døde celler og eliminerer unormale celler, som kreftceller
🛡️ Kort sagt: Immunforsvaret holder kroppen frisk ved å beskytte mot sykdom og rydde opp i skadde eller farlige celler.
Hva består immunsystemet av?
Immunsystemet har tre hoveddeler:
🧴 Ytre medfødte immunforsvar (barriereforsvaret):
Hud, slimhinner, magesyre og tårer som hindrer mikroorganismer i å komme inn i kroppen.
🦠 Indre medfødte immunforsvar:
Raskt forsvar inne i kroppen. Bruker celler som fagocytter (f.eks. nøytrofile og makrofager) som “spiser” inntrengere.
🎯 Ervervet (spesifikt) immunforsvar:
Lærer seg å kjenne igjen spesifikke mikroorganismer og gir langvarig beskyttelse. Bruker B-celler og T-celler.
💡 Kort sagt:
Ytre = barriere 🧱
Indre = raskt angrep 🚨
Ervervet = målrettet og husker fienden 🧠
Hva er det ytre medfødte immunforsvaret, og hvordan beskytter det kroppen mot infeksjon?
Det ytre medfødte immunforsvaret er kroppens første forsvarslinje og består av fysiske og kjemiske barrierer som hindrer mikroorganismer i å komme inn i kroppen.
Eksempler på beskyttelse:
- Hud og slimhinner = fysisk barriere
- Tørr hud + lav pH = dårlig miljø for bakterier
- Normalflora = “gode bakterier” som tar plass fra de farlige
- Avskalling av hud/tarmceller = fjerner mikrober
- Magesyre (pH 1–2) = dreper mikrober
- Enzymer i slim, svette og tårer = hemmer vekst
- Slim + cilier i luftveiene = fanger og transporterer vekk
- Urinstrøm = skyller ut bakterier fra urinveiene
🛡️ Kort sagt: Det ytre forsvaret stopper mikrober før de kommer inn i kroppen.
Hva gjør det indre medfødte immunforsvaret?
Det indre medfødte immunforsvaret angriper alt som kroppen oppfatter som «fremmed», som bakterier, virus og skadede celler. Det reagerer raskt og uspesifikt – samme reaksjon hver gang.
🧱 Det består blant annet av:
- Fagocytter (spiseceller) som «spiser» inntrengere
- Betennelsesreaksjon (hevelse, rødhet, varme, smerte)
- Proteiner i blodet (f.eks. komplementproteiner) som hjelper til med å ødelegge mikrober
💥 Kort sagt: Det er kroppens hurtige og generelle forsvar.
Hva er et antigen og hva gjør det?
Et antigen er et stoff eller molekyl, ofte på overflaten av bakterier, virus, eller andre mikroorganismer, som kan trigge og aktivere kroppens ervervede immunsystem. Når kroppen gjenkjenner et antigen som fremmed, setter det i gang en spesifikk immunrespons for å bekjempe det.
💥 Kort sagt: Antigener er som varselsignaler som får kroppen til å reagere og bekjempe fremmede inntrengere.
Hva er det ervervede spesifikke immunforsvaret, og hvordan fungerer det?
Det ervervede spesifikke immunforsvaret er kroppens mer målrettede forsvar. Det angriper én bestemt type mikroorganisme (som et spesifikt virus eller bakterie) og setter i gang en spesifikk immunreaksjon kun mot denne mikroorganismen. Dette skjer gjennom T-celler og B-celler som gjenkjenner og husker de spesifikke antigenene på mikroorganismens overflate.
💥 Kort sagt: Det ervervede immunforsvaret er som et skreddersydd forsvar som reagerer på én type inntrenger og husker den for fremtiden.
Hva er hvite blodceller (leukocytter), og hvordan dannes de?
Hvite blodceller (leukocytter) er en viktig del av immunsystemet og har som oppgave å beskytte kroppen mot infeksjoner og fremmede stoffer. Alle typer leukocytter utvikles fra stamceller i rød beinmarg. Når de er dannet, forlater de beinmargen og sirkulerer i blodet for å bekjempe mikroorganismer som bakterier, virus og andre trusler.
💥 Kort sagt: Hvite blodceller er kroppens soldater som beskytter oss mot sykdom, og de produseres i rød beinmarg.
Hva er egenskapene til ulike typer leukocytter?
Det finnes flere typer leukocytter med spesifikke funksjoner i immunsystemet:
Mastceller (finnes i vev): Skiller ut histamin ved betennelse og allergiske reaksjoner, som forårsaker betennelse og allergiske symptomer.
Monocytter: Når de kommer til vev, modnes de til makrofager, som fagocytterer (spiser) mikroorganismer, vevsrester og fremmed materiale.
Granulocytter: Disse transporteres med blodet til infeksjonsområder:
Nøytrofile granulocytter: Fagocytterer bakterier og beskytter kroppen mot infeksjoner.
Basofile granulocytter: Frigjør histamin ved allergiske reaksjoner, som fører til betennelse.
B-lymfocytter: Modnes i rød beinmarg og produserer antistoffer som reagerer på antigener (fremmede stoffer).
T-lymfocytter: Modnes i thymus og angriper direkte celler som er infisert av virus eller kreftceller.
💥 Kort sagt: Hver type hvit blodcelle har en spesifikk oppgave i å beskytte kroppen mot sykdommer, infeksjoner og fremmede stoffer.
Hva er en betennelsesreaksjon (inflammasjon), og hvorfor skjer den?
En betennelsesreaksjon er en generell immunreaksjon fra det indre medfødte immunforsvaret. Den settes i gang for å fjerne mikroorganismer, ødelagte celler eller andre fremmede stoffer.
💥 Kort sagt:
Betennelse er kroppens måte å rydde opp og beskytte seg mot det som kan skade den.
Hva er symptomer og tegn på en lokal betennelse (inflammasjon)?
Ved lokal inflammasjon ser man ofte disse fem tegnene:
🔥 Varme (calor) – økt blodtilførsel gir varme i området
🔴 Rødme (rubor) – mer blod i området gjør huden rød
💧 Hevelse (tumor) – væske lekker ut i vevet
😣 Smerte (dolor) – trykk og kjemiske stoffer irriterer nerver
🛑 Nedsatt funksjon (functio laesa) – området virker dårligere pga. smerte og hevelse
💡 Kort sagt: Betennelse gir varme, rødme, hevelse, smerte og mindre funksjon i området.
Hva skjer i kroppen som gjør at vi får symptomer på betennelse?
🧬 Mastceller skiller ut histamin
→ Det fører til at små blodårer (arterioler) utvider seg → rødme og varme
💧 Histamin gjør blodårene mer lekk
→ Væske og immunceller lekker ut i vevet → hevelse, smerte og nedsatt funksjon
😣 Andre stoffer som prostaglandiner
→ De irriterer smertereseptorer → smerte
💡 Kort sagt: Histamin og andre stoffer gjør at blodårer utvider seg og lekker, og at nerver blir stimulert – det gir rødme, varme, hevelse, smerte og nedsatt funksjon.
Hva er puss, og hvordan oppstår det?
Puss dannes når immunceller, som fagocytter (f.eks. nøytrofile granulocytter og makrofager), spiser og bryter ned mikroorganismer og vevsrester ved fagocytose.
Når mange slike celler dør etter å ha jobbet mot infeksjonen, samles de i området og danner gulaktig puss.
💡 Kort sagt: Puss er en samling av døde immunceller, bakterier og vevsrester – et tegn på at kroppen bekjemper infeksjon.
Hva er de lymfatiske organene, og hva gjør de?
De lymfatiske organene hjelper kroppen å lage og aktivere immunceller som beskytter oss mot sykdom.
🔹 Primære lymfatiske organer (der immuncellene modnes):
- Rød beinmarg: Lager blodceller, bl.a. - B-lymfocytter
Thymus (brissel): Her modnes T-lymfocytter
🔹 Sekundære lymfatiske organer (der immuncellene jobber):
- Lymfeknuter: Fanger bakterier og virus fra lymfe
- Tonsiller (mandler): Forsvarer luftveiene
- Milten: Fjerner gamle blodceller og mikrober
- Lymfevev i tarmen: Stopper bakterier i mat.
💬 Kort sagt:
De er kroppens forsvarsbase – lager, trener og setter immunceller i kamp!
Hva gjør lymfocytter i kroppen?
Lymfocytter «patruljerer» rundt i blodet og lymfevevet for å oppdage og bekjempe fremmede inntrengere som virus og bakterier.
💡 Kort sagt:
Lymfocytter er kroppens vakter – de sirkulerer og passer på hele tiden!
Hva skjer når kroppen oppdager et fremmed antigen?
Når et antigen oppfattes som kroppsfremmed, vil det aktivere og få B- og T-lymfocytter til å bli flere. Disse lymfocyttene er spesialtrent til å gjenkjenne og angripe akkurat dette antigenet.
💡 Kort sagt:
Fremmede antigener får immunforsvaret til å masseprodusere spesialstyrker (B- og T-celler) som angriper akkurat den inntrengeren.
Hva gjør B-lymfocytter når de møter et antigen?
B-lymfocytter som gjenkjenner et spesifikt antigen, lager mange kopier (klones). Disse begynner å produsere antistoffer (immunoglobuliner) som passer nøyaktig til dette antigenet.
💡 Kort sagt:
B-lymfocytter klones og lager spesialvåpen (antistoffer) mot inntrengeren.
Hva er antistoffer og hvordan fungerer de?
Antistoffer er proteiner laget av B-lymfocytter som binder seg til antigener. De virker utenfor cellene (ekstracellulært) for å nøytralisere eller merke antigenet, slik at immunsystemet kan bekjempe det.
💡 Kort sagt:
Antistoffer binder seg til antigener og hjelper kroppen å bekjempe dem.
Hvilke klasser av antistoffer finnes?
De viktigste klassene av antistoffer er:
IgG – Vanligste antistoff, beskytter mot bakterier og virus.
IgM – Første antistoff som dannes ved infeksjon.
IgA – Finnes i kroppsvæsker som spytt og tårer, beskytter slimhinner.
IgE – Assosiert med allergiske reaksjoner.
💡 Kort sagt:
Det finnes fire hovedklasser av antistoffer, og de beskytter kroppen mot forskjellige typer trusler.
Hva er funksjonen til de ulike klassene av antistoffer (IgM, IgG, IgA, IgE)?
IgM: Dannes først når kroppen møter et nytt antigen, gir en tidlig respons.
IgG: Dannes senere i immunreaksjonen og gir langvarig beskyttelse.
IgA: Finnes i slimhinnene (som i nese, munn og tarm) og beskytter mot mikroorganismer.
IgE: Frigjøres ved allergiske reaksjoner og er involvert i immunrespons mot allergener.
💡 Kort sagt:
IgM: Første forsvar.
IgG: Langtidsbeskyttelse.
IgA: Beskytter slimhinner.
IgE: Allergisk reaksjon.
Hva gjør T-lymfocytter når de reagerer på et spesifikt antigen?
Når T-lymfocytter gjenkjenner et spesifikt antigen, klones de til mange identiske T-lymfocytter. Disse angriper infiserte celler som presenterer antigenet på sin overflate, og hjelper til med å bekjempe intracellulære infeksjoner, som virus.
💡 Kort sagt:
T-lymfocytter identifiserer og angriper infiserte celler med fremmede antigener.
Hva er forskjellen mellom B-lymfocytter og T-lymfocytter?
B-lymfocytter lager antistoffer mot fremmede antigener.
T-lymfocytter angriper infiserte celler direkte.
Hva gjør T-hjelpeceller i immunsystemet?
T-hjelpeceller gir signaler til både B-lymfocytter og T-lymfocytter for å starte den spesifikke immunreaksjonen. De hjelper til med å aktivere de andre immuncellene, slik at de kan bekjempe infeksjoner.
💡 Kort sagt:
T-hjelpeceller starter immunforsvaret ved å sende signaler til B- og T-lymfocytter.
Hva skjer ved infeksjon eller vaksinering, og hva er immunisering?
Ved infeksjon eller vaksinering dannes mange hukommelsesceller (spesifikke lymfocytter) som husker det spesifikke antigenet. Hvis kroppen møter det samme antigenet igjen, reagerer hukommelsescellene raskt og effektivt. Dette kalles immunisering og kan hindre sykdom ved fremtidig eksponering.
💡 Kort sagt:
Immunisering skaper hukommelsesceller som beskytter mot fremtidige infeksjoner med samme mikroorganisme.
