HJERTET Flashcards
Hvor er hjertet plassert i thorax?
Hjertet er plassert i midten av brystkassen (thorax), litt til venstre for kroppens midtlinje.
Det ligger mellom lungene i et område kalt mediastinum.
Hjertet er beskyttet av brystbenet foran, og det hviler på mellomgulvet (diafragma) nederst.
Hva er perikard og hvor er perikardhulen plassert?
Perikard er en dobbeltsidig hinne som omgir hjertet. Den består av to lag:
Det ytre laget er en sterk, fibrøs hinne som beskytter hjertet og forhindrer at det blir overstrukket.
Det indre laget er et glatt serøst lag som er i kontakt med hjertets overflate.
Mellom de to lagene er perikardhulen, som inneholder en liten mengde væske (perikardvæske). Denne væsken reduserer friksjon og gjør at hjertet kan bevege seg fritt når det slår.
Perikardhulen ligger altså rundt hjertet og sørger for at det kan pumpe uten å møte motstand.
Hva er funksjonene til perikard og perikardhulen?
Perikard beskytter hjertet ved å holde det på plass i brysthulen og hindrer at det beveger seg for mye. Det forhindrer også at hjertet blir overstrukket.
Perikardhulen (rommet mellom de to lagene i perikard) inneholder en liten mengde væske, som reduserer friksjon og gjør at hjertet kan slå uten motstand.
Så, perikard og perikardhulen bidrar til å beskytte og støtte hjertet, samt sørge for at det kan pumpe effektivt.
Hvordan er hjertet bygd opp?
Hjertet er delt i fire kamre:
- Høyre atrium (mottar oksygenfattig blod fra kroppen)
- Høyre ventrikkel (pumper blod til lungene for oksygenering)
- Venstre atrium (mottar oksygenrikt blod fra lungene)
- Venstre ventrikkel (pumper oksygenrikt blod til kroppen)
Hjertets lag:
Epikard er det innerste laget av perikard, som ligger tett på hjertet. ytterst: hjerteveggen
- Myokard er hjertets muskelvev, som utfører hjerteslagene.
- Endokard er det innerste laget av hjertet, som kler hjertets kamre og klaffer.
Hjertets klaffer:
- Tricuspidalklaffen mellom høyre atrium og høyre ventrikkel
- Pulmonalklaffen mellom høyre ventrikkel og lungearterien
- Mitralklaffen (bicuspidalklaffen) mellom venstre atrium og venstre ventrikkel
- Aortaklaffen mellom venstre ventrikkel og aorta
Septum (hjerteskilleveggen) deler hjertet i høyre og venstre del.
Apex er hjertets spiss, som peker nedover og til venstre.
Hvordan får hjertemuskulaturen blodforsyning?
Hjertemuskulaturen får blodforsyning fra de koronararteriene:
Høyre koronararterie (a. coronaria dexter) forsyner høyre hjertehalvdel og deler av venstre ventrikkel.
Venstre koronararterie (a. coronaria sinister) forsyner venstre hjertehalvdel, inkludert venstre ventrikkel og delvis venstre atrium.
Blodforsyningen til hjertemuskulaturen skjer hovedsakelig under diastolen, når hjertet slapper av. Dette er når trykket i ventriklene er lavt, og koronarkarene får blodstrøm.
Under systolen, når hjertet trekker seg sammen, er blodstrømmen i koronarkarene begrenset.
Hva heter og hvor ligger de store blodårene som er koblet til hjertet?
Her er navn og plassering av hjertets store blodårer:
Aorta (hovedpulsåren): Går ut fra venstre ventrikkel og fører oksygenrikt blod ut i kroppen.
Lungearterien (truncus pulmonalis/arteria pulmonalis): Går ut fra høyre ventrikkel og fører oksygenfattig blod til lungene.
Vena cava superior (øvre hulvene): Kommer inn i høyre atrium fra øvre del av kroppen.
Vena cava inferior (nedre hulvene): Kommer inn i høyre atrium fra nedre del av kroppen.
Lungevener (venae pulmonales): Fire årer (to fra hver lunge) som fører oksygenrikt blod inn i venstre atrium.
💡 Kort oppsummert:
→ Arterier går UT fra hjertet
→ Vener går TIL hjertet
Hva er funksjonen til hjerteklaffene?
Hjerteklaffene sørger for at blodet strømmer i riktig retning gjennom hjertet og hindrer tilbakestrømning.
De fire hjerteklaffene og deres funksjon:
Tricuspidalklaffen (mellom høyre atrium og høyre ventrikkel)
→ Hindrer blodet i å gå tilbake til høyre atrium.
Pulmonalklaffen (mellom høyre ventrikkel og lungearterien)
→ Hindrer blodet i å gå tilbake til høyre ventrikkel.
Mitralklaffen / Bicuspidalklaffen (mellom venstre atrium og venstre ventrikkel)
→ Hindrer blodet i å gå tilbake til venstre atrium.
Aortaklaffen (mellom venstre ventrikkel og aorta)
→ Hindrer blodet i å gå tilbake til venstre ventrikkel.
🫀 Kort sagt: Klaffene fungerer som ventiler – de åpner og lukker seg for å styre blodstrømmen én vei.
Hva skyldes hjertelydene?
Den første lyden (“lub”) kommer når AV-klaffene (tricuspidal- og mitralklaffen) lukkes.
Den andre lyden (“dub”) kommer når de semilunære klaffene (pulmonal- og aortaklaffen) lukkes.
Hva betyr det at hjertets pacemakerceller har pacemakerfunksjon?
Det betyr at de kan depolariseres spontant, altså sende ut elektriske signaler helt av seg selv. Dette gjør at hjertet kan slå uten signaler fra hjernen.
Hva gjør at sinusknuten fungerer som hjertets pacemaker?
Sinusknuten består av spesielle pacemakerceller som depolariseres raskest.
Dette betyr at de spontant sender ut elektriske signaler som starter hvert hjerteslag.
Signalet sprer seg fra sinusknuten til resten av hjertet og får hjertemuskelen (myokard) til å trekke seg sammen i riktig rekkefølge.
🫀 Kort sagt: Sinusknuten styrer hjertets rytme fordi den «fyrer» først.
Hvor er hjertets pacemakerceller og det elektriske ledningssystemet plassert?
Hjertet har et eget elektrisk ledningssystem som styrer hjerteslagene. Her er delene og hvor de er plassert:
Sinusknuten: Øverst i høyre atrium – hjertets naturlige pacemaker. Starter impulsen.
AV-knuten (atrioventrikulærknuten): Mellom høyre atrium og høyre ventrikkel. Forsinker impulsen litt, så atriene rekker å trekke seg sammen før ventriklene.
His-bunten: Går fra AV-knuten og leder signalet ned mot septum (skilleveggen).
Høyre og venstre ledningsgren: Går ned langs høyre og venstre side av septum – leder signalet videre.
Purkinjefibrene: Forgrener seg ut i hjertets bunn og opp i ventriklene – får ventriklene til å trekke seg sammen.
🫀 Kort sagt: Elektriske signaler starter i sinusknuten og følger en bestemt vei som gjør at hjertet slår i riktig rekkefølge.
Hvordan sprer det elektriske signalet seg i hjertemuskelen (myokard)?
Sinusknuten
→ Starter signalet. Ligger i høyre atrium og fungerer som hjertets pacemaker.
Atriemuskulaturen
→ Signalet sprer seg raskt gjennom begge atriene og får dem til å trekke seg sammen.
AV-knuten (atrioventrikulærknuten)
→ Mottar signalet og forsinker det litt for at atriene skal tømmes før ventriklene trekker seg sammen.
His-bunten
→ Leder signalet fra AV-knuten ned mot septum.
Høyre og venstre ledningsgren
→ Før signalet videre nedover skilleveggen mot apex (hjertebunnen).
Purkinjefibrene
→ Sprer signalet raskt ut i ventriklene.
Alle cellene i ventrikkelmuskulaturen
→ Får signalet og trekker seg sammen fra apex og oppover, så blodet presses ut i kroppen og lungene.
🫀 Kort sagt: Signalet går fra sinusknuten → atriene → AV-knuten → His-bunten → ledningsgrener → Purkinjefibre → ventriklene, og får hjertet til å slå rytmisk og effektivt.
Hva skjer når det elektriske signalet sprer seg gjennom myokard?
Når det elektriske signalet sprer seg i hjertemuskelen (myokard), fører det til depolarisering av muskelcellene. Dette betyr at cellene endrer sitt elektriske ladningsforhold – og det utløser en sammentrekning (kontraksjon).
🫀 Kort sagt:
→ Elektrisk signal → depolarisering → hjertemuskelen trekker seg sammen og pumper blod.
Hva er et EKG, og hva viser P-, QRS- og T-bølgene?
Et EKG viser hjertets elektriske aktivitet.
P-takken: Depolarisering (elektrisk aktivitet) i atriene (hjertekamrene øverst).
QRS-komplekset: Depolarisering i ventriklene (hjertekamrene nederst).
T-takken: Repolarisering av ventriklene.
Kort sagt: EKG viser hvordan elektriske signaler beveger seg gjennom hjertet.
Hva er hjertesyklusen?
Hjertesyklusen består av to faser: systole og diastole.
Systole (sammentrekning):
Ventriklene (hjertekamrene) trekker seg sammen og pumper blod ut.
Pulmonal- og aortaklaffene er åpne, tricuspidal- og mitralklaffene er lukket.
Diastole (hvile):
Ventriklene slapper av og fylles med blod.
Tricuspidal- og mitralklaffene er åpne, pulmonal- og aortaklaffene er lukket.
Så, systole er når hjertet pumper, og diastole er når det fylles med blod.
Hva er minuttvolum (MV) og hvordan beregnes det?
Minuttvolum (MV) er mengden blod hjertet pumper ut per minutt. Det beregnes som:
MV = SV x HF
SV (slagvolum): Mengden blod hjertet pumper ut per hjerteslag.
HF (hjertefrekvens): Antall hjerteslag per minutt.
Så, hvis slagvolumet (SV) er 70 ml og hjertefrekvensen (HF) er 70 slag/min, blir minuttvolumet (MV) 4900 ml/min eller 4,9 liter/minutt.
Hvordan påvirker det autonome nervesystemet hjertet?
Sympatisk nervesystem: Øker hjertefrekvensen (HF), slagvolumet (SV) og minuttvolumet (MV) – gjør hjertet raskere og sterkere.
Parasympatisk nervesystem: Senker hjertefrekvensen (HF) og minuttvolumet (MV) – gjør hjertet langsommere.
Så, sympatisk = raskere og sterkere hjerte, parasympatisk = roligere hjerte.
