ÅRESYSTEMET Flashcards
Hvordan er oppbygningen av arterier, arterioler, kapillærer, venoler og vener
Arterier: Tykk vegg med mye glatt muskulatur og elastiske fibre, for å tåle høyt blodtrykk.
Arterioler: Tynnere vegg enn arterier, mindre glatt muskulatur, regulerer blodstrømmen.
Kapillærer: Én celle tykke, for gassutveksling, ingen muskulatur.
Venoler: Tynne vegger, litt glatt muskulatur, fører blod fra kapillærer til vener.
Vener: Tynne vegger, mindre muskulatur, lavt trykk, har klaffer for å hindre tilbakestrømning.
Kort sagt, arterier er tykke for høyt trykk, kapillærer er tynne for gassutveksling, og vener har klaffer for lavt trykk.
Hva er funksjonene til arterier, arterioler, kapillærer, venoler og vener?
Arterier: Frakter oksygenrikt blod fra hjertet til kroppens vev under høyt trykk.
Arterioler: Små arterier som regulerer blodstrømmen til ulike organer og vev ved å justere diameteren.
Kapillærer: Små blodårer der gassutveksling skjer (O2 til cellene, CO2 bort) og næringsstoffer og avfallsstoffer transporteres.
Venoler: Små vener som samler blod fra kapillærene og leder det videre til venene.
Vener: Frakter oksygenfattig blod tilbake til hjertet under lavt trykk. Har klaffer for å hindre tilbakestrømning.
Kort sagt: Arterier transporterer blod ut, kapillærer skjer gassutveksling, og vener bringer blod tilbake til hjertet.
Kan du navngi og plassere de følgende arteriene?
Aorta:
Aortabuen: Den øvre delen av aorta som bøyer seg utover og til venstre fra hjertet.
Aorta descendens: Den nedadgående delen av aorta som går fra aortabuen til diafragma.
Aorta abdominalis: Den delen av aorta som går gjennom bukhulen og deler seg i flere grener.
A. carotis communis: Hovedarterien på halsen som deler seg i to grener – a. carotis interna (til hjernen) og a. carotis externa (til hodet og nakken).
A. cerebri media: En stor arterie i hjernen som forsørger midtre deler av hjernen med blod.
A. brachialis: Arterien i overarmen som forsyner armen med blod.
A. radialis: Arterien i underarmen som går langs tommelsiden, og som er lett tilgjengelig for å ta puls.
A. pulmonalis: Arterien som frakter oksygenfattig blod fra høyre ventrikkel til lungene.
A. hepatica: Arterien som forsyner leveren med blod.
A. renalis: Arterien som forsyner nyrene med blod.
A. iliaca communis: Hovedarterien som deler seg i a. iliaca externa og a. iliaca interna og forsyner bekkenet og beina.
A. femoralis: Arterien i låret som forsyner bena med blod.
A. tibialis posterior: Arterien i leggene som går langs innsiden av foten og forsyner baksiden av leggen.
A. dorsalis pedis: Arterien på oversiden av foten som forsyner foten med blod.
Kan du navngi og plassere de følgende venene?
Vena cava superior: Øvre vene som fører blod fra hodet og armene til hjertet.
Vena cava inferior: Nedre vene som fører blod fra ben og underkropp til hjertet.
V. jugularis interna: Vene i halsen som drenerer blod fra hodet og hjernen.
V. subclavia: Vene under kragebeinet som frakter blod fra armene.
Vv. pulmonales (lungevener): Vener som fører oksygenrikt blod fra lungene til hjertet.
V. portae: Vene som fører blod fra tarmene og magen til leveren.
V. femoralis: Vene i låret som frakter blod fra bena til hjertet.
Blodtrykk (BT), Minuttvolum (MV), Total Perifer Motstand (TPM)
Hva er forholdet mellom disse?
Blodtrykk (BT): Trykket blodet utøver på blodårene.
Minuttvolum (MV): Mengden blod hjertet pumper per minutt.
Total Perifer Motstand (TPM): Motstanden blodet møter i blodårene.
Formel:
BT = MV x TPM
Økt MV eller TPM = Økt BT
Hva er forskjellen mellom systolisk og diastolisk blodtrykk?
Systolisk blodtrykk:
- Trykket i blodårene når hjertet trekker seg sammen og pumper ut blod.
- Høyeste trykk i blodårene.
Diastolisk blodtrykk:
- Trykket i blodårene når hjertet er i hvile og fylles med blod.
- Laveste trykk i blodårene.
Eksempel: 120/80 mmHg – 120 er systolisk, 80 er diastolisk.
Hva er arteriolenes betydning for blodtrykk?
Arterioler: Små blodårer som regulerer blodstrømmen.
Konstriksjon (sammentrekning): Øker motstanden (TPM) og blodtrykket.
Dilatasjon (utvidelse): Reduserer motstanden (TPM) og blodtrykket.
Hva gjør arteriolene og hvordan reguleres de?
Arteriolene regulerer blodstrømmen til organene ved å endre størrelse.
Autonomt nervesystem:
Sympatiske nerver får arteriolene til å trekke seg sammen, som øker blodtrykket.
Hormonell regulering:
Hormoner som adrenalin får arteriolene til å trekke seg sammen, og øker blodtrykket.
Lokal autoregulering:
Arteriolene utvider seg eller trekker seg sammen for å tilpasse blodstrømmen etter organenes behov.
Hva er puls?
Puls er en trykkbølge som oppstår i arteriene når hjertet trekker seg sammen (systole) og pumper blod ut i blodårene. Denne bølgen brer seg gjennom arteriene, og det kan føles som et rytmisk slag, vanligvis ved håndleddet eller halsen.
Hva er normal pulsfrekvens?
Normal pulsfrekvens for voksne i hvile er vanligvis mellom 60 og 100 slag per minutt.
For barn kan pulsen være høyere, for eksempel 70-120 slag per minutt, avhengig av alder.
Hvor kan pulsen palperes på kroppen?
Radialis (på håndleddet, på tommelsiden)
Carotis (på halsen, ved siden av strupehodet)
Brachialis (på innsiden av albuen)
Femoral (på lysken, der låret møter hoften)
Popliteal (bak kneet)
Tibialis posterior (bak ankelbenet, på innsiden)
Dorsalis pedis (på fotens rygg, mellom stortå og andre tær)
Navngi arterier der puls kan palperes
A. radialis (håndleddet, tommelsiden)
A. carotis communis (halsen, ved siden av strupehodet)
A. brachialis (på innsiden av albuen)
A. femoralis (lysken, ved hofteleddet)
A. poplitea (bak kneet)
A. tibialis posterior (bak ankelbenet, på innsiden)
A. dorsalis pedis (på fotens rygg, mellom stortå og andre tær)
Hvordan regulerer nervesystemet blodtrykket?
Baroreseptorer i blodårene sender signaler til hjernestammen om blodtrykket. Hjernestammen bestemmer om blodtrykket skal økes eller senkes ved å justere aktiviteten i nervesystemet. Sympatisk aktivitet får blodtrykket til å stige, mens parasympatisk aktivitet senker det.
Hvordan regulerer det endokrine systemet blodtrykket?
Adrenalin: Øker hjertefrekvensen og styrken av hjertets sammentrekninger, og fører til konstriksjon av blodårer, noe som øker blodtrykket.
ADH (antidiuretisk hormon): Øker vannreabsorpsjonen i nyrene, noe som øker blodvolumet og dermed blodtrykket.
Renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS): Øker blodtrykket ved å stimulere til vasokonstriksjon (sammentrekning av blodårer), samt økt reabsorpsjon av natrium og vann i nyrene, som øker blodvolumet.
Hva er autoregulering, og hvorfor er det viktig?
Autoregulering er prosessen der enkelte organer (som hjerne, nyre og arbeidende skjelettmuskulatur) kan justere sin egen blodtilførsel basert på behovet for oksygen og næringsstoffer, uavhengig av det generelle blodtrykket.
Betydning: Dette gjør at organene kan opprettholde tilstrekkelig blodtilførsel, selv når blodtrykket endrer seg, og sikrer at de får nok oksygen og næringsstoffer for riktig funksjon.
Hva er funksjonen til veneklaffene?
Veneklaffene sørger for at blodet strømmer i én retning tilbake til hjertet og hindrer tilbakestrømning, spesielt i beina. De åpner når blodet strømmer mot hjertet og lukker seg for å hindre at blodet renner tilbake når musklene slapper av.
Hva er muskelvenepumpen og hva er dens funksjon?
Muskelvenepumpen er et system der musklene rundt venene hjelper til med å presse blodet tilbake mot hjertet.
Når musklene trekker seg sammen under bevegelse, klemmer de på venene og presser blodet oppover. Veneklaffer hindrer tilbakestrømning av blodet. Dette bidrar til bedre blodtilførsel og sirkulasjon, spesielt i bena.
Hvordan transporteres stoffer mellom kapillærer og vevsvæske?
Stoffer transporteres mellom kapillærer og vevsvæske gjennom diffusjon og filtrasjon.
Oksygen og næringsstoffer diffunderer fra kapillærene til vevet.
Karbondioksid og avfallsstoffer diffunderer fra vevet tilbake til kapillærene.
Filtrasjon skjer når trykket i kapillærene tvinger væske og små stoffer ut i vevsvæsken, mens reabsorpsjon trekker væske tilbake til kapillærene.
Hvordan transporteres væske gjennom kapillærveggen og hvilke faktorer påvirker væskestrømmen?
Væsketransport gjennom kapillærveggen skjer ved filtrasjon og reabsorpsjon. To hovedfaktorer bestemmer væskestrømmen:
Hydrostatiske trykk (kapillært trykk): Dette er trykket som tvinger væske ut av kapillærene til vevet. Høyere trykk i kapillærene fører til mer filtrasjon.
Osmolaritet (proteinosmotisk trykk): Dette trykket skapes av proteiner (som albumin) i blodet, som trekker væske inn i kapillærene. Det motvirker filtrasjon og fremmer reabsorpsjon.
Sammen bestemmer disse to trykkene hvor mye væske som filtreres ut i vevet, og hvor mye som reabsorberes tilbake i kapillærene.
Hva er lymfeårenes anatomi?
Lymfeårene er små kar som samler lymfe og fører den tilbake til blodet. De har:
Lymfekar: Små kar som samler lymfe fra vev.
Lymfeknuter: Filtrerer bakterier og skadelige stoffer.
Hovedlymfeganger:
Ductus thoracicus: Største lymfegang, tømmer lymfe fra kroppen til blodet.
Ductus lymphaticus dexter: Tømmer lymfe fra høyre side av kroppen.
Lymfesystemet hjelper med immunforsvar og væskebalanse.
