RESPIRASJONSSYSTEMET Flashcards
Navngi og anatomisk plasser strukturer i de øvre luftveiene.
Bihuler/sinuser:
Kjevebihule (sinus maxillaris) og pannebihule (sinus frontalis).
Plassert i ansiktsskjelettet, over og under øynene.
Nesehulen (cavum nasi):
Plassert i midten av ansiktet, bak neseborene.
Munnhulen (cavum oris):
Plassert i munnen.
Svelget (farynx/pharynx):
Plassert bak munnen og nesen, mellom svelget og strupehodet.
Strupehodet (larynx):
Plassert i halsen, under svelget.
Inkluderer strupelokket (epiglottis) og stemmebånd.
Navngi og anatomisk plasser strukturer i de nedre luftveiene.
Luftrøret (trakea/trachea):
Plassert i halsen, rett under strupehodet og deler seg i to hovedbronkier.
Lunger (pulmones):
Plassert i brysthulen, på hver sin side av hjertet.
Luftveisgrener:
Hovedbronkier: Deler seg fra luftrøret og går inn i hver lunge.
Bronkier (bronchus/bronkus): Mindre grener av hovedbronkiene i lungene.
Bronkioler: Enda mindre luftveier som leder til alveolene.
Alveoler:
Små luftblærer på slutten av bronkiolene i lungene, hvor gassutveksling skjer.
Hva gjør de øvre luftveiene med innåndingsluften?
De renser, varmer og fukter innåndingsluften før den når lungene.
Renser: Filtrerer bort støv og mikroorganismer ved hjelp av slim og flimmerhår.
Varmere: Varmere luften til kroppens temperatur.
Fukter: Tilfører fuktighet slik at luften blir lettere å puste inn.
Hva er funksjonen til strupelokket (epiglottis)?
Strupelokket (epiglottis) er en bruskstruktur som lukker luftrøret når vi svelger mat eller drikke.
Dette hindrer at mat eller væske kommer ned i luftveiene og forårsaker kvelning.
Hva er funksjonen til strupehodet (larynx)?
Strupehodet (larynx) beskytter luftrøret og stemmestrengene.
Det fungerer som en ventil som hindrer mat og væske i å komme ned i luftveiene.
Det er også ansvarlig for lydproduksjon ved at stemmebåndene vibrerer når vi snakker eller lager lyder.
Hvordan er veggen i trakea og bronkier bygd opp?
Slimhinne: Består av respiratorisk epitel med flimmerhår (cilier) som fanger opp partikler, og slimproduserende celler som holder luftveiene fuktige.
Glatt muskulatur: Gir mulighet for sammentrekning og utvidelse av luftveiene.
Brusk: Stiver opp luftveiene og hindrer at de kollapser, men finnes som hesteskoformede ringer i trakea og bronkiene.
Hvordan er veggen i bronkioler bygd opp?
Slimhinne: Består av respiratorisk epitel med flimmerhår (cilier) og slimproduserende celler som fanger partikler og holder luftveiene fuktige.
Glatt muskulatur: Gir mulighet for sammentrekning og utvidelse av bronkiolene, noe som regulerer luftstrømmen til lungene.
Hvordan påvirker det autonome nervesystemet glatt muskulatur i luftveiene?
Sympatiske nervesystemet: Aktivert under stress eller fysisk aktivitet, fører til avslapping av glatt muskulatur i luftveiene, noe som vider åpningen og gjør det lettere å puste.
Parasympatiske nervesystemet: Aktivert i hvile, fører til sammentrekning av glatt muskulatur i luftveiene, noe som kan begrense luftstrømmen.
Hvordan er alveolene bygd opp?
Blæreformede utposninger: Alveolene er små, tynnveggede blærer som finnes på slutten av bronkiolene.
Enlaget plateepitel: Veggen består av et enkelt lag med flate celler (plateepitel), som muliggjør gassutveksling.
Surfaktantproduserende celler: Alveolene inneholder surfaktantproduserende celler som hjelper til med å holde alveolene åpne og forhindrer sammenklemming.
Hva er strukturene som avgrenser brystkassen, og hvor er de plassert?
Ribbeina (costae):
Plassert på hver side av brystkassen, kobles til ryggsøylen bak og brystbeinet foran.
Virvelsøylen/ryggsøylen (columna vertebralis):
Plassert langs bakre del av brystkassen, bestående av ryggvirvler som beskytter ryggmargen.
Brystbeinet (sternum):
Plassert foran i midten av brystkassen, kobles til de øverste ribbeina.
Mellomgulvet (diafragma):
Plassert som en muskelbue under brystkassen, adskiller thorax fra bukhulen.
Hva er oppbygningen av pleurahinnen og pleurahulen?
Ytre lag av pleura (brysthinnen):
Festet til brystveggen og diafragma.
Indre lag av pleura (lungehinnen):
Festet til lungenes overflate.
Pleurahulen:
Rommet mellom de to lagene av pleura.
Væskesjikt i pleurahulen:
Et tynt væskelag mellom lagene som gir glidning og hindrer friksjon når lungene utvider og trekker seg sammen under pusting.
Hva er ventilasjon?
Ventilasjon er strømmen av luft mellom omgivelsene og alveolene i lungene.
Inspirasjon (innpust): Luft strømmer fra omgivelsene til alveolene.
Ekspirasjon (utpust): Luft strømmer fra alveolene til omgivelsene
Hva omfatter respirasjon?
Respirasjon inkluderer alle trinnene i gassutvekslingen mellom omgivelsene og cellene i kroppen:
Ventilasjon (luftstrømning inn og ut av lungene).
Gassutveksling i alveolene (opptak av oksygen og utskillelse av karbondioksid).
Transport av gasser via blodet (oksygen til cellene, karbondioksid til lungene).
Cellulær respirasjon (bruken av oksygen i cellene for energi og produksjon av karbondioksid).
Hva er pleurahinnens funksjoner knyttet til ventilasjonen?
Adhesjonskrefter:
Pleurahinnen fører til at lungene utvides når brysthulen utvides under inspirasjon, takket være adhesjonskreftene mellom det indre laget av pleura (lungehinnen) og det ytre laget (brysthinnen).
Friksjonsfri glidebevegelse:
Pleurahulens tynde væskesjikt sikrer at lungene kan glide friksjonsfritt mot brystveggen under pustebevegelser, slik at ventilasjonen skjer uten motstand.
Hvordan foregår ventilasjonen i hvile?
Inspirasjon (innpust):
Kontraksjon av inspirasjonsmuskulatur: Diafragma og interkostalmuskulaturen trekker seg sammen.
Volumøkning i thorax: Brysthulen utvides.
Pleurahinnens funksjoner: Pleurahinnen gjør at lungene utvides sammen med brystveggen.
Undertrykk i luftveier og alveoler: Det skapes et undertrykk i lungene, lavere enn atmosfæretrykket.
Luft suges inn: Luft strømmer inn i lungene til trykkforskjellen mellom alveolene og atmosfæren er utjevnet.
Ekspirasjon (utpust):
Slapping av inspirasjonsmuskulatur: Diafragma og interkostalmuskulaturen slapper av.
Elastisitet i lungevevet: Lungene trekker seg passivt sammen.
Overtrykk i alveolene: Trykket i alveolene blir høyere enn atmosfæretrykket.
Luft presses ut: Luft presses ut av lungene til trykkforskjellen mellom alveolene og atmosfæren er utjevnet.
Hva skjer med ekspirasjon under fysisk anstrengelse?
Ved fysisk anstrengelse blir ekspirasjonen aktiv.
Interkostalmuskulatur (mellom ribbeina) og abdominalmuskulatur (magemuskler) brukes for å presse luften ut.
Dette kalles forsert ekspirasjon, hvor musklene hjelper til med å presse ut luft raskt og effektivt, spesielt ved høy fysisk aktivitet.
Hvordan øker ventilasjonen ved fysisk aktivitet?
Ved fysisk aktivitet øker ventilasjonen på to måter:
- Respirasjonsfrekvens: Antallet pust per minutt øker.
- Respirasjonsdybde (tidevolum): Mengden luft som tas inn per pust øker.
Dette gjør at mer oksygen kommer til lungene, og mer karbondioksid kan fjernes fra kroppen under fysisk anstrengelse
Hva er tidevolum, og hva er det normale tidevolumet hos voksne i hvile?
Tidevolum er mengden luft som tas inn eller pustes ut i ett pust under normal pusting.
Det normale tidevolumet hos voksne i hvile er omtrent 500 ml per pust.
Hva er dødrom (dead space)?
Dødrom er de delene av luftveiene (som trakea og bronkier) hvor ingen gassutveksling skjer.
Luften som går gjennom dødrommet, når ikke alveolene og blir derfor ikke brukt til å hente oksygen eller kvitte seg med karbondioksid.
Hva er normal respirasjonsfrekvens i hvile?
Normal respirasjonsfrekvens i hvile for voksne er 12-16 pust per minutt.
Hva menes med lungenes vitalkapasitet?
Vitalkapasitet er den maksimale mengden luft en person kan puste ut etter å ha tatt et dypt innpust.
Det er summen av tidevolum, inspirasjonsreservevolum og ekspirasjonsreservevolum.
Hva er partialtrykket av en gass?
Partialtrykk er den andelen av trykket som en bestemt gass utgjør i en gassblanding eller væske.
Det er altså trykket som skyldes kun denne gassen, i forhold til det totale trykket i blandingen.
Hva betyr pO2 (partialtrykket av oksygen) i blodet?
pO2 er et mål for hvor høyt gasstrykket av oksygen er i blodet.
Det angir mengden oksygen som er oppløst i blodet, og det påvirker hvor godt oksygen kan transporteres til cellene.
Hva betyr pCO2 (partialtrykket av karbondioksid) i blodet?
pCO2 er et mål for hvor høyt gasstrykket av karbondioksid er i blodet.
Det viser mengden karbondioksid oppløst i blodet og påvirker kroppens syre-base-balanse.
