Psykiatri Flashcards
Depresjon kjernesymptomer
- Nedtrykthet som dominerer dagen og i liten grad påvirkes av ytre hendelser
- Mindre evne og interesse/glede over aktiviteter som vanligvis ville gitt glede
- Mindre energi/økt trøttbarhet
Depresjon tilleggssymptomer
- Redusert selvtillitt/selvrespekt
- Økt selvbebreidelse/skyldfølelse
- Tanker om egen død/selvmord
- Konsentrasjonsvansker, økt ambivalens
- Endret psykomotorisk aktivitet
- Forstyrret søvnmønster
- Endret appetitt, vektendring
Obs: rammer (kognitiv) utvikling og kompetanse hos unge
Gradering av depresjon
Må ha vart >= 2u og kan ikke ha annen årsak
Mild: >=2 kjernesymptomer + totalt 4-5 symptomer
Moderat: >=2 kjernesymptomer + totalt 6-7 symptomer
Alvorlig: 3 kjernesymptomer + totalt 8-10 symptomer
Andre depresjonsformer:
Dystymi: “kronisk mild depresjon” >2 år
Tilbakevendende depresjoner
Premenstruell depresjon
Peripartum depresjon: alvorlige former er ofte del av bipolar formkrets, ofte biologisk årsak, 7-9%
Postpartum depresjon: alvorligste former er ofte bipolare - kan bli psykose
3 nøkkelspørsmål for å avdekke depresjon hos barn og unge
- Har du den siste måneden vært plaget med å være nedtrykt/deprimert/følt at alt er håpløst?
- Lite interesse/glede over å gjøre ting den siste mnd?
- Er dette noe du ønsker å søke hjelp for?
Utredning av depresjon
Legeundersøkelse + lab
Psykiatrisk intervju
MINI (screening): nedstemt >2u? mindre interesse >2u?…
Scoringsredskaper: MADRS, BDI…
Panikkanfall
Distinkt periode med intens frykt/angst/ubehag med topp etter ca. 10min, med >=4 symptomer
Ca. 50% får anfall ila. livet, 2-3% får en panikklidelse
Hjertebank/økt puls
Svette
Skjelving
Tungpust
Kvelningsfølelse
Brystsmerter/-ubehag
Kvalme/ubehag i mage
Parestesier
Derealisering/depersonalisering - tegn på alvorlig
Svimmel/ustø/rar i hodet
Redd for å besvime
Redd for å miste kontroll
Redd for å bli gal
Redd for å dø
Panikklidelse
Har hatt >1 panikkanfall
1. anfall kommer brått
Minst et anfall er fulgt av minst 1mnd med vedvarende bekymring for nytt anfall/bekymring for konsekvenser av anfallet/betydelig atferdsendring pga. anfallet
Agorafobi
Frykt for situasjoner der det kan være vanskelig å komme seg vekk/få hjelp hvis panikkaktige symptomer skulle oppstå –> unngår situasjon eller utholder med stort ubehag eller trenger ledsager
Spesifikke fobier
Angst overfor bestemte objekter/situasjoner
Umiddelbar reaksjon ved eksponering
Man innser frykten er urimelig
Medfører redusert funksjon/unngåelse/lidelse
Unngår eller utholder med intens angst
Sosial fobi
Frykt for situasjoner der man kan bli kritisk iaktatt/evaluert
Sosiale situasjoner medfører angst nesten hver gang
Man innser at frykten er urimelig
Medfører redusert funksjonsnivå
Unngår eller utholder med intens angst
Medfører skjelving, rødming, keiting…
Behandling: psykoedukasjon, eksponering, fokusere oppmerksomhet utover, redusere trygghetsatferd
GAD (generalisert angstlidelse)
Overdreven angst/bekymring de fleste dager (over dagligdagse ting)
Vanskelig å kontrollere bekymringer
Er belastende/medfører redusert funksjon
Medfører gjerne rastløshet, tretthet, redusert konsentrasjon, irritabilitet, muskelspenninger, søvnmangel…
Behandling: psykoedukasjon, problematisere bekymringstenkning (er det nyttig? fortsette?), sette av begrenset tid for bekymring (ta kontroll)
OCD
Tvangstanker: fremmede og påtrengende tanker (80% får dette, men kun 2-3% får OCD), ofte vanskelig å identifisere hos barn
Tvangshandlinger: for å hindre hendelse, åpne (kan sees) eller skjulte (bønn, telling…) (50% får dette, 2-3% får OCD)
Tar tid
Medfører redusert funksjon
Medfører subjektiv lidelse
Man innser at er urimelig (men hos barn oppfattes ofte tvangstanker ikke som ego-dystont)
Behandling: psykoedukasjon, eksponering, “du er ikke ansvarlig for tankene dine” (skyldfølelse), SSRI
Felles for angstlidelser
Angst for et objekt/situasjon (ikke GAD)
Overdriver risiko/fare
Undervurderer mestringsevne
Unngåelse
Uspesifikke angstanfall/forventningsanfall/ unngåelsesatferd (ikke GAD)
Stor subjektiv smerte
Redusert funksjonsnivå
Behandling: Psykoedukasjon, CBT, SSRI –> benzodiazepin
DC: 0-5
Klassifikasjonssystem for 0-5år
5 akser:
Kliniske tilstander
Relasjonelle forhold
Fysiske lidelser
Psykososiale belastninger
Emosjonell + sosial + kognitiv funksjon
Tics
Plutselige, ufrivillige, raske, gjentatte motoriske bevegelser eller lyder, kan variere i intensitet
Oppleves uimotståelige men kan undertrykkes
Kan ha forvarsler (kiling/strøm i muskel e.l.)
Enkle tics: blunking, kremting, grimase…
Komplekse tics: sammensatte bevegelser, “komplekse” lyder
Pga. dysregulert kortiko-striatal-kortikale baner?, overaktivitet i dopaminergt system i basalganglier?, mangelfull kortikal hemming?
Utredning:
Spørsmål: beveger muskler seg på en måte du ikke ville/ventet (med eksempler og demonstrering), laget lyder/sagt ting du ikke ville
Spørreskjema
Observasjon (foreldre, lærere, klinikere)
Utelukke annet
DD: mannerismer, chorea, spastisitet, restless legs, medisinsk bivirkning, tvangslidelse, uro/uvaner
4-12% av barn
Debuterer gjerne ved 2-15år, forsvinner ofte av seg selv
Komorbiditet er vanlig (ADHD, OCD, angst, depresjon…)
50% arv
Behandling:
Psykoedukasjon
Medisiner (ved alvorlige og funksjonshemmende tics)
Habit reversal training: “konkurrerer ut” tics med en viljestyrt respons
Forbigående tics
< 12mnd
Kroniske motoriske eller vokale tics
> 12mnd
3-4% av barn
Tourettes syndrom (kombinerte multiple motoriske og vokale tics)
Debut før 18år
Tics (nesten) daglig i over 1år uten opphold over 2mnd
1% av barn
Psykiatri før opplysningstiden
Overnaturlige forklaringer
Naturalistiske forklaringer (miljø og ulykker)
Medisinske forklaringer - de 4 væskene –> uttømmingsteknikker
Dårekister: “bur” som holder fast de gale
Psykiatri på slutten av 1700-tallet
Gale (besatte) = egen sosial kategori
Dollhus: oppbevaring
Mekaniske svingstoler og styrtebad
“Moral treatment”
Går vekk fra overnaturlige forklaringer –> medisinsk
Psykiatri på 1800-tallet
Den psykiatriske perioden
Psykiske avvik er uttrykk for sykdom
Arv + miljø
Sinnssykeloven (1848): grunnlag for utvikling av medisinsk sinnsykestell, tro på moral treatment
Moral treatment
Somatisk terapi: opioider o.l. –> kurere, berolige, avlede, styrke, søvn
Psykiatrisk terapi: innleggelse og innordning, arbeid + samvær + utflukter, kaldt og varmt vann, isolasjon, mekanisk tvang… –> kurere, avlede, forhindre apati, lære gode vaner
Psykiatri på slutten av 1800-tallet
Pessimisme, mindre profesjonell prestisje
Psykisk sykdom er uhelbredelig
Arv og degenerasjon (hjerneforstyrrelse, forverres hver generasjon –> bør steriliseres)
Asyl: oppbevaring
Skille mellom nevrologi og psykiatri
Psykiatri på 1900-tallet
Psykobiologisk terapi
Mekanisk terapi: sengeleie i vaktsaler, langbad, isolat, belter
Kjemisk terapi: malariaterapi, sovekurer (barbiturater), insulinsjokk, cardiazolsjokk
Kirurgisk terapi: kastrering, defokalisering (trekke tenner), lobotomi
Elektrisk terapi: elektrosjokk
Psykoanalyse: i Norge fra 60-tallet
Psykofarmaka: fra 50-tallet, først antipsykotika (nevroleptika) –> antidepressiva –> stemningsstabiliserende og angstdempende, ga ny terapeutisk optimisme
Antipsykiatri til 70-tallet: psykisk sykdom var en “logisk” reaksjon, behandling gjorde alt verre… - kritikk mot psykiatri - tradisjon har fortsatt
Den tverrfaglige perioden
Stemningsstabiliserende og angstdempende
Fra sinnssykevesen til helsevesen (kropp + sjel, 50-tall)
Lov om psykisk helsevern (1961)
Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (1999/2001)
CBT
Situasjon –> tanker –> følelser –> atferd –> kortvarig lindring (forsterker forbindelse) –> tanker…
Symptomfokusert
Strukturerte timer, hjemmelekser
Korttidsterapi (8-20 timer)
Teknikker for å endre tenkning, stemningsleie og atferd
Psykodynamisk psykoterapi
Fokus på følelser, relasjoner, selvforståelse, symptomreduksjon, bearbeide tap + skuffelser + traumer
Bevisste og ubevisste prosesser (drømmer o.l.)
Kan være kort-/langtidsterapi
Forholdet til terapeut her og nå er viktig - overføring (og motoverføring)
Forhold til personer i livet nå + fra oppveksten
Psykoanalyse: intens langtidsbehandling
Overføring
Pasient overfører konflikter, tanker og væremåte fra tidligere omsorgsperson (e.l.) til terapeut
Aktualiserer relasjonelle problemer
Aktuelt i psykodynamisk terapi
Motoverføring
Terapeutens reaksjon på pasient - egne vansker/blinde flekker
Gir info om pasientens overføring
Sjeldent aktuelt tema i terapi
Egenterapi er viktig
Nevrobiologiske endringer etter vellykket psykoterapi
Epigenetikk
Transmitter-R
Endret aktivitet i spesifikke hjerneområder og -nettverk (særlig kortikalt, medisiner gir særlig subkortikale endringer)
Utviklingshemming
Kriterier:
IQ < 70
Redusert evne til å mestre hverdagen
Debut før 18år
Redusert kognisjon: oppmerksomhet, hukommelse, psykomotorisk tempo, eksekutiv funksjon
Rammer evne til læring, abstrahering, problemløsning, språkferdigheter
Ofte pga. diffus hjerneskade/genetikk
Oppfølging:
Diagnose er viktig mtp. behandlingsstrategi, forstå pasientens reaksjonsmønstre, rettigheter
Årlige helsekontroller - genetisk + psykologisk sårbarhet, ofte komorbiditet
Atferdsendring er ofte uttrykk for plager - kan skjules av psykofarmaka!
Habilitering - kommune
Psykofarmaka - atferdsendrende
Psykoterapi/samtaleterapi
Miljøbehandling/-terapi
Obs benzodiazepiner kan forverre angst-symptomer hos utviklingshemmede
Gradering av utviklingshemming
Lett: IQ 50-70, 9-12år, ca. 85%
Moderat: IQ 35-49, 6-9år, ca. 10%
Alvorlig: IQ 20-34, 3-6år, kontinuerlig omsorgsbehov
Dyp: IQ < 20, <3år, kontinuerlig omsorgsbehov
Opplysninger til journal hos innvandrere
Grunnlag for opphold i Norge
Forholdet til emmigrasjons- og immigrasjonslandets kultur
Språkkunnskaper
Tidligere erfaring med (norsk) psykiatri og helsevesen
Tidligere ekstreme påkjenninger
Livshendelser relatert til migrasjon (før, under og etter) - særlig asylsøkere og flyktninger
Sosial støtte
DSM-5 Cutural Formulation Interview (CFI/KFI)
16spm for å forstå pasientens kultur
Utforsker pasientens sykdomsperspektiv og betydning av kultur og kontekst i psykiatrisk diagnostikk
Bygger terapeutisk allianse
Hva trengs for god psykisk helse
Identitet og selvrespekt
Mening med livet
Mestring
Tilhørighet
Trygghet
Deltakelse og involvering
Fellesskap
Sosial støtte
Mulige årsaker til økning i psykiske lideler
Flinkere til å dele - status?
Økt kunnskap om psykisk helse
SoMe
Mindre hvile (“påkoblet 24/7”)
Større ambisjoner
Flere familier oppløses og avstanden mellom generasjoner øker
Villet egenskade
Selvskading
Selvmordsforsøk
Selvmord
ca. 600/år
Vanligste dødsårsak under 25 år
Sterk sammenheng med psykisk uhelse
Screening av selvmordsrisiko: “alle” - har du (noen gang hatt) tanker om å ta livet ditt? –ja–> forsøkt? Hvor mange ganger? Når sist? Hvordan?
Må over til vurdering av selvmordsrisiko hvis det er positivt svar ila. screening
Vurdering av selvmordsrisiko: samlet vurdering av risikofaktorer og aktuell psykisk status i fht. individuelle og situasjonsmessige forhold i en gitt periode
Gir bedre grunnlag for valg av behandlingstilnærming, øke pasientsikkerhet, informere pasienter og behandlere om faremomenter som kan reduseres/økes, info til pårørende
Kan ikke predikere selvmord, men kan luke ut de som er i risikogruppen
Direkte + effektive + spesifikke spørsmål
Gjøres ved indikasjon + ved endringer i pasientens tilstand/behandlingsopplegg/livssituasjon
Strukturering av vurdering av selvmordsrisiko
- Selvmordstanker: forbigående/vedvarende, klarer pas. å kontrollere/ikke handle på tanken?
1.1. Alvorlighetsgrad: ønske om å være død –> aktivt selvmordsønske –> + uttenkt metode –> + besluttet –> + plan - Risikosymptomer: alvorlig depresjon, negative emosjoner, psykomotorisk agitasjon/rastløshet, psykotiske symptomer, sterk somatisering, søvnforstyrrelser, alkohol/rus
- Risikoatferd: forberedelser (gi bort ting m.m.), isolering, rus, økt impulsiv risikabel atferd
- Belastningsfaktorer: negative livshendelser, nylig diagnose med alvorlig/kronisk sykdom, utløsere som tidligere har medført forsøk, lite sosial støtte, metode lett tilgjengelig, selvmord i nær familie
- Risikoforløp: tidligere forsøk, tidligere valgt metode med høy letalitet, mange forverringsepisoder/ innleggelser, svak terapirespons
- Redusert risiko: god impulskontroll, høy toleranse for emosjonell smerte, identifisert løsninger, redusert selvmordstanker/-intensjon ila. samtalen
Barnepsykiatrisk vurdering
Inntakssamtale:
1. Presentasjon: av deg selv + BUP
2. Utdype henvisning
3. Genogram + kartlegge familie-/livs-/sosial sit. - dette bør gi mist 3 hypoteser på barnets problem, genetisk sårbarhet (–> tanker hos barnet) og alder er særlig relevant
4. Utdype aktuelle problemområder: debut, utløsende, vedlikeholdende, fortolkning av problem, respons på løsningsforslag - mestring (hvordan har dere forsøkt å løse dette?) - tidsaksen kan hjelpe
Etter inntakssamtale:
Barnets utviklingshistorie - foreldre
Aktuell generell situasjon/atferd hos barnet - foreldre
Lekeobservasjon (4-12år)
Projektive tester som CAT/TAT (hvordan de tolker bilder)
(Semi)strukturert intervju med barnet (>7år) - CAS
Spørreskjema
Kognitiv vurdering: WASC
Somatisk, nevrologisk, nevropsykologisk u.s.
Intervju med barnet - skole, aktiviteter, venner, familie, følelser, selvoppfatning, fysiske plager, spesifikke tanker og opplevelser, atferdsproblemer, alkohol/rus, belastninger, fantasier, selvmordsrisiko
Videre tiltak:
Rådgivning/veiledning
Støttetiltak
Foreldresamtaler
Leketerapi
Samtaleterapi, atferds-/eksponeringsterapi
Medisin
Miljø-/nettverksterapi
ASD
Nevrologisk utviklingsforstyrrelse - feilutvikling i speilnevroner?
Rammer kommunikasjon, språk og sosial funksjon
Ofte mannerismer, økt/red. respons på sensorisk stimuli, redusert fleksibilitet, misforståelser mtp. non-verbal kommunikasjon
Stabilt forløp
Familiær opphopning - 70-90% genetikk, mange sårbarhetsgener
Ukjent etiologi hos de fleste
Komorbiditet: mental retardasjon, epilepsi, psykiske lidelser, søvnvansker, bevegelsesvansker
Hva kan gi mistanke:
Forsinket språkutvikling og lite førspråklig kommunikasjon
Lite interesse for andre, lite fantasilek
Deler ikke interesser med andre
Forsinket sosial/språklig utvikling
Utredning:
1. Anamnese: familie, utvikling, generell utredning av psykiske lidelser, ADI-R
2. Somatisk undersøkelse
3. Evnetester, språktester, adaptive ferdigheter
4. Observere atferd: spontan aktivitet og lekeatferd, ADOS
Gjør også EEG (ved anfall tilstede), MR (ved ferdighetstap), genetisk test (fragilt X, Retts)
Behandling:
Tilrettelegge miljø
Læring med fokus på kommunikasjon, sosial kompetanse, unngå uheldig atferd
Antipsykotika ved utagering
Psykostimulantia ved behov
Melatonin for søvn
Behandle tilleggslidelser
Mental retardasjon med autistiske trekk
“Mest alvorlige” type autisme
Alvorlig mental retardasjon
50-90% har tilleggslidelser
Barneautisme
Lett-moderat mental retardasjon
Erkjent før 3 år
Forsinket språkutvikling
Flest gutter
Atypisk autisme/Aspergers
Normalt evnenivå
Erkjennes ofte senere i livet enn barneautisme
Redusert blikkontakt
“Veslevoksen”
Flest gutter
Normal kommunikasjonsutvikling
2-3mnd: sosialt smil, blikkontakt, felles oppmerksomhet
6-10mnd: blikk for å styre felles oppmerksomhet
6-12mnd: babler, enkeltord, sosiale gester
1år: enkeltordsetninger
2år: toordssetninger
3år: treordssetninger
Normal sosial utvikling
1-2år: trøster, deler leker
2-3år: hemmeligheter, “lyver”, parallellek
4-6år: rollelek og samarbeid, se seg selv utenfra og andre innenfra
Kjernesymptomer for hyperkinetisk forstyrrelse
Hyperaktivitet: urolig, snakker mye…
Impulsivitet: vansker med å vente på tur, svarer før spm. er ferdigstilt
Konsentrasjonsvansker: forstyrrer/avbryter, følger ikke instrukser, gjør ikke ferdig oppgaver, lett distraherbar, glemsom, mister ting, hører ikke etter, slurvefeil
Diagnose ADHD (DSM-5)
> =6 konsentrasjonsproblem-symptomer og/eller >=6 hyperaktivitets-/impulsivitetssymptomer i >=6mnd
Debut før skolealder
Medfører redusert funksjon i hverdagen
Kan ikke forklares av annen tilstand
Inndeling av hyperkinetisk forstyrrelse (ICD-10)
Hyperkinetisk forstyrrelse alene
Hyperkinetisk forstyrrelse med atferdsforstyrrelse
Andre: f.eks ADD (særlig jenter)
Hyperkinetisk forstyrrelse
Årsak:
Forstyrrelse i dopaminerge nevroner: avvik i DAT1 (dopamin transportgen) –> mindre dopamin i synapse, - sentralstimulerende gir enten økt dopamin/redusert opptak (redusert aktivitet i transport-gen)
Hypofunksjon frontalcortex: lite aktivitet i baner fra caudatus og substantia nigra til frontalcortex –> redusert frontal funksjon –> redusert hemming av uviktige impulser –> redusert fokus –> impulsivitet –> hyperaktivitet og konsentrasjonsproblemer
Arv + miljø
Utvikling:
Ca. 50% “vokser det av seg” og mange får symptomatisk bedring
Utredning:
Utelukke DD
Komorbiditet?: atferdsproblemer, depresjon, angst, ASD, språk-/lærevansker, motoriske problemer
Intervjuer m.m.
Behandling:
Psykoedukasjon
Sentralstimulantia: metylfenidat (Ritalin) evt. amfetamin
Ikke-sentralstimulerende midler: atomoksetin (Strattera),modafinil, guanfacin
Inndeling av bipolar lidelse
1: depressive episoder + mani (10-30/100 000)
2: depressive episoder + hypomani (1-2%)
Cyclotymi
Bipolar INA (ikke annerledes spesifisert)
Depressiv stemningsepisode (bipolar)
Må ha >=5 symptomer i >=2u:
Nedsatt stemningsleie
Mindre interesse/glede
Mindre energi/trett
Vektendring
Søvnendringer
Psykomotorisk retardasjon/agitasjon
Selvbebreidelse/skyldfølelse
Konsentrasjonsproblemer
Suicidaltanker
Ikke blandet med mani/hypomani
Gir funksjonssvikt/ubehag
Ingen annen årsak
Manisk stemningsepisode
> =1u med stemningshevning (kan være kortere ved innleggelse) - følgende symptomer:
Redusert søvnbehov
Mer pratsom
Grandiositet
Flyktig tankegang
Distraherbarhet
Økt målrettet aktivitet
Økt mengde lystbetont aktivitet
Ikke blandet med depresjon
Gir funksjonssvikt
Kan gi psykose
Ikke annen årsak
Hypomanisk stemningsepisode
> = 4d med stemningshevning
Samme symptomer som mani
Funksjonsendring (ikke svikt)
Ikke psykose
Blandet stemningsepisode
> =4d/u i minst 1u der kriterier for manisk og depressiv episode er oppfylt
Funksjonssvikt/psykose
Ikke annen årsak
Bipolar lidelse
Ofte debut i ungdomsår med depresjon
20% får 1-4 episoder, 40% 4-6 episoder, 40% >6 episoder
Hver episode kan vare flere måneder
Depresjon er gjerne hovedproblemet
Unge har mer uspesifikke symptomer enn voksne: uro, irritabilitet, hyperseksualitet, raske svigninger, lite fleksibel
Må være over 6 år - ca. 50% debuterer før 18år
0,2-0,5% <18år
Uspesifikke endringer i hippocampus (læring), amygdala (følelser), frontallapp
Dårligere prognose ved tidlig debut
Behandling:
Justeres i fht. status/episode
Psykososiale tiltak: psykoedukasjon, CBT, familiefokusert terapi
Stemningsstabiliserende: litium, lamotrigine, orfiril, tas i alle faser
Antipsykotika: Zyprexa/seroquel - akutt/vedlikehold
Antidepressiva: SSRI e.l.
Akutt mani: litium, antipsykotika, skjerming
Akutt depresjon: lamictal + zyprexa/seroquel + antidepressiva, aktivisere pasient, ECT?
Innleggelse: suicidalfare, uttalt mani, psykose
Barn akutt: skjerming, søvn, antipsykotika ved psykose
Barn: behandle depresjon, antipsykotika ved psykose, stemningsstabiliserende (lamotrigine), psykososiale tiltak, tiltak skole
Følelsesreguleringsforstyrrelse
“Bipolar lidelse” 6-18år
>= 3 sinneutbrudd per uke
Vedvarende irritabilitet
Brukes ikke i Norge
Anoreksi
BMI =< 17,5 med vekttap/manglende vektøkning
Frykt for vektøkning
Ofte kroppsbildeforstyrrelse
Gir opplevelse av kontroll og mestring
Medisinsk behandling: antipsykotika?
Bulimi
Overspisingsepisoder på opptil 2h med opplevelse av kontrolltap
Vektkompenserende atferd
For å unngå problemer og følelser
Medisinsk behandling: antidepressiva (Fluoxetin)
Overspisingslidelse
Overspisingsepisoder
Medisinsk behandling: topiramate (antiepil.)
Spiseforstyrrelser
Genetikk + epigenetikk + miljø + kultur
Kan være et rop om hjelp
Evaluering av egen verdi er i stor grad bestemt av figur og vekt + evne til å kontrollere dem
Kroppssjekkingsatferd
Ofte psykiatrisk komorbiditet
Økt suicid-risiko
Diagnosevandring
Frisk: normalvekt + ingen kompenserende atferd + mindre forstyrrende tanker
Varige komplikasjoner: osteoporose, tannskader, redusert lengdevekst
Akutte tilstander: hypokalemi –> arytmi
Tegn på somatisk fare - bør vurdere innleggelse: BMI < 14-15, >0,5kg/u vekttap, T<35*C, K+ < 3,5
Dødsårsaker: suicid, arytmi, organsvikt, reernæringssyndrom, hypoglykemi, ellers ikke-dødelig sykdom, ulykker
Behandling:
Reernæring viktigst ved alvorlig undervekt - hjernen krymper, mer tvangsmessig og rigid, nedstemt, angst
Psykoedukasjon
Psykoterapi: familieterapi, CBT
Evt. medisinsk behandling
Somatisk oppfølging
Behandle komorbiditet
Nevropsykiatri
Studiet av psykiatriske symptomer som forekommer ved nevrologisk sykdom/skade
F.eks: utviklingsforstyrrelser, genetiske sykdommer, nevrologiske sykommer (epilepsi o.l.), infeksjoner/encephalopatier, CNS-skade, sykdom som sekundært påvirker CNS, nevrodegenerative sykdommer, delir, medikamenter…
Ernæring og psykiatriske symptomer: lite vitamin D –> depressiv, lite B12 –> psykose-sympt., hyperkalsemi –> depresjon…
Autoimmune encephalitter: angriper særlig limbiske strukturer, spinalpunksjon + EEG + MR, f.eks mot NMDA-R
Annen encephalitt (HSV, VZV, EBV, TBE, malaria, borrelia, syfilis, Wernicke (alkohol)…)
Frontal-/temporallappsepilepsi
Postiktal psykose: psykose etter anfall
PNES (ligner epilepsianfall)
Malignt nevroleptika-syndrom: pot. DØDELIG - rigiditet, dystoni, autonom ustabilitet, mental endring, fluktuerende bevissthet
Serotonergt syndrom: ved SSRI-OD - klonus, forvirret/fjern, hyperrefleksi, tremor, hypertoni, økt T
Hypothyreose - myxødem-psykose
Hyperthyreose –> “mani”
Cushing syndrom kan gi psykose-symptomer
Addison kan gi depressive symptomer
Hypo-/hyper-PTH kan gi depressive symptomer
Tegn på at en “psykose” har en annen årsak
Atypisk debutalder
Blomstrende/polymorft symptombilde
Synshallusinasjoner
Forvirring
Bisarr/desorganisert atferd
Svingende symptomer
Dyskinesier/dystonier
Katatoni
Ingen effekt av antipsykotika
Pårørende reagerer/stusser
Katatoni
Redusert evne til fri bevegelse - immobilitet/seig motstand, fastlåste positurer, rigiditet, stupor, stirrer, mutisme, stereotypiske bevegelser/mannerismer, grimasering, uro, agitasjon, ekkolali, ekkopraksi, ambivalens, avviser mat og drikke
Usikker årsak
Ofte akutt
Behandling: benzo, evt. ECT
IKKE ANTIPSYKOTIKA
Immobilitet/seig motstand
Fastlåste positurer
Rigiditet
Stupor (lite reaksjon, fullt bevisst)
Stirrer
Mutisme
Stereotypiske bevegelser/mannerismer
Grimasering
Uro
Agitasjon
Ekkolali (tale)
Ekkopraksi (bevegelse)
Ambivalens
Avviser mat og drikke
Inndeling:
Retardert katatoni
Eksitert katatoni
Malign katatoni: FARE - får autonome utfall (sympatikus) –> akuttpsykiatrisk innleggelse
Malignt nevroleptika-syndrom
Pot. DØDELIG
Rigiditet, dystoni, autonom ustabilitet, mental endring, fluktuerende bevissthet, hypertermi
Serotonergt syndrom
Ved SSRI-OD
Klonus, forvirret/fjern, hyperrefleksi, tremor, hypertoni, økt T
Bodily Distress/Experience Disorder (ICD-11)
Kroppslige symptomer som gir bekymring og tar mye oppmerksomhet
Behandling:
1. Medisiner: påvirke nevrobiologisk prosessering
2. Psykoterapi: påvirke kortikal prosessering (kognitiv kontroll)
3. Påvirke perifere signaler (fysioterapi, respirasjonskontroll…)
Betrygge pasient: utelukke somatikk, lytte + empati…
Somatic Symptom Disorder (DSM-5)
Somatiske symptomer gir stor bekymring eller gir sterkt redusert funksjon
Ekspressive og disproporsjonale tanker, følelser og oppførsel rundt disse symptomene
ØHJ rusmisbrukere
OD - særlig opioider
Gravide
Abstinenser alkohol, benzo, GHB
Akselererende rusing
Overdose-fare
Forkomne
De som henger i en tynn tråd (jobb, familie, bolig…)
Alkohol-abstinenser
Kan være farlig (graderes mild-moderat-alvorlig-komplisert), bør innlegges hvis alvorlig:
Skjelving
Kaldsvette
Forvirring
Økt puls
Økt BP
Økt temperatur
Hallusinasjoner
Krampeanfall
Redusert AT
Delirium
CIWA-Ar (scoring): kvalme/oppkast, skjelving, svettetokter, uro/angst, rastløshet, sensibilitetsforstyrrelse, hørselsforstyrrelse, synsforstyrrelse, hodepine, bevissthet/orientering
Kan brukes for å følge utvikling over tid
Poliklinisk behandling: TIAMIN IM, Valproat ved tidligere abstinenskramper/interkurrent sykdom/ blandingsmisbruk (ikke fertile kvinner), Diazepam/ Alimemazin, evt. Ringer/NaCl IV
Symptomlindrende: kvalmestillende, sovemedisin (Z-hypnotika/antihistaminer), antiepileptika, antipsykotika, anxiolytika (buspiron)
Pga. nedregulering av reseptorer + “hyperaktivitet” i autonome nervesystem
Benzo-abstinenser
Kan være farlig, bør innlegges hvis alvorlig
Skjelving
Kaldsvette
Forvirring
Hallusinasjoner
Økt puls
Økt BP
Økt temperatur
Krampeanfall
Delirium
Symptomlindrende: kvalmestillende, sovemedisin (Z-hypnotika/antihistaminer), antiepileptika, antipsykotika, anxiolytika (buspiron)
GHB-abstinenser
Kan være farlig, bør innlegges hvis alvorlig
Skjelving
Kaldsvette
Forvirring
Hallusinasjoner
Økt puls
Økt BP
Økt temperatur
Krampeanfall
Delirium
Symptomlindrende: kvalmestillende, sovemedisin (Z-hypnotika/antihistaminer), antiepileptika, antipsykotika, anxiolytika (buspiron)
Opioid-abstinenser
Hyperaktivitet i autonomt n.s. –> svette, økt puls, økt BP, uro, hallusinasjoner, kramper
Ubehagelige, sjelden farlige
Fare for dehydrering ved oppkast/diare
Symptomlindrende: kvalmestillende, sovemedisin (Z-hypnotika/antihistaminer), antiepileptika, antipsykotika, anxiolytika (buspiron)
Sentralstimulerende abstinenser
Ubehagelige, sjelden farlige
Utmattelse, søvnig, økt appetitt
Hallusinogener abstinenser
Ubehagelige, sjelden farlige
AUDIT
Screeningsverktøy
Identifisere alkohol-problemer siste 12mnd
Identifisere alkoholens funksjon
Identifisere motivasjon for endring
DUDIT
Screeningsverktøy
Identifisere rus-problemer siste 12mnd
Identifisere rusens funksjon
Identifisere motivasjon for endring
TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling)
Pakkeførløp
Akuttbehandling og avrusning
Vurdering + utredning + kartlegging
LAR (legemiddelassistert behandling)
Innleggelse
Poliklinisk behandling
Oppfølgingsmøter med samarbeidspartnere
Henvises hit ved alvorlig ruslidelse evt. ved rus + mindre alvorlig psykisk sykdom
ROP (rus og psykiatri)
- Lavterskel og skadereduksjon
- Behandling
- Rehabilitering
Alvorlig ruslidelse
Avhengig
Har medført stort funksjonstap/ helseskade/alvorlig tap sosialt
Skadelig rusmiddelbruk
Ingen avhengighet
(Potensielle) alvorlige konsekvenser for liv/helse
Rusindusert psykose
Dempende rusmidler kan gi psykose i abstinensfase
Stimulerende kan gi psykose under ruspåvirkning
Hallusinogene midler gir hallusinasjoner
1/3 kan få schizofreni i etterkant
Primærpsykose etter rusutløst psykose kan skje
Bør vurdere primærpsykose ved gjentatte episoder
Personlighet
Slik individet vanligvis er og reagerer - organisering av tenkning + affekter + atferd –> retning og sammenheng i personens liv
Ofte ferdig utviklet før 20-30år
“Autopilot”
Resultat av arv + miljø
Robust personlighetsstruktur: kontakt med og språk for og toleranse for og kontroll over følelser + impulser, refleksjon og fortolkning (selv og andre), fleksibilitet og tilpasningsevne, evne til nære relasjoner, empati, balanse
Emosjon: limbisk system
Kontroll: prefrontal cortex
Tenkemåter: prefrontal og kommunikasjonscortex
Intra-personlige fenomener - personlighet
Personlighet er organiserende, integrerende og dynamisk system, og sees i lys av personens historie
Mest brukte tradisjon i klinikk
Trekk-teorien - personlighet (OCEAN)
Hvordan en person avviker fra et gruppegjennomsnitt mtp. personlighetstrekk
CEN er mest knyttet til patologi
O (åpenhet): fantasifull, estetisk sensitiv, intellektuelt orientert, tolerant
C (planmessighet): kompetent, ordentlig, pliktoppfyllende, målrettet. selvdisiplin, veloverveid
E (ekstroversjon): varm, selvskapslig, selvhevdende, aktiv, spenningssøkende, glad
A (medmenneskelighet): tillitsfull, direkte, altruistisk, føyelig, beskjeden, følsom
N (nevrotisisme): engstelig, fientlig, deprimert, sjenert, impulsiv, sårbar
Antikkens personlighetsteori
4 kroppsvæsker –> personliget
Egopsykologisk personlighetsteori (Freud)
Id: det ubevisste drifts- og følelsesliv
Ego: “forhandler” mellom id og superego
Superego: kulturelle normer, regler…
Oral: passiv, avhengig
Anal: tvangspreget, pirkete
Fallisk: kompetitiv
Egosvak: svekket personlighetsfungering
Objekt-relasjons-personlighetsteori
Objekt: våre forestillinger om andre mennesker
Relasjoner: balansere indre forestillinger om godt og ondt
Depressiv (moden) posisjon: integrerer gode og vonde sider, nyansert, stabile relasjoner
Paranoid (umoden) posisjon: har skiftende relasjoner (all good/all bad), = svak personlighetsfungering
Jungiansk psykologi (personlighetsteori) - Myers-Briggs
Personlighetstyper kan inndeles etter:
Energikilde (E/I)
Primærfokus (sansing/intuisjon)
Beslutningsstil (tenking/følelser)
Mestring (løsningsorientert/opplevelsesorientert)
Tilknytningsteori (personlighet)
Emosjonelt bånd som barn er viktig for utvikling av følelsesregulering, forstå mentale tilstander, kommunikasjon
Trygg tilknytning –> fysisk helse og trivsel, konsentrasjon, planleggingsevne, sosial funksjon, regulere følelser og impulser, selvopplevelse, selvintegritet, interpersonlig kompetanse og tillit
CBT
Fokus på vedlikeholdende faktorer + spesifikke metoder for endring
Tidsavgrenset (8-20h)
Relasjon til terapeut må være “god nok”
Trøste –> forstå –> endre –> trøste…
Diamant: hendelse –> tanker <–> følelser <–> kroppslig reaksjon <–> atferd
Kan gjøre noe med tanker og atferd for å bryte diamant
A: activating event (hendelse/situasjon)
B: beliefs (automatiske tanker)
C: consequences (følelser, atferd, kroppslig reaksjon)
D: alternative tanker
CBT ved depresjon
Den depressive triade: negativt syn på seg selv, omverdenen, fremtiden
Sammenheng atferd-følelser
Avdekke NATs (automatiske negative tanker) –> sokratisk utspørring (+ for og imot)
Jobbe med alternative tanker
DAGBOK
CBT ved angst
Kognitiv modell for panikk: situasjon (A) –> følelse (C) –> kroppsreaksjon (C) –> tanke (B) –> handling (C)
Panikksirkel: trigger/stimulus –> angst –> kroppslig symptom –> katastrofefortolkning av symptom –> angst…
Trygghetsatferd får deg ut av katastrofefortolkning og gir kortvarig lindring, men styrker kobling situasjon-reaksjon
Eksponering: må holde ut til ubehag reduseres, vil etterhvert gi gradvis mindre ubehag
Teste katastrofetanker
Utvikling av rus-avhengighet
- Førstegangseksperimentering
- Gjentatte enkelthendelser
- Regelmessig bruk
- Hyppigere regelmessig bruk
- Skadelig bruk: >1mnd det siste året + skade (fysisk/psykisk) har inntruffet
- Avhengighet: >1mnd det siste året + minst 3 av:
a. begjær
b. kontrolltap
c. klarer ikke følge forpliktelser
d. prioriterer rus/stort tidsforbruk på rus
e. toleranse-utvikling
f. fortsetter bruk tross skade/bruker for å hindre eller lindre abstinens
Avhengighet gir redusert impulskontroll, redusert evne til å erkjenne problemer som følger, craving, kan gi funksjonstap og prematur død
Helseplager ved rusmiddelbruk
Bruk kan være selvmedisinering - overaktivering kan hemmes av dempende midler, underaktivering kan “hemmes” av stimulerende midler
Feilernæring - obs tannhelse
Kroniske venøse leggsår
Abscesser, cellulitter, erysipelas
DVT
Skader
Endokarditt
Sepsis, septisk artritt
Osteomyelitt
Organsvikt
Kreft
Nyresvikt (rabdomyolyse, AA amyloidose (pga. mange infeksjoner))
Kognitiv svikt
Redusert evne til å utsette behov/belønning
Lese- og skrivevansker
Redusert emosjonell og sosial modning
Obs: sykdom ved rusmisbruk minner om funksjonsfall hos gamle og skal utredes og behandles ca. likt som det
LAR ved opioid-avhengighet
Metadon: fullagonist
Buprenorfin: partiell agonist, obs kan utløse abstinenser
Subexone: naltrexon + buprenorfin
Obs: interaksjon med benzo., alkohol
Alkohol-avvenning
Kartlegge bruk med CAGE/AUDIT
Antabus/acamprosat/naltrekson
HUSK: totalavhold er ikke alltid (første) målet
Delirium tremens
Alvorlig abstinenspsykose
Høy dødelighet
Behandles i sykehus
Rask utvikling
Red. AT
Kognitiv svikt
Hallusinasjoner og vrangforestillinger
Kramper
Hypertermi
Økt BP
Elektrolyttforstyrrelse
Behandling: diazepam (sedasjon)
CAGE
Screening for alkohol - få oversikt over symptombyrde + indikasjon på risikobruk + omfang av bruk - trengs kartlegging?
C: cut (følt at du trenger å kutte ned?)
A: annoyed (irritert når andre kritiserer bruk?)
G: guilt
E: eye opener (drikker på morgen for å roe nerver/bli kvitt bakrus?)
> = 2 ja –> AUDIT
SDS
Screening for alkohol - få oversikt over symptombyrde + indikasjon på risikobruk + omfang av bruk - trengs kartlegging?
Mål på psykologisk avhengighet
AUDIT
Screening for alkohol - få oversikt over symptombyrde + indikasjon på risikobruk + omfang av bruk - trengs kartlegging?
Frekvens, mengde, tegn på skadelig bruk/avhengighet
Høy score –> spesialist
DUDIT
Screening for rusmidler - få oversikt over symptombyrde + indikasjon på risikobruk + omfang av bruk - trengs kartlegging?
Rusmiddellogg
Innfylles av pasient
Når, hva, hvor mye
Personlighetsforstyrrelse
DSM-5: Avvikende atferdsmønster/ opplevelsesmønster i minst 2 av emosjoner/ impulskontroll/tenkning/interpersonlig fungering, som er ufleksibel og medfører lidelse og svekket funksjon, relativt stabil over tid
Spesifisert PF: +4-5 spesifikke kriterier
ICD-10: utpregede disharmoniske holdninger og atferd som inneholder flere funksjonelle områder (emosjoner/ impulskontroll/tenkning/interpersonlig fungering), er gjennomgripende, maladaptivt i mange situasjoner, vedvarende, gir seg til kjenne i barndom/ungdom, personlig ubehag/lidelse, ofte funksjonsproblemer
Spesifisert PF: + >=3 spesifikke kriterier
Generelt:
1) et langvarig, karakteristisk, innarbeidet mønster som avviker fra normen og omfatter flere funksjonsområder: tenkning, emosjonalitet/følelser, impulskontroll og mellommenneskelige forhold.
2) Medfører alvorlig sviktende fungering eller betydelig
belastning/plage/lidelse
3) Trekk kan spores tilbake til ungdomsalder
4) Kan ikke avgrenses til perioder med psykose eller somatisk sykdom
SCID-2: gir “kart” som viser hvordan man scorer mtp. ulike PFs
Schizoid, unnvikende og tvangspreget øker med alder
Antisosial, histrionsk og emosjonell ustabil minker med alder
Terapi bør vare >= 1år (repeterte terapi-dropouts medfører økt risiko for kronisitet)
Cluster A PFs (eksentriske)
Schizoid
Schizotyp
Paranoid
Cluster B PFs (uberegnelig, emosjonell)
Narsissistisk
Antisosial
Borderline/ustabil
Histrionisk/dramatiserende
Cluster C PFs (engstelig)
Unnvikende
Avhengig
Tvangspreget
Schizoid PF (DSM-5)
Likegyldig
Fantasifull
Introvert/asosial
Svakt genetisk koblet til ASD
Schizotyp PF (DSM-5)
Kognitive og perseptuelle forvregninger
Derealisering og depersonalisering
Mistenksom/magisk tenkning/illusjoner
Eksentrisk oppførsel
Ubehag med nære relasjoner
ICD-10: psykose
Paranoid PF (DSM-5)
Mistillit og mistenksom mot andre
Humørløs og argumenterende og anspent
Relasjonelle problemer
Komorbiditet med angst, psykose, stemningslidelser
Narsissistisk PF (DSM-5)
Grandiositet og selvhøytidelighet
Oppmerksomhetsbehov
Mangler empati
Skjørt og ustabilt selvbilde
Antisosial PF (DSM-5)
Ser ned på og krenker andres rettigheter og følelser
Emosjonelt frakoblet
Overfladisk sjarm
Grandios
Bedragerisk
Borderline/ustabil PF (DSM-5)
Ustabile mellommenneskelige forhold
Ustabilt selvbilde
Ustabile følelser og impulskontroll
Redd for å bli forlatt
“Låner” andres identitet
Lunefull
Kan ligne bipolar
Histrionisk/dramatiserende PF (DSM-5)
Overdrevne følelser
Oppmerksomhetsbehov
Overfladisk sjarm
“Shallow”
Egosentrisk
“Mindre alvorlig BPF”?
Noe overlapp med antisosial PF
Unnvikende PF (DSM-5)
Isolasjon
Lav selvtillit
Overfølsom for kritikk/avvisning
Noe overlapp med sosial angst
Avhengig PF (DSM-5)
Behov for å bli tatt vare pa
Klamrende og underdanig oppførsel
Klarer ikke ta beslutninger selv
Tvangspreget PF (DSM-5)
Perfeksjon + ryddighet + kontroll som går ut over fleksibilitet
Holder seg til planer og regler så mye at opprinnelig formål går tapt
Krever perfeksjon fra seg selv og andre
Psykose
Utvikling: symptomfri (evt. med prodromer) –> milde og uspesifikke symptomer (angst, depr…) –> psykoselignende symptomer (fortsatt kontakt med virkeligheten) –> 1. psykose –> schizofreni
Forvirringstilstand: er egne opplevelser virkelige? - filter over hva som er “egne” og “andres” tanker forsvinner
Realitetsbrist: feiltolkning av virkeligheten - vrangforestillinger
Uvirkelighetsfølelse: har “mistet seg selv”
Positive symptomer:
Vrangforestillinger
Hallusinose
Negative symptomer: gir det største funksjonsfallet, vanskeligst å behandle
Apati
Affektiv avflatning
Redusert mimikk
Verbalt uttrykksløs
Redusert øyekontakt
Alogi (treg respons, lite tale)
Dårlig hygiene
Anhedoni
Isolering
Redusert konsentrasjon og hukommelse
Kognitiv svikt: redusert oppmerksomhet, konsentrasjon, abstrakt tenkning, arbeidsminne, –> mer rigid atferd, redusert sosial kognisjon (mindre mentalisering, empati…)
Man har medfødt sårbarhet og individuell terskel for hvor mye stress man tåler før man utvikler symptomer
Akuttbehandling: skjerming, søvn, 2. gen. antipsykotika
Behandling: tidlig intervensjon (forebygge suicid), CBT, psykoedukasjon, lære å gjenkjenne varselsymptomer, familiearbeid, 2. gen. antipsykotika (lavest mulig dose, brukes også forebyggende i 2-5år)
Organisk psykose
Hjernetraume, hjernesykdom e.l.–> cerebral dysfunksjon –> psykose
F.eks Alzheimers
Rusutløst psykose
Normaliseres innen 1mnd
Økt risiko for schizofreni
Schizotyp lidelse (ICD-10)
Eksentrisk
Mange like symptomer som annen psykose
Kan –> schizofreni
Paranoide psykoser
Har noen få vrangforestillinger man holder fast på, er ellers “normal”
Indusert vrangforestilling
Flere personer som er nært knyttet deler en vrangforestilling
Schizoaffektiv psykose
Psykose med bevart affeksjon (lite negative symptomer)
“Bipolar+ schizofreni”
Bedre prognose enn schizofreni
Mani med psykose
Psykosetilstand hos bipolare pasienter i en manisk fase
Depressiv episode med psykose
En psykoselidelse
Udifferensiert schizofreni
En psykoselidelse
Vrangforestillinger
Feiltolkning av virkeligheten som åpenbart er urimelig, nokså fast overbevisning, hos ca. alle voksne med psykose
Stemningsinkongruente vrangforestillinger er særlig tegn på psykose
Typisk forfølgelse, bisarre, grandiose, man blir kontrollert, somatisk, tankekringkasting, tankeinnsettelse
Hallusinose
Sanseopplevelse uten stimulus
Særlig hørsel er tegn på psykose - ofte kommenterende, kommanderende, kritiske
Schizofreni
1 førsterangssymptom eller vedvarende bisarre vrangforestillinger eller >= 2 “typiske symptomer”
>= 1mnd
Utelukket annen årsak
ca. 1% av befolkningen
Barn har gjerne mer uspesifikke symptomer - starter ofte med unormal og dysfunksjonell utvikling
Ca. 50% arv og 50% miljø
Psykologisk/sosial deprivasjon, prenatal underernæring/infeksjon/rus, pubertet, stress, belastninger i oppveksten, bor urbant, cannabis…
Inndeling:
Paranoid (vanligst): positive symptomer “dominerer”
Hebefren: negative symptomer “dominerer”
Kataton: stivner (alternerende)
<13år = very early onset
13-18år = early onset
“Typiske symptomer”:
Hallusinasjoner
Språklige tankeforstyrrelser
Kataton atferd
Negative symptomer
Andre symptomer:
Vrangforestillinger
Desorganisert tale: holder ikke tråden, neologismer…
Desorganisert atferd: ulogiske handlinger, repeterende handlinger, katatoni
Formelle tankeforstyrrelser: tanker flyter raskt/sakte/stopper opp og forsvinner
Negative symptomer
Prognose:
Jo tidligere debut, jo dårligere prognose
20-30% blir helt friske
ca. 50% har varierende forløp
10-20% blir kroniske og kan progrediere
Gode prognostiske faktorer: gode ressurser før debut, høy alder ved debut, rask utvikling, kort varighet, god innsikt, rask antipsykotika-respons, ikke rus, god terapeut-allianse, kvinner
Dør typisk 15-18år før normalbefolkning: suicid, DM, HK, kreft, infeksjoner
DD: ASD (husk debuttidspunkt!), angst/tvang, dissosiative tilstander (PTSD m.m.), forvirringstilstander (somatikk, rus), pubertet
Psykodynamisk psykoterapi
ABCDE: activating event, beliefs, consequences, ubevisst (drømmer), emosjoner
Åpne samtaler - pasient bestemmer tema
Se etter gjentakende mønstre i pasientens liv
Snakke om overføringer
Terapeutisk allianse er viktig - enighet om fokus og målsetning, hvordan arbeide sammen, emosjonelt bånd
Relasjon til terapeut + personer i oppvekst + viktige personer nå er i fokus
Oppklarende spørsmål, bekreftelser, påpekning, utforske og tolke nåværende relasjoner
Mål: redusere symptomer, bedre relasjon til andre, økt selvinnsikt, tilgjengeliggjøre følelsesliv, mer modne forsvarsmekanismer, større toleranse for vanskelige følelser
Modne forsvarsmekanismer: humor, aktivitet, fortrengning…
Umodne forsvarsmekanismer: utagering, projeksjon, splitting…
Overføring og motoverføring
PTSD (DSM-5)
Har gjennomgått traumatisk hendelse
Symptomer har vart i over 4-5u
Medfører redusert funksjon
Gjenopplevelse/mareritt…
Aktiv unngåelse
Økt beredskap (fysiologisk respons)
Gjenopplevelse: ved trigger (lyd, lukt, situasjon…) –> flashback e.l.
Unngåelse: f.eks unngår visse steder, medfører at man unngår å bearbeide hendelsen –> gjenopplevelser ved triggere vil fortsette
Endrede tanker og følelser: f.eks tanker om hva man burde gjort istedenfor -> skyld, skam…
Økt fysiologisk respons: kroppen reagerer som om man fortsatt er i fare (lettskremt, søvnforstyrrelser, økt RF…)
CPTSD (DSM-5)
Opplevd langvarig/repetert traume over mnd-år
Medfører redusert funksjon
Gjenopplevelse/mareritt…
Aktiv unngåelse
Økt beredskap (fysiologisk respons)
Alvorlige problemer i affektregulering
Opplevelse av skam/skyld/være verdiløs
Problemer med relasjoner og nærhet
Traume - reaksjoner
Akutt: sympatisk aktivering –> søvnvansker, urolig, spisevansker… kan vare d-u
Psykisk førstehjelp: god info, betrygge, ta vare på, roe ned puls og pust, kontakt med nære relasjoner…
Langvarige lidelser: somatisering, depresjon, PTSD, angst…
Krever oftest profesjonell behandling
OBS: barn som opplever omsorgssvikt (sårbare barn) er særlig utsatte for overgrep - dårlig sikkerhetsnettverk, ser etter oppmerksomhet og bekreftelse fra voksne…
AUDIT-C
- Hvor ofte drikker du alkohol?
- Hvor mange alkoholenheter på en “typisk” drikkedag?
- Hvor ofte drikker du 6 eller flere alkoholenheter?
Evt.: er det noen rundt deg som er bekymret?
1 alkoholenhet = 0.33L øl, 1 glass vin, 1 shot sprit
DUDIT-C
- Hvor ofte bruker du andre rusmidler enn alkohol?
- Bruker du flere enn ett rusmiddel ved ett og samme tilfelle?
- Hvor mange ganger ila. en typisk dag tar du stoff/legemidler når du tar stoff/legemiddel?
- Hvor ofte blir du kraftig påvirket av rusmidler?
Dissosiasjon
Frakobling av sansefornemmelser/ identitetsbevissthet/kroppskontroll –> redusert oppmerksomhet, identitetstap, lammelser, krampeanfall…
Ofte knyttet til traumatiske hendelser/uutholdelige problemer i mellommenneskelige forhold
Avtar gjerne etter u-mnd
Dissosiative lidelser: dissosiasjon blir “default” respons –> kronisk/tilbakevendende dissosiasjon, ofte hukommelsestap
Somatiske årsaker må utelukkes
Multiaksial klassifisering i BUP
- Diagnose/klinisk psykiatrisk syndrom (ICD-10)
- Spesifikke utviklingsforstyrrelser
- Psykisk utviklingshemming
- Somatiske tilstander
- Avvikende psykososiale forskjeller
- Global vurdering av funksjonsnivå (CGAS)
Usosialisert atferdsforstyrrelse
Dyssosial/aggressiv/utfordrende atferd utført på egen hånd
Klare brudd på sosiale normer og forventninger i fht. alder
BUP
Sosialisert atferdsforstyrrelse
Dyssosial/aggressiv/utfordrende atferd utført med venner (gjengatferd)
Klare brudd på sosiale normer og forventninger i fht. alder
BUP
Opposisjonell atferdsforstyrrelse
Markert trass, ulydighet og provoserende atferd
Særlig med folk de kjenner godt
Klare brudd på sosiale normer og forventninger i fht. alder
Ofte under 10 år
Generelt om atferdsforstyrrelser
Utvikling og opprettholdelse:
Prematur fødsel, redusert evnenivå, utviklingsforstyrrelser, depresjon/affektiv lidelse, somatisk/psyk. sykdom, psykiske lidelser hos foreldre, dårlige boforhold, relasjoner med tilsvarende vansker, lite nettverk, mangel på helsehjelp, negative reaksjoner fra omgivelser –> negativt selvbilde, mobbing, utagering på skolen…
Diagnosekrav:
Gjentatt og vedvarende antisosial/aggressiv/ utfordrende atferd med klare brudd på normer og forventninger i fht. alder
>6mnd
Utelukket annen årsak
Utredning:
Informasjon fra flere kilder
Informasjon om familie, skole, miljø, sosiale relasjoner
Observere og snakke med barnet
Vurdere komorbiditet + generelle/spesifikke lærevansker
Behandling: baserer seg på barnets utløsende/opprettholdende faktorer (multimodal), over tid, organiseres ofte av ansvarsgrupper
F.eks: avhjelpe sosiale-/lærevansker, hjelp til kognitive strategier –> positiv tenkning, foreldreopplæring, styrke gode relasjoner…
Angst hos barn og unge
Vanligste psykiske lidelse i aldersgruppen
Engstelse er normalt, påvirkning av funksjon/oppleves plagsomt er patologisk
Avhengig av genetikk, tilknytningsevne, psykososiale relasjoner, tidligere opplevelser
Ofte fysiske symptomer
Barn: fobier, separasjonsangst, sosial angst, elektiv mutisme, GAD
Ungdom: bildet ligner mer voksne - fobier, sosial angst, agorafobi, panikkangst, GAD…
Lettere tilfeller går gjerne over
Alvorligere tilfeller medfører ofte angst i voksen alder
Fobier
Andre angstlidelser
Tilpasningsforstyrrelser og reaksjon på alvorlig belastning: krisereaksjon (akutt), PTSD, tilpasningsforstyrrelse (f.eks hospitaliseringssyndrom)
Følelsesmessige forstyrrelser oppstått i barndommen (separasjonsangst, fobisk angstlidelse, sosial angst… - forsterkning av vanlige utviklingstrinn som blir hemmende)
Behandling:
Psykoedukasjon
Familiesamtaler!
Støtteterapi i allmennpraksis
CBT/PDT med eksponering
SSRI (lite effekt, kan evt. prøves)
Separasjonsangst
En følelsesmessig forstyrrelse oppstått i barndommen (F93)
Bekymret for at noe kan skje med sine nærmeste
Engstelse for sykdom/død/ kidnapping
Kan nekte å gå på skolen/være alene
Innsovningsproblemer og mareritt om å være alene
Fysiske plager når skal på skolen e.l.
Sinne, tilbaketrekning… etter en episode med separasjon
Elektiv mutisme
Barn
Stum/manglende språk hos barn med normal språkforståelse, ekspressivt språk tilstrekkelig for aldersadekvat kommunikasjon, evne til å snakke i noen situasjoner
Somatisk helse ved psykisk lidelse
Overlappende risikogener, risiko-livsstil, medikamenter, barrierer for somatisk helsehjelp… –> mer HK-sykdom m.m. ved alvorlig psykiatrisk lidelse
Tiltak:
Forebygging: behandle grunnlidelse, røykestopp, bedre kosthold, korrekt psykofarmaka-bruk, bedre egenomsorg, klinisk overvåkning og oppfølging, motiverende intervju
Pakkeforløp for psykisk helse og rus
Farmakologisk intervensjon: korrekt psykofarmakobruk, målrettet behandling (f.eks statiner, metformin, bupropion (røykeslutt)…)
TRENING
Normal kognitiv aldring
Redusert tempo
Mindre ny innlæring
Jevn reduksjon av episodisk hukommelse
Semantisk hukommelse (fakta) reduseres fom. ca. 60år
Arbeidshukommelse er ca. uforandret
Normal daglig funksjon
Mild kognitiv svikt
Opplevd hukommelsesproblem som kan påvises nevropsykologisk
Ingen utfall på andre kognitive områder
Normal daglig funksjon
Demens
Redusert hukommelse + svikt i minst 1 annen kognitiv funksjon
>6mnd
Redusert daglig funksjon
Klar bevissthet
Utredning:
1. Utelukke annet: somatisk u.s., blodprøver, delir-evaluering, legemiddelgjennomgang, henvise til MR/CT caput
2. Utredning: pårørende, kognitiv testing (MMS, klokketest), psykiske symotomer? (f.eks depresjon), spørreskjemaer
3. Evt. henvisning til geriatri/ alderspsykiatrisk
Alzheimers demens
Snikende debut
Tidlig affeksjon av språk og visuospatielle evner
Senere affeksjon av eksekutiv funksjon og atferdsforandring
Frontotemporal demens
Endret personlighet - “deprimert”, irritabel, tvangspreget, lite empati, mistenksom…
Dårlig hygiene
Hukommelsestap
Desorientering
Apraksi
Mindre tale
Lewylegeme-demens
Fluktuerende kognitive symptomer
Synshallusinasjoner og vrangforestillinger - obs overfølsomhet for antipsykotika
Parkinsonisme
Søvnforstyrrelser
Falltendens
Syncoper
Vaskulær demens
Symptomer avhenger av affisert område
Kan være fluktuerende symptomer/ trinnvise forverringer
Tidligere slag
Apati
Redusert hukommelse
Fokale nevrologiske utfall
Kartlegging selvmord
Utløsende årsak til dette selvmordsforsøket
Tidligere selvmordsforsøk og mulige utløsende årsaker
Aktuell livssituasjon
Aktuell bosituasjon
Aktuelle psykiske symptomer
Personens forhold til pårørende og sosialt nettverk
Personens forhold til arbeid/studie
Aktuell psykiatrisk behandling
Rusanamnese
(1) Hva brukes (husk å spørre om ulike stoffer, ikke alt blir definert som rus i alle miljøer: eks alkohol, hasj, ritalin, benzo, andre legemidler)
(2) Hvor ofte?
(3) Når startet rusbruken? (Få med alder, og hvilken situasjon de var i)
(4) Hvor mye? (enheter, gram, antall, mengde)
(5) Hvilken inntaktsmåte? (drikke, røyke, sniffe, injisere, «droppe», svelge)
(6) I hvilket miljø (alene, med venner, i helger, i et rusmiljø)
(7) Hvordan betaler du for rusen? (lønn/økonomiske ytelser, kriminalitet, salg, salg av sex)
(8) Hvilke positive opplevelser får du av rusen?
(9) Trenger du mer rus nå enn tidligere for å oppnå samme effekt? (toleranseutvikling)
(10) Har du kjent noen abstinenssymptomer?
(11) Har andre reagert på drikkingen din?
Kriterier for rusavhengighet
> 1mnd det siste året + minst 3 av:
1. Begjær
2. Kontrolltap
3. Klarer ikke følge forpliktelser
4. Prioriterer rus/stort tidsforbruk på rus
5. Toleranse-utvikling
6. Fortsetter bruk tross skade/bruker for å hindre eller lindre abstinens
Rusavhengighet er en primær, kronisk sykdom i hjernens systemer for belønning, motivasjon og hukommelse
Består typisk av sykler med forbigående forbedring og tilbakefall
SASS (BUP)
Vurdering av symptomatologi
Situasjonsavhengig: viktig med info fra flere kilder
Aldersavhengig: viktig med utviklingsperspektiv
Systemavhengig: viktig med familieperspektiv (f.eks mye krangling –> trist barn)
Symptomopphopning: f.eks angst + tvang + depresjon + uro
SUPO (BUP)
Helhetlig vurdering
Symptomer: opphopning, aldersrelevans, varselsymptom
Utvikling: psykomotorisk
Personlighet: tilknytningsevne, symbollek, selvbilde
Oppvekstmiljø: familieliv, skolemiljø, utemiljø
Varselsymptomer i BUP
Konsentrasjonsvansker/ hyperaktivitet
Asosial atferd
Isolasjon
Mister venner
