Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

HHEXFAC > OPPSUMMERINGSFORELESNING > Flashcards

OPPSUMMERINGSFORELESNING Flashcards

1
Q

Rettskildefaktor

A

Argumenter som rettsanvendere henter blant annet fra kildene som rettskildereglene tillater eller påbyr rettsanvenderne å nytte når lov og uskreven rett skal tolkes.
Eksempler:
- lovtekster
- lovforarbeider
- dommer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan tolker man en rettskildefaktor?

A

Ved å tolke den ser man på hav det er den egentlig sier. Man ser på:
- Relevans
- Slutning
- Vekt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva kan rettsgrunnlaget være ifølge læreboka?

A
  • Lovtekst
  • Sedvaneregel / Avtaleregel som ikke er lovfestet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er presumpsjonsprinsippet?

A

Lovene skal tolkes slik at de samsvarer
med Norges internasjonale forpliktelser.

  • Regulerer forholdet
    mellom norsk og internasjonal rett.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke kollisjonsnormer har vi for normer?

A
  • lex superior (overordnet lov)
  • les posterior (nyere lov)
  • lex specialis (mer spesifikk lov)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvorfor legger vi vekt på forarbeider?

A
  • Gir uttrykk for lovgiverintensjonen
  • En del av norsk lovgivningstradisjon
  • Forklarer hva lovgiver har vurdert og begrunner
    valgene som er gjort i loven.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke tre funksjoner har dommer?

A
  1. Rettsavklaring
    Binder partene eller avgjøre spørsmål om straff.
  2. Prejudikatsvirkning
    Dommen avklarer fremtidige rettsspørsmål. (Høyesterett)
  3. Metodisk effekt
    - Dommer danner mønster for løsning av
    rettsspørsmål.
    - Det som dommerne gjør, ikke det som de sier at de gjør. (Kan være en viktig forskjell)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva taler for og mot å bruke rettspraksis som rettskilde?

A

Taler mot å legge vekt på dommer:
1. Domstolene behandler bare ‘syke’ tilfeller.
2. Dommen løser bare konflikten mellom partene.
3. Domstolene har beslutningstvang.

Taler for å legge vekt på dommer:
1. Høyesterett dømmer i siste instans, Grl. § 88
2. Domstolene vil følge egne presedenser – det er
både trygt og effektivt
3. En del spørsmål må få sin avklaring gjennom
rettspraksis

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva avgjør en doms rettskildevekt?

A
  • Domstol (hvilken domstol har avsagt dommen?)
  • Sammensetning (ankeutvalget er minst viktig)
  • Graden av enstemmighet / dissens (jo skarpere dissens, jo mindre vekt bør rettskilden ha)
  • Utformingen av domspremissene
  • Ratio decidendi har større vekt enn obiter dicta
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Ratio decidendi

A

den delen av en rettsavgjørelse, det vil si en dom, kjennelse eller beslutning, som inneholder de avgjørende rettslige grunnene til at rettsavgjørelsen ble som den ble.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Obiter dicta

A

uttalelser i rettsavgjørelser som ikke er nødvendige for begrunnelsen av domsresultatet i den konkrete saken.
Det er først og fremst Høyesteretts bruk av domsgrunner som betegnes obiter dictum.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke rettskildefaktorer utgjør Eckhoffs liste?

A
  1. Lovtekster
  2. Forarbeider
  3. Rettspraksis (dommer)
  4. Reelle hensyn
  5. Andre myndigheters praksis
    (forvaltningspraksis)
  6. Privates praksis (sedvaner)
  7. Rettsoppfatninger (juridisk teori)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva legger man i uttrykket “reelle hensyn”?

A
  1. Vurderingr av resultatets godhet
    - Hva vil det rimeligste resultatet være?
    - Hva er rettsøkonomisk best?
  2. konsekvensbetraktninger
    - Kjenner domstolen konsekvensene?
    – Hvilket resultat samsvarer best med rettsordenen forøvrig?
  3. reelle betraktninger
    - Hva preger rettsområdet eller faktum i saken?
    Merk: Ikke private eller politiske hensyn, bare internrettslige verdier.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvorfor legger vi vekt på forvaltningspraksis?

A
  1. Likebehandling: De som går til sak bør behandles likt som de som ikke går til sak
  2. Svært få vedtak når domstolene: effektivitet og forutberegnelighet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva avgjør vekten av forvaltningspraksis?

A
  • Omfang
    – Om den er konsekvent
    – Tilgjengelighet
    – Alder
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilke kriterier har vi for sedvanerett?

A
  1. Langvarig praksis
  2. Konsekvent handlemåte
  3. Oppfattes som en regel (opinio juris)
17
Q

Hvorfor legger vi vekt på sedvaner?

A
  1. Kontraktsfrihet gjør at mange området ikke er lovregulert
  2. Sedvanene kan utgjøre veletablerte normer som markedet er tjent med at overholdes
18
Q

hvorfor legger vi vekt på juridisk teori?

A

Den representerer ofte ekspertise på et rettsfelt
– Den kan være uttrykk for konsensus (konsensus: et samsvar i meninger og holdninger)
– Juridiske forfatter kan vurdere et spørsmål bredere enn en dommer
* Problemstillingens kontekst
* Konsekvenser av ulike løsninger

19
Q

Hvordan kan man tolke noe basert på ordlyden?

A
  • presiserende tolkning
  • antitetisk tolkning
20
Q

hva er presiserende tolkning?

A
  • å bestemme meningsinnholdet til en lovtekst som er uklar.
  • Det gir lovteksten et mer presist virkeområde enn det ordlyden tilsier.
21
Q

hva er antitetisk tolkning?

A

Det som ikke er nevnt i loven, faller utenfor.

22
Q

Hvordan kan man tolke noe på tvers av ordlyden?

A
  • innskrenkende tolkning
  • utvidende tolkning
  • analogisk tolkning
23
Q

hva er innskrenkende tolkning?

A

Loven gis en mer begrenset anvendelse enn ordlyden tilsier

24
Q

hva er utvidende tolkning?

A

Loven får anvendelse på tilfeller som ordlyden ikke nødvendigvis dekker

25
Q

hva er analogisk tolkning?

A

Loven får anvendelse på tilfeller helt andre forhold enn de ordlyden dekker

26
Q

hva innebærer legalitetsprinsippet på ulike områder? og hvem må være involvert for at staten skal kunne utøve makten?

A

Statsrettslig og forvaltningsrettslig
– Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov, Grl. § 113

Strafferettslig
– Ingen kan dømmes uten lov eller fengsles uten dom, Grl. § 96
– Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft, Grl. § 97

For at staten skal utøve makt over innbyggerne må alle tre statsmaktene være involvert.

27
Q

hvilke 4 grunnprinsipper gjelder for rettstaten?

A
  1. statsmakt basert på rettsregler
  2. maktfordelingsprinsippet
  3. folkesuverenitetsprinsippet
  4. vern av grunnleggende rettigheter
28
Q

Hvilke to regler bygger maktfordelingen på?

A
  1. Statsmakten deles mellom uavhengige organ
    – Lovgivende, utøvende og dømmende makt
    – Stortinget har størst makt, Regjeringen og Høyesterett har avgrenset makt på sine områder
  2. Statsorganene kontrollerer hverandre
    – De må samarbeide for å utøve makt over borgerne
    – Stortinget og Høyesterett har de viktigste kontrollfunksjonene
29
Q

Hvordan finner vi hvordan delingen av statsmakt foregår i Grunnloven?

A

(Regjeringen) «Den utøvende makt er hos kongen», § 3
(Stortinget) «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget», § 49 (1)
(Domstolene) «Høyesterett dømmer i siste instans», § 88

30
Q

hva innebærer folkesuverenitetsprinsippet?

A

Ideen om at legitim makt må ha opphav i folket.

31
Q

hvor kommer folkesuverenitetsprinsippet til uttrykk i Grunnloven?

A
  1. Folket utøver sin makt gjennom Stortinget, Grl. § 49 (1)
  2. Stortinget velges ved frie og hemmelige valg, Grl. § 49 (1)
  3. Alle myndige har stemmerett, Grl. § 50
  4. Lokalt selvstyre, Grl. § 49 (2)
  5. Endringer krever mellomliggende valg, Grl. § 121
  6. Foreningsfriheten, Grl. § 101
  7. Stortingets som statsmakt, Grl. § 75 flg.
  8. Folket har ukrenkelig rettigheter, Grl. kap E
32
Q

hva er menneskerettigheter?

A

Grunnleggende forpliktelser staten har overfor folket.
- Kan følge av Grunnloven eller av traktater
- offentlige myndigheter må ivareta menneskerettighetene, jfr. Grl. § 92

33
Q

hva slags betydning har EØS-retten for oss?

A
  1. EØS-retten begrenser norske myndigheters handlingsrom
  2. Forpliktelsene etter EØS-avtalen har forrang for andre bestemmelser i norsk rett
  3. Individer og foretak som har fordel av EØS-reglene kan angripe myndighetsvedtak som ikke respekterer dem.
  4. EØS-retten og annen internasjonal rett gjør at det ofte vil være et rettslig spørsmål hva politikken kan være.
34
Q

hva vil det at Norge har et dualistisk rettssystem tilsi?

A

Traktater må inkorporeres i norsk rett for å kunne påberopes for norske domstoler, jfr. Grl. § 26 (2)

35
Q

hva er de viktigste menneskerettighetskonvensjonene, og på hvilket grunnlag er de inkorperert i norsk rett?

A

jfr. menneskerettighetsloven § 2

  1. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK)
  2. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP)
  3. FNs konvensjon om økonomiske og sosiale rettigheter (ØSK)
  4. FNs barnekonvensjon (BK)
  5. FNs kvinnekonvensjon (CEDAW)

HHEXFAC (17 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions