OPPSUMMERINGSFORELESNING Flashcards
Rettskildefaktor
Argumenter som rettsanvendere henter blant annet fra kildene som rettskildereglene tillater eller påbyr rettsanvenderne å nytte når lov og uskreven rett skal tolkes.
Eksempler:
- lovtekster
- lovforarbeider
- dommer
Hvordan tolker man en rettskildefaktor?
Ved å tolke den ser man på hav det er den egentlig sier. Man ser på:
- Relevans
- Slutning
- Vekt
Hva kan rettsgrunnlaget være ifølge læreboka?
- Lovtekst
- Sedvaneregel / Avtaleregel som ikke er lovfestet
Hva er presumpsjonsprinsippet?
Lovene skal tolkes slik at de samsvarer
med Norges internasjonale forpliktelser.
- Regulerer forholdet
mellom norsk og internasjonal rett.
Hvilke kollisjonsnormer har vi for normer?
- lex superior (overordnet lov)
- les posterior (nyere lov)
- lex specialis (mer spesifikk lov)
Hvorfor legger vi vekt på forarbeider?
- Gir uttrykk for lovgiverintensjonen
- En del av norsk lovgivningstradisjon
- Forklarer hva lovgiver har vurdert og begrunner
valgene som er gjort i loven.
Hvilke tre funksjoner har dommer?
- Rettsavklaring
Binder partene eller avgjøre spørsmål om straff. - Prejudikatsvirkning
Dommen avklarer fremtidige rettsspørsmål. (Høyesterett) - Metodisk effekt
- Dommer danner mønster for løsning av
rettsspørsmål.
- Det som dommerne gjør, ikke det som de sier at de gjør. (Kan være en viktig forskjell)
Hva taler for og mot å bruke rettspraksis som rettskilde?
Taler mot å legge vekt på dommer:
1. Domstolene behandler bare ‘syke’ tilfeller.
2. Dommen løser bare konflikten mellom partene.
3. Domstolene har beslutningstvang.
Taler for å legge vekt på dommer:
1. Høyesterett dømmer i siste instans, Grl. § 88
2. Domstolene vil følge egne presedenser – det er
både trygt og effektivt
3. En del spørsmål må få sin avklaring gjennom
rettspraksis
Hva avgjør en doms rettskildevekt?
- Domstol (hvilken domstol har avsagt dommen?)
- Sammensetning (ankeutvalget er minst viktig)
- Graden av enstemmighet / dissens (jo skarpere dissens, jo mindre vekt bør rettskilden ha)
- Utformingen av domspremissene
- Ratio decidendi har større vekt enn obiter dicta
Ratio decidendi
den delen av en rettsavgjørelse, det vil si en dom, kjennelse eller beslutning, som inneholder de avgjørende rettslige grunnene til at rettsavgjørelsen ble som den ble.
Obiter dicta
uttalelser i rettsavgjørelser som ikke er nødvendige for begrunnelsen av domsresultatet i den konkrete saken.
Det er først og fremst Høyesteretts bruk av domsgrunner som betegnes obiter dictum.
Hvilke rettskildefaktorer utgjør Eckhoffs liste?
- Lovtekster
- Forarbeider
- Rettspraksis (dommer)
- Reelle hensyn
- Andre myndigheters praksis
(forvaltningspraksis) - Privates praksis (sedvaner)
- Rettsoppfatninger (juridisk teori)
Hva legger man i uttrykket “reelle hensyn”?
- Vurderingr av resultatets godhet
- Hva vil det rimeligste resultatet være?
- Hva er rettsøkonomisk best? - konsekvensbetraktninger
- Kjenner domstolen konsekvensene?
– Hvilket resultat samsvarer best med rettsordenen forøvrig? - reelle betraktninger
- Hva preger rettsområdet eller faktum i saken?
Merk: Ikke private eller politiske hensyn, bare internrettslige verdier.
Hvorfor legger vi vekt på forvaltningspraksis?
- Likebehandling: De som går til sak bør behandles likt som de som ikke går til sak
- Svært få vedtak når domstolene: effektivitet og forutberegnelighet
Hva avgjør vekten av forvaltningspraksis?
- Omfang
– Om den er konsekvent
– Tilgjengelighet
– Alder