(2) Spørsmål kap. 7 - Rettslig argumentasjon Flashcards
Hva brukes den juridiske metoden til?
Ved at den juridiske metoden er bygd opp av det vi kaller for rettskildeprinsipper, så er den med på å “sette normer og krav til hva som er korrekt rettslig argumentasjon”, og “hvordan jurister må jobbe med rettsspørsmål”.
Hva menes med juridisk metode?
Framgangsmåten som jurister benytter for å formulere og besvare aktuelle rettsspørsmål.
Hva forstår man med “gjeldende rett”?
Med gjeldende rett forstås rett som sees i et nåtidsperspektiv og som da gjelder i dag gjennom ikraftsettelse. Et eksempel på dette kan være straffeloven av 2005, som ble vedtatt i 2005, men ikke ikraftsatt før 2015. det vil si at den “nye” straffeloven ikke var gjeldende rett før 10 år etter at den ble vedtatt
Gi et eksempel på en rettsregel som ikke er “gjeldende rett”.
En rettsregel som ikke er en gjeldende rett er det at kvinner ikke får stemme i Norge, det er en foreldet rett som ikke lenger gjelder.
Hva forstår jurister med faktum?
Med faktum forstår jurister faktiske (eventuelt mulige) hendelser eller situasjoner, og funksjonen som faktum har i rettsanvendelsesprosessen går ut på identifisere opplysninger som kan avklare om vilkårene for en ønsket rettsvirkning er oppfylt.
Hvilken funksjon har faktum i rettsanvendelsesprosessen?
Funksjonen til faktum går ut på identifisere opplysninger som kan avklare om vilkårene for en ønsket rettsvirkning er oppfylt.
EKSEMPEL - “støvletthældommen”: Relevante faktum som gikk ut på om merkostnaden ble urimelig, eller hvor lang tid det tok før hælen på skoene falt av.
Hvorfor kan det i noen tilfeller være flere forsvarlige rettslige standpunkter til et rettsspørsmål?
1.Rettskildeprinsippene kan endres over tid (høyesterettspraksis).
2.Rettskildeprinsippene kan inneholde nokså løst innhold som kan tolkes ulikt ut ifra sakens konkrete omstendigheter.
3.Tekstgrunnlaget for rettsregler kan inneholde flertydige uttrykk og/eller involvere vage begreper.
Hva er et rettskildeprinsipp?
Et rettskildeprinsipp er et prinsipp/en regel rundt hvordan det er en rettsanvender skal gå frem med å tolke og bruke rettskilder.
Gjør rede for grunntrekkene i rettsanvendelsesprosessen.
- Finne relevante rettskilder
- Tolke rettskildene for å utforme argumenter.
- samordne argumentbildet.
for å så kunne fastsette 1 rettsregel som kan anvendes på faktum.
Hva er subsumsjon?
Med subsumsjon menes når rettsregelen anvendes faktumfastsettelsen.
Eks:
- en person er 17 år gammel (faktum)
- vergemålsloven av 26. mars 2010 § 8 sier at den som ikke er fylt 18 år, er mindreårig (rettsregel)
- altså er 17-åringen mindreårig (subsumsjon)
Hvilke betegnelser brukes for råstoffene for argumenter i rettsanvendelsen og i faktumsfastsettelse?
Rettskilder er blant de råstoffene for argumenter i rettsanvendelse og i faktumfastsettelse.
Hva menes med begrepet rettsgrunnlag?
Et rettsgrunnlag kan f.eks. være en paragraf i en lov som da din sak bygger på, eller loven i seg selv når det er flere paragrafer som kan komme til anvendelse.
Hva menes med tolkningsbidrag?
Man kan forklare tolkningsbidrag ved å vise det i en praktisk sammenheng: Høyesterett kommer til en avgjørelse i en sak ved å anvende en lovbestemmelse som rettsgrunnlag, hvordan de da framlegger forståelsen sin/tolkningen sin av lovbestemmelsen vil gi et tolkningsbidrag til fremtidige avgjørelser som innebærer den gjeldende lovbestemmelsen.
Hva menes med støtteargument?
Et støtteargument er et type argument som brukes for å underbygge standpunktets legitimitet. Det gjør det ved at et støtteargument brukes gjennom å komme fra en rettskilde og gi støtte for et bestemt standpunkt. EKSEMPEL på et støtteargument kan være en sak som dreier seg om en kontrakt er gyldig eller ugyldig. Hovedargumentet ditt kan være at den er ugyldig fordi det ikke foreligger samtykke til underskriften av kontrakten, mens støtteargumentet ditt kan være at underskriften skjedde under tvang. Som kommer fra en rettskilde (bevis, antagelig), og som da støtter ditt hovedargument for at kontrakten skal sees som ugyldig.
Forklar hvorfor Høyesterett har vært en sentral drivkraft for utvikling av en norsk juridisk metode.
Høyesterett har plikt til å ta standpunkt og begrunne dette ytterlig.
–> Gir retningslinjer
–> Gir rettsavklarende og rettsutviklende standpunkter.
–> Gir et format for hvordan man skal formulere rettsspørsmål for de lavere instansene i hierarkiet.