(1) Spørsmål kap. 5 - Rettstaten Flashcards
Forklar bakgrunnen og fremveksten av rettsstatsideen.
- Vokste hovedsakelig frem på 1600- og 1700-tallet på grunn av endringer i samfunnsforholdene i Europa og i de nordamerikanske statene
- Ideer om frihet, likhet og rettferdighet sto sentralt
- På den tiden så var den vestlige delen av Europa for det meste føydalsamfunn, hvor det var sterke klasseskiller
- Det oppsto da et filosofisk og politisk opprør, blant disse var det den engelske borgerkrigen og den franske revolusjonen som førte til at disse landene ble republikker
- Selve tanken var at retten skulle være et virkemiddel for å sikre et ordnet og trygt samfunn der hvert enkelt menneske er sikret mot maktovergrep
Viktige filosofer under denne tiden var
- Thomas Hobbes,
- John Locke og
- Jean-Jacques Rousseau.
Formuler fire prinsipper som kan betraktes som grunnleggende for en rettsstat
- Statsmakt skal være bygget på og bundet av rettsregler
- Folkesuverenitetsprinsippet
- Maktfordelingsprinsippet
- Prinsippet om vern av grunnleggende rettigheter (rettsstatens «verdigrunnlag)
Hvorfor krever vi at utøvelse av statsmakt skal bygge på rettsregler?
- Fordi at all offentlig myndighetsutøvelse generelt og rettsanvendelse spesielt skal ha rettsgrunnlag i gjeldende rett
- I en rettsstat så er det ikke nok at rettsreglene beskytter folk mot vilkårlig maktbruk, minst like viktig er det at statens handlemåte overfor innbyggerne holdes innenfor de rammene som rettsreglene setter
Hvorfor krever vi at statsmakten selv skal være bundet av rettsregler?
- Det må være en rettskilde som styrer statsmakten
- Det rettslige grunnlaget skal sikre at staten ikke gjør som den vil, men følger reglene som er satt opp for den
- Det gir forutberegnelighet og dermed rettssikkerhet.
Hva innebærer maktfordelingsprinsippet?
Prinsippet innebærer at statsmakten skal være delt mellom uavhengige institusjoner med forskjellige funksjoner;
- den lovgivende,
- dømmende, og
- utøvende makt
- De tre statsmaktene skal kunne utøve sin myndighet uavhengig av hverandre, slik at én statsmakt ikke kan bruke sin maktposisjon til å øve utilbørlig innflytelse på en annen
- Statsmaktenes funksjoner skal utfylle hverandre slik at hver statsmakt bidrar til sikre og fremme rettsstatsverdier som frihet, likhet og rettssikkerhet på hver sin måte
Hvordan er maktfordelingsprinsippet gjennomført i norsk rett?
Den lovgivende: Stortinget
Den utøvende: Regjeringen (kongen)
Dømmende: Domstolene
Gjør rede for ideen bak og innholdet i folkesuverenitetsprinsippet
- Ideen bak folkesuverenitetsprinsippet er at all legitim statsmakt må stamme fra folket, og at samfunnet skal formes av lover gitt av folket
- Prinsippet kommer til uttrykk i flere deler av Grunnloven; jf. § 49, § 75 bokstav a, § 101 og § 2
- Prinsippet danner grunnlaget for det representative demokratiet, basert på en folkevalgt nasjonalforsamling med lovgivende makt (Stortinget)
- Det sikrer altså rettsstatens demokratiske fundament
Gjør rede for tre verdier som inngår i rettsstatens verdigrunnlag
Frihet og selvbestemmelsesrett:
- Enkeltmenneskets frihet i rettsstaten handler dels om frihet og illegitim makt og tvang, og dels om frihet til å bestemme over seg selv og sitt eget liv
- Det setter preg på den rettslige reguleringen på en rekke rettsområder: offentlig rett à de rettsområdene som gjelder forholdet mellom stat og private rettssubjekter, privatrett: samhandling mellom private personer, f.eks. avtalefriheten
- Individers selvbestemmelsesrett er en fundamental verdi relasjoner mellom mennesker
Menneskeverd:
- Hvert menneske har en unik, iboende og ukrenkelig verdi
- Tanken om at hvert menneskeliv er ukrenkelig kommer til uttrykk i Grl. § 93 første ledd første punktum og EMK artikkel 2
- Erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter som ble vedtatt av den franske nasjonalforsamlingen etter revolusjonen i 1789 har vært løftet frem som et momentum for utviklingen av respekt for menneskeverd
- Menneskeverd i dag har et sammensatt rettslig vern med klare internasjonale dimensjoner.
Likhet:
- Innbyggere i et rettssamfunn skal behandles likt, jf. Grl. § 98
- Den grunnleggende likhetsverdien har etter hvert utviklet flere andre sider, f.eks. likestillingshensyn og hensynet til vern mot diskriminerende og hatefulle ytringer
Hvordan vil du forklare uttrykket “rettssikkerhet”?
- Rettsikkerhet er en rettsstatlig verdi
- Når retten f.eks. fungerer i tråd med rettsstatsverdier som likhet for loven, skapes det en rettssikkerhet for samfunnet som helhet
- Når en straffesak som føres for domstolene skal være «rettferdig», gir det samtidig et pålegg til domstolene om å ivareta rettssikkerheten til hver enkelt tiltalt
- Kort sagt er rettssikkerhet en sikkerhet for enkeltpersoner som er trygget gjennom rettsordenen ettersom det kan forankres i loven
Hva er forskjellen på “materiell” og “prosessuell” rettssikkerhet?
Materiell:
- Grunnleggende rettsstatsverdier som likhet, selvbestemmelse og frihet
Prosessuell:
- Krav til fremgangsmåten i saksbehandlingen, verdier som ivaretas av krav til begrunnelse og effektivitet, kaller vi «prosessuelle verdier».
Hva betyr det at rettsstatens verdier er dynamisk?
- At verdigrunnlaget ikke er et fast fundament, men i kontinuerlig utvikling
- Verdigrunnlaget er et produkt av et samspill mellom nasjonal tradisjon, internasjonalt samarbeid og generell samfunnsutvikling
- Verdigrunnlaget vil også kunne omfatte mer kollektivt orienterte verdier som dreier seg om å sikre sameksistens og samhandling i et fredelig rettssfellesskap
Kan du gi noen eksempler på nye verdier som har gjort seg gjeldende det siste århundret?
- Selvbestemt abort
- Retten til medmorskap.
Hva er rettens grunnleggende siktemål?
- Statsmakten skal være bygget på rettsregler og bundet av retten, fordeling og balansering av statsmakt, rettsstaten skal være demokratisk og bygge på folkets vilje, og rettsstaten må sikre om fremme menneskerettighetene
- Dersom maktbruk på myndighetens side skjer uten rettsgrunnlag og begrunnelse, vil det være vilkårlig
