(1) Spørsmål kap. 6 Internasjonale perspektiver Flashcards
Hva menes med suverenitetsprinsippet?
Prinsippet innebærer at stat er suveren på sitt eget territorium samt at de bestemmer hvilke rettsregler som skal gjelde der. Nasjonen kan forme sin egen identitet og fremtid.
Suverenitet innebærer blant annet at en stat i utgangspunktet bestemmer hvilke rettsregler som gjelder på eget territorium. Suverenitet innebærer også at andre stater ikke har rett til å bestemme på en annen stats territorium. I statens suverenitet ligger det også en frihet til å gi avkall på suverenitet gjennom avtaler med andre stater. Slik forpliktelse dannes ved at stater inngår avtaler seg i mellom, såkalte konvensjoner eller traktater. I tillegg har en stat rett på selvhevdelse, selvforsvar.
Hva menes med “internasjonal rett”, “folkerett”, “overnasjonal rett” og “transnasjonal rett”? Hvilke sammenhenger er det mellom disse begrepene?
Det internasjonale rettslandskapet er sammensatt. Folkerett, overnasjonal rett og transnasjonal rett er tre grupper rettsregler i det rettslandskapet som kalles for internasjonal rett. Med uttrykket internasjonal rett kan også favne andre former for rett med internasjonale dimensjoner, f.eks internasjonal privatrett og interlegalt rett.
-Internasjonal rett består av mange regelkretser, og er altså ikke et rettssystem
Folkerett
- En sentral gruppe rettsregler
-Avtalebaserte rettsregler som forplikter stater ovenfor andre stater, eksempelvis FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter(SP) og EMK.
-Kan ha opphav i mellomstatlig praksis som ikke er avtaleregulert, såkalt folkerettslig sedvanerett.
Overnasjonal rett
-en særlig gruppe internasjonale rettsregler som hviler på et folkerettslig avtalegrunnlag.
-Oppstår ved suverenitetsoverøverføring. En suverenitetsoverøfring består i at en stat overfører deler av sin statsmyndighet til en internasjonal organisasjon. eks EU.
->EU har utviklet et felles indre marked for fri bevegelighet av mennesker, varer, tjenester og kapital for medlemslandene i unionen.
Transnasjonal rett
-overskrider nasjonalstatens grenser
-Forpliktelser som kan overskirde det pliktinnholdet som følger av det opprinellige, formelle avtalegrunnlaget, fordi en tilhørende internasjonall domstol- opprettet av avtalen, videreutvikler rettsregler med utgangspunkt i avtalen.
-avtalegrunnlaget fører til opprettelsen av en domstol som skal tolke og videreutvikle avtalen. eks EMD og EMK.
Hvilke grenser setter Grunnloven for regjeringens myndighet til å inngå avtaler med andre land eller internasjonale organisasjoner?
-Grl §26 første ledd gir den utøvende myndigheten kompetanse til å inngå avtaler(forbund med andre stater)
-.Rettslige forpliktende avtaler mellom stater kalles konvensjoner eller trakter.
-Avtaleinngåelsen skjer som regel i et internasjonalt møte der avtale partene undertegnet et dokument. På dette tidspunktet regnes avtalen som vedtatt og underskriftene skaper politisk, men ikke rettslig forpliktelse for staten. Rettslig forpliktelse for staten krever ratifikasjon, dvs staten formelt godkjenner avtalen. I tiden mellom undertegning og ratifikasjon kan statene identifisere eventuelle interne rettsregler som kommer i konflikt med den internasjonale avtalen, og som må endres for at staten kan bli i stand til å oppfylle pliktene som følger av avtale. Internasjonale avtaler krever ofte ratifikasjon av et visst antall før avtalen trer i kraft.
Gi eksempler på viktige folkerettslige avtaler Norge har inngått?
Gjennom EØS- avtalen, Schengen- avtalen og en rekke andre folkerettslige avtaler er Norge knyttet til store deler av EU- retten.
Hva menes med “ratifikasjon”?
Ratifikasjon er godkjenning av vedtak av kongen i statsråd. Altså innebærer ratifikasjon at regjeringen godkjenner en folkerettslig avtale. Når et land ratifiserer en avtale, blir det rettslig forpliktet utad. Ratifikasjon er ikke det samme som signering av avtalen, som bare fører til politisk forpliktelse ovenfor avtalen. Enten før eller etter ratifikasjonen vil avtalen innarbeides i norsk rett gjennom inkorporasjon eller transformasjon slik at vi blir rettslig forpliktet også innad.
Ratifikasjon betyr godkjenning, staten har forpliktet å etterleve den.
Gjør kort rede for hva det dualistiske prinsippet om forholdet mellom norsk rett og folkerett går ut på og forklar alternativet til dette.
Uttrykket dualis latin betyr todelt.
I et dualistisk system betraktes nasjonal og internasjonal rett som to klart atskilte rettssystemer. Kompetanse til å iverksette avtaler på tvers av dette skillet- og eventuelt oppheve dette skillet- er gjennom Grunnloven lagt til Stortinget. Forankring i Grl § 26.
Gjennomføring av en internasjonal avtale i norsk rett skjer ved at avtalen “ innarbeides” i norsk rett. Stortinget velger om det kan skje gjennom inkorporasjon( henvisningsmetoden) eller transformasjon( gjengivelse). Alternativet er monisme, som innebærer at det ikke trengs noen gjennomføringshandling fra den lovgivende forsamlingen for at borgerne skal kunne bygge rettigheter og pålegges plikter på en internasjonal avtale som staten har ratifisert.
Forklar to ulike måter som kan benyttes til å innarbeide internasjonale rettslige forpliktelser i norsk rett?
Gjennomføringen av en internasjonal avtale i norsk rett ved at avtalen “innarbeides” i norsk rett. Stortinget vedtar hvordan dette skjer. Innarbeidingen foregår på to prinsipielt ulike måter; transformasjon og inkorpasjon.
Transformasjon(gjengivelsemetoden)
-Ved innarbeidningen av en internasjonal avtale ved transformasjonen vedtar Stortinget selvstendig utformende bestemmelser i lov med et innhold som ivaretar forpliktelsene etter avtalen.
-Kalles gjengivelsemetode, ettersom Stortinget formulerer lovbestemmelser som gjengir innholdet staten har blitt enige om.
- Ved innarbeiding av internasjonale avtaler som krever etablering av nye straffebud, vil Stortinget ofte velge denne metoden. I slike tilfeller skal nemlig den innarbeidede bestemmelsen inngå i en lov der ordlyden setter helt avgjørende rammer for rettsanvendelsen. Eks om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse.
Inkorpasjon(henvisningsmetoden)
-Stortinget gir en lov som inkluderer den autentiske konvensjonsteksten. Betraktes som særlig lojal ovenfor det internasjonale rettssamfunnet. Eks internasjonale menneskerettigheter i menneskerettsloven
-Bakgrunnen; Stortinget gjør det internasjonale tekstgrunnlaget til norsk rett ved en henvisning
Hva går premusjonsprinsippet ut på?
En antakelse om at når Stortinget gir en lov, så må denne tolkes og forstås i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser. Presumsjonen kan betraktes som uttrykk for en grunnholdning om at Stortinget vil opptre lojalt ovenfor det internasjonale rettsfellesskapet som Norge er en del av. Presumsjonen om at norsk rett må tolkes og forstås i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser, er uttrykt som er klart formulert retningslinje i høyesterettspraksis. Mest kjente eksempelet i nyere tid er Finanger 1 dommen.
Hvilke vilkår må være oppfylt for at vi kan snakke om en folkerettslig sedvanerettsregel?
Folkerettslig sedvanerettsregel-> uten tekstforankring i mellomstatlige avtaler,utviklet gjennom mellomstatlig praksis.
De to kumulative vilkårene for dannelse av en folkerettslig sedvanerettsregel er statsprakis og Opinio juris.
- Det må dokumenteres at stater tidligere har opptrådt i tråd med den påståtte regelen- statspraksis. Det er ikke nødvendigvis noen krav om at praksisen må være fast eller langvarig.
- Opinio juris: innebærer at statene må være overbevist om at atferden er i tråd med atferdsnormen i en folkerettsregel.
Alle stater i verden er bundet av folkerettslige rettsfelleskapet for en sedvaneregel dersom den har vedvarende protest mot regelen før den ble anerkjent som en folkerettslig sedvanerett.
Hva menes med “indvidklagerett” og hva var det som gjorde denne så spesiell da den ble innført i EMK?
Individklageretten innebærer at også individer kan klage inn sine hjemstater for brudd av menneskerettighetene. Individer var tidligere ikke gitt klagerett i folkerettslige domstoler.
Eksempelvis i kontrollsystemet knyttet til EMK der individer kan klage inn hjemstaten for EMD for brudd på menneskerettighetene som er beskyttet av konvensjonen. Individklageretten er betinget av hjemstaten har ratifisert EMK.
EMD har utviklet en lære om statens “margin of apprection”- deres “nasjonale skjønnsmargin”. Forklar hva dette går ut på.
Nasjonal “skjønnsmargin” går ut på at EMD i en viss utstrekning vil måtte lytte til statens vurdering av situasjonen og hvilke tiltak den krever. Dette innebærer at på områder hvor det er stor variasjon i lovgivning og rettspraksis mellom nasjonalstatene, har nasjonalstatene i dag et visst argumentasjonsrom i håndhevingen av rettighetene. Skjønnshetsmarginen fører til at prøvingsintensiteten til EMD vil være begrenset på disse områdene.
Hvilke virkninger kan en fellende dom fra EMD mot Norge ha?
EMK artikkel 46 nr.1 pålegger staten plikt til å rette seg etter den avgjørelsen som blir truffet av EMD. Dersom en konvensjonskrenkelse er et resultat av at norske rettsregler er i strid med EMK, vil Norge ha plikt til å endre rettstilstanden. Staten kan måtte betale oppreisning/erstatning, gjeldende konvensjonsrett kan måtte utvikles.
Dette var situasjonen i Lindheim mfl. mot Norge hvor EMD kom til at tomtefesteloven § 33 var i strid med EMK.
Hva vil det si at EMK- retten er “dynamisk”?
EMD utvikler altså kontinuerlig EMK, den utvikles hele tiden og EMD har et stor fokus på rettsutvikling, som er en av arbeidsoppgavene. Det vil si at domstolen tar sikte på å utvikle og effektivisere rettighetsvernet gjennom tolkning av konvensjonens bestemmelser.
Gi en oversikt over de mest sentrale institusjonene i EU og EFTA- samarbeidet. Hvilke formelle forbindelser er det mellom disse rettsfellskapene?
Fire av de mest grunnleggende institusjonene som forklarer hvordan EU skaper, utvikler og fører kontroll med etterlevelse av felleskapets rettsregler: EU kommisjonen, EU parlamentet, EU rådet og EU domstolen.
EU kommisjonen
-EUs utøvende makt, nærmeste man kommer EU regjering
-Enerett til å foreslå ny EU lovgivning
EU Domstolen
-Unionens øverste vokter av “lov og rett
-EU-domstolen avgjør tolkningen av EU-retten.
Rådet ( består av fagministre eller utenriksministre) og EU-domstolen. Europaparlamentet og Rådet skaper sammen rettsregler i form av forordninger eller direktiver
-Rådet og Parlamentet blir sett på som EUs lovgivende organer.
-Styrker EUs demokratiske legitimitet.
EFTA- statene har egne kontrollørerer for EFTA- pilaren; EFTA overvåkningsorgan og EFTA domstolen. Den formelle forbindelsen er at EØS-avtalen er en avtale mellom EU, alle medlemsstatene i EU og EFTA-statene. Formålet med avtalen er å integrere EFTA-statene i EUs indre marked.
EFTA domstolen tolkes EØS -avtalen.
EFTA overvåkingsorgan- påse med om medlemslandene etterleve sine forpliktelser etter EU- regelverket
Hvorfor må EUs forordninger innarbeides i norsk rett ved inkorporasjon?
Regler for gjennomføring av EU- lovgivning som er tatt inn i EØS- avtalen er gitt i EØS- avtalen art 7. Det er ulike krav til innarbeidning av forordninger og direktiver.
-En forordning skal “som sådan” gjøres til en del av avtalepartenes interne rettsorden, som innebærer at forordninger må innarbeidet i norsk rett ved inkorporasjon.
- Slik inkorporasjon kan skje ved lov eller forskift.
-Det er opp til Stortinget til å avgjøre hvordan direktiver skal innarbeides i norsk rett.
EØS- retten krever imidlertid at innarbeidingen skjer i form av bindende rettsregler og på et vis som gjør at private kan forutberegne sin rettsstilling.
-Innarbeiding skjer som regel ved transformasjon, ikke inkorporasjon. På enkelte områder etablerer EØS- avtalen et særegent hinder for Stortingets lovgivningsaktivitet i form av en meldeplikt for nye lovregler som kan gripe inn i den frie bevegeligheten av varer eller visse tjenester
