(2) Spørsmål kap. 12 Faktumfastsettelsen Flashcards
Hva menes med “faktumfastsettelse”?
- At man må kartlegge den faktiske situasjonen som et rettsspørsmål springer ut av
- Målet er da å identifisere opplysninger som kan avklare om vilkårene for en konkret ønsket rettsvirkning er oppfylt
Hvilke argumentasjonsressurser har vi for å fastsette faktum?
- Argumentasjonsressursene vi har for å fastsette faktum er informasjonskilder og bevis, samt vitner, dokumenter, gjenstander og steder.
- Informasjonen som er nødvendig for å fastsette faktum kan innhentes på flere måter
- Enten kan man
- få opplysninger og påstander fra partene
- informasjon fra offentlige myndigheter
- særkunnskap fra faggrupper
- Det finnes på mange rettsområder flere rettsregler for hvordan rettsanvenderen skal gå frem for å innhente og kvalitetssikre den informasjonen de får
- I etterforskning av straffesaker og for domstolene, innhentes og vurderes informasjon i form av bevis
- Vitner, dokumenter, gjenstander og steder er også vanlige kilder i faktumfastsettelsen
- Man kan få samme informasjon gjennom flere kilder, som kan bidra til å styrke troverdigheten
- Denne gruppen utgjør hovedkategoriene av mulige bevismedier for formidling av informasjon for å få fastsatt faktum for et konkret rettsspørsmål
Forklar forskjellen på “bevisdata” og “bevismiddel”.
Bevismiddel:
- Mediet informasjonen blir formidlet gjennom
- Et vitnebevis, en tekstmelding eller en sigarettsneip fra et åsted vil være et bevismiddel
Bevisdata:
- En betegnelse for informasjonen som fremgår av bevismiddelet
- Opplysninger fra vitnet, informasjonen i tekstmeldingen og en DNA-profil fremstilt fra sigarettsneipen vil være bevisdata fra de nevnte bevismidlene
Forklar forskjellen på “rettsfakta” og “bevisfakta”.
Rettsfakta:
- Informasjon som er direkte relevant for å bestemme om vilkårene for å oppnå rettsvirkninger er til stede
- Det er opplysninger som hentes fra vitneutsagn, dokumenter, gjenstander eller steder, og kan ha forskjellige funksjoner i faktumfastsettelsen
Bevisfakta:
- Opplysninger som kan bidra til å begrunne at det faktiske grunnlaget for vilkårene for å oppnå rettsvirkninger, er til stede, men som ikke er direkte avgjørende for å fastsette et faktum
Forskjellen:
- Rettsfakta opplyser om de faktiske forholdene som vilkårene i en rettsregel uttrykkelig spør etter,
- Bevisfakta bidrar kun til å sannsynliggjøre at slike faktiske forhold er til stede
Hvorfor kan det være nødvendig å benytte sakkyndige i faktumfastsettelsen?
- Da juristene ikke nødvendigvis har all kunnskap om alle saksområder
- De kan ha behov for å få tilført sakkunnskap om den enkelte sak, slik at de i større grad har mulighet til å sette seg inn i forholdene
- Uttalelsene fungerer som informasjonsressurser i faktumfastsettelsen
Hvorfor er det andre krav til beslutningsgrunnlaget i tvistemål enn straffesaker?
- Grunnet de ulike formene for straff
- I fvl. § 17 første ledd er det et krav om å påse at saken er «så godt opplyst som mulig før vedtak treffes», mens det i straffesaker er høyere terskel, og kravet i strpl- § 294 er at saken skal være «fullstendig opplyst»
- Dette er fordi at det i straffesaker kan være tale om å ta i bruk rettsstatens strengeste virkemiddel mot uønsket adferd - frarøvelse av friheten
- Opplysningsplikten er imidlertid relativ - det stilles ulike krav til en drapssak i forhold til et simpelt tyveri
- Sakens alvor er derfor av betydning for rettens selvstendige ansvar for å sikre et forsvarlig opplyst avgjørelsesgrunnlag
Hvilke fordeler og ulemper har prinsippet om fri bevisføring?
Fordeler:
- Det bidrar til å komme frem til en riktig avgjørelse, da flere momenter som trekker enten den ene eller den andre veien kan tas inn
- I tillegg bidrar det å sikre en rettergang som er bygget på tillit
Ulemper:
- Kan ta lang tid
- Jo flere bevis som skal vurderes, jo lengre tid vil det ta
- I tillegg kan bevis være både upålitelige og ulovlig ervervet
Gjør kort rede for kontradiksjonsprinsippet. Hvorfor er kontradiksjonsprinsippet viktig ved faktumfastsettelsen?
- Enhver har rett til å høre og imøtegå den andre partens rettslige og faktiske argumenter
- Høyesterett har uttalt at prinsippet inngår i kravet om at en rettergang skal være rettferdig, og at det er et «grunnleggende prinsipp etter straffeprosessloven» (HR-2022-955-A avsn. 27)
- Kontradiksjonsprinsippet er viktig ved faktumfastsettelsen ved at alle får mulighet til å dele sin side av saken
- Det skal sikre kvaliteten på faktum som legges til grunn for rettsanvendelse
- Videre hindrer det informasjon som ikke lar seg verifisere, eller som det ikke har vært mulighet til å stille spørsmål ved, tjener som grunnlag i en rettsavgjørelse
- Dermed bidrar det til det rettsstatlige målet om å forhindre at rettsavgjørelser blir bygget på et faktisk grunnlag som ikke er etterrettelig, og at saken blir vilkårlig opplyst
Hvorfor er det i utgangspunktet tillatt å føre bevis som er ulovlig ervervet?
Grunnet prinsippet om fri bevisføring.
- Basert på ideen om å beskytte borgernes grunnleggende rettigheter og sikre rettferdighet i rettssystemet
- Tvl. § 22-7 hvor det heter at «[r]etten kan i særlige tilfeller nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte»
- Rt. 1999 s. 1269 (verksbetjentdommen) er et eksempel på et tilfelle der bevis ble nektet ført, grunnet krenkelse av rettigheter ved bruk av skjult mikrofon og lydbåndopptak
Hvilke fordeler og ulemper har prinsippet om fri bevisbedømmelse?
Fordeler:
- Juristene får stor frihet (så lenge bevisene bygger på rasjonelle vurderinger, for å verne mot vilkårlig maktbruk)
Ulemper:
- Er lite veiledning tilgjengelig ved spørsmålet om hva som skal til for å kunne legge et bestemt faktum til grunn i rettsanvendelsesprosessen
- En faktor som både kan tjene som fordel og ulempe, er at det ikke stilles krav til at bevisene skal være av en bestemt type eller av et bestemt volum før det kan treffes en avgjørelse
Hvilken funksjon har et “beviskrav”?
- Å unngå at noen blir uriktig dømt
- Kravet er at faktum skal være bevis «utover rimelig tvil», eller som i Rt. 2005 s. 1353 avsn. 14 hvor det ble uttalt at «[p]rinsippet om at enhver rimelig og fornuftig tvil skal komme den tiltalte til gode er en bærebjelke i straffeprosessen»
- I strafferetten er det strenge krav for bevis, som skal gjøre at ingen blir uriktig idømt straff
- Dersom det foreligger den minst tvil om personen har gjort handlingen, skal denne tvilen komme personen til gode
Gi et eksempel på at beviskrav kan variere.
- Beviskrav kan variere ut ifra hvilket rettsområde man befinner seg på
- I strafferetten er det generelt sett strengere krav, da rettsvirkningen her i verste fall kan føre til straff, blant dette fengselsstraff
- Her må det være bevist «utover rimelig tvil» at gjerningspersonen har gjennomført handlingen, for å hindre at hen blir uriktig dømt
- Eks. Rt. 2005 s. 1353 avsn. 14 - «[p]rinsippet om at enhver rimelig og fornuftig tvil skal komme den tiltalte til gode er en bærebjelke i straffeprosessen».
- På andre områder er det gjerne litt mildere beviskrav
- Hovedregelen i sivilprosessen er at det skal være «alminnelig sannsynlighetsovervekt», altså at et faktum er mer sannsynlig enn et annet
- Eks. Rt. 2014 s. 1134 avsn. 45 - «[i] erstatningsretten er overvektprinsippet det klare utgangspunktet»
- Derfor kan en person som har blitt frikjent i voldtektssak likevel bli idømt til å betale erstatning til ofrene i samme sak
- Dette er på grunn av at det er lavere bevisterskel for erstatning enn det er for straff
- Dette var tilfellet i bl.a. Rt. 2014 s. 705 (voldtektserstatning)
Hvorfor er terskelen for å legge et faktisk forhold til grunn som bevist vanligvis høyere i straffesaker enn i sivile saker?
- Terskelen for å legge et faktisk forhold til grunn som bevist er vanligvis høyere i straffesaker enn sivile saker ettersom straff - og i verste fall fengsel - er den strengeste rettsvirkningen vi har i samfunnet
- Det er derfor nødvendig å stille høyere krav til bevis der enn på andre områder
