(1) Spørsmål kap. 3 - Lov som utgangspunkt for rettsanvendelse Flashcards
Hva menes med et “lovfestet rettsområdet?
Det er en juridisk term for et livs- og samfunnsområde der Stortinget har fastsatt et rettslig rammeverk i form av lovtekster. Det betyr at det finnes en lovtekst som skal benyttes som utgangspunkt for rettsanvendelse. EKS: strafferetten, forvaltningsretten, forbrukerkjøpsrett etc.
Hvorfor må en lov kunngjøres?
En lov må kunngjøres først og fremst jf. lov 19. juni 1969 nr. 53 om Norsk Lovtidend m. v. § 1. Dette fremmer også forutberegnelighet da det gjør det mulig for privat personer, bedrifter og andre i rettsfellesskapet å gjøre seg kjent med og innrette seg etter gjeldende lover. Rettens autoritet og demokratiske legitimitet krever derfor at lover blir gjort kjent i samfunnet.
Når blir en lovtekst bindende?
Når loven er kunngjort og tredd i kraft, er loven blitt en del av gjeldende rett, og er dermed bindende. Ikraftsettingspunktet er et viktig skjærepunkt her. EKS: straffeloven av 2005 var ikke bindende før den ble ikraftsatt i 2015.
Forklar hvorfor loven skal være startstedet for rettsanvendelse på lovfestet område.
Loven skal være startstedet for rettsanvendelse på lovfestet område, fordi lov er utgangspunktet for juristers rettsanvendelse på lovfestet område av flere grunner:
- Loven har autoritet og demokratisk legitimitet.
- Loven er også et utrykk for rettslige standpunkt flertallet har stilt seg bak. (demokratisk)
- Bidrar at retten blir forutberegnelig, fordi lovtekster skal være tilgjengelige og formulert slik at enhver skal kunne sette seg inn i hvilke rettsregler som gjelder ved å lese lovteksten.
Forklar grunnstrukturen i en rettsregel.
Lovfestede rettregler, også kalt lovregler. Alle rettsregler er bygget opp med en struktur som består av to sider.
Den ene siden angir hvilke vilkår som må være oppfylt, mens den andre siden fastsetter hvilken rettsvirkning som inntrer dersom vilkårene er oppfylt.
- Slik struktur med vilkår på den ene siden og rettsvirkning på den andre er grunnstrukturen i en rettsregel.
- Selv om lovbestemmelsen ikke er formulert slik, kan alle lovregler omformuleres til en hvis- så struktur. (HVIS- subjekt, handling og objekt) (SÅ blir reaksjon)
Dersom visse bestemte vilkår er oppfylt, så vil rettsvirkningen inntre.
Hva betyr det at vilkår er «kumulative»? Hva betyr det at de er «alternative»? Finn frem til forbrukerkjøpsloven og se om du klarer å finne eksempler på begge disse vilkårstypene.
Vilkårsstruktur kan inneholde flere typer vilkår:
Kumulative: alle vilkårene må være oppfylt for at rettsvirkningen skal inntre. F.eks.: erstatningsvilkårene; økonomisk tap, ansvarsgrunnlaget, årsakssammenheng og påregnelighet.
Alternative: minst et av vilkårene må være oppfylt for at rettsvirkningen skal inntre.
F.eks.: jfr. fvl § 6 (1)
Hva menes med «grunnvilkår» og «tilleggsvilkår»?
Koblingen mellom grunnvilkår og tilleggsvilkår må være oppfylt for at en rettsvirkning skal inntre. (kumulative).
Grunnvilkår anses som “inngangsporten” til en rekke rettsvirkninger som blir nærmere bestemt av tilleggsvilkår. Inngangsvilkår som kan utløse en rekke rettsvirkninger.
Et grunnvilkår for bruk av tvangsmidler mot borgerne er for eksempel at noen med “ skjellig grunn mistenkes” for å ha begått en straffbar handling. Vilkåret gjelder ikke bare pågripelse og varetektsfengsling, men også for ransaking, skjult fjernsynsovervåkning på offentlig sted eller kommunikasjonskontroll. For varetektsfengsling og andre tvangsmidler kreves det mer spesifikke tilleggsvilkår.
Tilleggsvilkår: spesifiserer mer spesifikt (eks: må oppfylle et spesielt vilkår for å få en bestemt ytelse jf. folketrygdloven).
Grunnvilkår som tilleggsvilkår kan være kumulative eller alternative.
Hva er forskjellen på en lov og en forskrift?
En forskrift er gjerne mer detaljert enn en lov. Ulempen ved det er at forskriften fort kan bli utdatert. Forskrifter omtales gjerne som “ delegert lovgivning”, fordi det er andre som treffer beslutningene med rettsvirkninger. En forskrift er ikke direkte utarbeidet av lovgiver. Stortinget kan nemlig delegere kompetanse til så vel sentralforvaltningen som til øvrige deler av det institusjonelle rettssystemet.
En lov gir generelle, overordnede bestemmelser. Lovarbeid tar tid, og etter å ha tatt de overordnede og prinsipielle politiske valgene vil Stortinget ofte overlate utfylling av detaljspørsmål til departementer eller andre med særlig fagkunnskap om rettsfeltet.
Hvilke krav stilles til forskrifter som ikke stilles til lover?
Forvaltningsloven § 38 bestemmer at generelle regler som ikke er lov, men like fullt avgjør rettigheter eller plikter for borgerne, skal hete «forskrift». Forskrifter skal uttrykkelig vise hjemmelen for forskriftsvedtaket og nevne det forvaltningsorganet som har gitt forskriftet.
Forskrifter er med på å fylle lovverket. Forskrifter kan bidra med vilkår eller gi presiseringer av vilkår, som juristen må ta i betrakting.
Hva er begrunnelsen for at lovers ordlyd skal tolkes med utgangspunkt i alminnelig norsk språkbruk? Hvorfor kan dette by på utfordringer? Gi eksempler.
- Fremmer forutberegnelighet og anerkjenner den demokratiske autoriteten til lovgiver.
- Kan involvere flertydige uttrykk eller vage begreper. Eks vag “dyremessig forsvarlig måte”.
- Setningsoppbygning og sammenheng mellom øvrige setninger i lovteksten kan gjøre språket i lovteksten uklar.
- Samfunn og rett har utviklet seg siden lovteksten ble vedtatt.
- Loven kan inneholde uvanlige ord.
Forklar hvorfor lovgiverviljen er av interesse når lover skal tolkes, og hvor denne kommer til uttrykk.
- Lovteksten må forstås i tråd med juridisk terminologi og i lys av rettslige sammengenger, som relevante lovbestemmelser.
Siktemål for en lovtekst kalles for lovformål.
Lovgivervilje er en juridisk term som ofte blir brukt for å peke ut lovgiverens siktemål og mening med et lovvedtak.
Dette blir fremhevet i rettsanvendelse, ettersom lovgiveren har autoritet og demokratisk legitimitet. - Tolkning av lovtekst, til dels kan sies å handle om å ta i betraktning hva avsenderen av teksten har ment med ordende og uttrykkene som er benyttet
- Lovgiverviljen kommer gjerne til uttrykk i en formålsparagraf- om loven har en, eller i forarbeidene til loven.
