(2) Spørsmål kap. 10 - Vurderinger som ledd i rettsanvendelse Flashcards
Pek på noen ulike situasjoner der vurderinger inngår som et nødvendig ledd i rettsanvendelsen.
Det er tre situasjoner der det trengs vurderinger for å tilpasse rettsregelen til det typefellet og den konkrete situasjonen som rettsspørsmålet gjelder.
1)Når rettsanvendere skal trekke inn lovens formål for å avklare vilkår og avgjøre rettsvirkninger
2)Rettsregler stiller krav om at rettsanvendeeren foretar en konkret helhetsvurdering av hvordan rettsregelen best kan tilpasses den enkeltsaken rettsspørsmål gjelder.3
3)Når to eller flere rettigheter griper inn i et rettsspørsmål og det ikke er mulig å ivareta en rettighet fullt ut uten samtidig å begrense den eller de andre involverte rettighetene.
Hva er formålsparagraf?
Er en innledende lovbestemmelse som angir lovformål for en lov. Kalles også for formålsbestemmelse.
Hvilke funksjoner kan formålsparagrafer ha i rettsanvendelsen?
Formålet legger til rette føringer på hvordan bestemmelser i loven skal tolkes anvendelsen av bestemmelser i den loven som formålsparagrafen tilhører. Formålsparagrafen må eksempelvis forstås slik at formålet med naturskadeerstatningsordningen ikke er å sette skadelidte i en situasjon som om naturskaden aldri hadde inntruffet. Formålsparagrafer i lover kan vøre særlig nyttige rettesnorer ved tolkning av vage lovvilkår.
Har alle lover formålsparagraf?
Nei, de kan ofte utledes av andre rettskilder som f.eks. forarbeider eller rettspraksis.
Forklar hvorfor lovgiveren gir lovbestemmelser som krever en konkret helhetsvurdering.
- Det kan være vanskelig å overskue hvilke variasjoner i faktum som kan forekomme.
- Det kan være tale om et så sammensatt rettsspørsmål at nærhet til faktum blir nødvendig for å oppnå et forsvarlig resultat.
Gi et eksempel på en rettsregel som overlater til rettsanvenderen å foreta en konkret helhetsvurdering.
Forvaltningsloven § 6 angir vilkår for at en offentlig tjenestemann kan bli ansett som inhabil i en forvaltningssak. i andre ledd kreves det en konkret helhetsvurdering om det foreligger “særlige forhold”.
Hva er forskjellen mellom “vurderingstema” og “vurderingsmoment”?
Vurderingstema angir hva den konkrete helhetsvurderingen skal dreie seg om. Ett eller flere vurderingstemaer gir ramme for rettsanvendelsen. Skiller mellom to ulike vurderingstemaer som kan settes til side eller endres:
1. Første vurderingstemaet er om avtalen er i strid med god forretningsskikk. Dette må vurderes konkret ut fra bransjenormer på gjennomføringstidspunktet for avtalen.
2. Andre vurderingstemaet er om avtalen er “urimelig”. Åpner for en bredere vurdering enn den første.
For å kunne sikre forutberegnelighet og likebehandling vil rettsgrunnlag som krever en konkret helhetsvurdering, ofte ikke bare angi vurderingstema, men også spesifisere vurderingsmomenter som skal eller kan tas i betraktning i rettsanvendelsen. Vurderingsmomentene peker på relevante argumenter for den konkrete helhetsvurderingen.
Gi et eksempel på at en lovbestemmelse angir et vurderingstema for en helhetsvurdering?
Folketrygdloven § 2-7 er vurderingstemaet for om frivillig medlemskap i folketrygden skal innvilges etter en “samlet vurdering” om dette er “rimelig”.
Et vurderingstema har to ulike funksjoner. Hvilke?
Rettskilder som angir vurderingstema, former og begrensninger den konkrete helhetsvurderingen på to ulike måter.
Første vurderingstemaet er om avtalen er i strid med god forretningsskikk. Dette må vurderes konkret ut fra bransjenormer på gjennomføringstidspunktet for avtalen.
2. Andre vurderingstemaet er om avtalen er “urimelig”. Åpner for en bredere vurdering enn den første.
Gi et eksempel på et vurderingsmoment i en lovtekst?
§6-1 flg, en rekke momenter om en tjeneste er ugild av følgende grunner
Hvorfor skal retttsanvendere følge argumentasjonsmønstre som er utviklet i rettspraksis?
Argumentasjonsmønster skal ses i lys av faktum i hvert enkelt rettsspørsmål, slik at rettsregelen kan tilpasses konkrete situasjoner, partsforhold og andre omstendigheter som kan variere fra sak til sak. Ved å følge argumentasjonsmønster med vurderingsmomenter viser rettsanvenderen at den konkrete vurderingen er i tråd med juridisk metode. Rettskilder som fastsetter vurderingsmomenter, bidrar til å øke likebehandling ved konkrete helhetsvurderinger.
Vurderingstemaer og vurderingsmomenter tegner et argumentasjonsmønster for den konkrete helhetsvurderingen.
Vurderingstemaets anvisende og avgrensende funksjoner fastsetter rammen for den konkrete helhetsvurderingen, og vurderingsmomenter bidrar til å fintegne argumentasjonsmønsteret ved å angi hvilke argumenter som er generelt sett relevante.
->Slike argumentasjonsmønstre kan også angi en systematisk fremgangsmåte for konkrete helhetsvurderinger.
Vekten av argumenter må også vurderes i konkret lys av faktum, selv om et argumentasjonsmønster gir som oftest ikke konkrete svar på hvilket rettsspørsmål. Argumentasjonsmønster skal anvendes aktivt som en del av juridisk metode og konkret fra sak til sak.
På denne måten unngår argumentasjonsmønstre vilkårhet, gi likebehandling og fremme forutberegnelighet. ->Fremmer også rimelige rettsregler, noe som bidrar til rettferdighet.
Hvorfor kan det være nødvendig å balansere rettigheter mot hverandre?
Konkrete helhetsvurderinger kan være svært viktige når menneskerettigheter står mot hverandre i et rettsspørsmål og må balanseres som ledd i rettsanvendelsen. I noen tvister kan partenes rettigheter gå på bekostning av hverandre og derfor vil rettsanvendelsen kreve en konkret vurdering (setting av grenser for en rettighet, for å kunne ivareta en annen) av hvordan rettighetsvernet totalt sett best kan ivaretas. Rettighetsbalansering krever derfor nøye vurdering av hvordan to rettigheter skal skjæres til i lys av hverandre gjennom rettsanvendelsen.
Gi et eksempel på to rettigheter som lett kan komme i konflikt med hverandre?
A vil utbrodere om personlige ting om B og har ytringsfrihet, mens B har rett til privatliv.
Hvilken betydning har det for norske rettsanvendere at EMD har utviklet argumentasjonsmønstre for balansering av visse rettighetskonflikter?
Det betyr at samordning av disse rettighetene ikke kan skje på en markant forskjellig måte i Norge. Siden EMK er inkorporert i norsk lov (originalteksten), så må EMDs tolkning som rettsanvender ansees for å være et uttrykk for gjeldende rett.
I Norge er det Grunnloven som skal avgjøre hvordan en konkret vurdering av hvordan rettighetene skal balanseres..
Det finnes ulke grunner til at argumentasjonsmønster utviklet i EMDs praksis for hvordan konflikter mellom ulike rettigheter(eks, jfr §§ 100. Og 102 i Grl) skal løses. Gir et relevant argumentasjonsmønster for den tilsvarende konflikten i Norge.
-En av grunnene til at menneskerettighetskatalogen i *Grunnloven er bygget opp med EMK som forbilde.
*EMK gir et tolkningsutgangspunkt for den korreesponderende rettigheten i Grunnloven, og derfor tas som et utgangspunkt at det er harmoni mellom det nasjonale og internasjonale menneskerettighetsvernet.
->Annen grunn, EMD er relevant for norsk rettsanvendelse ettersom EMK er innarbiedet gjennom menneskerettighetsloven.
=>Rettsbalansering i norsk rett har rettsanvenderen plikt til å foreta vurderinger som er fornelige med standpunkter EMD har tatt.
