(2) Spørsmål kap. 9 - Rettskildeprinsippene Flashcards
Hva er et rettskildeprinsipp?
- Argumentasjonsnormer som rettsanvenderen bruker for å skape og forme rettsanvendelse
- For eksempel at rettsanvendere skal ta utgangspunkt i lovtekst på lovfestet område
- Rettskildeprinsippene stiller krav og gir forventninger til jurister som er avgjørende for hva som er, og hva som ikke er, korrekt rettslig argumentasjon
- I denne sammenheng er ordet «prinsipp» et uttrykk for at det er tale om retningslinjer som det juridiske fagfellesskapet er blitt enige om
Forklar funksjonen til de tre hovedgruppene av rettskildeprinsipper.
- Prinsipper for relevans
- Disse peker ut hvilke rettskilder som er tillatt i rettsanvendelse
- Relevansprinsipper gir visse retningslinjer for hvilke rettskilder som skal benyttes, og hvilke som kan være aktuelle i nærmere bestemte rettsanvendelsessituasjoner - Prinsipper for å tolke rettskilder med sikte på å utlede argumenter
- Denne gruppen gir retningslinjer for hvordan rettsanvenderen skal tolke en rettskilde for å utlede argumenter som kan brukes til å løse et aktuelt rettsspørsmål - Prinsipper for samordning
- Den siste gruppen dreier seg om samordning, og gir i hovedsak retningslinjer for koordinering og avstemming av ulike argumenter
- De kan bidra til samordning ved å peke ut hvordan tilsynelatende motstridende argumenter kan være mulig å forene innenfor én og samme argumentasjonsrekke (harmoneringsprinsippet)
- Det kan også innebære å avklare vekten av et argument fra en bestemt rettskilde, slik at det blir mulig å prioritere et argument med høy vekt foran et argument av lav vekt (vektprinsipper)
Gi et eksempel på at nasjonale og internasjonale rettskildeprinsipper kan være forskjellige
- Kan være forskjellige på ulike måter, da de har ulike syn på hvordan spørsmål skal løses
- Ett eksempel er for eksempel at relevansprinsippene i internasjonal rett, ikke er like til de vi kjenner fra nasjonal rett
- Heller ikke tolkningsprinsippene er like i de to
Forklar hva som menes med “relevansprinsipper”, og gi minst ett eksempel på et slikt prinsipp.
- Relevansprinsipper peker ut relevante rettskilder
- De danner nokså faste retningslinjer for hvorvidt en argumentasjonsressurs kan, eller eventuelt skal, benyttes som rettskilde i rettsanvendelsen
- De kan også trekke opp grenser for hva som ikke er rettskilder
- Hvis det for eksempel finnes en lovtekst som angår rettsspørsmålet, skal den tas i betraktning
- Eller dersom rettsspørsmålet krever avklaring av vage vilkår, kan legitime hensyn brukes for å forme tolkningsbidrag i rettsanvendelsen
Hva er det alminnelige tolkningsprinsippet for en lovtekst?
- Det alminnelige tolkningsprinsippet for en lovtekst er at lovens ord setter rammer for tolkningen
- Jurister skal altså på lovregulert område ta utgangspunkt i ordlyden i lovteksten og tolke den ut ifra alminnelig språkbruk
- Det er imidlertid ikke alltid gitt hva «alminnelig språkbruk» vil si i de konkrete tilfellene
- Det kan for det første endre seg med tiden, lovteksten kan inneholde ord som ikke er spesielt «alminnelige» og at mange ord har særegne betydninger i faglige kontekster
Hva er forskjellen på tolkningsprinsippene som gjelder for henholdsvis norske lovtekster og traktater?
Forskjellen på tolkningsprinsippene og traktater, er bl.a. at
- Forarbeider og konkrete omstendigheter har en mindre fremtredende rolle som ressurser for tolkningsbidrag i traktater, ettersom folkeretten ikke har et enhetlig byråkratisk system som kan utrede konsekvenser av ulike traktatforslag, og at forarbeidene til konvensjoner ofte kan være fragmentarisk og uoversiktlige
- Mange konvensjoner har et rettsutviklende formål, da de tar sikre på å utvikle rettstilstanden i medlemslandene
- FNs ICJ har tatt i bruk tolkningsprinsippet om dynamisk eller evolutiv tolkning, som innebærer at partene må ha akseptert at betydningen av ordlyden i konvensjonen kan endre seg over tid
Ellers finnes det også noen likheter, bl.a. at loven skal:
- Forstås og tolkes i sin rettslige sammenheng, for eksempel i lys av andre lovbestemmelser
- Tolkes i lys av sitt formål
- Tolkes ut ifra alminnelig språkbruk
Kan du peke på to forskjellige typer argumenter som kan utledes av forarbeider i rettslig argumentasjon?
De fire typene argumenter som kan utledes av forarbeider i rettslig argumentasjon er:
1. argumenter om ordvalget i lovvilkår
2. argumenter om lovformål
3. argumenter om tilsiktede virkninger
4. argumenter om fakta
Hvilke retningslinjer har vi for tolkning av rettspraksis?
- Like tilfeller skal behandles likt –> forutberegnelighet, stabilitet og kontinuitet
- Rimelige og rettferdige rettsavgjørelser
Utgangspunktet for kontraktstolkning er partenes felles forståelse. Hva ligger det i dette? Hvordan tolkes en kontrakt der det ikke lar seg gjør å fastslå en slik felles forståelse?
- Det som ligger i partenes felles forståelse ved kontraktstolkning, er at man skal finne ut hva partene har ment
- Kalles ofte et subjektivt tolkningsprinsipp
- Slik tolkning er uavhengig av om det harmonerer med en språklig forståelse av ordlyden i kontrakten
- En kontrakt som ikke lar seg gjøre å fastslå en slik fellesforståelse, tolkes gjerne basert på kontraktens ordlyd, og da gjelder et prinsipp av objektiv forståelse.
- Her skal det legges til grunn hva en vanlig person ville lagt i ordlyden i en slik situasjon som kontrakten har sprunget ut av.
Hva skiller lovtolkning fra avtale- eller testamentstolkning? Og hva er felles?
Lovtolkning:
- objektive forståelsen
- hva en vanlig person legger i begrepet (alminnelig tolkning)
Avtale- eller testamentstolkning:
- subjektive forståelsen
- selvbestemmelsesretten
- hva de aktuelle partene har ønsket å komme til enighet om, og hva parter i tilsvarende
Det som er felles mellom de to, er:
- alminnelig tolkning, bare ut ifra ulike ståsteder
- dersom partenes felles forståelse (subjektiv) ikke kan legges til grunn, er det den objektive forståelsen man skal tolke ut ifra
Forklar hva samordning av argumenter i rettsanvendelse kan gå ut på.
- Samordning av argumenter går ut på å se argumenter utledet fra rettskilder i sammenheng for å komme frem til én rettsregel for rettsspørsmålet
- Dersom alle argumenter trekker i samme retning, vil jobben være enkel
- Dersom de ikke gjør det, må rettsanvendere koordinere og avstemme argumentene utledet fra rettskildene
- Dermed formes rettsregelen ved at argumenter basert på en rettskilde ses i lys av argumenter basert på andre rettskilder
Hva betyr “harmonisering” i juridisk metode, og hvilken funksjon har harmoniseringsprinsipper?
- I juridisk metode handler harmonisering om å forene argumenter slik at de sammen danner en konsistent begrunnelse
- Ved å harmonisere rettskildene med hverandre blir det sammenheng mellom argumenter utledet fra ulike rettskilder
- Det vil da styrke rettsanvendelsens rasjonalitet, som igjen fører til at argumentasjonsrekken får overbevisningskraft
Hvilken funksjon har vektprinsipper? Gi et eksempel på et vektprinsipp.
- Vektprinsipper hjelper når det er behov for å samordne argumenter som ikke lar seg harmonisere
- Det trengs da noen retningslinjer som peker ut visse generelle trekk som tilsier at argumentet utledet fra rettskilden, har større eller mindre vekt
Tre generelle trekk som bidrar til å bestemme argumentets vekt er:
- Rettskildens alder
- Rettskilders og argumenters klarhet
- Fast og konsistent bruk av et argument i en rettsanvendelse
For eksempel vil en ny lov veie mer enn en gammel lov (lex posterior).
Hvilke vektprinsipper har vi for høyesterettspraksis?
Vektprinsipper vi har for høyesterettspraksis er bl.a.:
- Hva slags sammensetning Høyesterett hadde da rettssaken foregikk
Jo flere medlemmer av Høyesterett som var til stede, jo større vekt er det. Slik er det organisert (fra størst til minst vekt):
Plenumsavgjørelse (alle)
↓
Storkammeravgjørelse (11)
↓
Avdelingsavgjørelse (5)
↓
Ankeutvalget (3)
- Prejudikater
Prejudikatlæren legger til grunn at når Høyesterett allerede har tatt et standpunkt til gjeldende rett, skal det mye til for å fravike dette i senere, lignende saker. Prejudikater har stor vekt, og dersom Høyesterett skal fravike et prejudikat, må det vurderes om det er behov for å behandle saken i storkammer eller plenum. Vekten til prejudikater kan bl.a. begrunnes av hensynet til forutberegnelighet, likhet og konsistens i rettssystemet. Vekten av prejudikatene kan likevel variere, bl.a. pga:
- Om faktum i rettsspørsmålet avviker fra faktum i prejudikatet
- Endringer i rettskildebildet fra da prejudikatet ble avsagt - Uenighet/enighet blant dommerne
Dissens kan være en faktor som minker vekten til en høyesterettsavgjørelse. Det er når dommerne er uenige, og deler seg i et flertall og et (eller flere) mindretall, avhengig av standpunktet til saken. Flertallets mening blir gjeldende rett. Argumenter fra en enstemmig dom vil derfor ha mere vekt enn argumenter utledet fra flertallet i dissenssakene. Likevel kan dissensens vekt styrkes eller svekkes, avhengig av om senere praksis velger å følge eller avvike flertallets standpunkt.
Forklar innholdet i prioriteringsprinsippene lex superior, lex posterior og lex specialis.
Lex superior:
- «Høyere lov»
- En trinnhøyere lov i lovpyramiden skal gå foran en trinnlavere lov
- For eksempel skal Grunnloven gå foran annen lov ved motstrid.
Lex posterior:
- «Etterfølgende lov»
- Nyere vedtatt lov skal gå foran eldre lov
- Likevel vil ikke en nyere forskrift gå over eldre lov, ettersom lov er høyere i lovpyramiden enn forskrift
Lex specialis:
- «Spesiallov»
- Spesifikk lov går foran generell lov
- Ved for eksempel vurdering av taushetsplikt for helsepersonell, så vil bestemmelsene i helsepersonell. §§ 21 flg. gå foran de alminnelige bestemmelsene om taushetsplikt i fvl. §§ 13 flg
