(2) Spørsmål kap. 8 - Rettskildene Flashcards
Hvorfor trenger rettskildene et legitimeringsgrunnlag?
Grunnloven, lover og rettspraksis og forvaltningspraksis er sentrale rettskilder.
Utgangspunktet for kretsen av rettskilder er rettstatskravet om ikke- vilkårlig rettsanvendelse, som setter ytrerammene for hva som skal, og hva som ikke skal være kilder til argumenter i rettsanvendelsen. Rettsanvendelse kan ikke være tilfeldig, som et terningkast. Å kunne etterprøve og evaluere argumenter, er viktig for å sikre rasjonell og legitim rettsanvendelse. Derfor må rettskilder kunne knyttes til og avgrenses av forhold utenfor rettsanvenderen selv. Rettskilder er relevant og kalles for legitimeringsgrunnlag for rettskilden.
Rettskildene er gruppert i 4 ulike kategorier i denne fremstillingen. Hvilke 4?
Huskeregel: demokrat, dommer, du selv, der ute
Demokrat: Rettskilder der legitimeringsgrunnlaget er knyttet til en demokratisk valgt lovgivende myndighet
- Regler og lover som er laget av folk som er valgt gjennom demokratiske valg (eks. Stortinget).
- Representerer folkets stemme.
Dommer: Praksis fra andre myndigheter enn Stortinget
- Inkluderer avgjørelser fra andre offentlige myndigheter enn lovgiveren, eks. domstoler eller forvaltningsorganer.
- Deres praksis og tolkning bidrar også til rettskildene.
Du selv: Rettskilder der privatpersoners autonomi og praksis står sentralt
- Regler og prinsipper som respekterer og beskytter den individuelle friheten og selvbestemmelsen.
- Eks. kontrakter og avtaler, da de er basert på personers frie vilje.
Der ute: Rettskilder som har noe ulike legitimeringsgrunnlag, og som ikke kan knyttes til lovgiveren eller andre offentlige myndigheter i rettssystemet, og heller ikke blir legitimert av privatpersoners autonomi og praksis
- Regler eller prinsipper som ikke er laget av lovgivere, og heller ikke basert på enkeltmenneskers frihet
- Eks. rettsprinsipper som har utviklet seg gjennom domstolsavgjørelser over tid, eller folkeretten som baseres på internasjonale avtaler mellom stater.
Nevn eks. på fem ulike rettskilder, og forklar legitimeringsgrunnlaget for hver enkelt av disse.
Rettskilde-> vanlig betegnelse for alle argumentasjonsmønster der det er tillatt å ta i betraktning når innholdet av en rettsregel skal fastlegges i rettsanvendelseprosessen.=>Brukes for å finne og forme argumenter i rettslig argumentasjon.
Eksempler på rettskilder er Grunnloven, lover, forarbeider, rettspraksis og forvaltningspraksis.
Myndighetspraksis; rettsprakis, forvaltningsprakis og praksis fra organer som ligger til rettspraksis.
1)Forarbeider
-Legitimeringsgrunnlaget for forarbeider er mer sammensatt og karakteren av den demokratiske legitimiteten er annerledes enn for de rettskildene som stammer fra vedtak i Stortinget.
=>Stortinget( forskrifter øvrige lokal politiske organer) gir rettskildende i lovpyramiden demokratisk legitimitet, men forarbeider er ikke utarbeidet av Stortinget.
-Sikre forutberegnelig og rettferdig rett.
2) Rettspraksis,
-Nasjonale og internasjonale domstoler genererer-> rettspraksis.
3)Forvaltningspraksis(FP)
-Sentral form for myndighetspraksis
-Legitimineringsgrunnlaget; Kan variere etter hvilken type forvaltningspraksis som står i sentrum.
-Forutberegnelighet står sentralt i legitimeringsgrunnlaget og visse forvaltningsorganers institusjonelle autoritet.
-Organets særlige kunnskap og ekspertise står sentralt i FP.
->F.eks Trygderetten har særlig juridisk ekspertise og spiller inn i legitimeringsgrunnlaget sammen med autoriteten.
Legitimeringsgrunnlaget for de ulike formene for myndighetspraksis:
-Alle har offentlige organer som treffer avgjørelser, f.eks dommer- som er bestemmende for personers rettigheter og plikter.
-Offentlige myndigheter må utøve sin myndighet innenfor lov- og grunnlovsbestemte rammer
Bidrar til forutberegnelighet på flere måter; i) slik praksis er et lovfestet grunnlag- både for virksomheten og beslutningsprosessene i virksomhet.
Forklar grunntrekkene i lovpyramiden.
Grunnloven, innarbeidene internasjonale forpliktelser, nasjonale lover og forskrifter inngår i en hierarkisk struktur som fremstilles som en lov pyramide. Kjent som trinnhøyde, som er et uttrykk for hvilken prioritet en type tekstgrunnlag har i møte med andre typer tekstgrunnlag. Grunntrekkene i pyramiden er at Grunnloven har demokratisk legitimitet og autoritet fordi grunnlovendringer må være i tråd med Grl. §121. Dermed gir grunnloven en høyere rang en alminnelig lover.
Grunnloven er lex superior, og står øverst i lovpyramiden. Lex superior er rettslig prinsipp, som går ut på at rettsregler av høyere rang går foran regler av lavere rang dersom det er motstrid mellom reglene. Under grunnloven er alminnelige lover. Dette kan være innarbeidet internasjonal rett som Stortinget har vedtatt skal gjelde norsk lov. Nederst av trekanten finner vi forskrifter.
Lovpyramiden illustrerer forskjeller i volumet av de ulike teksttypene som alle kan forankres i Stortingets lovgivende myndighet.
Hvorfor er Grunnloven oftere relevant som tolkningsbidrag enn som rettsgrunnlag?
Grunnloven danner rammeverket for det norske rettssystemet og grunnlovsbestemmelse gir tolkningsbidrag. Grunnlovsbestemmelsene som ofte påberopes som brutt ( ytringsfrihet, retten til privatliv eller barnets beste) gir ikke i seg selv noen hjemmel for konkrete rettsvirkninger dersom rettighetene er krenkende.
Hva er en forskrift?
-Forskrifter omtales gjerne som “delegert lovgivning”, fordi det er andre som treffer beslutningene med rettsvirkninger.
-En forskrift er ikke direkte utarbeidet av lover.
-Stortinget kan nemlig delegere kompetanse til så vel sentralforvaltningen som til øvrige deler av det institusjonelle rettssystemet.
- Lovarbeid tar tid og etter å ha tatt de overordnede og prinsipielle poliske valgene vil Stortinget ofte overlate utfylling av detaljspørsmål til departementer eller andre med særlig fagkunnskap om rettsfeltet.
-En forskrift er mer detaljert enn en lov, og blir dermed gjerne mer utdatert. En forskrift må ligge innenfor hjemmelen som Stortinget har gitt.
Forarbeider er relevante rettskilder i rettslig argumentasjon. Hva er det vi forsøker å finne frem til når vi bruker forarbeider i rettslig argumentasjon?
Forarbeider er en fellesbetegnelse på dokumenter som blir utarbeidet som ledd i grunnlovs- og lovprosesser. Hovedtypene forarbeid som er nevnt I dag er NOU, Prop. L og Innst. L.
Funksjonene til uttalelesene i forarbeider er begrenset til tolkningsbidrag og støtteargumenter. Forarbeider er utarbeidet som ledd i en arbeidsprosess, der der ment å være foreløpige og ikke i seg selv bestemmende for rettigheter eller plikter. Flere forarbeider enn NOUer henter legitimitet som rettskilde i kraft av det gode argument. Den underliggende tanken er at en rettstilstand i tråd med slike gode argumenter, vil bidra til forutberegnelig og rettferdig rett. Forarbeider er ikke direkte uttrykk for lovgiverviljen og inngår derfor ikke i lovpyramiden.
Hvorfor har høyesterettspraksis en særstilling som rettskilde?
Høyesterettspraksis som rettskilde kan danne rettsgrunnlag ved fremtidig rettsanvendelse og gi tolkningsbidrag eller støtteargumenter.
På bakgrunn av jfr. Grl §88 gir domstolen kompetanse til å dømme i siste instans. Dette gir et klart legitimieringsgrunnlag for høyesterettspraksis som rettskilde. Høyesterett har dessuten vært den sentrale drivkraften i utviklingen av argumentasjonsnormer for juridisk metode. Høyesterettspraksis kan danne rettsgrunnlag, tolkningsbidrag og støtteargument. Høyesterett er en prejudikatdomstol. Hovedoppgavene til Høyesterett beskrives gjerne som rettsavklaring og rettsutvikling.
Gjør kort rede for hva vi forstår med begrepet prejudikat i norsk rett.
Betegnelsen prejudikat brukes bare om helt sentrale høyesterettsavgjørelser. Avgjørende for at en dom skal gå under betegnelsen er at den får betydning for utfallet av senere, liknende saker. Et prejudikat blir ikke bare førende for senere høyesterettsavgjørelser, men også for lavere instanser og andre rettsanvendere. Et prejudikats autoritet bygger på den særlige kompetansen Høyesterett har til å bygge og bære de grunnleggende hensynene retten skal fremme i rettssamfunnet.
Hva menes med underrettspraksis? Er underrettspraksis en tillatt rettskilde i rettslig argumentasjon?
Praksis fra tingretter og lagmannsretter omtales som underrettsprakis. Dette er fordi det er tale om praksis fra lavere nivåer i domstols hierarkiet enn Høyesterett. Slik rettspraksis utgjør størsteparten av volum i norsk domstolsprakis. Underrettene har to grunner større nærhet til faktum enn Høyesterett
-Tid. Partene I en sivil sak er det kortere tid siden tvisten oppsto når saken behandles I underrettene. I tillegg kortere tid siden et påstått straffbart forhold fant sted.
-Hvilke sider av saken som får oppmerksomhet I underrettene. I første instans behandles sakens faktiske og rettslige sider I full bredde.
Underrettsprakis er en tillatt rettskilde i rettslig argumentasjon, men er først og fremst en kilde til tolkningsbidrag eller støtteargumenter i rettsanvendelsen.
Gi eks. på rettskilder som er forankret i privat autonomi og praksis
Kontakt, testament og sedvane.
Hva kreves for at et handlemønster skal kunne danne grunnlag for sedvanerett?
Sedvane er et fast handlingsmønster som gjentas over tid. Dersom er handlemønster er utøvd over lang tid som en fast praksis, utøvd i tro om det var tale om en rettsregel og rettssystem anerkjenner handlemønster som “god og forstandig” er det snakk om sedvanerett. Sedvanerett er regler basert på et handlemønster utøvd konsekvent og langvarig tro på at det vare tale som rettsregel.
Forskjell mellom sedvaner og sedvanerett, snakk om to ulike rettskilder.
Gi eks. på legitime hensyn i rettsanvendelse. Hva skal til for at rettsanvenderen kan utlede et overbevisende argument fra legitime hensyn som rettskilde?
Legitime hensyn-> benyttes for å understreke at overbevisningskraften til argumenter bidrar til å rettferdiggjøre hva som er den beste løsningen på rettsspørsmål, og gir rettsanvendelse legitimitet.
Argumenter for den beste løsningen på et rettsspørsmål ved hjelp av rettsstatlige grunnhensyn, prinsipper og verdier.
-Rettsanvenderen finner og former argumenter basert på legitime hensyn I rettsanvendelsen.
-Behovet for legitime hensyn varierer
-Rettsanvenderen er forpliktet til å ta et standpunkt til hva som er den beste løsningen på rettsspørsmålet
-Dersom det er få rettskilder, kan legitime hensyn brukes til å finne og forme argumenter.
-Om rettskildesituasjonen er svært sammensatt eller forholdsvis åpen, slik at en løsning ikke peker seg ut som den beste på en klar eller overbevisende måte, kan rettsanvenderen ha behov for å utforme argumenter for hva som er den beste løsningen ved hjelp av rettstatlige grunnhensyn, prinsipper og verdier.
Vurderinger-> av hva som gir den beste rettsregelen og det beste standpunktet til rettsspørsmålet som reelle hensyn,
Torstein Eckhoff-> viste hvordan rettslig argumentasjon egentlig foregår, og trakk frem resultatvurderinger som et selvstendig argument og ga vurderingene reelle hensyn.
Hva er legitimeringsgrunnlaget for rettslitteratur som rettskilde?
Solid rettsvitensskaplig begrunnelse og omtales som juridisk teori eller teori. Legitimeringsgrunnlaget og overbevisningskraften er knyttet til den vitenskaplige arbeidsprosessen som ligger bak det enkelte standpunktet.Bygger på rasjonell, begrunnet og etterprøvbar argumentasjon I tråd med juridisk metode I konkrett rettsanvendelse, men gjennomført fra et vitenskapelig ståsted med større grundighet og perspektiv
