Norsk sivilprosess - Backer - kapittel 9 Flashcards
Hvordan innledes saken?
Saken innledes ved at saksøkeren tar ut stevningen. Stevningens funksjon er å gi grunnlag for forsvarlig behandling av saken. Den skal opplyse om krav, påstand og faktisk og rettslig begrunnelse. Den skal være kortfattet og oversiktlig.
Når kan man sende såkalt “forenklet stevning”?
Dersom man har fått dom i forliksrådet, administrativt tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren og skjema for foreldretvister som BUF-etat har utformet.
Hva er Litispendens?
Litispendens er parallelle saker. Hovedregelen i norsk rett er at det ikke kan reises ny sak om samme krav mens en tidligere sak pågår. Gjøres det likevel skal det avvises.
Redegjør for den videre gangen i saksforberedelsen etter stevning er sendt.
Det foretas en foreløpig prøving av stevningen, deretter sendes tilsvar fra saksøkte. I tilsvaret skal den saksøkte ta stilling til de krav som er reist i stevningen, og sette frem evt innvendinger mot at retten behandler saken. Deretter holdes det planmøte hvor man skal treffe en tiltaksplan og en tidsplan. Deretter kan det foretas mekling eller rettmekling. Dommeren kan videre gi pålegg om skriftlige redegjørelser for særlig kompliserte rettslige eller faktiske spm som saken reiser, eller for uoversiktlige faktiske forhold. Deretter skal det sendes sluttinnlegg der begge parter oppsummeres deres syn. Dette skal skje to uker før hovedforhandlingen.
Hvilke avgjørelser kan treffes før eller uten hovedforhandling?
Avvisning av en sak kan skje før hovedforhandling, saksøkeren kan også frafalle søksmålet og retten skal da heve saken ved mindre saksøkte krever dom, det kan også foretas en forenklet domsbehandling der en av partene kan komme med en åpenbart uholdbar påstand, videre kan saken avsluttes dersom det er enighet mellom partene ved utenrettslig forlik, rettsforlik eller ved dom.
Det kan videre avsises dom utenfor hovedforhandling dersom det er holdt en muntlig forhandling i et rettsmøte, eller etter helt eller delvis skriftlig behandling som bygger på en avtale mellom partene som retten samtykker i.
Hva er grunntrekkene ved hovedforhandlingen?
- Hovedforhandlingen gir uttømmende avgjørelsesgrunnlag.
- Hovedforhandlingen gjennomføres kontinuerlig og alt relevant materiale legges frem konsentrert der
- Muntlighet
- Direkte bevisføring.
Hva er de enkelte leddene i hovedforhandlingen?
- Retten settes
- Innledende klarlegging av saken fra dommeren
- Partene holder innledningsforedrag
- Bevisføringen
- Prosedyren
- Replikk og duplikk
Det er et hovedsynspunkt at hovedforhandlingen skal føres til ende uten avbrytelse. Der dette ikke er mulig kan den delen av bevisføringen det gjelder utsettes, med tilhørende prosedyre og med partenes samtykke kan også avslutningsinnlegg foranlediget av den utsatte bevisføringen skje skriftlig.
Hovedforhandlingen avsluttes ved at retten erklærer at saken tas opp til doms. Den kan imidlertid reassummeres der retten blir oppmerksom på spm som kan trenge ytterligere belysning fra partens side.
Hvordan foregår kommunikasjonen mellom partene og domstolen?
Kommunikasjonen foregår på norsk da dette er rettsspråket i Norge. Det finnes imidlertid enkelte unntak for dette. Den skriftlige kommunikasjonen til retten skjer ved prosesskriv som sendes inn til Aktørportalen, den muntlige kommunikasjonen skjer ved rettsmøter hvor det skal føres en protokoll - rettsbok.
Det er en viss adgang til uformell kommunikasjon.
Hva innebærer plikten til aktiv sakksstyring?
Gjennom hele saken skal det skje en aktiv sakkstyring fra dommerens side. Målet er en effektiv fremdrift i saken, begrense kostnadene og sikre et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag. Dette fremkommer i tvl. § 11-6, og gjelder for alle instanser. Aktiv sakksstyring omfatter planlegging, initiativ og styring av saksbehandlingen. Det gis sanksjoner for brudd på denne plikten.
Hva skal motvirke at saken trekkes ut i tid?
Frister, preklusjonsreglene og generelle påskyndingsdirektiver bidrar til en rask behandling av saken.
Kan fristene forlenges?
Lovbestemte frister kan ikke forlenges uten at loven gir hjemmel for det, mens domssatte frister kan forlenges av retten etter begjæring fra en art før fristen er ute.