Norsk sivilprosess - Backer - kapittel 14 Flashcards
Definer begrepene: “Bevis”, “bevistema”, “bevismidler”, “bevisfakta”, “beviskjede”, “bevistilbud”, “bevisoppgave”, “bevistilgang”, “bevisføring”, “bevisopptak”, og “beviskrav”.
Bevis= informasjon som taler for at en påstand om et faktisk forhold er sann eller usann.
Bevistema= faktiske forhold som skal klarlegges eller bevises
Bevismidler= kilder til å få klarlagt faktiske forhold
Bevisfakta= de enkelte opplysninger som bidrar til klarlegging av et faktisk forhold
Beviskjede= en serie bevisfakta som underbygger hverandre og derigjennom støtter et bestemt bevisresultat
Bevistilbud= opplysning om konkrete bevismidler som vil bli lagt frem for retten
Bevisoppgave= en liste over bevistilbud
Bevistilgang= all tilgang til bevis eller om bevis som motparten eller tredjepersoner har hånd om
Bevisføring= fremlegging av konkrete bevismidler for retten
Bevisopptak= særskilt registrering av bevisfakta
Beviskrav= regler om hva som skal til for å legge et visst faktum til grunn
Hva innebærer sannhets- og opplysningsplikten til partene?
partene skal snakke sant og gi tilgang til opplysninger som er relevante for saken. Dette for å sikre materielt riktig avgjørelser. Parten har imidlertid ikke på forhånd en plikt til å åpne opp sitt hjem for motparten og motparten har ikke en slik rett, jf. grl. § 102 og EMK art 8.
Hvem fremskaffer bevis i sivil rettergang?
Det er primært partene som har oppgaven med å fremskaffe og legge frem for retten bevis for sine påstander og påstandsgrunnlag. Men i saker med fri rådighet kan retten sørge for bevisføring så lenge partene ikke samlet motsetter seg det, men retten har ikke en plikt. I saker med begrenset rådighet har retten en plikt til å se til at partenes bevisføring gir et forsvarlig faktiske avgjørelsesgrunnlag.
Hvilke forskjellige bevismidler har vi?
Partsforklaring, vitneforklaring, sakkyndigvurdering, og realbevis.
Hva menes med prinsippet om direkte bevisføring?
Direkte bevisføring innebærer at alle bevis skal fremlegges under hovedforhandlingen (i saker som behandles muntlig). Forutsetningen for unntak fra dette er enten at motparten godtar det eller at utsagnsgiveren avhøres muntlig under hovedforhandlingen.
Hva innebærer prinsippet om fri bevisføring?
Dette innebærer at partene som hovedregel kan velge fritt hvilke bevismidler de vil bruke til å få opplyst saken. Retten har imidlertid adgang til å sørge for sakens opplysning og plikt til å sørge for at et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag i saker uten fri rådighet, og rettens alminnelige styring av bevisføringen.
Hva er begrensningene i fri bevisføring?
1) En part kan bare føre bevis om faktiske forhold av betydning for den avgjørelsen retten skal treffe
2) Det skal være et rimelig forhold mellom bevisføringens omfang og tvistens betydning
3) Bevisforbud
4) Bevisfritak
Hva innebærer prinsippet om fri bevisvurdering?
Dette innebærer at bevisvurderingen overlates til dommeren. Begrunnelsen er å finne frem til det sanne faktiske saksforhold. Bevisvurderingen skjer imidlertid på bakgrunn av de forhold som inngår i avgjørelsesgrunnlaget.
Andre forhold kan trekkes inn i bevisvurderingen uavhengig av om de har vært nevnt for partene på forhånd = dette gjelder erkjennelser, vitterlige kjensgjerninger og generell viten og erfaringsgrunnlag.
Hva er et beviskrav og hva er bevisbyrde?
Et beviskrav angir hvilke kriterier resultatet av bevisvurderingen må oppfylle for at retten skal legge det til grunn.
Bevisbyrden angir hvem som tvil om beviskravet skal gå utover.
Hva er den alminnelige regel om beviskrav i norsk rett?
Den alminnelige regel i norsk rett er at retten skal bygge på det faktiske saksforhold som er mest sannsynlig. Det finnes imidlertid noen ulovfestede unntak som skjerper beviskravet.
Det finnes også lovbestemmelser som både skjerper og minsker beviskravet. Dette beror på en tolkning av den aktuelle lovbestemmelsen i lys av forarbeidene og materiellrettslige hensyn.
