Norsk sivilprosess - Backer - kapittel 13

Question 1

Hva er rammene for saken?

Answer 1

Rammene for saken settes av krav, påstander og påstandsgrunnlag. Kravet angir den ytre rammen for det som retten skal ta stilling til. Påstanden er der konkrete domsresultatet som ønskes. Påstandsgrunnlag er de rettsstiftende faktiske grunnlag som en part bygger sine påstand på, jf. § 11-2.

Question 2

Hvordan skal påstanden være utformet?

Answer 2

Påstanden trekker opp rammene for saken ved å angi hva retten plikter å ta stilling til, og hva retten kan ta stilling til. Tvl. bygger på at hver part nedlegger en påstand, saksøkeren må ha den klar allerede ved stevning, og saksøkte må angi en påstand i sluttinnlegg. Det må fremgå av påstanden om man ønsker tvangskraft eller kun rettskraft.

i saker med fri rådighet er retten bundet av partenes påstander, men retten har ansvar for rettsanvendelsen.

I saker med begrenset rådighet kan retten frifinne selv om vedkommende bare har påstått delvis frifinnelse.

Question 3

Hvilke påstandsgrunnlag kan retten bygge på?

Answer 3

Hovedregelen er at retten har en plikt til å vurdere de påstandsgrunnlagene som er påberopt.

i saker med fri rådighet kan retten kun bygge på de påstandsgrunnlagene som er påberopt av partene. Essensen er at påstandsgrunnlaget må komme frem under prosessen på en kvalifisert måte, slik at det blir tilstrekkelig fremhevet som en begrunnelse for påstanden. Motparten må få et rimelig varsel om at dette er et poeng som retten kan bygge på.

I saker med begrenset rådighet kan det være at retten står fritt til å bygge på påstandsgrunnlag som ikke er påberopt, men i alle tilfeller må avgjørelsen bygge på faktiske forhold som er kommet frem under hovedforhandlingen. Partene må dessuten ha hatt mulighet til kontradiksjon.

Question 4

Kan partene endre påstander og påstandsgrunnlag?

Answer 4

Hovedregelen er at en part når som helst kan frafalle eller begrense påstander og påstandsgrunnlag. Gjelder det å utvide eller fremsette nye reguleres dette av § 9-16.

Skjæringstidspunktet etter § 9-16 er ved avsluttet saksforberedelse, normalt to uker før hovedforhandling. Etter dette er endringer i utgangspunktet utelukket hvis motparten protesterer eller hvis retten nekter endringen av hensyn til sakens fremdrift eller av andre tungtveiende grunner, men nekting kan ikke være urimelig.

Endring kan likevel skje dersom den er foranlediget av motpartens sluttinnlegg, og skjer før hovedforhandling, eller dersom retten gir tillatelse fordi parten ikke kan bebreides for å ha latt være å foreta den på et tidligere tidspunkt og en nekting vil være urimelig, motparten har tilstrekkelig grunnlag for å ivareta egne interesser uten at det trengs noen utsettelse av saken, nektelse kan volde parten et urimelig tap og motparten får dekket sine merutgifter og endringen ikke strider mot andre vesentlige hensyn.

Question 5

Hva menes med veiledningsplikt?

Answer 5

Retten har en plikt til å veilede partene om prosessuelle spm, jf. 11-5 (1), og for å bidra til en materielt riktig avgjørelse, jf. § 11-5 (2).

Retten skal klargjøre tvistespørsmålene i saken, inkludert påstander og påstandsgrunnlag.

Retten har en veiledningskompetanse om nye påstander og påstandsgrunnlag der saken er av stor betydning for partene, og påstandsgrunnlaget er klart relevant og lett kan føre frem.

Question 6

Hva er kravene til veiledningen?

Answer 6

generelt må veiledningen retten gir være riktig, og det må unngås av veiledningen svekker tilliten til rettens upartiskhet.