Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Masseskadeøvelse Kåfjord kommune 120521 > Nasjonal veileder for masseskadetriage (2020) > Flashcards

Nasjonal veileder for masseskadetriage (2020) Flashcards

1
Q

triage = __

A

__ = sortering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

masseskadetriage

vs

hverdagstriage

A

ulike tilnærminger, basert på “best mulig for flest mulig”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

masseskadetriage bruker et triageringsverktøy som RETTS eller MTS

A

hverdagstriage bruker et triageringsverktøy som RETTS eller MTS. den “luksusen” og tidsbruken kan man ikke ta seg råd til i en masseskadesituasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

det er uenighet i om masseskadetriage er nyttig ved større hendelser og ulykker

A

det er internasjonalt bred konsensus at masseskadetriage er et viktig verktøy for effektiv pasienthåndtering ved større ulykker og katastrofer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

hva er formålet med den nasjonale veilederen for masseskadetriage i Norge?

A
  • å etablere nasjonale retningslinjer for masseskadetriage for alle typer innsatspersonell
  • å innføre et felles begrepsapparat og definisjoner
  • å standardisere merkingen av pasientene på et stort skadestad
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

__ har vært sentral i utviklingen av (den reviderte) nasjonale veilederen for masseskadetriage

A

NAKOS

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

den Nasjonale Veilederen for Masseskadetriage består av __ kapitler på tilsammen __ sider

A

5 kapitler

9 sider

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

hvilke kapitler?

A

1 Innledning

2 System for masseskadetriage

3 Primær masseskadetriage

4 Merking og dokumentasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

til hverdags kan __ ressurser settes inn på å redde __ med svært alvorlig skade eller sykdom

A

til __ kan betydelige ressurser __ på å __ enkeltpasienter med svært alvorlig __ eller __

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

i __ mobiliseres store ressurser, men det vil av rent praktiske årsaker ta tid før __ ressurser er på plass i __

A

i masseskadesituasjoner __, men det vil av __ ta tid før tilstrekkelige __ er på plass i innsatsområdet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

masseskadetriage = et verktøy for å utnytte de __ ressursene på beste måte

A

__ = et verktøy for å utnytte de utilstrekkelige ressursene på beste måte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

masseskadetriage som metode har som premiss at __

A

__ som metode har som __ at det ikke er tilstrekkelige ressurser til å gi hver og en optimal oppfølging og behandling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

i en masseskadesituasjon må de med __ vente

A

i en __ må de med mindre kritiske skader __

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

veilederen er utarbeidet kun for helsepersonell

A

veilederen er utarbeidet for alle typer innsatspersonell i Norge, både sivilt og militært

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

veilederen kan kun brukes i enkelte typer masseskadehendelser

A

veilederen skal kunne være egnet for kategorisering og prioritering av pasienter i alle typer masseskadehendelser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

kapitell 2 = __

A

__ = System for masseskadetriage

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

“trier” = __

A

__ = å skille fra hverandre, selektere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

triage som medisinsk begrep

A

hastegradsvurdering og prioritering av pasienter vedrørende undersøkelse og behandling, og dermed også evakuering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

driftssituasjonen på et masseskadested

vs

ordinær driftssituasjon

A

masseskadetriage

vs

hverdagstriage

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

“Systemer for masseskadetriage” beskriver …

A

… en strukturert arbeidsmetode for kategorisering og prioritering av pasienter i hendelser hvor det oppstår ressursknapphet og man må fravike normale standarder for optimal behandling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

i en masseskadesituasjon skal jeg tilstrebe optimale behandlinger for alle de involverte

A

det er urealistisk og det vil sannsynligvis føre til større tap av liv og helse enn dersom jeg bruker masseskadetriage-tankegang

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

i en masseskadesituasjon handler det om å …

A
  1. primær masseskadetriage
  2. sekundær masseskadetriage
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

formålet med masseskadetriage = __

A

__ = å sikre at de begrensede ressursene organiseres på en slik måte at man “gjør best mulig for flest mulig”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

definer “masseskadehendelse”

A

hendelse med et stort antall skadde hvor behovet for behandlings- og transportressurser overskrider tilgjengelig kapasitet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

i Norge er det lik ressurstilgang mellom sentrale og desentrale strøk, som igjen betyr at en masseskadehendelse defineres likt mellom by/tettsted og landlige strøk/distrikt/”bygda”

A

i Norge er det forskjellig ressurstilgang mellom sentrale og desentrale strøk, som igjen betyr at en masseskadehendelse kan defineres ulikt mellom by/tettsted og landlige strøk/distrikt/”bygda”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

ulykke med fire skadde:

i Tromsø kommune

vs

i Kåfjord kommune

A

ulykke, men tilstrekkelige ressurser sannsynligvis tilgjengelige etter kort tid

vs

masseskadehendelse, utilstrekkelige ressurser samt lang tid før tilstrekkelige ressurser er på plass

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

valg av triagemetode er __og bestemmes av de som __

A

__ er situasjonsbestemt og __ av de som leder triagearbeidet i innsatsområdet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

dialog mellom __ og __ er avgjørende for å forstå graden av ressursknapphet

A

__ mellom innsatspersonellet på stedet og AMK er __ for å forstå __

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

ressursknapphet i en masseskadesituasjon

A

ressursknappheten kan være “mild”, “moderat” eller “alvorlig”, og er forskjellig i alle masseskadesituasjone. nøkkelen for å forstå graden av ressursknapphet = __

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

ressurser ved en masseskadehendelse:

utilstrekkelige ressurser i __-fasen

tilstrekkelige ressurser i __-fasen

A

__ ved masseskadehendelse:

__ ressurser i aksjonsfasen

__ i driftsfasen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

en mulig konsekvens av å ta i bruk masseskadetriage er …

A

… at man utsetter livsnødvendig behandling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

ved masseskadetriage vil pasienter kunne bli nedprioritert og dø

A

ja, et faktum

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

beslutningen om å ikke behandle er enkel å ta

A

beslutningen om å ikke behandle - og dermed kanskje “bestemme” at pasienten dør - er krevende og kompleks

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

i aksjonsfasen bør ordinære systemer for vurdering og prioriteringer benyttes

A

i driftsfasen - i.e. ved tilstrekkelige ressurser - bør hverdagstriagering og vanlig primær-/sekundærundersøkelse gjennomføres

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

pasientforløpet i en masseskadesituasjon

A

pasientforløpet starter alltid når hendelsen inntreffer. pasientforløpet i en masseskadesituasjon vil være ulik et pasientforløp med samme pasient i en enkelthendelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

nøkkelen for å internalisere “masseskadetriage”-tankegangen

A

utilstrekkelige ressurser fører til primær masseskadetriage, som er svært ulikt hverdagstriage/tilstrekkelige ressurser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

primær masseskadetriage

vs

sekundær masseskadetriage

A

grovtriage –> individuell triage

vs

mer detaljert undersøkelse under transport eller på samleplass ved forsinket evakuering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

primær masseskadetriage = __ + __

A

__ = grovtriage + individuell triage

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

grovtriage

A

rask inndeling i grupper for prioritering til individuell triage, basert på enkle verbale kommandoer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

grovtriage er premisset for __ !!

A

__ er premisset for rekkefølgen på individuell triage !!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

primær masseskadetriage:

individuell triage

A

livreddende tiltak

forenklet ABCD

enkel skadevurdering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

sekundær masseskadetriage

A

utføres når ressurssituasjonen tillater det;

en mer detaljert undersøkelse under transport eller på samleplass ved forsinket evakuering.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

primær masseskadetriage utføres oftest på __

A

__ utføres oftest på skadestedet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

hovedformålet med primær masseskadetriage er å __

A

__ identifisere de kritisk skadde pasientene, utføre prioriterte livreddende tiltak og starte evakuering av kritisk skadde pasienter til sykehus/spesialisthelsetjenesten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

hovedformål med all masseskadetriagering

A

REDDE LIV OG HELSE

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

primær masseskadetriage skal kunne utføres kun av spesielt trenet helsepersonell

A

primær masseskadetriage skal kunne utføres av all innsatspersonell

47
Q

sekundær masseskadetriage skal kunne utføres av all innsatspersonell

A

sekundær masseskadetriage - altså når ressurssituasjonen tillater mer detaljert oppfølging - utføres av akuttmedisinsk personell

48
Q

hastegrader i masseskadetriagering

A

rød, gul, grønn, grå/blå, sort

49
Q

Rød pasient = __

__ = haster

Grønn pasient = __

Grå / Blå pasient = __

__ = livløs / mors

A

__ = akutt

gul pasient = __

__ = vanlig

__ = avvente

sort pasient = __

50
Q

hvem skal evakueres først?

hvor skal de?

A

alle røde pasienter skal evakueres først, til spesialisthelsetjenesten/sykehus

51
Q

hvilke pasienter skal få tilbud om lufttransport til sykehus dersom lang bakketransporttid?

A

røde / akutte pasienter !!

52
Q

gule pasienter kan få definitiv behandling på legevakt / i primærhelsetjenesten

A

nei - røde og gule pasienter skal per definisjon evakueres til - og behandles i - spesialisthelsetjenesten/sykehus

53
Q

Rød / __ pasient

A

luftvei, respirasjon eller sirkulasjon er truet.
pasienten har livstruende skader og har umiddelbart behov for livreddende tiltak.
rask transport og behandling i riktig sykehus er nødvendig for at pasienten skal overleve.

54
Q

__ / hastepasient

A

luftvei, respirasjon eller sirkulasjon kan bli truet.
pasienten har moderate skader som krever sykehusbehandling, men kan vente uten at det reduserer sjansen for overlevelse.
pasienter i denne gruppen må undersøkes og retriageres regelmessig i påvente av transport.

55
Q

grønn / vanlig pasient

A

luftvei, respirasjon og sirkulasjon er ikke truet.
pasienten har minimale skader som kan behandles på legevakt eller poliklinisk.

56
Q

grå pasient / avvente

A

luftvei, respirasjon eller sirkulasjon er truet (samme som __).
pasienten har livstruende skader som ikke er forenelig med overlevelse i den gitte ressurssituasjonen.
pasienter i denne grupper retriageres til __ (__) dersom det tilkommer økte ressurser på skadestedet og livreddende tiltak kan forsøkes.

57
Q

sort / __ pasient

A

pasienten er uten livstegn og puster ikke etter at luftveien er åpnet med enkle luftveismanøvre (og 5 __ hos barn).
den livløse erklæres senere formelt død av __

58
Q

livløse pasienter bør __, men ikke __ dersom det ikke er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker

A

__ pasienter bør tildekkes, men ikke forflyttes dersom __

59
Q

hvem har ansvar for sorte / __ pasienter på skadestedet?

60
Q

all innsatspersonell kan erklære pasienter død

A

pasienter som tilsynelatende er døde, omtales som “livløse”.
erklæres senere formelt __ av lege

61
Q

det er ingen spesielle vurderinger knyttet til bruken av GRÅ hastegrad (__)

A

flere vurderinger som må gjøres

62
Q

i en masseskadesituasjon skal ikke organsieringen av medisinske ressurser og pasienthåndtering avvike fra normal standard

A

det ligger i masseskadehendelsens natur at det er knapphet på ressurser, og dermed må organseringen av disse ressursene og dermed pasienthåndteringen kunne avvike fra normal standard for å “gjøre best mulig for flest mulig”

63
Q

hverdagstriage = fokus på __

vs

masseskadetriage = foksu på __

A

__ = fokus på individnivå (“du skal få alle ressurser tilgjengelig”)

vs

__ = fokus på gruppenivå (“hvem trenger ressursene mine mest?”)

64
Q

sentralt begrep i en masseskadesituasjon og grunnlaget for å benytte masseskadetriage

A

å redusere dødeligheten i hendelsen

65
Q

enkelthendelse / -pasient

vs

masseskadehendelse

A

individfokus, redusere sykelighet

vs

gruppefokus, redusere hendelsens dødelighet

66
Q

to hastegrader som finnes i masseskadetriage og ikke i hverdagstriage

A

sort / livløs pasient

grå / blå / avvente (retriageres evt til __)

67
Q

grå / avvente:

erfaringer fra masseskadehendelser viser at anvendelse av hastegraden “__” må forbeholdes hendelser med …

A

avvente

må forbeholdes hendelser med STOR grad av ubalanse mellom behov og ressurser, hendelser som ofte betegnes som katastrofe

68
Q

hva kjennetegner en masseskadehendelse?

A

behov overstiger tilgangen på ressurser

(defineres “masseskadehendelse” ulikt fra sentrale til desentrale strøk? hvorfor?)

69
Q

kasus:

pasient med livstegn, brannskade > 90 % av kroppen, stor ubalanse mellom behov og tilgang på ressurser

A

her kan hastegraden “avvente” (grå) vurderes brukt

70
Q

ved bruk av grå/avvente, må skadens alvorlighetsgrad …

A

… være av en slik karakter at muligheten for overlevelse helt åpenbart er minimal

71
Q

grå pasienter (__) må så langt det er mulig ha __ hos seg og få __ behandilng

A

__ bør så langt det er mulig ha innsatspersonell hos seg og få palliativ __

72
Q

typisk prehospital palliativ behandling på skadestedet for går pasienter

A

smertelindring, både medikamentell og ikke-medikamentell:

morfin
ro, nærhet, omsorg
“gi pasienten muligheten til en verdig død”

73
Q

jeg vil før eller senere måtte håndtere masseskadetriagering av __

74
Q

barn har samme behov som voksne

A

barn har ulike behov, blant annet behov for mer omsorg, nærhet, rammer, informasjon

75
Q

for å forenkle triagesystemet er det anbefalt at barn og voksne triageres ut fra et felles __, hvor man gjør en __ av __, __ og __.

A

for å __ er det anbefalt at __ og __ triageres ut fra et __ flytskjema, hvor man gjør en kvalitativ vurdering av respirasjon, pulsfølbarhet og motorisk respons

76
Q

retriage er ikke spesielt viktig hos barn

A

jo ! fange opp plutselig dekompensering

77
Q

spedbarn og yngre barn som ikke er mobile klarer ikke å …

A

søke tilflukt på egen hånd. da må jeg være ekstra oppmerksom på kritisk skadde barn ved individuell triage

78
Q

det er hensiktsmessig og alltid riktig å skille barn og foreldre/omsorgspersoner når de triageres med ulik hastegrad

A

barn har stort behov for nærhet og omsorg, og det er selvfølgelig barnets omsorgsperson som kan ivareta barnets trygghet best. det kan bli nødvendig å ta hensyn til dette selv om barnet og dets omsorgsperson(er) triageres ulikt, altså ikke skille de

79
Q

ekstra sårbare pasientgrupper i en masseskadehendelse

A

tenk på generelle sårbare pasientgrupper:

barn, eldre, immobiliserte, gravide og funksjonshemmede

80
Q

barn med minimal eller ingen skade bør prioriteres til evakuering …

A

… så snart alle røde og gule pasienter er ivaretatte

81
Q

kapittel 3 = __

A

__ = Primær masseskadetriage

82
Q

den nasjonale veilederen for masseskadetriage er basert på triagesystemet __, og er beregnet på __

A

__ er basert på triagesystemet SALT, og er beregnet brukt av all innsatspersonell

83
Q

den nasjonale veilederen for masseskadetriage anbefaler ulike algoritmer for masseskadetriagering av barn og voksne

A

felles algoritme for å holde det enkelt for all innsatspersonell

84
Q

den primær masseskadetriageringens to trinn

A
  1. grovtriage
  2. individuell triage
85
Q

trinn 1 = __

de involverte i hendelsen inndeles i __ grupper etter hvordan de responderer på __. Hensikten er videre __ til individuell __.

A

__ = grovtriage

__ i hendelsen inndeles i tre __ etter hvordan de __ på verbale kommandoer. Hensikten er __ prioritering til __ triage.

86
Q

trinn 2 = __

hver enkelt undersøkes ved hjelp av __.
Algoritmen for __ omfatter i tillegg enkle __ og en enkel __ av skader.
Hensikten er å __ for videre __.

A

__ = individuell triage

__ undersøkes vha en forenklet primærundersøkelse.
__ for individuell triage omfatter i tillegg enkle livreddende tiltak og en enkel skadevurdering.
__ er å tildele de skadde en hastegrad og prioritet for videre tiltak og transport/evakuering.

87
Q

hvordan skal jeg utføre en grovtriagering?

A

ha samleplass klart, dele inn i tre grupper ved å:

gi verbal kommando til alle de involverte (rope?):

“de som kan gå selv gå mot ambulansen”
“de som ikke kan gå selv, gi tegn eller rop”

88
Q

grovtriageringens hensikt og resultat

A

hensikt: dele inn de involverte i tre grupper for videre prioritering til individuell triagering

resultat: alle som kan gå blir samlet på samleplassen. alle blir også inndelt i tre grupper (hvilke?)

89
Q

grovtriageringens tre grupper og prioriteringsrekkefølgen av den individuelle triageringen

A

undersøkes først: kan ikke gi tegn, ligger stille

  1. kan gi tegn, men ikke gå
  2. kan gå
90
Q

hvorfor undersøkes “ingen respons”-pasientene i grovtriageringen først i individuell triage?

A

de antas å være hardest skadd, med inadekvat cerebral sirkulasjon og/eller ufrie luftveier. de fleste som ikke responderer vil tildeles hastegradene __ eller __ etter individuell triagering

91
Q

“kan ikke gå”-pasientene vil som regel bli tildelt grønn hastegrad

A

gul hastegrad.

nøkkelen: skille mellom pasientene som ikke kan gå pga fysiske skader og de som ikke klarer å følge enkle kommandoer pga nedsatt bevissthet.

92
Q

ved grovtriagering vil jeg først identifisere de som verken kan gå eller gi tegn

A

ved grovtriage identifiserer jeg først de som kan gå selv

93
Q

antakelse:

“kan gå”-pasientene …

A

… har tilstrekkelig blodsirkulasjon til hjernen, normalt bevissthetsnivå og mindre fysiske skader, dermed kan de følge den enkle kommandoen “gå mot meg/ambulansen”

94
Q

grovtriagering

vs

individuell triage og hastegrad

A

kan gå = de fleste blir grønn

kan gi tegn, men ikke gå =de fleste blir gule

ingen respons = de fleste blir røde eller sorte (evt grå?)

95
Q

algoritmen for individuell triage er bygd opp av …

A

… ja/nei-spørsmål knyttet til ABCD / pasientens vitale funksjoner

96
Q

samme algortime kan brukes for alle aldersgrupper, til og med barn

97
Q

individuell triage:

hastegrad tildeles umiddelbart

A

før tildeling av hastegrad utføres noen fast enkle livreddende tiltak

98
Q

måling av puls og RF inngår i algoritmen for individuell triage i primær masseskadetriage

A

nei ! sparer tid og ressurser

99
Q

hvilke enkle faste livreddende tiltak utføres alltid “ingen respons”-pasientene fra grovtriageringen?

A

stanse store ytre blødninger

åpner luftveien med enkle manøvre

vurderer _ stk munn-til-munn innblåsninger hos __

avlaster trykkpneumothorax dersom klinisk mistanke

gir antidot ved CBRNE-hendelser

100
Q

den “enkle” skadevurderingen i individuell triage

A

livstruende: tenk traumekriteriene
moderate: åpenbart ikke livstruende (tenk traumekriteriene..!)
minimale: kan behandles i primærhelsetjenesten

101
Q

livstruende skader tildeles __ hastegrad

__ skader tildeles gul __

minimale __ tildeles __ hastegrad

A

__ = akutt / rød hastegrad (evakueres først og snarest)

moderate skader = __

__ = grønn hastegrad (legevakt, sykestue, poliklinisk)

102
Q

det er viktig å __ pasientene som initialt synes å være __ eller minimalt skadet, da pasientene kan kompensere under første triage for så å begynne dekompenseringen

A

viktig å retriagere pasientene som initialt synes å være __, da disse kan __

103
Q

i høyrisikosituasjoner som innebærer (potensiell) masseskade (PLIVO, CBRNE, brann, ekstremt vær)….

A

…. kan det være behov for uthenting av pasientene til egnet samleplass et stykke fra skadestedet

104
Q

hvordan utfører jeg den individuelle triageringen og hvor lang tid skal det ideelt sett ta?

A

30-60 sekunder
livreddende tiltak FØRST, så forenklet primær:

A: puster ja/nei
B: normal pust ja/nei
C: følbar håndleddspuls ja/nei
D: kan følge enkle kommandoer / motorisk respons ja/nei

… til slutt enkel skadevurdering som kategoriseres som livstruende, moderate eller minimale/ingen

105
Q

visualiser gangen i den individuelle triageringen…

A
  1. enkle livreddende tiltak
  2. forenklet primær
  3. enkel skadevurdering
106
Q

hva er hensikten med den individuelle triageringen?

A

litt forenklet kan jeg si at jeg utfører en rask individuell triagering for å selektere de som skal evakueres via luften til sykehus først

107
Q

visualiser gangen i den individuelle triageringen og at jeg setter hastegrad

A
  1. livreddende tiltak (hvilke?)
  2. forenklet primær:
    - normal pust, ja/nei
    - følbar håndleddspuls, ja/nei
    - full skår på motorisk GCS komponent, ja/nei
  3. enkel skadevurdering:
    - livstruende skader (tenk __)
    - moderate skader (åpenbart ikke __)
    - minimale / ingen skader
108
Q

kapittel 4 = __

A

__ = merking og dokumentasjon

109
Q

i en masseskadesituasjon er det bortkastet tid å merke pasientene og dokumentere tilstand og tiltak

A

geografisk merking brukes ved grovtriagering
fortrinnsvis fysisk merking med hastefarge etter individuell triagering

dokumentasjon nedprioriteres i aksjonsfase

110
Q

ordinære dokumentasjonsprinsipper skal allltid følges i en masseskadesituasjon

A

ordinære dokumentasjonsprinsipper skal ikke følges i aksjonsfasen i en masseskadesituasjon;

da er det LIV og HELSE og innsats på skadestedet som prioriteres

111
Q

merking av pasientene har ikke noe for seg..

A

jo så absolutt !!
å merke pasientene med hastegrad er verdifullt og kan sørge for raskere evakuering av de som trenger det mest.

geografisk merking gjøres ved __

112
Q

fysisk merking gjøres etter grovtriage

A

geografisk merking er et resultat av god grovtriagering.
fysisk+geografisk merking gjøres etter individuell triagering

113
Q

ingen dokumentasjon trengs å finne sted på skadestedet, uavhengig av hastegrad

A

de akutte pasientene (rød pasientgruppe) kan ha nytte senere i pasientforløpet at innsatspersonellet dokumenterer spesielle ting allerede på skadestedet.

114
Q

relevant informasjon å journalføre allerede på skadestedet for rød pasientgruppe kan være …

A

navn og fødselsdato
skadeomfang
utførte tiltak med tidspunkt
skadetidspunkt
vitale målinger
angivelse for leveringssted
barn? pårørende?

Masseskadeøvelse Kåfjord kommune 120521 (22 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions