Nasjonal veileder for masseskadetriage (2020) Flashcards
1
Q
triage = __
A
__ = sortering
2
Q
masseskadetriage
vs
hverdagstriage
A
ulike tilnærminger, basert på “best mulig for flest mulig”
3
Q
masseskadetriage bruker et triageringsverktøy som RETTS eller MTS
A
hverdagstriage bruker et triageringsverktøy som RETTS eller MTS. den “luksusen” og tidsbruken kan man ikke ta seg råd til i en masseskadesituasjon
4
Q
det er uenighet i om masseskadetriage er nyttig ved større hendelser og ulykker
A
det er internasjonalt bred konsensus at masseskadetriage er et viktig verktøy for effektiv pasienthåndtering ved større ulykker og katastrofer
5
Q
hva er formålet med den nasjonale veilederen for masseskadetriage i Norge?
A
- å etablere nasjonale retningslinjer for masseskadetriage for alle typer innsatspersonell
- å innføre et felles begrepsapparat og definisjoner
- å standardisere merkingen av pasientene på et stort skadestad
6
Q
__ har vært sentral i utviklingen av (den reviderte) nasjonale veilederen for masseskadetriage
A
NAKOS
7
Q
den Nasjonale Veilederen for Masseskadetriage består av __ kapitler på tilsammen __ sider
A
5 kapitler
9 sider
8
Q
hvilke kapitler?
A
1 Innledning
2 System for masseskadetriage
3 Primær masseskadetriage
4 Merking og dokumentasjon
9
Q
til hverdags kan __ ressurser settes inn på å redde __ med svært alvorlig skade eller sykdom
A
til __ kan betydelige ressurser __ på å __ enkeltpasienter med svært alvorlig __ eller __
10
Q
i __ mobiliseres store ressurser, men det vil av rent praktiske årsaker ta tid før __ ressurser er på plass i __
A
i masseskadesituasjoner __, men det vil av __ ta tid før tilstrekkelige __ er på plass i innsatsområdet
11
Q
masseskadetriage = et verktøy for å utnytte de __ ressursene på beste måte
A
__ = et verktøy for å utnytte de utilstrekkelige ressursene på beste måte
12
Q
masseskadetriage som metode har som premiss at __
A
__ som metode har som __ at det ikke er tilstrekkelige ressurser til å gi hver og en optimal oppfølging og behandling
13
Q
i en masseskadesituasjon må de med __ vente
A
i en __ må de med mindre kritiske skader __
14
Q
veilederen er utarbeidet kun for helsepersonell
A
veilederen er utarbeidet for alle typer innsatspersonell i Norge, både sivilt og militært
15
Q
veilederen kan kun brukes i enkelte typer masseskadehendelser
A
veilederen skal kunne være egnet for kategorisering og prioritering av pasienter i alle typer masseskadehendelser
16
Q
kapitell 2 = __
A
__ = System for masseskadetriage
17
Q
“trier” = __
A
__ = å skille fra hverandre, selektere
18
Q
triage som medisinsk begrep
A
hastegradsvurdering og prioritering av pasienter vedrørende undersøkelse og behandling, og dermed også evakuering
19
Q
driftssituasjonen på et masseskadested
vs
ordinær driftssituasjon
A
masseskadetriage
vs
hverdagstriage
20
Q
“Systemer for masseskadetriage” beskriver …
A
… en strukturert arbeidsmetode for kategorisering og prioritering av pasienter i hendelser hvor det oppstår ressursknapphet og man må fravike normale standarder for optimal behandling
21
Q
i en masseskadesituasjon skal jeg tilstrebe optimale behandlinger for alle de involverte
A
det er urealistisk og det vil sannsynligvis føre til større tap av liv og helse enn dersom jeg bruker masseskadetriage-tankegang
22
Q
i en masseskadesituasjon handler det om å …
A
- primær masseskadetriage
- sekundær masseskadetriage
23
Q
formålet med masseskadetriage = __
A
__ = å sikre at de begrensede ressursene organiseres på en slik måte at man “gjør best mulig for flest mulig”
24
Q
definer “masseskadehendelse”
A
hendelse med et stort antall skadde hvor behovet for behandlings- og transportressurser overskrider tilgjengelig kapasitet
25
i Norge er det lik ressurstilgang mellom sentrale og desentrale strøk, som igjen betyr at en masseskadehendelse defineres likt mellom by/tettsted og landlige strøk/distrikt/"bygda"
i Norge er det forskjellig ressurstilgang mellom sentrale og desentrale strøk, som igjen betyr at en masseskadehendelse kan defineres ulikt mellom by/tettsted og landlige strøk/distrikt/"bygda".
26
ulykke med fire skadde:
i Tromsø kommune
vs
i Kåfjord kommune
ulykke, men tilstrekkelige ressurser sannsynligvis tilgjengelige etter kort tid
vs
masseskadehendelse, utilstrekkelige ressurser samt lang tid før tilstrekkelige ressurser er på plass
27
valg av triagemetode er \_\_og bestemmes av de som \_\_
\_\_ er situasjonsbestemt og __ av de som leder triagearbeidet i innsatsområdet
28
dialog mellom __ og __ er avgjørende for å forstå graden av ressursknapphet
\_\_ mellom innsatspersonellet på stedet og AMK er __ for å forstå \_\_
29
ressursknapphet i en masseskadesituasjon
ressursknappheten kan være "mild", "moderat" eller "alvorlig", og er forskjellig i alle masseskadesituasjone. nøkkelen for å forstå graden av ressursknapphet = \_\_
30
ressurser ved en masseskadehendelse:
utilstrekkelige ressurser i \_\_-fasen
tilstrekkelige ressurser i \_\_-fasen
\_\_ ved masseskadehendelse:
\_\_ ressurser i aksjonsfasen
\_\_ i driftsfasen
31
en mulig konsekvens av å ta i bruk masseskadetriage er ...
... at man utsetter livsnødvendig behandling
32
ved masseskadetriage vil pasienter kunne bli nedprioritert og dø
ja, et faktum
33
beslutningen om å ikke behandle er enkel å ta
beslutningen om å ikke behandle - og dermed kanskje "bestemme" at pasienten dør - er krevende og kompleks
34
i aksjonsfasen bør ordinære systemer for vurdering og prioriteringer benyttes
i driftsfasen - i.e. ved tilstrekkelige ressurser - bør hverdagstriagering og vanlig primær-/sekundærundersøkelse gjennomføres
35
pasientforløpet i en masseskadesituasjon
pasientforløpet starter alltid når hendelsen inntreffer. pasientforløpet i en masseskadesituasjon vil være ulik et pasientforløp med samme pasient i en enkelthendelse
36
nøkkelen for å internalisere "masseskadetriage"-tankegangen
utilstrekkelige ressurser fører til primær masseskadetriage, som er svært ulikt hverdagstriage/tilstrekkelige ressurser
37
primær masseskadetriage
vs
sekundær masseskadetriage
grovtriage --\> individuell triage
vs
mer detaljert undersøkelse under transport eller på samleplass ved forsinket evakuering
38
primær masseskadetriage = __ + \_\_
\_\_ = grovtriage + individuell triage
39
grovtriage
rask inndeling i grupper for prioritering til individuell triage, basert på enkle verbale kommandoer
40
grovtriage er premisset for __ !!
\_\_ er premisset for rekkefølgen på individuell triage !!
41
primær masseskadetriage:
individuell triage
livreddende tiltak
forenklet ABCD
enkel skadevurdering
42
sekundær masseskadetriage
utføres når ressurssituasjonen tillater det;
en mer detaljert undersøkelse under transport eller på samleplass ved forsinket evakuering.
43
primær masseskadetriage utføres oftest på \_\_
\_\_ utføres oftest på skadestedet
44
hovedformålet med primær masseskadetriage er å \_\_
\_\_ identifisere de kritisk skadde pasientene, utføre prioriterte livreddende tiltak og starte evakuering av kritisk skadde pasienter til sykehus/spesialisthelsetjenesten
45
hovedformål med all masseskadetriagering
REDDE LIV OG HELSE
46
primær masseskadetriage skal kunne utføres kun av spesielt trenet helsepersonell
primær masseskadetriage skal kunne utføres av all innsatspersonell
47
sekundær masseskadetriage skal kunne utføres av all innsatspersonell
sekundær masseskadetriage - altså når ressurssituasjonen tillater mer detaljert oppfølging - utføres av akuttmedisinsk personell
48
hastegrader i masseskadetriagering
rød, gul, grønn, grå/blå, sort
49
Rød pasient = \_\_
\_\_ = haster
Grønn pasient = \_\_
Grå / Blå pasient = \_\_
\_\_ = livløs / mors
\_\_ = akutt
gul pasient = \_\_
\_\_ = vanlig
\_\_ = avvente
sort pasient = \_\_
50
hvem skal evakueres først?
hvor skal de?
alle røde pasienter skal evakueres først, til spesialisthelsetjenesten/sykehus
51
hvilke pasienter skal få tilbud om lufttransport til sykehus dersom lang bakketransporttid?
røde / akutte pasienter !!
52
gule pasienter kan få definitiv behandling på legevakt / i primærhelsetjenesten
nei - røde og gule pasienter skal per definisjon evakueres til - og behandles i - spesialisthelsetjenesten/sykehus
53
Rød / __ pasient
luftvei, respirasjon eller sirkulasjon **er truet**.
pasienten har **livstruende skader** og har umiddelbart behov for livreddende tiltak.
**rask transport** og behandling i riktig sykehus er nødvendig for at pasienten skal overleve.
54
\_\_ / hastepasient
luftvei, respirasjon eller sirkulasjon **kan bli truet**.
pasienten har **moderate skader** som krever sykehusbehandling, men **kan vente** uten at det reduserer sjansen for overlevelse.
pasienter i denne gruppen **må undersøkes og retriageres regelmessig** i påvente av transport.
55
grønn / vanlig pasient
luftvei, respirasjon og sirkulasjon er **ikke truet**.
pasienten har **minimale skader** som kan **behandles på legevakt eller poliklinisk**.
56
grå pasient / avvente
luftvei, respirasjon eller sirkulasjon **er truet** (samme som \_\_).
pasienten har **livstruende skader** som **ikke er forenelig med overlevelse i den gitte ressurssituasjonen**.
pasienter i denne grupper **retriageres** til __ (\_\_) dersom det tilkommer **økte ressurser på skadestedet** og livreddende tiltak kan forsøkes.
57
sort / __ pasient
pasienten er **uten livstegn** og puster ikke etter at luftveien er åpnet med **enkle luftveismanøvre** (og 5 __ hos barn).
den livløse erklæres senere formelt død av \_\_
58
livløse pasienter bør \_\_, men ikke __ dersom det ikke er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker
\_\_ pasienter bør tildekkes, men ikke forflyttes dersom \_\_
59
hvem har ansvar for sorte / __ pasienter på skadestedet?
Politiet
60
all innsatspersonell kan erklære pasienter død
pasienter som tilsynelatende er døde, omtales som "livløse".
erklæres senere formelt __ av lege
61
det er ingen spesielle vurderinger knyttet til bruken av GRÅ hastegrad (\_\_)
flere vurderinger som må gjøres
62
i en masseskadesituasjon skal ikke organsieringen av medisinske ressurser og pasienthåndtering avvike fra normal standard
det ligger i masseskadehendelsens natur at det er knapphet på ressurser, og dermed må organseringen av disse ressursene og dermed pasienthåndteringen kunne avvike fra normal standard for å "gjøre best mulig for flest mulig"
63
hverdagstriage = fokus på \_\_
vs
masseskadetriage = foksu på \_\_
\_\_ = fokus på individnivå ("du skal få alle ressurser tilgjengelig")
vs
\_\_ = fokus på gruppenivå ("hvem trenger ressursene mine mest?")
64
sentralt begrep i en masseskadesituasjon og grunnlaget for å benytte masseskadetriage
å redusere dødeligheten i hendelsen
65
enkelthendelse / -pasient
vs
masseskadehendelse
individfokus, redusere sykelighet
vs
gruppefokus, redusere hendelsens dødelighet
66
to hastegrader som finnes i masseskadetriage og ikke i hverdagstriage
sort / livløs pasient
grå / blå / avvente (retriageres evt til \_\_)
67
grå / avvente:
erfaringer fra masseskadehendelser viser at anvendelse av hastegraden "\_\_" må forbeholdes hendelser med ...
avvente
må forbeholdes hendelser med STOR grad av ubalanse mellom behov og ressurser, hendelser som ofte betegnes som katastrofe
68
hva kjennetegner en masseskadehendelse?
behov overstiger tilgangen på ressurser
(defineres "masseskadehendelse" ulikt fra sentrale til desentrale strøk? hvorfor?)
69
kasus:
pasient med livstegn, brannskade \> 90 % av kroppen, stor ubalanse mellom behov og tilgang på ressurser
her kan hastegraden "avvente" (grå) vurderes brukt
70
ved bruk av grå/avvente, må skadens alvorlighetsgrad ...
... være av en slik karakter at muligheten for overlevelse **helt åpenbart** er minimal
71
grå pasienter (\_\_) må så langt det er mulig ha __ hos seg og få __ behandilng
\_\_ bør så langt det er mulig ha innsatspersonell hos seg og få palliativ \_\_
72
typisk prehospital palliativ behandling på skadestedet for går pasienter
smertelindring, både medikamentell og ikke-medikamentell:
morfin
ro, nærhet, omsorg
"gi pasienten muligheten til en verdig død"
73
jeg vil før eller senere måtte håndtere masseskadetriagering av \_\_
av barn
74
barn har samme behov som voksne
barn har ulike behov, blant annet behov for mer omsorg, nærhet, rammer, informasjon
75
for å forenkle triagesystemet er det anbefalt at barn og voksne triageres ut fra et felles \_\_, hvor man gjør en __ av \_\_, __ og \_\_.
for å __ er det anbefalt at __ og __ triageres ut fra et __ flytskjema, hvor man gjør en kvalitativ vurdering av respirasjon, pulsfølbarhet og motorisk respons
76
retriage er ikke spesielt viktig hos barn
jo ! fange opp plutselig dekompensering
77
spedbarn og yngre barn som ikke er mobile klarer ikke å ...
søke tilflukt på egen hånd. da må jeg være ekstra oppmerksom på kritisk skadde barn ved individuell triage
78
det er hensiktsmessig og alltid riktig å skille barn og foreldre/omsorgspersoner når de triageres med ulik hastegrad
barn har stort behov for nærhet og omsorg, og det er selvfølgelig barnets omsorgsperson som kan ivareta barnets trygghet best. det kan bli nødvendig å ta hensyn til dette selv om barnet og dets omsorgsperson(er) triageres ulikt, altså ikke skille de
79
ekstra sårbare pasientgrupper i en masseskadehendelse
tenk på generelle sårbare pasientgrupper:
barn, eldre, immobiliserte, gravide og funksjonshemmede
80
barn med minimal eller ingen skade bør prioriteres til evakuering ...
... så snart alle røde og gule pasienter er ivaretatte
81
kapittel 3 = \_\_
\_\_ = Primær masseskadetriage
82
den nasjonale veilederen for masseskadetriage er basert på triagesystemet \_\_, og er beregnet på \_\_
\_\_ er basert på triagesystemet SALT, og er beregnet brukt av all innsatspersonell
83
den nasjonale veilederen for masseskadetriage anbefaler ulike algoritmer for masseskadetriagering av barn og voksne
felles algoritme for å holde det enkelt for all innsatspersonell
84
den primær masseskadetriageringens to trinn
1. grovtriage
2. individuell triage
85
trinn 1 = \_\_
de involverte i hendelsen inndeles i __ grupper etter hvordan de responderer på \_\_. Hensikten er videre __ til individuell \_\_.
\_\_ = grovtriage
\_\_ i hendelsen inndeles i tre __ etter hvordan de __ på verbale kommandoer. Hensikten er __ prioritering til __ triage.
86
trinn 2 = \_\_
hver enkelt undersøkes ved hjelp av \_\_.
Algoritmen for __ omfatter i tillegg enkle __ og en enkel __ av skader.
Hensikten er å __ for videre \_\_.
\_\_ = individuell triage
\_\_ undersøkes vha en **forenklet primærundersøkelse**.
\_\_ for individuell triage omfatter i tillegg **enkle livreddende tiltak** og en **enkel skadevurdering**.
\_\_ er å tildele de skadde en **hastegrad** og **prioritet** for videre tiltak og transport/evakuering.
87
hvordan skal jeg utføre en grovtriagering?
ha samleplass klart, dele inn i tre grupper ved å:
gi **verbal kommando** til alle de involverte (rope?):
"*de som kan gå selv gå mot ambulansen*"
"*de som ikke kan gå selv, gi tegn eller rop*"
88
grovtriageringens hensikt og resultat
**hensikt**: dele inn de involverte i tre grupper for videre prioritering til individuell triagering
**resultat**: alle som kan gå blir samlet på samleplassen. alle blir også inndelt i tre grupper (hvilke?)
89
grovtriageringens tre grupper og prioriteringsrekkefølgen av den individuelle triageringen
**undersøkes først**: kan ikke gi tegn, ligger stille
2. kan gi tegn, men ikke gå
3. kan gå
90
hvorfor undersøkes "ingen respons"-pasientene i grovtriageringen først i individuell triage?
de antas å være hardest skadd, med inadekvat cerebral sirkulasjon og/eller ufrie luftveier. de fleste som ikke responderer vil tildeles hastegradene __ eller __ etter individuell triagering
91
"kan ikke gå"-pasientene vil som regel bli tildelt grønn hastegrad
gul hastegrad.
**nøkkelen**: skille mellom pasientene som ikke kan gå pga fysiske skader og de som ikke klarer å følge enkle kommandoer pga nedsatt bevissthet.
92
ved grovtriagering vil jeg først identifisere de som verken kan gå eller gi tegn
ved grovtriage identifiserer jeg først de som kan gå selv
93
antakelse:
"kan gå"-pasientene ...
... har tilstrekkelig blodsirkulasjon til hjernen, normalt bevissthetsnivå og mindre fysiske skader, dermed kan de følge den enkle kommandoen "gå mot meg/ambulansen"
94
grovtriagering
vs
individuell triage og hastegrad
**kan gå** = de fleste blir **grønn**
**kan gi tegn, men ikke gå** =de fleste blir **gule**
**ingen respons** = de fleste blir **røde** eller **sorte** (evt grå?)
95
algoritmen for individuell triage er bygd opp av ...
... ja/nei-spørsmål knyttet til ABCD / pasientens vitale funksjoner
96
samme algortime kan brukes for alle aldersgrupper, til og med barn
jep !
97
individuell triage:
hastegrad tildeles umiddelbart
før tildeling av hastegrad utføres noen fast enkle livreddende tiltak
98
måling av puls og RF inngår i algoritmen for individuell triage i primær masseskadetriage
nei ! sparer tid og ressurser
99
hvilke enkle faste livreddende tiltak utføres alltid "ingen respons"-pasientene fra grovtriageringen?
stanse store ytre blødninger
åpner luftveien med enkle manøvre
vurderer _ stk munn-til-munn innblåsninger hos \_\_
avlaster trykkpneumothorax dersom klinisk mistanke
gir antidot ved CBRNE-hendelser
100
den "enkle" skadevurderingen i individuell triage
livstruende: tenk traumekriteriene
moderate: åpenbart ikke livstruende (tenk traumekriteriene..!)
minimale: kan behandles i primærhelsetjenesten
101
livstruende skader tildeles __ hastegrad
\_\_ skader tildeles gul \_\_
minimale __ tildeles __ hastegrad
\_\_ = akutt / rød hastegrad (evakueres først og snarest)
moderate skader = \_\_
\_\_ = grønn hastegrad (legevakt, sykestue, poliklinisk)
102
det er viktig å __ pasientene som initialt synes å være __ eller minimalt skadet, da pasientene kan kompensere under første triage for så å begynne dekompenseringen
viktig å retriagere pasientene som initialt synes å være \_\_, da disse kan \_\_
103
i høyrisikosituasjoner som innebærer (potensiell) masseskade (PLIVO, CBRNE, brann, ekstremt vær)....
.... kan det være behov for uthenting av pasientene til egnet samleplass et stykke fra skadestedet
104
hvordan utfører jeg den individuelle triageringen og hvor lang tid skal det ideelt sett ta?
30-60 sekunder
livreddende tiltak FØRST, så forenklet primær:
A: puster **ja/nei**
B: normal pust **ja/nei**
C: følbar håndleddspuls **ja/nei**
D: kan følge enkle kommandoer / motorisk respons **ja/nei**
... til slutt enkel skadevurdering som kategoriseres som **livstruende**, **moderate** eller **minimale**/ingen
105
visualiser gangen i den individuelle triageringen...
1. enkle **livreddende tiltak**
2. forenklet **primær**
3. enkel **skadevurdering**
106
hva er hensikten med den individuelle triageringen?
litt forenklet kan jeg si at jeg utfører en rask individuell triagering for **å selektere de som skal evakueres via luften til sykehus først**
107
visualiser gangen i den individuelle triageringen og at jeg setter hastegrad
1. **livreddende tiltak** (hvilke?)
2. forenklet **primær**:
- normal pust, ja/nei
- følbar håndleddspuls, ja/nei
- full skår på motorisk GCS komponent, ja/nei
3. enkel **skadevurdering**:
- livstruende skader (tenk \_\_)
- moderate skader (åpenbart ikke \_\_)
- minimale / ingen skader
108
kapittel 4 = \_\_
\_\_ = merking og dokumentasjon
109
i en masseskadesituasjon er det bortkastet tid å merke pasientene og dokumentere tilstand og tiltak
geografisk merking brukes ved grovtriagering
fortrinnsvis fysisk merking med hastefarge etter individuell triagering
dokumentasjon nedprioriteres i aksjonsfase
110
ordinære dokumentasjonsprinsipper skal allltid følges i en masseskadesituasjon
ordinære dokumentasjonsprinsipper skal ikke følges i aksjonsfasen i en masseskadesituasjon;
da er det LIV og HELSE og innsats på skadestedet som prioriteres
111
merking av pasientene har ikke noe for seg..
jo så absolutt !!
å merke pasientene med hastegrad er verdifullt og kan sørge for raskere evakuering av de som trenger det mest.
geografisk merking gjøres ved \_\_
112
fysisk merking gjøres etter grovtriage
geografisk merking er et resultat av god grovtriagering.
fysisk+geografisk merking gjøres etter individuell triagering
113
ingen dokumentasjon trengs å finne sted på skadestedet, uavhengig av hastegrad
de akutte pasientene (rød pasientgruppe) kan ha nytte senere i pasientforløpet at innsatspersonellet dokumenterer spesielle ting allerede på skadestedet.
114
relevant informasjon å journalføre allerede på skadestedet for rød pasientgruppe kan være ...
navn og fødselsdato
skadeomfang
utførte tiltak med tidspunkt
skadetidspunkt
vitale målinger
angivelse for leveringssted
barn? pårørende?
