Kapittel 4: Jobbtilfredshet og Jobbeengasjement Flashcards
Hva forstår du med begrepene jobbtilfredshet og jobbengasjement? Presenter noen teoretiske
perspektiv eller modeller på jobbtilfredshet og jobbengasjement, og drøft hvordan ledelse kan
øke jobbtilfredshet og/ eller jobbengasjement hos medarbeidere med utgangspunkt i disse
modellene.
Jobbtilfredshet kan defineres som en positiv emosjonell tilstand som da er et resultat av jobberfaringer. Følelsestilstanden man har over arbeidet sitt. Denne tilstanden er imidlertid sensitiv for tankemessige bearbeidinger. Grad av selvsikkerhet og sosial status knyttet til jobben er to av de identifiserte årsakene til jobbtilfredshet.
Edwin Lock er kjent for affekt-teorien.
Redegjør for begrepene jobbtilfredshet og jobbengasjement. Drøft påstanden «en motivert
arbeidstaker er alltid en tilfreds arbeidstaker».
Robert Hoppock definerte jobbtilfredshet som følelsesmessige, fysiologiske og psykologiske kombinasjonen som hadde en virkning på hvor tilfreds man var på jobb som han skrev i pionerboken sin, men i nyere definisjon på jobbtilfredshet legges det vekt på tankemessige og følelsesmessige synspunkter.
Jobbengasjement ble introdusert av professoren William Kahn som har en sentral rolle for begrepet. Begrepet menes med at man da blir fysisk aktiv og viser dette emosjonelt, for eksempel ved entusiasme.
Påstanden «en motivert arbeidstaker er alltid en tilfreds arbeidstaker». Kan tas i flere retninger. For det første så kan man jo si at om en arbeidstaker er motivert, så vil nok personen også være fornøyd med arbeidsforholdene. Det kan likevel dras i en annen retning hvor man trives og er motivert med jobben man gjør, men kan være misfornøyd på hvordan det er på jobb. For eksempel så kan en ambulansemedarbeider være motivert i den forstand å hjelpe andre mennesker, hvor belønningen er å redde andres liv. Hun eller han kan fortsatt være misfornøyd på at ledelsen lager dårlige ordninger og da konsekvensen kan være at man fortere kan bli utbrendt.
Redegjør for noen psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Drøft hvordan slike faktorer på kort og
lengre sikt kan påvirke jobbtilfredshet og jobbengasjement
Psykososialt arbeidsmiljø er et samlebegrep som omfatter mellommenneskelig samspill på en arbeidsplass, den enkeltes arbeid og hvordan det virker på arbeidstakeren, organisatoriske forhold og organisasjonskultur.
I en jobbsituasjon må man både konsentrere seg om egne arbeidsoppgaver og om å
samarbeide med og hjelpe andre. Derfor lir det viktig for ansette å avveie og
balansere behovet for å ivareta egne og andres behov og interesser, samt balansere
dette mot hva som gagner virksomhetens interesser
I en jobbsituasjon må man både konsentrere seg om egne arbeidsoppgaver og om å
samarbeide med og hjelpe andre. Derfor lir det viktig for ansette å avveie og
balansere behovet for å ivareta egne og andres behov og interesser, samt balansere
dette mot hva som gagner virksomhetens interesser
I en jobbsituasjon må man både konsentrere seg om egne arbeidsoppgaver og om å
samarbeide med og hjelpe andre. Derfor lir det viktig for ansette å avveie og
balansere behovet for å ivareta egne og andres behov og interesser, samt balansere
dette mot hva som gagner virksomhetens interesser
I en jobbsituasjon må man både konsentrere seg om egne arbeidsoppgaver og om å
samarbeide med og hjelpe andre. Derfor lir det viktig for ansette å avveie og
balansere behovet for å ivareta egne og andres behov og interesser, samt balansere
dette mot hva som gagner virksomhetens interesser
Som ansatt i en bedrift må man konsentrere seg om eget arbeid, samarbeide og hjelpe andre. Det er viktig å finne en balanse alle faktorene. Det er dessuten også viktig å tenke på hva som gagner interessen til virksomheten man jobber i.
Gjør rede for begrepet tilfredshet i en jobbsammenheng. Presenter noen sentrale teorier på
jobbtilfredshet, og drøft i hvilken grad økt jobbtilfredshet blant medarbeidere vil kunne øke
produktiviteten i en virksomhet.
Robert Hoppock definerte jobbtilfredshet som følelsesmessige, fysiologiske og psykologiske kombinasjonen som hadde en virkning på hvor tilfreds man var på jobb som han skrev i pionerboken sin, men i nyere definisjon på jobbtilfredshet legges det vekt på tankemessige og følelsesmessige synspunkter.
Jobbengasjement ble introdusert av professoren William Kahn som har en sentral rolle for begrepet. Begrepet menes med at man da blir fysisk aktiv og viser dette emosjonelt, for eksempel ved entusiasme.
Påstanden «en motivert arbeidstaker er alltid en tilfreds arbeidstaker». Kan tas i flere retninger. For det første så kan man jo si at om en arbeidstaker er motivert, så vil nok personen også være fornøyd med arbeidsforholdene. Det kan likevel dras i en annen retning hvor man trives og er motivert med jobben man gjør, men kan være misfornøyd på hvordan det er på jobb. For eksempel så kan en ambulansemedarbeider være motivert i den forstand å hjelpe andre mennesker, hvor belønningen er å redde andres liv. Hun eller han kan fortsatt være misfornøyd på at ledelsen lager dårlige ordninger og da konsekvensen kan være at man fortere kan bli utbrendt.
Hva forstår du med begrepet jobbengasjement? Kan du nevne noen ulike former for
jobbengasjement? Drøft påstanden «jobbengasjement er motsatsen til utbrenthet».
Psykososialt arbeidsmiljø er et samlebegrep som omfatter mellommenneskelig samspill på en arbeidsplass, den enkeltes arbeid og hvordan det virker på arbeidstakeren, organisatoriske forhold og organisasjonskultur.
Forskere har beskrevet jobbengasjement som «noe relativt permanent følelsesmessig, som en positiv, fullførende, arbeidsrelatert mental tilstand som kjennetegnes av vitalitet, entusiasme og fordypelse». Denne tilstanden består av tre kvaliteter: vitalitet, entusiasme og fordypelse.
Vitalitet vil si at den engasjerte personen har et høyt energinivå, er utholdende og viser en vilje til å anstrenge seg.
Entusiasme er den andre dimensjonen og betegner en følelse av inspirasjon, stolthet, og at man identifiserer seg med arbeid som personen opplever som utfordrende og viktig å få gjennomført.
