Kap. 8 Hukommelse Flashcards
Flashcards
Definer og beskriv hukommelsesprosessen utfra innkoding, lagring og gjenhenting.
Innkoding > Lagring > Gjenhenting
- Omkoding av informasjon til en nevral prosess hjernen kan prosessere.
- Informasjonen lagres, og holdes på over tid.
- Gjenhenting, prosesser som har tilgang til lagret informasjon.
Litt som en datamaskin, hvor innkodingen gjøres så hjernen i maskinen skal forstå informasjonen den får. Deretter lagres denne informasjonen, og denne kan lagres for relativt kort tid eller mer permanent over lengre tid. Gjenhenting er dermed den prosessen hvor man går tilbake å henter igjen denne informasjonen dataen har lagret i hjernen.
Representerer kun hukommelsessystemet, informasjonsprosessering. Menneskelig hukommelse er dynamisk, og ikke helt lik en datamaskin.
Innenfor studiet av hukommelse, hvorfor er det viktig at vi glemmer?
- Rydde ut irrelevant eller utdatert informasjon = plass til nye minner og læring.
- Redusere kognitiv overbelastning og forstyrrelser
- Beskytter oss mot å bli overveldet av negative eller ubehagelige minner
Hva skjer når noe går galt i dannelse og lagring av minner?
- Frivillig falsk tilståelse
- Føyende falsk tilståelse
- Internalisert falsk tilståelse
Når noe går galt i dannelsen og lagringen av minner, kan det føre til alvorlige problemer som falske tilståelser.
Frivillig falsk tilståelse oppstår når en person urettmessig tilstår en forbrytelse, ofte under press eller påvirkning.
Føyende falsk tilståelse skjer når personer tilstår etter lange avhør under stressende forhold som søvnmangel, sult, eller fysisk press, med tilståelsesrater på opptil 34% etter 6-12 timer.
I tilfeller av internalisert falsk tilståelse, begynner individer å tro på egen falsk tilståelse, som sett i tilfeller hvor personer som Michael Crowe overbeviser seg selv om å ha begått en forbrytelse de ikke har gjort. Dette viser hvordan feil i hukommelse kan ha dyptgående og farlige konsekvenser for både enkeltpersoner og rettssystemet.
Tre-stegs modell
Tre-stegs modellen er en modell av Atkinson og Shiffrin, som viser minne til å ha tre hovedkomponenter.
Disse er da:
1. Sensorisk hukommelse
2. Korttidshukommelse
3. Langtidshukommelse
Sensorisk hukommelse
Sensorisk hukommelse holder på sensorisk informasjon i kort tid.
Eks: Sterlings eksperiment, datamaskin med bokstaver.
Sensorisk hukommelse består av:
- Sensorisk register, som prosesserer informasjonen.
- Ikonisk lagring, lik visuell informasjon, stor kapasitet.
- Echoic lagring, audotorisk informasjon, flere sekunder.
- Haptic lagring, kroppslig kontakt.
Ikonisk, echoic og haptic lagring
Sensorisk hukommelse:
- Ikonisk lagring, lik visuell informasjon, stor kapasitet.
- Echoic lagring, audotorisk informasjon, flere sekunder.
- Haptic lagring, kroppslig kontakt.
Hva forteller Sterlings eksperiment oss om ikonisk lagring?
Sperlings forsøk om ikonisk hukommelse.
Forsøket viser at den ikoniske hukommelsen lagret bildet av alle rekkene, og veiledet oppmerksomheten deres til riktig informasjon som allerede var lagret i den kortvarige visuelle hukommelsen.
I første del av eksperimentet, whole report, skulle deltakerne se på 4x3 bokstaver, de fikk 20sek og skulle memorere bokstavene. Tre-fem bokstaver husket de som regel.
I andre del av eksperimentet, partial report, fikk deltakerne ulike toner for de ulike linjene. En høy, en middels og en lav tone. Disse ble spilt av rett etter skjermen ble svart, og skulle indikere hvilken rad de skulle gjengi. Nå husket deltakerne 3-4 bokstaver i hver linje.
Hva forteller eksperimentet om ikonisk hukommelse oss?
- Hvor lenge varer informasjon i ikonisk hukommelse?
- Hvordan fastsatt Sterling dette?
Eksperimentet forteller oss at ikonisk hukommelse har stor kapasitet, men har kort varighet. Partial report delen viser at at deltakerne hadde tilgang til mye mer informasjon enn de klarte å rapportere i whole report delen.
Oppmerksomhet.
Sperling bestemte seg for å forsøke å spille av lyden ett sekund senere enn originalt, for å undersøke hvor lenge informasjonen varte i deres ikonisk hukommelse. Da viste deltakerne ingen forskjell fra whole report, hvor de kun husket 3-4 bokstaver fra alle rekkene. Dette viser at informasjon i ikonisk hukommelse varer rundt ett sekund, senere studier har vist at informasjonen kan vare opp til 1500ms.
Korttidshukommelse
Innkoding.
Gjennom selektiv oppmerksomhet, går noe informasjon inn i korttidshukommelsen.
Holder midlertidig på denne begrensede informasjonen.
Varighet av informasjon ca. 20/30 sek
Innkoding - Kodes i korttidshukommelsen for å holdes der
– Visuelle koder: Hva det ser ut som (eks bokstaven R)
– Fonologisk kode (akustisk – lyd): Hva det høres ut som
– Semantisk kode: Hva det betyr
– Motorisk kode: Bevegelsesmønster
George Miller, chunking.
“Working memory”
Chunking
Korttidshukommelse. Chunking.
Kombinerer individuelle enheter til noe som er mer meningsfullt for oss.
Eksempel: Setninger er lettere å huske enn enkle bokstaver.
“Working memory” (arbeidshukommelse) + modell
“Working memory”, ideen om at korttidshukommelse er en holdestasjon mellom sensorisk og langtidshukommelse er for passiv. Korttidshukommelse, eller working memory er altså et system med begrenset kapasitet som midlertidig lagrer og behandler informasjon.
Working memory model - Baddeley & Hitch.
Viser hvordan working memory er bygget opp av fire komponenter:
- Fonologisk løkke (Phonologic loop), lagrer mentale representasjoner av lyd, lytter til ord, indre tale, gjentar navn for deg selv.
Deles inn i to subgrupper: Fonologisk lager og artikulatorisk
øving (articulatory rehearsal system)
- Visuospatial kladdebok (Visuospatial
sketchpad), lagrer visuell og spatial informasjon. Ser for deg noens ansikt, ditt soverom.
- Episodisk buffer (Episodic buffer), integrerer og manipulerer informasjon fra fonologisk og visuospatial. 87 pluss 36 (må integreres med LH)
- Sentraleksekutiv (Central executive), all overordnet handling, kontrollerer
oppmerksomhetsfokus, integrerer informasjon i episodisk buffer
Baddeley vs Cowan
Langtidshukommelse
Permanent lagringsplass kalles
langtidshukommelse
- Ubegrenset med lagringsplass
- Kan holde på minner ut livet
Primacy effect
Recency effect
Primary og Recency effekt
Tidlig og nylig informasjon spiller inn. Skjema med ord, man husker lettere de ordene som kommer først og sist i skjema.
Primacy - Gjenhenting av tidlig informasjon.
Recency - Gjenhenting av nylig informasjon.
Primacy er på veg inn i langtidshukommelsen, hvor recency ligger i korttidshukommelsen.
( Tabell viser recency etter 30 sek ikke er til stede lengre ).
Deklarativ og non-deklarativ
hukommelse
Deklarativ hukommelse er faktabasert hukommelse (eksplisitt) som kan deles inn i semantisk hukommelse (kunnskap; ord, konsept !betydning!) og episodisk hukommelse (hendelser; personlige; når, hvor, hva).
Non-deklarativ er da hukommelse som omhandler ferdigheter og handlinger (implisitt), som ikke behøver bevisst tenking. Blant annet ferdigheter som sykling, priming i sammenheng med ord (bo_d). Betinging, det går automatisk, og også habituering og sensitivisering.
Priming
Priming er når man blir eksponert for et stimulus (noe man ser, hører, leser, osv..), og dermed ubevisst påvirker hvordan man reagerer på et annet, senere stimulus.
