Kap. 3 Evolusjon, gener, miljø og atferd Flashcards
Evolusjonspsykologi
For å forstå sinnert/hjernen fullstendig, må vi også forstå gener og dems seleksjon gjennom evolusjon.
Studiet av hvordan menneskelig atferd og mentale prosesser
har utviklet seg gjennom naturlig seleksjon.
Evolusjonspsykologi er ikke et feilfritt og avsluttet teoriverk.
Evolusjonspsykologi er i stor grad basert på antakelser og lite på bevis.
Biologisk evolusjon
Gradvis forandring over tid i organismer som fører til utvikling av nye arter.
Dette fenomenet, kjent som evolusjon, ble omfattende beskrevet av Charles Darwin i hans verk “Artenes opprinnelse.
Naturlig seleksjon
Naturlig seleksjon innebærer at individer med trekk som gjør dem bedre tilpasset sitt miljø, har større sannsynlighet for å overleve og reprodusere. Disse trekkene er ofte genetisk arvelige, og over tid vil de bli vanligere i populasjonen.
Eksempel: Sjiraff. De med lang hals rakk opp til de høye trærne med mat, de som ikke hadde lang nok hals sultet og ble etterhvert utryddet.
Seksuell seleksjon
Seksuell seleksjon er en form for naturlig seleksjon, der trekk som tiltrekker det motsatte kjønn gir individer større sjanse for å reprodusere. Disse trekkene kan i noen tilfeller være en ulempe for overlevelse.
For eksempel hos påfugler har hannene store, fargerike haler for å tiltrekke hunner. Selv om disse halene gir dem en fordel i å finne en partner, kan de være en ulempe for overlevelse, som i tilfeller hvor halen gjør det vanskeligere å unngå rovdyr. Til tross for dette blir slike trekk videreført fordi de øker suksessen med reproduksjon.
Dette klargjør at selv om trekk kan være en “bakdel” for overlevelse, er de gunstige for reproduksjon, som er kjernen i seksuell seleksjon.
Altruisme
Altruisme er en uselvisk handling ovenfor andre.
I evolusjon er altruisme relevant for slektskapsseleksjon (kin-selection) og reciprocal altruism.
Kin selection
Alder?
Kin selection er en evolusjonsstrategi, hvor individer favoriserer reproduksjonssuksessen til slektninger, til pris for organismens egen overlevelse og reproduksjon.
Dette er fordi man deler gener med sine slektninger, og dermed vil individets egne gener også føres videre dersom slektninger kan reprodusere.
Reciprocal altruisme
Reciprocal altruisme er også en evolusjonsstrategi, hvor man hjelper andre som ikke nødvendigvis er slektninger - for å i fremtiden kunne få hjelp tilbake.
Hjelper du meg, hjelper jeg deg.
Klør du meg, klør jeg deg.
Du skylder meg.
Genetisk mutasjon
- Sykdommer
Genetisk mutasjon forklarer hvordan avkom kan bli ulike sine foreldre.
Gregor Mendel, laws of inherintance, forklarer hvordan mutasjon forekommer. (Figur 3.5).
Dominant, recessiv. Alleler.
Sykdommer
- PKU: Phenylketonuria
Dobbel dose recessive aleller (aa).
- HD: Huntington Disease
Arv av ett dominant allel (Figur 3.6).
Arv eller/og miljø
- Sykdom
Alle sykdommer har både
genetiske og miljømessige årsaker.
- «To ask whether yellow shank disease is environmental or
genetic is like asking whether the sound of a faraway drum is
caused by the drum or the drummer – one does not act without
the other. This is what we mean by causal interaction.» Rothman
En overaktiv amygdala har større sjanse for psykiske lidelser. Både arv og miljø kan påvirke aktiviteten til amygdala.
Arv: Genetiske faktorer kan predisponere en person til en overaktiv amygdala.
Miljø: Stress og traumer kan påvirke amygdala-aktivitet.
Klassisk genetikk, Mendel
Gregor Mendel fant ut at individuelle egenskaper er bestemt av spesielle ‘faktorer’, senere kjent som
gener, som blir arvet fra foreldrene.
- Mendels første lov: Prinsippet om
segregering
Hver forelder har to alleler for hver egenskap, men gir kun ett allel videre til avkommet. De to allelene separeres (segregates) i gametene. - Mendels andre lov: Prinsippet om
uavhengig fordeling
Alleler for forskjellige egenskaper fordeles uavhengig av hverandre til gametene. For eksempel, genene for øyenfarge og hårfarge arves uavhengig.
Dominant og recessiv arv.
Dominant og recessiv arv
Dominant og recessiv arv refererer til hvordan gener fra foreldrene påvirker egenskaper hos avkommet. Dominante gener vil maskere effekten av recessive gener. Hvis en forelder har to dominante gener (DD) og den andre har to recessive gener (dd), vil avkommet alltid få én dominant genvariant og én recessiv genvariant (Dd). Dermed vil avkommet alltid uttrykke den dominante egenskapen, og recessive egenskaper vil ikke vises.
Kan påvirke både genotyper og fenotyper.
Polygenisk arv / transmission
Polygenisk arv beskriver hvordan flere gener bidrar sammen til en egenskap.
Dette betyr at både genotype (kombinasjonen av gener) og fenotype (de observerbare egenskapene) påvirkes av interaksjonen mellom flere gener.
Egenskaper som er interessane for psykologi er blant annet intelligens og personlighet. Disse egenskapene er polygeniske.
‘DNA transcription’
Siste produkt av DNA er protein, altså at proteiner er sluttresultatet av genenes instruksjon.
Derfor blir det feil å si at for eksempel øyenfarge og autisme er et gen, fordi disse egenskapene er resultat av mange gener og deres interaksjoner.
= Polygenisk arv.
Siden proteinene har del i alle strukturene i kroppen, også hjernen, er DNA også viktig for kognitive prosesser, personlighet og atferd. Derfor også relevant for psykologi.
DNA = Protein
Protein = Alt i kroppen!
Gener, lokus, alleler, homozygot, heterozygot
Gener: Gener er segmenter av DNA som inneholder instruksjoner for å lage proteiner.
Disse instruksjonene bestemmer en rekke egenskaper og funksjoner i kroppen, som øyenfarge, blodtype, og ulike fysiologiske og psykologiske trekk.
Inneholder alleler.
Hvert kromosom inneholder mange gener.
Lokus: Lokus fungerer som en spesifikk adresse på et kromosom hvor et gen befinner seg. For eksempel vil alle mennesker ha samme lokus på samme gen. Locus er den spesifikke plasseringen på et kromosom hvor et gen befinner seg.
Alleler: Alleler er forskjellige versjoner av det samme genet som finnes på et bestemt lokus på et kromosom.
Homozygot: Alleler er identiske. AA, aa
Heterozygot: Alleler er ulike. Aa, aA
DNA
Etologi
Etologi ser på medfødte atferdsmønstre hos dyr (og mennesker) som er formet gjennom evolusjon. Det handler om atferd som er genetisk programmert fordi det har hjulpet arten med å overleve og reprodusere.
Eksempel:
Fugler bygger reir uten å lære det fra andre.
Hjortedyr er forsiktige og raske til å løpe fra rovdyr – dette er medfødt atferd.
Altså, etologien handler om hvordan gener styrer instinktiv atferd som er viktig for artens overlevelse i naturen.