Kap. 3 Evolusjon, gener, miljø og atferd Flashcards

1
Q

Evolusjonspsykologi

A

For å forstå sinnert/hjernen fullstendig, må vi også forstå gener og dems seleksjon gjennom evolusjon.

Studiet av hvordan menneskelig atferd og mentale prosesser
har utviklet seg gjennom naturlig seleksjon.

Evolusjonspsykologi er ikke et feilfritt og avsluttet teoriverk.
Evolusjonspsykologi er i stor grad basert på antakelser og lite på bevis.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Biologisk evolusjon

A

Gradvis forandring over tid i organismer som fører til utvikling av nye arter.
Dette fenomenet, kjent som evolusjon, ble omfattende beskrevet av Charles Darwin i hans verk “Artenes opprinnelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Naturlig seleksjon

A

Naturlig seleksjon innebærer at individer med trekk som gjør dem bedre tilpasset sitt miljø, har større sannsynlighet for å overleve og reprodusere. Disse trekkene er ofte genetisk arvelige, og over tid vil de bli vanligere i populasjonen.

Eksempel: Sjiraff. De med lang hals rakk opp til de høye trærne med mat, de som ikke hadde lang nok hals sultet og ble etterhvert utryddet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Seksuell seleksjon

A

Seksuell seleksjon er en form for naturlig seleksjon, der trekk som tiltrekker det motsatte kjønn gir individer større sjanse for å reprodusere. Disse trekkene kan i noen tilfeller være en ulempe for overlevelse.

For eksempel hos påfugler har hannene store, fargerike haler for å tiltrekke hunner. Selv om disse halene gir dem en fordel i å finne en partner, kan de være en ulempe for overlevelse, som i tilfeller hvor halen gjør det vanskeligere å unngå rovdyr. Til tross for dette blir slike trekk videreført fordi de øker suksessen med reproduksjon.

Dette klargjør at selv om trekk kan være en “bakdel” for overlevelse, er de gunstige for reproduksjon, som er kjernen i seksuell seleksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Altruisme

A

Altruisme er en uselvisk handling ovenfor andre.

I evolusjon er altruisme relevant for slektskapsseleksjon (kin-selection) og reciprocal altruism.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Kin selection

A

Alder?
Kin selection er en evolusjonsstrategi, hvor individer favoriserer reproduksjonssuksessen til slektninger, til pris for organismens egen overlevelse og reproduksjon.
Dette er fordi man deler gener med sine slektninger, og dermed vil individets egne gener også føres videre dersom slektninger kan reprodusere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Reciprocal altruisme

A

Reciprocal altruisme er også en evolusjonsstrategi, hvor man hjelper andre som ikke nødvendigvis er slektninger - for å i fremtiden kunne få hjelp tilbake.
Hjelper du meg, hjelper jeg deg.
Klør du meg, klør jeg deg.
Du skylder meg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Genetisk mutasjon
- Sykdommer

A

Genetisk mutasjon forklarer hvordan avkom kan bli ulike sine foreldre.
Gregor Mendel, laws of inherintance, forklarer hvordan mutasjon forekommer. (Figur 3.5).
Dominant, recessiv. Alleler.

Sykdommer
- PKU: Phenylketonuria
Dobbel dose recessive aleller (aa).
- HD: Huntington Disease
Arv av ett dominant allel (Figur 3.6).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Arv eller/og miljø
- Sykdom

A

Alle sykdommer har både
genetiske og miljømessige årsaker.
- «To ask whether yellow shank disease is environmental or
genetic is like asking whether the sound of a faraway drum is
caused by the drum or the drummer – one does not act without
the other. This is what we mean by causal interaction.» Rothman

En overaktiv amygdala har større sjanse for psykiske lidelser. Både arv og miljø kan påvirke aktiviteten til amygdala.
Arv: Genetiske faktorer kan predisponere en person til en overaktiv amygdala.
Miljø: Stress og traumer kan påvirke amygdala-aktivitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Klassisk genetikk, Mendel

A

Gregor Mendel fant ut at individuelle egenskaper er bestemt av spesielle ‘faktorer’, senere kjent som
gener, som blir arvet fra foreldrene.

  • Mendels første lov: Prinsippet om
    segregering
    Hver forelder har to alleler for hver egenskap, men gir kun ett allel videre til avkommet. De to allelene separeres (segregates) i gametene.
  • Mendels andre lov: Prinsippet om
    uavhengig fordeling
    Alleler for forskjellige egenskaper fordeles uavhengig av hverandre til gametene. For eksempel, genene for øyenfarge og hårfarge arves uavhengig.

Dominant og recessiv arv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Dominant og recessiv arv

A

Dominant og recessiv arv refererer til hvordan gener fra foreldrene påvirker egenskaper hos avkommet. Dominante gener vil maskere effekten av recessive gener. Hvis en forelder har to dominante gener (DD) og den andre har to recessive gener (dd), vil avkommet alltid få én dominant genvariant og én recessiv genvariant (Dd). Dermed vil avkommet alltid uttrykke den dominante egenskapen, og recessive egenskaper vil ikke vises.

Kan påvirke både genotyper og fenotyper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Polygenisk arv / transmission

A

Polygenisk arv beskriver hvordan flere gener bidrar sammen til en egenskap.
Dette betyr at både genotype (kombinasjonen av gener) og fenotype (de observerbare egenskapene) påvirkes av interaksjonen mellom flere gener.

Egenskaper som er interessane for psykologi er blant annet intelligens og personlighet. Disse egenskapene er polygeniske.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

‘DNA transcription’

A

Siste produkt av DNA er protein, altså at proteiner er sluttresultatet av genenes instruksjon.

Derfor blir det feil å si at for eksempel øyenfarge og autisme er et gen, fordi disse egenskapene er resultat av mange gener og deres interaksjoner.
= Polygenisk arv.

Siden proteinene har del i alle strukturene i kroppen, også hjernen, er DNA også viktig for kognitive prosesser, personlighet og atferd. Derfor også relevant for psykologi.

DNA = Protein
Protein = Alt i kroppen!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Gener, lokus, alleler, homozygot, heterozygot

A

Gener: Gener er segmenter av DNA som inneholder instruksjoner for å lage proteiner.
Disse instruksjonene bestemmer en rekke egenskaper og funksjoner i kroppen, som øyenfarge, blodtype, og ulike fysiologiske og psykologiske trekk.
Inneholder alleler.
Hvert kromosom inneholder mange gener.

Lokus: Lokus fungerer som en spesifikk adresse på et kromosom hvor et gen befinner seg. For eksempel vil alle mennesker ha samme lokus på samme gen. Locus er den spesifikke plasseringen på et kromosom hvor et gen befinner seg.

Alleler: Alleler er forskjellige versjoner av det samme genet som finnes på et bestemt lokus på et kromosom.

Homozygot: Alleler er identiske. AA, aa
Heterozygot: Alleler er ulike. Aa, aA

DNA

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Etologi

A

Etologi ser på medfødte atferdsmønstre hos dyr (og mennesker) som er formet gjennom evolusjon. Det handler om atferd som er genetisk programmert fordi det har hjulpet arten med å overleve og reprodusere.

Eksempel:
Fugler bygger reir uten å lære det fra andre.
Hjortedyr er forsiktige og raske til å løpe fra rovdyr – dette er medfødt atferd.
Altså, etologien handler om hvordan gener styrer instinktiv atferd som er viktig for artens overlevelse i naturen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Genotype og fenotype

A

Genotype er det “innvendige” resultatet av genene, det nedarvede genetiske materiale “oppskriften”.

Fenotype er den “utvendige” resultatet av genene, hva som kommer til uttrykk.

Genotype koder for fenotype!

17
Q

Tinbergen forsøk.
Arvelige atferdstilpasninger. Etologi.

A

Tinbergen utførte en studie, som viste at måkene har en innebygd respons som hjelper dem med å ta vare på eggene sine.

18
Q

Atferdsgenetikk

A

Atferdsgenetikk er et forskningsfelt som undersøker hvordan gener og miljø sammen påvirker atferd.
“Hvor viktig er genetiske faktorer for aggresjon, intelligens, personlighetstrekk og personlighetsforstyrrelser?”

Genetiske forskjeller mellom individer kan forklare en del av variasjonen i atferd, men miljøet spiller også en stor rolle. For eksempel kan tvillingstudier vise at både gener og miljø bidrar til forskjeller i intelligens, personlighet eller risiko for psykiske lidelser.

19
Q

Arvelig og arvbarhet

A

Arvelig gjelder individet: Det betyr at en egenskap er medfødt og kommer fra genene til et individ. For eksempel, du arver øyenfargen din fra dine foreldre – det er arvelig for deg som individ.

Arvbarhet handler om en gruppe: Det er et mål på hvor mye variasjonen i en egenskap i en gruppe kan forklares av genetiske forskjeller. Arvbarhet sier altså noe om forskjeller mellom individer i en gruppe, ikke om ett enkelt individ. For eksempel, hvis en gruppe mennesker har forskjellig høyde, så kan en del av forskjellene forklares med gener, og det er dette arvbarhet måler.

20
Q

Shared/Delt og non-shared miljø

A

Delt miljø handler om likheter som for eksempel tvillinger har i sitt miljø, som familie.

Ikke-delt miljø handler om ulikhetene disse tvillingene kan ha i miljøet, som ulike venner og ulike lærere. Dette ‘gjør’ individene ulike.

21
Q

Degree of relatedness / Grad av slektskap

A

Grad av slektskap er hvor genetisk nær beslektet to individer er.
Dette kan hjelpe oss å forstå hvor mye genetikk påvirker personlighet og atferd, ved hjelp av for eksempel tvillinger, familie…

22
Q

MAO-A gen
- Negative erfaringer
- Positive erfaringer

A

MAO-A Gen: Koder for et enzym som regulerer neurotransmittere.
Ulike varianter av MAO-A genet kan påvirke hvordan MAO-enzymet regulerer neurotransmittere.
Eks: Short allel (S-allel)

Negative erfaringer: S-allel kan føre til sterkere negative reaksjoner som sinne ved stress eller kritikk.

Positive erfaringer: Et støttende familiemiljø og god sosial støtte kan hjelpe personer med S-allelet til å håndtere stress og negative erfaringer bedre.

Selv om individet er utsatt for S-allel genet, kan miljømessige faktorer som støtte og et positivt familiemiljø kan spille en viktig rolle i hvordan genetiske predisposisjoner uttrykkes og påvirker vår atferd.

23
Q

GWA-studier
- Gene-chip

A

Forskning som scanner hele genomet (DNA-sekvensen), til mange individer for å finne ut/identifisere hvilke gener som står for personlighetstrekk og personlighetsforstyrrelser.

Gene-chip = Verktøyet som gjør det mulig å studere mange gener samtidig, dermed også assosiasjoner mellom psykologiske trekk.

24
Q

Adopsjonsstudier

A

Tvillingsstudier
- Konkordansrater
Hvor ofte to individer viser samme egenskaper eller lidelser.
Forstå i hvilken grad trekkene eller lidelsene er arvelige, eller av miljø.

Depresjon =
40-50% eneggede tvillinger
20% toeggede
Genetikk har altså en viktig rolle, men så har også miljø.

25
Q

Du vil undersøke i hvor stor grad tvangslidelser er arvelige. Hvordan hadde du gjort det med hjelp av tvilling/søskenpar?

A

Jeg ville ha sammenlignet tvangslidelser mellom par 2 og par 3 som vises på presentasjonen.
Par 2 har samme miljø, men ulikt DNA.
Par 3 har ulikt miljø, men samme DNA.

Dersom tvangslidelser er arvelige, vil det vises i par 3. Om ikke, vil tvangslidelser vises i par 2 og dermed være miljøbasert.

26
Q

Arvbarhet / Heriability

A

Arvbarhet (heritability) handler om å estimere den genetiske innflytelsen på variasjon i en spesifikk fenotypisk karakteristikk innen en gruppe.
Forsøker å måle arv vs. miljø!

Dette gjøres ved å beregne en arvbarhetskoeffisient, som gir et tall, en indikasjon, på hvor mye av variasjonen i en egenskap som kan forklares med genetiske forskjeller, sammenlignet med miljømessige faktorer.

27
Q

Intelligens + gener

A

Helse, utdanning, karriere og sosiale resultater påvirkes alle av intelligens.
Jo flere gener mennesker har til felles, jo mer like er de i IQ. Det er allikevel ingen gen som utgjør intelligens, da intelligens er polygenisk.

Miljøfaktorer har også innspill på intelligens.
- Felles familie miljø
- Miljøberikelse og deprivasjon
- Utdannings-opplevelser (skole, oppmøte)

28
Q

Personlighet + gener

A

GWA-studier (som forsøker å finne ut av hvilke gener som står for hvilke karakteristikker), har begynt å identifisere gener som assosieres med Big Five.

Intelligens har mest med arv/gener, men personlighet har også mye å si!

5SNP = ekstroversjon
Over 100SNP = neurotisisme

Miljøfaktorer har lite å si i forhold til personlighet, allikevel har erfaringer som er individuelle og unike mye å si. Eksempelvis kan barn ha ulike opplevelser innenfor samme familie.

29
Q

Gen-miljø interaksjoner
- Reaction range

A

Samspill mellom gener og miljø kan føre til ulike/diverse utfall. Epigenetikk.

Reaction range = Rekken muligheter genet kan utspilles.
Gener er ikke fasit, reaction range kan også gjelde personlighet.
For eksempel kan noen som arvelig sett er en dominant mann, utvikle en “ikke-dominant” personlighet grunnet miljøet.

30
Q

Gen-miljø korrelasjoner
- Passiv gen-miljø korrelasjon
- Evocative gen-miljø korrelasjon
- Aktiv gen-miljø korrelasjon

A

Hvordan genetiske faktorer kan påvirke hvordan individer opplever et bestemt miljø.
Forsøker å forutsi atferd.

  • Passive gen-miljø korrelasjon
    Individet gjør ikke “noe selv”.
    Eks; Intelligente foreldre gir barn aktivitet for IQ.
  • Evocative gen-miljø korrelasjon
    Miljø forsterker allerede genotype.
    Eks; Ett sjenert barn ender opp alene, ett kosete barn får kos/oppmerksomhet/sosial. Kan også motvirke genotype, ett sjenert barn blir pushet til å være mer sosialt.
  • Active gen-miljø korrelasjon
    Individet søker å gjøre noe som passer med dens genotype, som vil forsterke genotype.
    Eks; En person som er tilrettelagt muskelmasse søker/ønsker å trene.
31
Q

Genetisk manipulasjon og kontroll

A

Teknologi lar forskere manipulere, duplisere og modifisere strukturer av gener.
Pax6 = Øye!
Menneskelig Pax6 gen ble satt inn i flue. Øyet voks men i flue-størrelse. Miljøet hvor genet er, er viktig for strukturen!

Genterapi kan reparere og bytte ut gener. Allikevel er mange sykdommer polygene, som vil si at flere gener spiller inn på sykdommen. Derfor kan det være vanskelig å manipulere dette.

32
Q

Genetisk screening: Etisk riktig?

A

Fordeler, som å oppdage sykdommer.
Testresultat kan være falsk positiv/falsk negativ.
Informasjon er viktig om eventuelle resultater.

33
Q

Sexual strategies theory (SST)

A

Kvinner og menn velger partner forskjellig i forhold til evolusjon og overlevelse.
Evolusjon eller sosiale roller?
- Alder, intelligens, penger, god helse, utseende…

34
Q

Evolusjon personlighetsteori
- Strategic Pluralism

A

Hvor kommer personlighet fra, og hvorfor er de ulike blant oss?
Big Five = Fysisk overlevelse og reproduksjon. Naturlig seleksjon!

Strategic Pluralism = Individuelle forskjeller i personlighet forekommer da de har en gang vært strategisk for overlevelse og reproduksjon.

35
Q

Faktorer som påvirker menneskers atferd
Distal (overordnede faktorer) og proximal (nærmere, umiddelbare faktorer)

A
  • Biologisk
    Distal: Menneskelig genom: Den genetiske informasjonen som er felles for hele arten og som gir grunnlaget for alle individuelle genotyper.
    Proximal: Individets genotyper, biologiske strukturer og prosesser: Hvordan den genetiske informasjonen fra genomet faktisk uttrykkes i individets biologiske systemer, og hvordan disse påvirkes av miljøet.
  • Psykologisk
    Distal: Evolusjonsbaserte psykologiske mekanismer: Universelle mekanismer som læringsevner og følelser som har utviklet seg over tid for å tilpasse seg miljøet.
    Proximal: Mentale, følelsesmessige, og atferdsmessige mekanismer: Hvordan individuelle forskjeller i evner, personlighet og andre psykologiske egenskaper manifesterer seg i dagliglivet.
  • Miljø
    Distal: Miljøer som krevde tilpasninger og fremmet naturlig seleksjon: De historiske og evolusjonære miljøene som har påvirket utviklingen av arter over tid.
    Proximal: Individets delte og ikke-delte miljøer, samt kulturelle faktorer: Hvordan nåværende og tidligere miljøer, inkludert kulturelle påvirkninger, påvirker individet direkte.