Kap. 12 Sosial og emosjonell utvikling

Question 1

Emosjonsregulering - Barn

Answer 1

Emosjonsregulering er prosessen hvor vi evaluerer og endrer våre emosjonelle reaksjoner.
- Ferdigheten er under utvikling hos spedbarn.
- Er i stor grad avhengig av omsorgspersoner for å regulere følelser.
- Etterhvert lærer de egne strategier for å håndtere emosjoner, somå suge på tommelen sin, eller snu bort hodet…
- Når barn lærer språk, er dette en emosjonsregulerende metode.

Limbiske systemet, emosjoner!

Question 2

Social referering

Answer 2

• Spedbarn ser til omsorgspersoner eller andre voksne for å få informasjon om hvordan de skal reagere følelsesmessig i ulike situasjoner.
• Ofte i første leveåret.
• Ansikt, smiler/rolig vs bekymret. Barnet reagerer ulikt.
• Hjelper barnet lære om følelsesmessige reaksjoner i sosiale sammenhenger.

Question 3

Temperament

Answer 3

Individuelle medfødte egenskaper ved et barns personlighet. Relativt stabilt, påvirker barnets emosjonelle utvikling.
- Enkel
- Vanskelig
- Langsomme til å varme opp
Påvirker barns emosjonsregulering og deres relasjon til omsorgspersoner/voksne.

Question 4

Eriksons psykologiske stadier - Spedbarn og barn

Answer 4

• Psykososiale stadier, hvert stadie involverer en ny ‘krise/konflikt’, over hvordan vi ser oss selv i relasjon til andre mennesker og verden.
• Kriser/utfordringer til modenhet.
  Fase 1: Tillit vs mistillit (0-1,5år)
• Behov blir møtt, tillit. Ikke kan føre til mistillit og påvirke senere relasjoner.
  Fase 2: Autonomi vs skam og tvil (1,5-3år)
• Småbarnsfase: følelse av autonomi(identitet, og selvstendighet. Utforske.
  Støtte til å utforske, utvikles selvtillit. Kontrollert eller kritisert, skam og tvil på egne evner.
  Fase 3: Initiativ vs. skyldfølelse (3-5år)
• Barnet lærer å ta initiativ og planlegge aktiviteter. Ved støtte, til barnet utvikle selvsikkerhet (også for å ta egne valg). Kritikk eller hindringer, kan det utvikle skyldfølelse for å ha prøvd å ta initiativ.
• Bygge barnets selvfølelse og tro på egne evner.
  Fase 4: Arbeidsevne vs. mindreverdighetsfølelse (5-12)
• Følelse av kompetanse ved å mestre nye ferdigheter, skole og sosiale settinger. Opplever barnet mestring og ros, vil det utvikle arbeidsevne og flinkhets-følelse. Opplever barnet nederlag eller kritikk, kan det utvikles mindreverd-følelse.
• Bygge barnets selvfølelse og tro på egne evner.

Stadiene representerer viktige utviklingsmessige milepæler som er sterkt koblet til barnets følelser og selvbilde.
Staidene fortsetter inn i barne-, ungdoms- og voksenalder.

Question 5

Psykologiske stadier

Answer 5

• Finnes også andre stadier om psykososial utvikling, hvordan det sosiale påvirker den psykologiske/emosjonelle utviklingen.
• Vygotsky’s sosiokulturelle teori (ZPD)
• Bronfenbrenners økologiske utviklingsmodell

Question 6

Hvilke sosiale ferdigheter har nyfødte babyer?

Answer 6

• Begrensede, men viktige sosiale ferdigheter.
• Søking etter kontakt
• Smile, tilknytning.
• Gråte, kontakt.

Question 7

Hyperscanning

Answer 7

Hyperscanning er en teknikk hvor hjerneaktivitet hos to eller flere individer registreres samtidig, vanligvis ved hjelp av fMRI.

Ved å bruke hyperscanning, kan forskere undersøke hvordan nyfødtes hjerner responderer i interaksjon med omsorgspersoner. For eksempel kan man studere hvordan nyfødte reagerer på morens stemme eller ansikt, og hvordan deres hjerneaktivitet korrelerer med hjernen til moren.

Question 8

Imprinting

Answer 8

En plutselig biologisk forberedt form for tilknytning.
- Inspirasjon for Ainsworth og Bowlby å goreslå en lignende biologisk programmert prosess hos mennesker.
= Attachment

Question 9

Attachment

Answer 9

Det sterke følelsesmessige båndet som utvikler seg mellom barn og deres primære omsorgspersoner.
- Ingen kritisk periode, som i imprinting.
- Allikevel en sensitiv periode, (Ainsworth) hvor vi former attachment relasjoner med omsorgspersoner, som videre påvirker våre relasjoner i fremtiden.

Question 10

Harlow

Answer 10

Apestudiet.
- Apen foretrekker robotten med pels overfor den med mat, viser viktighet av emosjonell tilknytning.

Question 11

Bowlby

Answer 11

44 tyver.
- 22 ungdommer anmeldt for tyveri, 22 ikke. De som var anmeldt for tyveri hadde ofte en dårlig relasjon til omsorgspersoner/tilknytning. Viser viktighet av emosjonell tilknytning.

Question 12

Bowlby’s tilknytningsstadier

Answer 12

1. Indiscriminate tilknytningsatferd: Spedbarn gråter, vokaliserer og smiler mot alle. Vekker omsorg fra voksne.
2. Discriminating tilknytningsatferd: 3 mnd, tilknytningsatferd mot familiære omsorgspersoner ovenfor fremmede.
3. Specific tilknytningsatferd: 7/8 mnd, tilknyttet spesifikk omsorgsperson som fortsetter å omgås med de. Omsorgsperson blir en trygg base, hvor spedbarnet kan utforske miljøet. (Ainsworth, sikker tilknytning)
4. Reciprocal tilknytning: 3 år kan barnet la omsorgspersonen gjøre noe på egen hånd, mens barnet venter. Blir et partnership/partnerskap.

Question 13

Stranger anxiety og seperation anxiety

Answer 13

Etterhvert som tilknytningen blir sterkere gjennom stadiene (Bowlby), kan barn utvikle to typer anxiety/angst.
- Stranger anxiety: Ubehag ved kontakt med ukjente mennesker.
- Seperation anxiety: Ubehag ved å være skilt fra en primær omsorgsperson.

Question 14

Strange situation

Answer 14

• Metode for å måle tilknytning.
• Ainsworth
• Standardisert prosedyre for å eksaminere spedbarns tilknytning.
• Ulike typer reaksjoner = ulike typer tilknytning.

Question 15

Strange situation prosedyre

Answer 15

• Utviklet av Mary Ainsworth for å måle barnets tilknytning til omsorgspersonen.

Barnet opplever korte separasjoner og gjenforeninger med forelderen, mens en fremmed er tilstede.
Forskere observerer barnets reaksjoner ved:
- Separasjon fra forelderen
- Samhandling med den fremmede
- Gjenforening med forelderen

Tilknytningstyper:
- Trygg: Barnet blir opprørt ved separasjon, søker trøst ved gjenforening.
- Utrygg-unnvikende: Barnet viser lite reaksjon ved separasjon/gjenforening.
- Utrygg-ambivalent: Barnet blir svært opprørt, men reagerer motstridende ved gjenforening.

Question 16

Ainsworth, tre typer tilknytning

Answer 16

• Sikker
• Unnvikende
• Ambivalent/Motvillig
• Disorganisert : Ekstrem omsorgssvikt

Question 17

Tilknytnings deprevation

Answer 17

• Adoptert før 12mnd, lik tilknytning som ikke.
• Sensitiv periode dermed til 1 år.
• Nevral plasitisitet sammenheng med Victor vs tvillingene.

Question 18

Hvordan påvirker tilknytningsdeprevation utvikling/development?

Answer 18

Tilknytning speiler seg igjen i voksen alder.
- Ulike typer tilknytning hos voksne.

Question 19

Still face paradigm

Answer 19

I still face-paradigmet blir spedbarnet presentert for en annen ‘merkelig’ situasjon der en forelder blir upersonlig og opprettholder et nøytralt ansiktsuttrykk. Studier har vist at jo mer et spedbarn prøver å få responser fra forelderen og vise positive følelser under still face-episoden, jo mer sannsynlig er det at de vil ha en trygg tilknytning ved 12 måneder.

Question 20

Stiler av oppdragelse/parenting

Answer 20

To nøkkeldimensjoner i oppdragelse:
- Varme vs fiendtlighet.
- Begrensning vs tillatelse.
Grader av disse blir til sammen fire ulike stiler av oppdragelse:
- Autoritative foreldre: Kontrollerende, men varme.
- Autoritære foreldre: Utøver kontroll, men gjør det i en kald, uresponsiv eller avvisende relasjon.
- Ettergivende foreldre: Har varme, omsorgsfulle forhold til sine barn, men gir ikke den veiledningen og disiplinen som hjelper barn å lære ansvar og omtanke for andre.
- Forsømmende foreldre: Gir verken varme, regler eller veiledning.

Question 21

Hvordan påvirker foreldres oppdragelse barna?

Answer 21

1. Autoritativ oppdragelse: Foreldrene er både kontrollerende og varme. De setter klare grenser, men er også støttende og lytter til barnas behov.
   - Barneutfall: Barn av autoritative foreldre har ofte høy selvtillit, gode sosiale ferdigheter og viser ansvarlighet. De har også en god balanse mellom selvstendighet og respekt for regler.
2. Autoritær oppdragelse: Foreldrene er strenge og kontrollerende, men uten varme eller responsivitet. De krever lydighet og stiller høye krav, ofte uten forklaring eller dialog.
   - Barneutfall: Barn av autoritære foreldre kan utvikle angst, lav selvtillit og være mindre sosiale. De kan også ha vanskelig for å utvikle selvstendighet og kreativitet, siden de er vant til å adlyde uten å stille spørsmål.

Ettergivende (indulgent) oppdragelse: Foreldrene er varme og omsorgsfulle, men stiller få krav og gir lite disiplin. De gir barna mye frihet til å bestemme selv.
- Barneutfall: Barn av ettergivende foreldre kan ha lav selvkontroll og slite med ansvarsfølelse. De kan være mer impulsive og vise mindre omtanke for andre siden de ikke har lært å følge grenser og regler.

Forsømmende oppdragelse: Foreldrene gir verken emosjonell støtte, regler eller veiledning. De er ofte fraværende eller uinteresserte i barnets liv.
- Barneutfall: Barn av forsømmende foreldre kan ha alvorlige utviklingsproblemer, inkludert emosjonelle og atferdsmessige utfordringer, lav selvtillit, og problemer med tilknytning til andre.

Question 22

Arv og miljø
Hvordan påvirker foreldres oppdragelse og barns biologi hverandre?

Answer 22

Samspillet mellom foreldrestiler og barnets arv (genetikk) spiller en viktig rolle i barnets utvikling. Barn arver genetiske trekk som temperament, emosjonell stabilitet og sosiale ferdigheter fra sine foreldre. Samtidig kan miljøet og måten barnet blir oppdratt på (foreldrestil) påvirke hvordan disse genetiske trekkene uttrykkes.

For eksempel:

Et barn som er født med et temperament som gjør det lett irritabelt eller sensitivt, kan reagere bedre på en autoritativ foreldrestil som gir støtte og veiledning. Hvis de derimot har autoritære eller forsømmende foreldre, kan disse genetiske trekkene føre til større vanskeligheter i deres emosjonelle utvikling.
På samme måte kan et barn med naturlig høy selvkontroll og ansvarsfølelse utvikle seg enda bedre i et miljø med struktur og støtte, som autoritativ oppdragelse gir.

Dette er litt samme som MAO-A genet, hvor genet er tilstede, men miljøet bestemmer hvilket utfall genet ender opp med å ha.

Question 23

Kjønnsrolle-stereotyper overføres også gjennom observasjonslæring og operant betinging.

Answer 23

Kjønnsrolle-stereotyper formes og opprettholdes i stor grad gjennom observasjonslæring og operant betinging. Gjennom å observere andres atferd og motta belønninger eller straff for sin egen atferd, lærer barn hva som forventes av dem i henhold til kjønnsnormer, noe som bidrar til at stereotyper vedvarer i samfunnet.

Question 24

Moralsk utvikling

Answer 24

• Lawrence Kohlberg
• Kohlbergs teori om moralsk utvikling
• Gjennomgår tre stadier av moralsk utvikling (hva heter de?)

Question 25

Pre-konvensjonell moral

Answer 25

- Barn - Umiddelbare konsekvenser - Straff og lydighet - Egeninteresse og byttehandel

Question 26

Konvensjonell moral

Answer 26

- Gode relasjoner og samsvar (sosiale forventninger). - Lydighet overfor autoritet - Opprettholdelse av sosiale systemer

Question 27

Post-konvensjonell moral

Answer 27

- Sosial kontrakt og individuelle rettigheter - Riktige handlinger - Universelle etiske prinsipper - Sjelden fase (?)

Question 28

Kritikk til Kohlberg teori om moralsk utvikling

Answer 28

- Kultur, kjønn - Enkelte kulturer verdsetter gruppemoral, enkelte individuell moral. - Mannsdominert perspektiv? - Hva med omsorgsmoral?

Question 29

Kohlbergs og Skinner teori. ( Moralsk utvikling og operant betinging )

Answer 29

- Likheter, pre-konvensjonell stadie - Likheter, ikke utviklet en forståelse for indre moral eller etiske prinsipper - Ulikheter, Kohlberg går vekk fra straff/belønning i konvensjonell og post-konvensjonell moral/stadie. Skinner mener straff/belønning fra ytre miljø varer hele livet. - Universelle moralske prinsipper, for Skinner er all atferd betinget av ekstern stimuli og konsekvenser.

Question 30

Ungdomsår, pubertet - Erikson

Answer 30

Ungdomsår: Identitet vs. Rollekonflikt - Hvem er jeg som individ? Hvis de lykkes i å utvikle en klar følelse av seg selv og sine verdier, vil de oppnå en følelse av identitet. Hvis de mislykkes eller er usikre på hvem de er, kan de oppleve rollekonflikt og forvirring om sin plass i samfunnet. Eksempel: En ungdom som får tid og rom til å utforske sine interesser, for eksempel kunst, idrett eller akademiske fag, og som får veiledning fra voksne, vil sannsynligvis utvikle en sterk følelse av hvem de er og hva de ønsker i livet. En annen ungdom som føler seg presset til å passe inn i en bestemt rolle, eller som sliter med å finne støtte, kan oppleve identitetsforvirring og usikkerhet rundt sin plass i samfunnet.

Question 31

Søk etter identitet - identitetstilstander

Answer 31

Identitets-diffusjon (Identity Diffusion): Ingen forpliktelse eller utforskning; usikkerhet om identitet. Eksempel: En ungdom uten klare mål eller interesser. Foreclosure: Forpliktelse uten utforskning; ofte presset av foreldre/samfunnet. Eksempel: En tenåring som vil bli lege fordi foreldrene forventer det. Moratorium: Aktiv utforskning uten forpliktelse; refleksjon over identitet. Eksempel: En ungdom som prøver forskjellige aktiviteter for å finne seg selv. Identitets-oppnåelse (Identity Achievement): Forpliktelse etter utforskning; klar forståelse av egen identitet. Eksempel: En ung voksen som har valgt en karriere basert på egne interesser.

Question 32

Emosjonsforandringer i ungdomsår.

Answer 32

- Hormonelle endringer: Puberteten fører til økte nivåer av hormoner (testosteron, østrogen) som påvirker følelsesmessige tilstander og intensitet av følelser. - Utvikling av hjerne: Den prefrontale cortex (beslutningstaking og impulskontroll) er fortsatt under utvikling. Limbiske system (følelser) utvikles raskere, noe som fører til impulsivitet og sterke følelser. - Emosjonsregulering: Ungdommer lærer å håndtere følelser. Noen utvikler sunne mestringsstrategier, mens andre kan ty til mindre sunne metoder (isolasjon/aggressjon). - Sosial dynamikk: Relasjoner og gruppedynamikk. - Identitetsutvikling: Selvoppfatning. - Kulturelle og miljømessige faktorer. Emosjonsforandringer i ungdomsårene er et resultat av samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

Question 33

Erikson, tre store utviklingsutfordringer i voksenalder. - Tidlig voksenliv - Midtliv - Sen voksenliv

Answer 33

Tidlig voksenliv: Intimitet vs. isolasjon - Ungdommer og unge voksne søker nære relasjoner og følelsesmessig intimitet. Resultat: - Intimitet: Evne til å danne nære, meningsfulle relasjoner. - Isolasjon: Følelse av ensomhet og avstand fra andre. Eksempel: En person som inngår et dypt forhold eller ekteskap utvikler intimitet, mens en som unngår nære relasjoner kan føle seg isolert. Midtliv: Generativitet vs. stagnasjon - Fokus på å bidra til samfunnet, oppdra barn, og etterlate en arv. Resultat: - Generativitet: Følelse av å være produktiv og gjøre en forskjell. - Stagnasjon: Følelse av å være fastlåst, lite produktiv, eller uoppfylt. Eksempel: En person som jobber for en sak eller mentor for unge, opplever generativitet, mens en som føler seg uengasjert eller utilfreds med livet kan oppleve stagnasjon. Sen voksenliv: Integritet vs. fortvilelse - Refleksjon over livet og vurdering av ens prestasjoner og erfaringer. Resultat: - Integritet: Følelse av tilfredshet med livet og aksept av livets gang. - Fortvilelse: Anger over uoppnådde mål og livsvalg. Eksempel: En eldre person som ser tilbake på livet sitt med stolthet opplever integritet, mens en som angrer på tapte muligheter kan føle fortvilelse.

Question 34

Tilknytningsstiler blant voksne. - Autonom - Avvisende - Overinvolvert - Uavklart

Answer 34

Autonomous (Autonom) - Beskrivelse: Voksne med en trygg tilknytningsstil. De har en klar forståelse av sine følelser og relasjoner. - Egenskaper: Åpen for emosjonelle erfaringer, i stand til å reflektere over sitt liv og forhold, har positive relasjoner. - Eksempel: En person som er i stand til å kommunisere sine behov i et forhold og har sunne grensesettinger. Dismissive (Avvisende) - Beskrivelse: Voksne som unngår nærhet og emosjonell intimitet. De kan undervurdere betydningen av relasjoner. - Egenskaper: Kan ha en tendens til å være følelsesmessig distansert og selvstendige; de kan se på seg selv som mer viktige enn relasjoner. - Eksempel: En person som unngår å diskutere følelser i et forhold og foretrekker å være alene. Enmeshed (Overinvolvert) - Beskrivelse: Voksne som har en usunn grad av tilknytning til andre, ofte på bekostning av sin egen identitet. - Egenskaper: Har vanskelig for å skille egne behov fra andres; kan være overdrevent avhengige av relasjoner. - Eksempel: En person som lar seg selv definere av partnerens følelser og behov, og som har vansker med å sette grenser. Unresolved (Uavklart) - Beskrivelse: Voksne som har uavklarte traumer eller usikkerhet knyttet til relasjoner, ofte som følge av tidligere tap eller traumer. - Egenskaper: Viser ofte forvirring eller inkonsekvens i relasjoner; kan ha problemer med å håndtere tap og emosjonelle utfordringer. - Eksempel: En person som har vansker med å stole på andre og som ofte føler seg overveldet av følelser fra fortiden.

Question 35

Belsky's Modell for Foreldrestil

Answer 35

1. Foreldrenes Personlige Egenskaper - Foreldrenes egne erfaringer, verdier og personligheter påvirker hvordan de oppdrar sine barn. - Tidligere erfaringer med foreldrene kan forme deres tilnærming til oppdragelse. 2. Barnets Egenskaper - Barnets temperament og personlighet spiller en viktig rolle i hvordan foreldrene responderer. - For eksempel kan et temperament som er lett å håndtere føre til mer positive foreldreskap, mens et mer utfordrende temperament kan skape stress for foreldrene. 3. Konteksten (Miljømessige Faktorer) - Eksterne faktorer, som økonomiske forhold, familie- og samfunnsdynamikk, påvirker foreldrestilen. - Stressfaktorer som arbeidsledighet eller relasjonsproblemer kan redusere foreldres evne til å gi omsorg. Interaksjonen mellom de tre faktorene: - Disse tre komponentene påvirker hverandre gjensidig. - For eksempel kan et barns vanskelige temperament skape mer stress for foreldrene, noe som kan påvirke deres oppdragelsesstil negativt. Konsekvenser for Barnets Utvikling: Belsky argumenterer for at foreldrestilen som utvikles gjennom disse interaksjonene har direkte innvirkning på barnets emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Positivt foreldreskap kan føre til bedre tilknytning og følelsesmessig regulering hos barn, mens negativt foreldreskap kan føre til problemer som angst og adferdsproblemer.

Question 36

Vurder begrepet midtlivskrise og synet på at døende mennesker opplever en sekvens av psykologiske stadier.

Answer 36

- Midtlivskrise er et begrep som refererer til en periode med refleksjon og usikkerhet i livet, som ikke nødvendigvis oppleves av alle. - Døende mennesker kan gjennomgå psykologiske stadier, som beskrevet av Kübler-Ross, men disse stadiene er ikke universelle og kan variere i rekkefølge og opplevelse.