Kap. 5 Sensasjon og persepsjon

Question 1

Sensasjon

Answer 1

Prosessen hvor sansene våre oppdager og oversetter miljøstimuli til nerveimpulser som sendes til hjernen.

Definisjon: Den overordnede prosessen der sansene våre oppdager stimuli fra omgivelsene.
Inkluderer: Oppdagelse av stimuli, aktivering av reseptorer, og sending av signaler til hjernen.
Eksempel: Når du ser en rød bil, oppdager øynene dine fargen og bevegelsen.

Question 2

Persepsjon

Answer 2

Persepsjon er vår oppfatning av sanseinntrykk. Sansene aktiverer en prosess som organiserer stimuli, og forsøker å gi det mening.

Question 3

Sensorisk transduksjon

Answer 3

Når et stimuli blir oppdaget, må det gjøres om til et signal som hjernen kan forstå.
Sensorisk transduksjon er signalet som hjernen kan forstå.
- Innhenting av informasjon (Hukommelse), kan skje bare på grunn av sensorisk transduksjon.

Question 4

Psykofysikk

Answer 4

Psykofysikk studerer hvordan vi oppfatter og sanser fysiske stimuli (lys, lyd, trykk) , og hvordan disse stimuliene behandles i hjernen for å forme vår subjektive persepsjon.

• Hvor svakt må lyse været før vi ikke kan se det lengre? Dette viser hvor sensitive øynene våre er for svakt lys, og hvordan lysintensitet påvirker sansesystemet.
• Synsskade, hvordan vil dette påvirke denne personen?

Question 5

Stimuli Detection / Registrering av stimuli

Answer 5

Den første fasen av vår prosessering av stimuli.
- Når lys treffer øyets netthinne, registrerer lysreseptorer (staver og tapper) lysintensiteten og fargene, som deretter omdannes til elektriske signaler.

Question 6

Absolutt terskel

Answer 6

Den absolutte terskelen er det minste nivået av stimuli vi kan registrere, bare 50% av tiden.

Question 7

Signal Detection theory / Signaldeteksjonsteori

Answer 7

Teorien handler om hvordan vi avgjør når vi forsøker å oppdage(detect) et svakt stimuli/signal, for å avgjøre om stimulien er tilstede.
Om man forsøker å høre om telefonen ringer i mye støy, avgjør vi om vi tror den ringer eller ikke. Vi bruker to kriterier for å avgjøre dette.
- Sensitivitet: Hvor sensitive vi er på å skille signal fra f.eks støy
- Beslutningskriterier: Hvor lett eller vanskelig det er for oss å velge om det faktisk er et signal/stimuli eller ikke. Høy og lav kriterium.

Question 8

Beslutningskriterier

Answer 8

Hvor sikker man er på om stimuli/signal er tilstede eller ikke.

Lav kriterium: Setter en lav terskel for å høre om signalet er til stede. (Falsk positiv).
Sier at man hører et signal, men er faktisk usikker. Kan føre til at man tror man hører et signal, uten å faktisk gjøre det.

Høy kriterium: Setter en høy terskel for å høre om signalet er til stede. (Falsk negativ).
Sier kun at man hører et signal, dersom man er helt sikker. Kan føre til at man går glipp av signal.
Tenk… telefonen ringer, men jeg er ikke helt sikker på at den ringer. Jeg tenker nei… den ringer ikke. Falsk negativ!

Question 9

Difference threshold / Just noticeable difference (JND)

Answer 9

Den minste graden av forskjell det må være mellom to stimuli for at vi skal oppdage det, 50% av tiden.
Tenk: To veldig like farger som skal matches, veldig like stimuli kan være utrolig viktig!

Question 10

Weber’s law

Answer 10

Jo større stimuliet er, jo større må forskjellen mellom stimuliene være for å oppdage en forskjell.

Tenk konsert.
- Lyden på konserten er lav, det krever mindre lyd av gitaristen for å høre forskjellen på konserten og gitarlyden.
- Lyden på konserten er drithøy! Nå må gitaristen spille en kjempehøy lyd på gitaren, for at vi skal greie å høre forskjellen på resten av konserten og gitarlyden.

Forklaring på logaritmisk persepsjon.

Question 11

Sansetilpasning

Answer 11

Prosessen hvor sensitiviteten for en konstant eller uforhanderlig stimuli reduserer over tid.
- Sterk lukt i et rom, blir svakere jo lengre man er i rommet.

Question 12

Elektromagnetiske bølger: Synlig lys

Answer 12

Delen av det elektromagentiske spekteret som er synlig for det menneskelige øyet.
Bølgelengde: 400-700nm

Question 13

Øyet
- Fem viktigste delene av øyet

Answer 13

• Hornhinne
• Pupill: Justerbar åpning
• Iris: Farge, kontrollerer pupillens størrelse via muskler
• Linse: Elastisk struktur bak pupillen. Tynnere=fokus på fjerne objekter. Tykkere=fokusere på nære objekter.
• Retina: Flerlags lysfølsomt vev på baksiden av det væskefylte øyeeplet.

Question 14

Akkomodasjon

Answer 14

Øyets evne til å ende brennvidden til linsen ved å endre krumningen til øyelinsen.
Linser = Fokus på nære og fjerne objekter.

Question 15

Brytningsfeil (retractive errors)

Answer 15

Brytningsfeil (refractive errors) refererer til problemer med øyets evne til å fokusere lys nøyaktig på netthinnen, noe som fører til uskarpt syn.
- Normal vision
- Myopic vision (nærsynhet).
Lysstråler fokuserer foran netthinnen.
- Hyperopic vision (langsynthet)
Lysstråler fokuserer bak netthinnen.

Question 16

Fotoreseptorer i hinnen (øyet)

Answer 16

Transduserer (omdanne én form for energi til en annen), elektromagnetisk stråling (lysbølger) til nerveimpulser.

Question 17

Staver

Answer 17

Fotoreseptor = Gjør lysbølger til nerveimpulser.
- Ansvarlige for å oppfatte lys og mørke.

Question 18

Tapper

Answer 18

Fotoreseptor = Gjør lysbølger til nerveimpulser.
- Ansvarlige for fargesyn og detaljer i godt lys.
- Tre typer tapper

Question 19

Ganglieceller

Answer 19

Celler som mottar signaler fra staver og tapper via andre celler i netthinnen (bipolare celler), og sender disse signalene videre til hjernen gjennom synsnerven.

Question 20

Fovea

Answer 20

Fovea er et lite område i netthinnen (retina) med høy konsentrasjon av tapper, som gjør det mulig å se klart og skarpt, spesielt for detaljer og farger.

Question 21

Optisk nerve

Answer 21

Optisk nerve formidler visuelle signaler fra netthinnen til hjernen.
Når signalene når hjernen, blir de tolket som bilder, som gir oss muligheten til å oppfatte og forstå det vi ser.

Question 22

Fargesyn

Answer 22

• Vi skiller 7,5 millioner fargetonevariasjoner
• Evolusjon
• Konstruksjon av det visuelle systemet, snarere enn en egenskap ved verden

Question 23

Young-Helmholtz trikromatiske teori

Answer 23

Det er tre typer fotoreseptorer. Hver av de tre type tappene har hver en farge-reseptor i retina.

Question 24

Herrings motstandsprosess teori

Answer 24

Hver av de tre type tappene svarer til to ulike bølgelengder.
Blå/gul, rød/grønn, hvit/svart

Question 25

Dual prosess teori

Answer 25

Kobinerer den trikromatiske teorien og motstandsprosess teorien, for å forklare farge-transduksjons-prosessen.
- Det er tre typer fotoreseptorer = Tapper

Question 26

Hvordan fungerer faktisk fargepersepsjon?

Answer 26

Fysisk Lys: Farger oppfattes som resultat av lys med forskjellige bølgelengder. Når lys treffer objekter, blir noe lys absorbert, mens annet lys reflekteres. Den reflekterte lysstrålen bestemmer hvilken farge vi ser.

Øynene og Retina: Øynene våre har spesialiserte celler i netthinnen (retina) kalt tapper (cones) som er sensitive for forskjellige bølgelengder av lys. Det finnes tre typer tapper:
- S (short): Sensitive for blå lysbølger.
- M (medium): Sensitive for grønn lysbølger.
- L (long): Sensitive for rød lysbølger.
Disse tappene sender signaler til hjernen, som kombinerer informasjonen for å oppfatte et bredt spekter av farger.

Question 27

Fargeblindhet

Answer 27

• Vanligere hos menn enn kvinner.
• Hyppigst: rød-grønn blindhet
• Ishihara-tester (fargede rundinger formet som tall)

Question 28

Feature detectors

Answer 28

Feature detectors er spesialiserte nerveceller i hjernen som reagerer på spesifikke trekk ved visuelle stimuli, som linjer, former, bevegelser eller farger.

Banan:
- Farge: At bananen er gul.
- Form: Den buede, lange formen til bananen.
- Tekstur: Overflaten som kan være glatt eller ruglete.

Question 29

Parallel prosessering

Answer 29

Behandling av flere informasjonsstrømmer samtidig i hjernen.

Eksempel: Når du ser på en banan, skjer følgende samtidig:
Du registrerer fargen (gul).
Du vurderer formen (buet).
Du gjenkjenner den som en frukt.

Fordel: Gjør at hjernen kan håndtere kompleks informasjon raskt og effektivt, noe som er viktig for rask gjenkjennelse og reaksjon.

Question 30

Gjenkjenning av objekter
- Computational model
- Recognition by Components (RBC)

Answer 30

Computational model : Marr
- Syn er en trestegsmodell
- 2D > 3D

Recognition by Components (RBC) : Biedermann
- Verden består av en rekke ulike former/geons.

Question 31

Auditivt system (Hørsel)

Answer 31

Lydbølger med ulike frekvenser vibrerer trommehinnen; disse vibrasjonene, uttrykt i Hertz (Hz), føres deretter til ossiklene.
Ossikler: Tre små bein i mellomøre, overfører lyd fra lyft til cochlea (sneglehus).
Cochlea (sneglehus): Indre øre, transformerer vibrasjoner av cochleavæske til nevrale signaler som overføres via hørselsnerven til hørselsbanken.

Question 32

Lydlokalisering

Answer 32

Vi forsøker å finne ut av hvor lyd kommer fra.
- Når lyd når ørene.

Question 33

Smak
- Glutamater
- Evolusjon
- Papiller

Answer 33

• Søtt, surt, bittert, salt, umami. (Glutamater)
• Evolusjon: Skille næringsstoffer fra giftstoffer
• Papiller: overflaten av tungen er dekket med

Question 34

Smaksløker

Answer 34

Små kropper som inneholder smaksreseptorceller.
- Konsentrert langs tuppen, kantene og bakoverflaten av tungen.

Question 35

Lukt

Answer 35

• Understudert, betraktet som en av våre dårligste sanser.
• Stimuli: kjemiske molekyler

Olfaktoriske reseptorer sender input til olfactory bulb.
- Lukt er involvert i persepsjon av smak.
- Lukt påvirkes av feromoner (fører til individuell persepsjon av lukter)

Question 36

Følesans, helhetlig sanseopplevelse:
- Kutan berøring
- Propriosepsjon
- Interoceptiv berøring

Answer 36

1. Kutan berøring: Opplevelsen av berøring og trykk som oppleves gjennom hudoverflaten (temp, smerte..)
2. Propriosepsjon: Gir oss sensorisk informasjon om kroppens og lemmers posisjon og bevegelser i rommet
3. Interoceptiv berøring: Oppstår fra reseptorer inne i kroppen og informerer oss om vår indre tilstand, som sult og tørst.

Question 37

Haptikk

Answer 37

Den aktive bruken av berøring og bevegelse for å utforske gjenstander og overflater innen rekkevidde.

Question 38

Somatosensorisk cortex
- Somatosensorisk organisasjon
- Fantomlemmer

Answer 38

Mottar sensorisk informasjon fra hele kroppen, som berøring, trykk, smerte og temperatur.

Somatosensorisk organisasjon: “Kart”. Forskjellige områder av cortex mottar sanseinformasjon fra bestemte deler av kroppen.

Fantomlemmer: Etter amputasjoner kan folk oppleve sensasjoner i den manglende kroppsdelen, kjent som fantomlem-følelse. Dette fenomenet oppstår fordi den somatosensoriske cortex fortsatt er “kartlagt” for den manglende kroppsdelen, og kan aktiveres av nærliggende områder i cortex, selv etter at lemmen er borte.
Dette viser hvordan persepsjon kan fortsette selv om den fysiske sansingen fra lemmen er borte.

Question 39

Multisensorisk prosessering

Answer 39

Hvordan hjernen kombinerer informasjon fra ulike sanser, som syn, hørsel og berøring, for å skape en helhetlig opplevelse av omgivelsene.
- Gjerne før vi er bevisste på sansene.
- Hjernen integrerer (eller feiltolker) informasjon fra ulike sanser og dette kan påvirke opplevelser (sjøsyke, gummihåndsillusjonen).

Question 40

Gummihåndsillusjonen

Answer 40

Beskrivelse: En eksperimentell opplevelse hvor deltakerens egen hånd er skjult, mens en gummihånd vises foran dem. Når både gummihånden og den skjulte hånden blir stimulert samtidig, opplever deltakerne at gummihånden tilhører dem.

Resultat: Denne illusjonen demonstrerer hvordan syn og berøring kan påvirke vår oppfatning av kroppseierskap og identitet.

Betydning: Gummihåndsillusjonen viser at vår persepsjon av kroppen er fleksibel og kan bli manipulert av sensorisk informasjon.

Question 41

Bottom-up prosessering

Answer 41

Datadrevet (ingen subjektiv informasjon). Ny informasjon, objektiv!
- Fra sensorisk informasjon.
- Viktig for tvetydige stimuli, altså stimuli som er uklare eller uvanlige.

Question 42

Top-down prosessering

Answer 42

Forventinger. Ikke datadrevet!
Vi har tidligere kontekst og kunnskap vi bruker for å strukturere informasjonen.
- Brukes for entydig input, når stimuli er gjenkjennbare og tydelige. Går mye raskere!

Question 43

Prediktiv koding

Answer 43

Hjernen kontinuerlig lager forventninger om hva vi kommer til å oppleve.
Sammenligner faktisk sanseinput med forventet input, og justerer oppfatningen basert på forskjellene mellom dem.

• Forventet input: Middag klokken 5, predikerer mat. Kroppen forbereder på grunn av tidligere erfaring.
• Sensorisk forberedelse: Sansene blir mer sensitive for stimuli knyttet til at.
• Sammenligner faktisk sanseinput: Maten er komt på bordet, hjernen sammenligner forventningene den hadde til det som faktisk er foran deg.
  Stemmer det overens, vil man føle seg tilfredsstilt.

Question 44

Sannsynlighets-prinsipp

Answer 44

Vi oppfatter det objektet eller hendelsen som er mest sannsynlig basert på den informasjonen vi har.
Hjernen prøver å tolke sanseinntrykk på en måte som virker mest fornuftig eller vanlig, basert på tidligere erfaringer.

Om det begynner å bli hvitt i luften på vinteren, vil vi tolke og tro at det mest sannsynlig vil komme snø på grunn av tidligere erfaring.

Question 45

Perseptuell organisering
- Perseptuelt skjema
- Richard Gregory

Answer 45

• Skjema: En mental representasjon(bilde) som inneholder krtiske og særegne trekk til en person, hendelse, et objekt eller annet perseptuelt fenomen.
  Eks: Når vi møter en ny person, har vi et perseptuelt skjema i tankene basert på våre tidligere erfaringer med lignende personer, som hjelper oss å gjenkjenne og forstå den nye personen raskere.
• Richard Gregory: Teori om hvordan vi bruker det vi allerede vet for å forstå det vi opplever.

Question 46

Gestaltpsykologi

Answer 46

Studerer hvordan mennesker oppfatter og organiserer sanseinntrykkene sine.
- Vi ser ikke bare gjennom sansene som egne enheter, men som et helhetlig bilde.
- Eks: Vi ser ikke enkeltvis munn, nese, øyne på ett ansikt, men helheten av ansiktet.
- Eks: Når vi ser en bil tenker vi ikke gummi og metall, men vi tenker på helheten om at det er for eksempel et transportmiddel.

Question 47

Figur-bakgrunn-skjema

Answer 47

Vår tendens til å organisere stimuli i en forgrunnsfigur og en bakgrunn.
- Eks: Bilde av et dyr, er dyret figuren, og landskapet den er i bakgrunnen.

Question 48

• Formkonstans
• Lightness constancy
• Størrelsekonstans

Answer 48

Gjenkjenning av objekter under varierende forhold.

Formkonstans: Vi oppfatter et rektangulært vindu som en konstant form, selv når det sees fra ulike vinkler.

Lightness konstans: Et hvitt papir ser fortsatt hvitt ut, uansett om det er i sollys eller skygge.

Størrelsekonstans: Vi forstår at en bil er av samme størrelse, selv om den ser større ut når den nærmer seg.

Kan føre til misoppfatninger av persepsjon, (jordbær).

Question 49

Cues for dybde og avstandsoppfatning
- Relativ størrelse
- Lineært perspektiv
- Interposisjon

Answer 49

• Relativ størrelse: Hvordan vi tolker størrelsen på objekter i forhold til hverandre, noe som påvirker vår forståelse av avstand. Større = nærmere.
• Lineært perspektiv: Oppfatning av dybde. Lineært perspektiv, hvor parallelle linjer ser ut til å konvergere i det fjerne, er en visuell indikator på at objekter er plassert i et tredimensjonalt rom. Som en veg som går vekk på en tegning.
• Interposisjon: Oppfatning av dybde ved å vise hvilke objekter som blokkerer andre.

Question 50

Hvordan oppfatte bevegelse?
- Stroboskopisk bevegelse

Answer 50

Oppfatningen av bevegelse skjer når stimulus flytter seg over netthinnen. Når objekter beveger seg, registrerer øyet endringer i lys og skygge, noe som gir inntrykk av bevegelse.

Stroboskopisk bevegelse: Forklaring på hvordan vi oppfatter bevegelse når vi ser lys som blinker raskt.
Illusorisk oppfatning = Opplevelse som ikke stemmer overens med den faktiske virkeligheten, men som oppleves som om den er ekte.
Et vanlig eksempel på dette er TV-sendinger, som viser 30 bilder per sekund for å skape inntrykk av kontinuerlig bevegelse. (I virkeligheten er TV-en bare et “blinkende lys”).

Question 51

Ames-rommet: Hva er det og hvordan påvirker det sansene våre?

Answer 51

Ames-rommet er en optisk illusjonær romform som får objekter til å se ut som om de har ulik størrelse avhengig av deres posisjon. Dette skjer fordi:

• Synssansen: Visuelle ledetråder (perspektiv og størrelse) er forvrengt, noe som fører til feilaktige oppfatninger av størrelse og avstand.
• Perseptuelle feil: Hjernen tolker informasjon feil basert på tidligere erfaringer, noe som skaper illusjoner i rommet.
• Binokulær dybdeoppfatning: Forskjellen i synsinntrykk fra begge øyne kan bli forvrengt, påvirker dybdeoppfatningen.
• Monokulær dybdeoppfatning: Visuelle ledetråder som størrelse og overlegg brukes for å bedømme avstand, men er også forvrengt.
• Propriosepsjon: Bevegelser i rommet kan føre til desorientering, ettersom kroppens posisjon ikke stemmer overens med rommets sanne form.

Læring: Ames-rommet viser hvordan våre sanser, spesielt synet, kan påvirkes av kontekst og design, og at vår oppfatning av virkeligheten ikke alltid er korrekt.

Question 51

Illusjoner
- Perseptuelle hypoteser

Answer 51

Oppstår når vår persepsjon av virkeligheten ikke samsvarer med den faktiske virkeligheten.

Perseptuelle hypoteser: Vår hjerne lager hypoteser om hva vi observerer basert på tidligere erfaringer, kontekst og tilgjengelig informasjon. Når disse hypotesene er feilaktige eller mangelfulle, kan det føre til illusjoner.

Question 52

Oppfatning av ansikter
- Thatcher illusjon

Answer 52

• Viktig for babyer (kap 11)
• Øyenbryn

Thatcher illusjon: Thatcher-illusjonen viser et bilde av en person som er snudd opp ned, hvor ansiktstrekk er snudd feil vei, noe som gjør at ansiktet ser normalt ut når det er opp ned, men grotesk når det er snudd rett vei.
Demonstrerer hvordan vår oppfatning av ansikter er sterkt påvirket av orientering og kontekst.

Question 53

Prosopagnosi

Answer 53

Prosopagnosi/ansiktsblindhet, er en nevrologisk tilstand der en person har vansker med å gjenkjenne ansikter.

Question 54

Utvikling av persepsjon

Answer 54

Utviklingen av persepsjon hos spedbarn handler om hvordan de bruker hørselssansen til å forstå og lære om språket rundt dem. Hørselen hjelper dem å skille mellom lyder og fokusere på sitt eget språk, noe som er viktig for å lære å snakke og kommunisere (kogintiv utvikling).

Hørsel > Språk > Persepsjon > Snakke og kommunisere

Hørsel: Spedbarn hører lyder og begynner å skille mellom dem.
Språk: De lærer å gjenkjenne lydene som utgjør ordene i sitt morsmål.
Persepsjon: De utvikler en forståelse av språket, som hjelper dem med å oppfatte betydningen bak ordene og setningene.
Snakke og kommunisere: Til slutt bruker de denne kunnskapen til å begynne å snakke og kommunisere med andre.

Question 54

Kulturell avhengighet av persepsjon

Answer 54

Kulturer former måten vi oppfatter og tolker sanseinntrykk, noe som kan føre til variasjoner i hvordan mennesker fra forskjellige kulturer ser på og forstår verden rundt dem.

Question 55

Bouba-Kiki effekt?

Answer 55

Hvordan mennesker intuitivt assosierer lyd og form.
Gir innsikt i hvordan språk, lyd, og persepsjon interagerer i vår forståelse av verden.