Kap. 6 Bevissthet Flashcards

Bevissthet, oppmerksomhet og søvn.

1
Q

Hva er bevissthet?

A

Vår øyeblikkelige bevissthet om oss selv og miljøet rundt oss.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

På hvilken måte er søvn en endret tilstand av bevissthet?

A
  • Redusert bevissthet
  • Endret hjerneaktivitet
  • Drømmer
  • Fysiologiske endringer (puls, blodtrykk..)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Forstå hvordan ulike stoffer påvirker bevisste
opplevelser og tilstander.
- Nikotin

A

Nikotin: Nikotin er et sentralnervesystemstimulant som øker frigjøringen av nevrotransmittere som dopamin, norepinefrin og serotonin.
Dette kan føre til økt årvåkenhet, forbedret oppmerksomhet, og en følelse av velvære.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Ulike aspekter av hypnose fra perspektivet om endret bevissthetstilstand

A

Hypnose: En tilstand preget av økt fokus, konsentrasjon og avslapning, ofte med en reduksjon i bevissthet om omgivelsene.
- Miste bevissthet om omgivelser > Mindre mottaeklig for ytre stimuli
- Hjelpe mennesker med å endre vaner, som røyking eller overspising, ved å justere underbevisste tanker og atferdsmønstre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Freud

A
  • Det bevisste
  • Det førbevisste
  • Det underbevisste
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvorfor finnes bevisstheten?

A
  • Subjektiv og privat
  • Dynamisk
  • Selvreflekterende og sentral til vår selvopplevelse
  • Knyttet til oppmerksomhet (selektiv oppmerksomhet)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan måle bevissthet?

A
  • Selv-rapportering
  • Måle atferd (the rouge test)
  • Fysiologiske målinger
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Selektiv oppmerksomhet
- Hva er det?
- Hvordan henger det sammen med bevissthet?

A

Hva er det?
Selektiv oppmerksomhet er evnen til å fokusere på én spesifikk stimulus eller oppgave, samtidig som man ignorerer andre irrelevante stimuli i omgivelsene. Dette gjør det mulig å konsentrere seg om viktig informasjon, selv i et støyende miljø.

Hvordan henger det sammen med bevissthet?
Selektiv oppmerksomhet er en del av bevissthetens evne til å filtrere informasjon. Fenomener som cocktail party-effekten og dikotisk lytting illustrerer hvordan vi bevisst kan velge hva vi fokuserer på, samtidig som underbevisstheten kan fange opp relevante signaler som navn eller viktige ord, selv om vi ikke aktivt lytter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

The Rouge Test

A

Ta rouge(blush/leppestift) i pannen på et barn, om de peker på fargen de har i pannen på seg selv, er de bevisste på at de kan se seg selv i speilet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan vet vi at det ubevisste eksisterer?

A

Indirekte bevis og teoretiske rammeverk.
- Psykoanalytiske teori: Individer kan ha inntrykk eller reaksjoner de ikke fullt ut forstår.

  • Delt bevissthet (beslutningstaking): Valg skjer grunnet tidligere erfaringer eller underliggende holdninger som er ubevisste.
  • Priming (beslutningstaking): Spesifikk stimuli kan påvirke senere atferd (ubevisst).
  • Hukommelse: “Glemt minner”, lagrede men ubevisste minner kan påvirke personens atferd.
  • Ubevisst læring: Ferdigheter som å sykle, uten bevisst refleksjon.
  • Hypnose: Få tilgang til det ubevisste
  • Nevropsykologi (hjernens aktivitet).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Blindsight

A

Blind i deler av det visuelle feltet, men responderer til stimuli.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Prosopagnosi

A

Gjenkjenner ikke ansikter.
- Ikke engang ens eget ansikt.
- Hjerneaktivitet uten bevissthet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Visuell agnosi

A

Manglende evne til å gjenkjenne objekter, på tross av normal sansefunksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Priming
- Definisjon
- Eksempel
- Mekanisme

A

Definisjon: Priming er en prosess der eksponering for ett stimulus påvirker responsen på et etterfølgende stimulus, ofte uten at individet er klar over at dette skjer.

Eksempel: Hvis en person først ser ordet “gult” og deretter blir bedt om å navngi en frukt, kan de være mer tilbøyelige til å si “banan” enn “eple” på grunn av primingen fra det første ordet.

Mekanisme: Priming skjer gjennom associative forbindelser i hukommelsen. Det ubevisste sinnet aktiverer relaterte konsepter, noe som gjør dem lettere tilgjengelige for senere bruk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Cocktail party effekten
- Hva er det?
- Hvordan henger det sammen med bevissthet?

A

Hva er det?
Cocktail party-effekten viser hvordan hjernen bevisst kan fokusere på én spesifikk lyd (som en samtale) i et støyende miljø. Selv om mange lyder konkurrerer om oppmerksomheten din, kan du filtrere ut irrelevant støy.

Hvordan henger det sammen med bevissthet?
Dette fenomenet viser at vi har selektiv oppmerksomhet, som betyr at vi bevisst kan velge hva vi fokuserer på, selv når vi er omgitt av distraksjoner. Hjernen prioriterer informasjon som er personlig relevant, som å høre navnet ditt midt i et rom med mange stemmer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Dikotisk lytting
- Hva er det?
- Hvordan henger det sammen med bevissthet?
- Tre viktige teorier om dikotisk lytting.

A

Hva er det?
Dikotisk lytting er en forskningsmetode der deltakerne får to forskjellige lydopptak i hvert øre samtidig. De blir bedt om å fokusere på det som spilles i ett øre, og ignorere det som spilles i det andre.

Hvordan henger det sammen med bevissthet?
Denne oppgaven tester selektiv oppmerksomhet, som er en del av bevisstheten. Den viser hvordan vi bevisst kan fokusere på én lydkilde mens vi undertrykker den andre. Selv om vi ikke bevisst hører på lydene i det andre øret, kan informasjon som navn eller viktige ord likevel bli fanget opp – noe som minner om cocktail party-effekten.

  • Broadbendt´s tidlig seleksjonsfilter modell
  • Deutsch & Deutsch sen seleksjon filtermodell
  • Treisman´s modell - “flaskehalsteori”
17
Q

Broadbendt´s tidlig seleksjonsfilter modell

A

Sensorisk informasjon inn i en sensorisk buffer. Plukker ut TIDLIG, det som er viktig. Blokkerer ut irrelevant informasjon.
Hjernen unngår å bli overbelastet.

Begrensning: Greier ikke forklare hvordan vi kan oppdage viktig informasjon fra irrelevant bakgrunn, som når vi hører navnet vårt i et støyende rom (cocktail-party-effekt).

18
Q

Deutsch & Deutsch sen seleksjon filtermodell

A

Sensorisk informasjon blir fullstendig behandlet, og filtrering skjer etter denne prosessen. Bare det viktigste når bevisstheten.

Begrensning: Mye unødvendig informasjon, kan bli overbelastende og mindre effektiv på grunn av behandling av mye irrelevant informasjon.

19
Q

Treisman´s modell - “flaskehalsteori”

A

Sensorisk informasjon blir dempet, ikke fullstendig blokkert. Det som er relevant sendes inn i bevisstheten.

Modellen kan faktisk forklare cocktail-effekten, da om man hører navnet sitt i mye støy vil det være relevant for bevisstheten.

20
Q

Stroop-testen

A

Ord i farger, man skal gjenkalle fargene ordene står i. Ikke det som står.

Måler selektiv oppmerksomhet og evnen til å kontrollere automatiske responser.

21
Q

Oppmerksomhet > Begrenset ressurs?
- Delt oppmerksomhet
- Dual task-paradigm

A
  • Hjernen har en viss kapasitet til å ta inn informasjon på samme tid.
  • Delt oppmerksomhet, flere oppgaver samtidig. Kan føre til dårligere ytelse da man ikke har like mye fokus.
  • I dual-task paradigmet undersøker forskere hvordan vi håndterer to oppgaver samtidig.
22
Q

Dual-task paradigmet

A

I dual-task paradigmet undersøker forskere hvordan vi håndterer to oppgaver samtidig. For eksempel kan man bli bedt om å utføre to visuelle oppgaver eller to auditive oppgaver samtidig. Studier viser at når oppgavene krever lignende kognitive ressurser, kan det oppstå betydelige utfordringer, som økt responstid og flere feil.

23
Q

Søvn: Cirkadiske rytmer

A

Døgnrytmen er kroppens naturlige 24-timers syklus som regulerer søvn og våkenhet, kjent som circadiske rytmer. Disse rytmene påvirkes av lys og mørke, og styrer søvnbehovet og energinivåene våre.

24
Q

Søvnstadier

A

Søvn består av flere stadier, som veksler gjennom natten:

  1. stadie:
    Varer i minutter og er en lett søvn. Det er her vi kan oppleve korte drømmer. Dette er overgangen fra våkenhet til søvn.
  2. stadie:
    Kjennetegnes av økt hjerneaktivitet. Vi går inn i dypere søvn, muskler slapper av, pulsen synker, og pusten blir saktere. Det er fortsatt mulig å ha drømmer, og det blir vanskeligere å vekke personen.
  3. stadie:
    Preget av store delta-bølger i hjerneaktiviteten, og det er en dypere søvnfase.
  4. stadie:
    Kroppen er helt avslappet, og det er veldig vanskelig å vekke noen i denne fasen. Dette stadiet er viktig for fysisk restitusjon.
25
Q

Vekslingsmønster

A

Søvnsyklusen varer omtrent 20-30 minutter, og vi veksler mellom stadiene 2, 3 og 4.
Omtrent 60-90 minutter inn i søvnen har vi vært gjennom en hel syklus av stadier 1, 2, 3, 4, 3, 2.

26
Q

Hvorfor trenger vi søvn?
- Restorasjonsmodellen
- Evolusjonsmodellen
- Minnekonsolidering

A

Restorasjonsmodellen:
Denne modellen antyder at søvn er nødvendig for å gjenopprette og reparere kroppen, både fysisk og mentalt. Under søvn gjennomgår kroppen viktige reparasjonsprosesser.

Evolusjonsmodellen:
Søvn kan ha utviklet seg som en adaptiv funksjon for å bevare energi og beskytte mot rovdyr. Det hjelper også til med å regulere kroppens prosesser.

Minnekonsolidering:
Søvn spiller en avgjørende rolle i minnekonsolidering, hvor informasjon fra dagen blir bearbeidet og lagret i langtidshukommelsen. Dette er spesielt viktig for læring og hukommelse.

27
Q

REM-søvn
- Paradoksal søvn

A

REM-søvn er en fase der øynene beveger seg raskt under lukte øyelokk. I denne fasen er kroppen paralysert, men det er høy hjerneaktivitet, noe som resulterer i intens drømming. Puls og pust kan også være uregelmessige. Dette kalles ofte paradoksal søvn, hvor sinnet er aktivt mens kroppen er sovende.

Hyppigere utover natten: REM-søvn blir hyppigere mot morgenen, og flere REM-faser kan oppleves i løpet av natten.

28
Q

Hvor mye søvn trenger vi?
- Nyfødte
- 19-30
- Eldre

A

Nyfødte: Ca. 16 timer søvn per dag for vekst og utvikling.

Aldersgruppen 19-30: Anbefalt 7-8 timer søvn per natt for optimal helse og funksjon.

Eldre: Eldre voksne opplever ofte mindre slow-wave (delta) søvn, som er viktig for dyp hvile og gjenoppretting. Har derfor behov for mer søvn.