Kap 1. Psykologivitenskap Flashcards
Hva er psykologi? Definer.
Psykologi er vitenskapen bak atferd og mentale prosesser.
Atferd er det handlinger og responser vi kan observere, se, direkte.
Mentale prosesser omhandler interne tilstander og prosesser som ikke kan observeres direkte.
Forklar hvor psykologien stammer fra
Charles Darwin
Empirisme
Wilhelm Wundt
Strukturalisme og funksjonalisme
To typer vitenskap/research og forsøk innenfor.
Basic research/Grunnforskning: Forskning og tidligere forskning som er generell. Kunnskap produsert for kunnskapens egen skyld.
Applied research/Anvendt forskning: Bruker grunnforskningen for å undersøke spesielle og praktiske problemer i den virkelige verden.
- Robbers Cave
- Jigsaw Classroom
Analysenivåer (Levels-of-Analysis)
Hvordan og hva brukes de til? Depresjon.
- Biologisk nivå
- Psykologisk nivå
- Miljømessig nivå
Analysenivåene bruker for å få en helhetlig forståelse.
Depresjon kan påvirkes av biologiske, psykologiske og miljømessige nivå. Biologiske faktorer kan påvirke hvor utsatt en person er for depresjon. Psykologiske faktorer kan være blant annet tenkemåte, optimistisk/pessimistisk samt mentale tilstander.
Miljømessige faktorer som kultur eller et miljø uten støtte kan være med å påvirke.
Integrering av perspektivene (levels-of-analysis).
Biologisk nivå
* Hjerneprosesser og hormoner
* Genetiske faktorer
Psykologisk nivå
* Tenkning, hukommelse, oppmerksomhet
* Ønsker, verdier, forventninger, personlighet
* Følelser og motivasjon
* Bevisst og ubevisst påvirkning
Sosial/miljø
* Stimuli i umiddelbare og sosiale omgivelser
* Tidligere livserfaringer
* Kulturelle normer og sosialiseringsprosesser
Diathesis-Stress Modell
Diathesis-stress-modellen foreslår at psykiske lidelser utvikles som et resultat av en sårbarhet (diatese) kombinert med stressende livshendelser. Diatesen kan være genetisk eller biologisk predisposisjon, mens stress kan være miljømessige faktorer som traumer eller livsendringer. Modellen forklarer hvorfor noen utvikler psykiske lidelser under stress, mens andre ikke gjør det.
Se presentasjon for modell!
Målene med psykologi
- Beskrive atferden til mennesker og andre arter.
- Forstå årsaker bak atferden.
- Forutsi hvordan mennesker og dyr vil oppføre seg under ulike forhold.
- Påvirke atferden gjennom å kontrollere årsakene.
- Bruke kunnskap, anvende psykologisk kunnskap på måter for å øke livskvalitet.
Fake news. Tenke kritisk.
- Hva er det du egentlig mener jeg skal
tro? - Hvordan vet du dette, og hva slags bevis
har du for å underbygge det? - Kan det være andre forklaringer?
- Hva er den mest fornuftige
konklusjonen? - Hvorfor skal du tro på det du hører og
leser?
Strukturalisme og funksjonalisme
Strukturalisme - Edward Titchener, Wilhelm Wundt.
Strukturen til sinnet!
Analyse av sinnet ved å bryte det ned i grunnleggende elementer. De ønsket å forstå den grunnleggende strukturen, som kjemikere gjør med kjemiske stoffer. Forstå hva, hvorfor og hvordan følelser oppstår, introspeksjon(selvobservasjon).
Funksjonalisme - William James(?)
Funksjonen til sinnet!
Istedenfor å fokusere på hva sinnet besto av, ville funksjonalismen vite hvordan mentale prosesser, fungerte. Problemløsning, beslutningstaking og andre praktiske oppgaver.
I dag deles funksjonalisme inn i to kognitivpsykologi og evolusjonspsykologi. Sammenhengen er at funksjonalisme fokuserte på sinnet og hvordan disse mentale prosessene fungerer for å hjelpe en organisme til å tilpasse seg sitt miljø.
Sosial konstruktivisme
Konstruktet av et konsept, som ‘barn’.
Teoretisk perspektiv som forsøker å forstå hvorfor og hvordan sosiale konstrukter oppstår, få perspektiv.
De vil vite hvordan konstruktet kan påvirkes gjennom språk, kommunikasjon og kulturelle normer.
Empirisme
Empirisme er en grunnleggende start for de seks store perspektivene. Skolen av empirisme mente kunnskap kom fra observasjon gjennom sansene.
Monisme.
- Mind-body dualisme
- Monisme
Mind-body dualisme
Kroppen og sinner er hver seperate, uavhengige enheter.
Monisme
Kroppen og sinnet er en og samme, ingen spirituell enhet.
Charles Darwin
Charles Darwin utviklet teorien om naturlig seleksjon, som forklarer hvordan arter utvikler seg ved at de best tilpassede overlever og reproduserer. Hans ideer påvirket det biologiske perspektivet i psykologi, som fokuserer på hvordan genetikk og evolusjon påvirker atferd og kognisjon. Evolusjonspsykologi, som springer ut fra Darwin, undersøker hvordan mentale prosesser er tilpasset for overlevelse. Darwin fremmet en empirisk tilnærming ved å basere sine teorier på observasjon og vitenskapelig bevis. Hans ideer bidro til å styrke empirismen som en vitenskapelig metode i psykologien.
De seks store perspektivene
- Psykodynamikk
- Atferdsperspektiv
- Humanistisk perspektiv
- Kognitiv perspektiv
- Sosiokulturelt perspektiv
- Biologisk perspektiv
Psykodynamisk perspektiv, psykodynamikk.
Psykodynamikken ønsket å analysere ubevisste og interne psykologiske “krefter”. Som personlighet, emosjoner og motiver.
- Freud. Psykoanalysen.
Klinisk praksis
Hva er årsaken til mentale lidelser?
Fokus på ubevisste prosesser, dybdepsykologi. Den dypere realitet, under overflaten.
Symptomer hos pasienter ble forbedret av samtale, kunne det være ubevisste prosesser? (Press-teknikk).
Dette ble så erstattet med den frie assosiasjons metode, hypnose - fri assosiasjon.
Utvikling av forsvarsmekanisme, forklaring på hvordan vi takler angst og uro.
Fri assosiasjons metode
Metode utviklet av Freud, som fremdeles brukes mye i psykoanalytisk terapi i dag.
Metoden går ut på å oppfordre pasienter til å snakke fritt om det de tenker på, for å avdekke ubevisste tanker og følelser.
Objektrelasjonsteorier
Teorien ser på hvordan tidligere relasjoner påvirker personens nåværende indre psyke, personlighet og relasjoner.
Teorien er bygget på Freuds arbeid om psykoanalysen.
En person som har hatt en dårlig eller utrygg oppvekst med foreldre som var lite støttende eller engasjerte, kan utvikle problemer med indre trygghet og selvfølelse. Dette kan føre til en personlighet preget av angst eller usikkerhet. Relasjonelt kan denne personen også ha vanskeligheter med å bygge stabile, tillitsfulle forhold til andre.
Behaviorisme / Atferdsperspektiv
Atferd er et resultat av tidligere historie og betinging innad i miljøet.
- Pavlov: Klassisk betinging
- Skinner: Operant betinging
- B. Watson: Behaviorisme
Læring skjer gjennom prosesser som klassisk og operant betinging, observerbar stimuli.
Ytre miljø og erfaring former atferd.
Forsterking og straff former atferd.
Klassisk betinging
Pavlov.
Hundeeksperiment.
Ytre miljø og erfaring former atferd.
Hundene blir påvirket av sitt ytre miljø, hvor Pavlov ringer bjellene. Dette fører til at erfaringen påvirker at de får mat og må starte spyttproduksjon når de ringer.
Operant betinging
Skinner.
Skinnerboks.
Forsterking og straff former atferd.
- Positiv og negativ forsterkning
- Positiv og negativ straff
Kognitiv behaviorisme
Radikal behaviorisme ble utfordret.
Atferd er ikke bare et resultat av tidligere historie og betinging innad i miljøet.
Læring og miljø påvirker tanker(=kognitiv), hvor tanker også påvirker atferd.
Humanistisk perspektiv - Humanisme
Fri vilje, personlig vekst og meningen med livet.
Maslow! Menneskelige behov.
Fokus på både psykiske, emosjonelle og sosiale behov. Selv-aktuelisering.
I dag: Positiv psykologi-bevegelse. Fremfor å se på feil (mental uhelse, konflikter, fordommer), ser vi på hvordan vi kan fremme det gode i oss som kan påvirke lykke, tilfredshet, humor osv..
Kognitive perspektiv
- Gestaltpsykologi
- Kognitiv nevrovitenskap
- Sosial konstruktivisme
Hvordan kognitive/mentale prosesser, som persepsjon, hukommelse problemløsning, språk, osv.. påvirker atferd.
Kognitiv = Vår evne til tenking og intellektuelle og mentale prosesser.
- Gestaltpsykologi: Hvordan man oppfatter helhet og mønstre. Tenk bilde, snudd på hodet er det et annet. Persepsjon, problemløsning
- Kognitiv nevrovitenskap: Hvordan det biologiske mekanismene påvirker sinnet.
- Sosial konstruktivisme: Hvordan miljø, sosiale og kulturelle faktorer, påvirker sinnet.