Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Innføring i psykologi 24/25 > Kap. 7 Læring: Rollen til erfaring > Flashcards

Kap. 7 Læring: Rollen til erfaring Flashcards

Læringpsykologi!

1
Q

Definer læring

A

Læring = Prosessen hvor erfaring produserer en varig og tilpasningsdyktig forandring i organsimens kapasitet for atferd.
(Bare fordi man forandrer atferd, betyr ikke at man har lært noe. Noe som er lært, vil forandre kapasiteten/evnen organismen har for atferd.)

Læring representerer en prosess om personlig tilpasning, i respons til miljø.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Fem grunnleggende læringprosesser

A
  • Habituering og sensitivisering
  • Klassisk betinging
  • Operant betinging
  • Observasjonslæring
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan kan læring påvirke vår atferd? Gjennom hva?
Hva gjør læring for oss?

A

Læring kan påvirke vår atferd, gjennom emosjonelle reaksjoner, psykologiske reaksjoner og perspesjon.
Læring/Erfaring gjør oss til individer, og hjelper oss med å forstå verden rundt oss.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Diskuter hovedaspektene ved læringsskjema,
forsterkning, klassisk og operant betinging

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Å tenke kritisk rundt de ulike atferdsteoriene,
samt skille mellom klassisk, operant og
kognitive modeller

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Forstå hvordan miljøet kan påvirke, hvordan vi lærer og hvordan hjernen tilpasser seg.

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Habituering

A

Habituering er når det er reduksjon i styrken til responsen til et gjentagende stimuli.
Sover man med bråk nok netter, lærer man seg å “ignorere” bråket.

Læreprosess hvor atferd resulterer fra læring fra en stimuli.
Sparer organismer energi!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Sensitivisering

A

Økning i styrken til reaksjonen til et gjentagende stimuli.
Motsatt av habituering, kan kalles dishabituation.

Læreprosess hvor atferd resulterer fra læring fra en stimuli.
Sparer organismer energi!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Klassisk betinging

A

Assosiere to stimuli. En stimuli trigger en respons som originalt kun ble fremkalt av den andre stimulien.
I kontrast til habituering og sensibilisering, innebærer klassisk betinging at organismen lærer sammenhengen mellom to stimuli.

Klassisk betinging er en læreprosess, en adaptiv funksjon, som varsler organismen om stimuli som signaliserer den forstående ankomsten av en viktig hendelse.

BS + US = BR

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Når er klassisk betinging på sitt sterkeste?

A
  • Flere BS-US sammenkoblinger.
  • US er mer intens
  • Forward pairing
  • Intervallene mellom BS og US er korte.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Acquisition
- Før betinging
- Etter betinging

A

Tiden hvor en respons blir lært.

US : Ubetinget stimulus
En stimulus som ikke har fått en assosiasjon knyttet til seg.
UR: Ubetinget respons
En respons som blir fremkalt av stimulus uten tidligere læring.

BS : Betinget stimulus
Stimulus som har fått en assosiasjon knyttet til seg.
BR : Respons som trigges av betinget stumulus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Pavlov, eksperimentet med hundene

A

Pavlovs eksperiment med hundene var et bevis på at man kan lære av klassisk betinging, assosiere to stimuli.

Pavlov presenterte en tone (nøytral stimuli) med mat (ubetinga stimuli) til hunden. Maten(US) ville vekke hundenes respons(UR). Etterhvert som tonen ble presentert med maten flere ganger, ble tonen en betinget respons som førte til at hundene slevet bare med tonen. Det vekket dermed en BR i hundene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

John B. Watson - Lille Albert

A

Watson og Rayner forsøkte å finne mer bevis på behaviorismen/klassisk betinging for å motsi Freud.
Bevis på at frykt kunne være betinget.

Ble presentert for en rotte (NS) som ikke trigget frykt, ved siden av en høy lyd (US) hver gang Albert lekte med rotta. Rotta ble etterhvert en BS, som trigget frykt (BR).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Forward pairing

A

BS blir presentert først og er tilstede når US kommer.
Tonen blir presentert først, og er tilstede når maten kommer.
Da lærer man at når tonen kommer, følger maten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Extincion
- Pavlov og hundene

A

BR hemmes når den ikke lengre “trengs”.
Hvordan: BS blir presentert flere ganger uten US.

Handler ikke om å avlære BR, da den kan dukke opp igjen. Handler om å hemme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Spontaneous recovery

A

Hemmet(avlært) BR dukker opp igjen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Stimulus generalization

A

Når BR er lært, vil organismer ofte også reagere på BS som er like.
For eksempel bilulykke, er også redd for trailere, busser…

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Discrimination (klassisk betinging)

A

Bare bestemt stimuli trigger CR.
Hvis en person har utviklet en frykt for biler (CR) etter å ha vært i en bilulykke, kan de lære å discriminere mellom biler og andre kjøretøy. Dette betyr at frykten (CR) kun blir trigget av biler (CS), men ikke av andre kjøretøy som busser, lastebiler eller tog.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Higher-order conditioning

A

En nøytral stimuli, blir presentert med en BS, og blir dermed selv en BS.
En respons til denne stimulien (higher-order respons), vil allikevel forsvinne fortere enn responsen til den originale BS.
Et lysglimt blir presentert før hunden får tonen, og dermed maten. Nå vil lysglimtet også være en betinget stimuli.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Eksponeringsterapier

A

Pasienten blir eksponert for BS, som trigger BR, uten US.
Eksponert for bil, som trigger frykt, men uten ulykken!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Systematisk desensitisering

A
  • Eksoneringsterapi
  • Muskelavslappende øvelser
  • Gradvis tilvenning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Flooding

A
  • Eksponeringsterapi
  • Full eksponering
23
Q

Aversjonsterapi

A
  • Behandling, uønsket atferd
  • Kobles til negativ opplevelse
  • Pedofili
  • BS: Bilde av barn
  • US: Ubehag
  • BR: Ubehag ved bilder av barn
  • Lite effektiv behandling, exctintion
24
Q

ANV (anticipatory) nausea

A
  • Klassisk betinging
  • Cellegift
  • Pasienter blir fysisk dårlige før behandling
  • Behandlinger har ført til kvalme/oppkast
  • NS, nåler, sykehusrom… blir assosiert med US (behandlinger) og blir trigger for UR (kvalme/oppkast).
  • Nåler, sykehusrom = BS
25
Q

Immunforsvar
- Cola

A
  • Cola blir gitt med US (medisin)
  • US hjelper immunforsvar (UR)
  • Cola = BS som hjelper BR (immunforvsar).
    Placebo?
26
Q

Operant betinging

A
  • Ny atferd
  • Emitted respons, frivillig,
  • Forsterkes/svekkes av konsekvenser
27
Q

Thorndike, Law of Effect

A

Grunnlegger av moderne læringspsykologi.

En respons som følges av en tilfredsstillende konsekvens, er mer sannsynlig for at skjer igjen.
Responser som følges av uønsket atferd, vil sannsynlig ikke skje igjen.

Eksempel: Rekke opp hånden i timen. Får man en negativ konsekvens, vil det være mindre sannsynlig for at man gjør det igjen.

28
Q

The Puzzle Box
- Instrumentell læring

A
  • Katt
  • Spake
  • Eliminerer gradvis responser som ikke fungerer
  • Vil sannsynlig utføre responser som fungerer
    = Instrumentell læring
29
Q

Coined operant betinging

A

Opererer ved miljøet.

30
Q

Skinner analyse av operant betinging
- Skinner Box

A

Læring hvor atferd blir påvirket av konsekvenser som følger den.
Operant betinging som naturlig seleksjon, forenkler organismens tilpasning til miljøet.

Musen trykker på knappen, får pellet. Over tid skjer det oftere.
Oppdaget ulike typer konsekvenser:
- Forsterkning
- Straff

31
Q

Thorndike vs Skinner

A

Thorndike fokuserte på hvordan atferd oppstår som et svar på en bestemt stimulus (katter som finner veien ut av boksen). Skinner derimot fokuserte på operant atferd, som er atferd som utløses spontant og formes gjennom konsekvenser – enten forsterkning eller straff.

32
Q

Forsterkning

A

En respons som styrkes av utfallet som følger den.
Styrkes = Økende frekvens
Utfall = Forsterkning

33
Q

Positiv forsterkning
Negativ forsterkning

A

Positiv forsterkning: Noe blir lagt til som en forsterkning.
Gutt får ekstra skjermtid.

Negativ forsterkning: Noe blir tatt vekk som forsterkning.
Gutt slipper å ta oppvask.

34
Q

Straff

A

Når en respons svekkes av utfallet som følger den.
Straff = Konsekvens som svekker atferd.

Straff forteller oss bare hva vi ikke skal gjøre, ikke hva vi bør gjøre istedenfor. Derfor er forsterkning viktig.

35
Q

Positiv straff
Negativ straff

A

Positiv straff: Noe blir lagt til som en straff.
Gutt må ta oppvask.

Negativ straff: Noe blir tatt vekk som straff.
Gutt får mindre skjermtid.

36
Q

Discriminative stimulus

A

Et signal på at en bestemt atferd vil gi bestemte konsekvenser.
Et lys skrus på, nå kan musen trykke på spaken for å få mat.
( Spaken vil ikke fungere uten lyset )

37
Q

Operant utryddelse

A

Atferd fører ikke lengre til konsekvens.
Stimuli som forsterket atferd forsvinner.
Respons svekkes.
( Blir ikke lengre forsterket )

38
Q

Shaping

A

Gradvis forsterker (belønner) små steg som leder mot en ønsket atferd eller mål.
Lære en hund å rulle rundt… små steg.
Legge seg ned, belønning.
Vrir seg litt rundt, belønning.
Ruller helt, belønning.

39
Q

Chaining

A

Utvikle en rekke responser ved å reinforce hver respons med muligheten til å utføre neste respons.
Begynner vanligvis med den endelige responsen, og jobber bakover til første.

Lære et barn å ta på jakken.
Finn fram, ta på jakken for barnet og la de lukke glidelåsen selv. Etterhvert kan barnet begynne å ta på jakken selv også lukke glidelåsen selv. Til slutt kan barnet også finne fram jakken selv.

40
Q

Operant discrimination

A

Skjer i en læringssituasjon.
- Et individ lærer å utføre spesifikke handlinger (eller unngå dem) i nærvær av visse stimuli, fordi disse signaliserer konsekvensene av atferden.

Eks: En person lærer at de får ros for å gjøre lekser i løpet av uken (positiv forsterkning), men ikke i helgene, så de gjør lekser bare i løpet av uken. Personen har lært å diskriminere mellom ukedager og helger basert på når handlingen blir forsterket.

41
Q

Schedules of reinforcement
- Continous forsterkning
- Partial forsterkning

A

Forsterkninger kommer i mønster.

  1. Continous forsterkning: Hver respons utløser en type forsterkning.
  2. Partial forsterkning: Bare en porsjon av responsene utløser en type forsterkning.

Lærer fort og varig av først 1 også gradvis 2.

42
Q

Escape conditioning

A

Organismen lærer hvordan de skal bli kvitt en ubehagelig stimulus.
Kald = Ta på genseren for å bli kvitt ubehag.

43
Q

Avoidance conditioning

A

Organismen lærer hvordan de skal unngå en ubehagelig stimuli.
Kald = Tar på genseren før vi går ut av huset.

44
Q

Avoidance learning

A

Avoidance learning refererer til en type læring der et individ lærer å forhindre eller unngå en negativ eller ubehagelig stimulus ved å utføre en spesifikk handling eller atferd.

Rotte i boks, lys på 5 sek før sjokk. Rotta lærer seg å løpe inn i det andre rommet for å unngå sjokk.

45
Q

Avoidance learning - To faktor teorien

A

Klassisk betinging = Lyset er en nøytral stimuli som blir assosiert med sjokk (US).
Gjennom betinging blir lyset en BS som trigger frykt hos rotta.
Operant betinging forklarer at rotta løper, da lyset blir en negativ forsterkning og den vil forsøke å eliminere frykten = unngå støt.

46
Q

Utfordringer ved behaviorismen

A
  • Tar ikke hensyn til det biologiske, dermed ingen begrensninger > “Forberedthet”, der dyr er biologisk disponert til å lære visse typer assosiasjoner lettere enn andre. Smakaversjon, frykt.
    Behaviorismen krever at stimuli blir presentert flere ganger.
  • Mer enn bare stimuli og respons. Kognitive psykologer hevder at det er mentale prosesser mellom, som må tas til betrakning. Læring kan også skje gjennom innsikt, sa Töhler.
  • Tolman viste at rotter i en labyrint ikke bare lærte seg en serie stimuli og responser gjennom prøving og feiling, men at de faktisk utviklet en mental “kart” over labyrinten. Læringen er ikke basert på assosiasjoner, men tidligere kunnskap.
    Læring kan ta sted uten forsterkning (belønning/straff) = latent læring.
47
Q

Banduras sosialkognitive teori/sosial læringsteori

A

Læring gjennom modellering, observasjonslæring.
1. Oppmerksomhet
2. Bevare (retention)
3. Reproduksjon - fysisk egnet til modellen
4. Motivasjon

48
Q

Self-efficacy

A

Individets tro for at de har kapasiteten til å utføre atferd.
- Høyst motiverende
- Motivasjon må være tilstede

Mer tilbøyelig til å prøve nye ting og holde ut når du møter utfordringer.

49
Q

Atferd-miljø
- Triadisk gjensidighet
- Bandura

A

Bandura understreker at det er en gjensidig påvirkning mellom atferd, miljø og personlige faktorer (tro, tanker, forventninger). Mennesker lærer ikke bare fra sitt miljø, men de påvirker også miljøet gjennom sin atferd og sin personlighet. Dette kalles triadisk gjensidighet.

Rollemodeller er sentrale i sosial læringsteori. Vi lærer mye av å observere hvordan andre mennesker (spesielt rollemodeller) oppfører seg, enten det er foreldre, lærere eller kjendiser.

Barn blir vist en video hvor de voksne slår dukken, og dermed synes barna også å slå dukken.

50
Q

Bobo-doll eksperimentet

A

Bandura viste gjennom eksperimenter som Bobo doll-studien at barn imiterer aggressiv atferd fra voksne, og dette demonstrerte hvordan læring kan skje bare ved observasjon.

51
Q

Anvendelse

A

Styrke prososial atferd: Ved å vise filmer eller modeller som viser noen utføre prososiale handlinger (som å hjelpe andre), kan vi oppmuntre til mer positiv atferd. Folk lærer å imitere denne atferden ved å se andre gjøre det.

Sosial læring og globale utfordringer: Bruk rollemodeller eller media for å sette fokus på globale utfordringer som klimaendringer eller fattigdom. Ved å se andre bidra til løsninger, kan det motivere flere til å handle på lignende måter.

Motivere: Rollemodeller kan inspirere og motivere andre til å utføre ønsket atferd. For eksempel kan filmer eller medieinnhold som viser noen oppnå suksess, øke troen på egen evne til å lykkes (self-efficacy).

Media og sosiale problemer: Media kan brukes til å fremheve og diskutere sosiale problemer. Ved å se hvordan andre adresserer disse problemene, kan det påvirke hvordan vi forstår og handler i forhold til dem.

52
Q

Den adaptive hjerne
- Cajal
- Hebb

A

Hjernen responderer på erfaring, og lager forbindelser. Vår hjerne lærer ny informasjon ved å endre forbindelser mellom ulike nevroner.

Cajal: Læring gjennom endringer i
styrke av forbindelser mellom nerveceller.

Hebb: Styrke basert på aktivitet over en
forbindelse eller synapse i hjernen.
- Hebb rule: Synaptisk plastisitet
- Cells that fire together, wire together
- Nevrale nettverk

Cajal fokuserte mer på de fysiske endringene og strukturen til nerveceller, mens Hebb fokuserte på hvordan aktivitet og synaptisk kommunikasjon fører til læring.

Cajal gir et anatomisk grunnlag, mens Hebb gir innsikt i prosessen og mekanismene bak læring.

53
Q

Utfordring! Forklar en fobi ut i fra en av de fem grunnleggende læringsprosessene.

A

Innføring i psykologi 24/25 (18 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions