Kap. 7 Læring: Rollen til erfaring

Question 1

Definer læring

Answer 1

Læring = Prosessen hvor erfaring produserer en varig og tilpasningsdyktig forandring i organsimens kapasitet for atferd.
(Bare fordi man forandrer atferd, betyr ikke at man har lært noe. Noe som er lært, vil forandre kapasiteten/evnen organismen har for atferd.)

Læring representerer en prosess om personlig tilpasning, i respons til miljø.

Question 2

Fem grunnleggende læringprosesser

Answer 2

• Habituering og sensitivisering
• Klassisk betinging
• Operant betinging
• Observasjonslæring

Question 3

Hvordan kan læring påvirke vår atferd? Gjennom hva?
Hva gjør læring for oss?

Answer 3

Læring kan påvirke vår atferd, gjennom emosjonelle reaksjoner, psykologiske reaksjoner og perspesjon.
Læring/Erfaring gjør oss til individer, og hjelper oss med å forstå verden rundt oss.

Question 4

Diskuter hovedaspektene ved læringsskjema,
forsterkning, klassisk og operant betinging

Question 5

Å tenke kritisk rundt de ulike atferdsteoriene,
samt skille mellom klassisk, operant og
kognitive modeller

Question 6

Forstå hvordan miljøet kan påvirke, hvordan vi lærer og hvordan hjernen tilpasser seg.

Question 7

Habituering

Answer 7

Habituering er når det er reduksjon i styrken til responsen til et gjentagende stimuli.
Sover man med bråk nok netter, lærer man seg å “ignorere” bråket.

Læreprosess hvor atferd resulterer fra læring fra en stimuli.
Sparer organismer energi!

Question 8

Sensitivisering

Answer 8

Økning i styrken til reaksjonen til et gjentagende stimuli.
Motsatt av habituering, kan kalles dishabituation.

Læreprosess hvor atferd resulterer fra læring fra en stimuli.
Sparer organismer energi!

Question 9

Klassisk betinging

Answer 9

Assosiere to stimuli. En stimuli trigger en respons som originalt kun ble fremkalt av den andre stimulien.
I kontrast til habituering og sensibilisering, innebærer klassisk betinging at organismen lærer sammenhengen mellom to stimuli.

Klassisk betinging er en læreprosess, en adaptiv funksjon, som varsler organismen om stimuli som signaliserer den forstående ankomsten av en viktig hendelse.

BS + US = BR

Question 10

Når er klassisk betinging på sitt sterkeste?

Answer 10

• Flere BS-US sammenkoblinger.
• US er mer intens
• Forward pairing
• Intervallene mellom BS og US er korte.

Question 11

Acquisition
- Før betinging
- Etter betinging

Answer 11

Tiden hvor en respons blir lært.

US : Ubetinget stimulus
En stimulus som ikke har fått en assosiasjon knyttet til seg.
UR: Ubetinget respons
En respons som blir fremkalt av stimulus uten tidligere læring.

BS : Betinget stimulus
Stimulus som har fått en assosiasjon knyttet til seg.
BR : Respons som trigges av betinget stumulus.

Question 12

Pavlov, eksperimentet med hundene

Answer 12

Pavlovs eksperiment med hundene var et bevis på at man kan lære av klassisk betinging, assosiere to stimuli.

Pavlov presenterte en tone (nøytral stimuli) med mat (ubetinga stimuli) til hunden. Maten(US) ville vekke hundenes respons(UR). Etterhvert som tonen ble presentert med maten flere ganger, ble tonen en betinget respons som førte til at hundene slevet bare med tonen. Det vekket dermed en BR i hundene.

Question 13

John B. Watson - Lille Albert

Answer 13

Watson og Rayner forsøkte å finne mer bevis på behaviorismen/klassisk betinging for å motsi Freud.
Bevis på at frykt kunne være betinget.

Ble presentert for en rotte (NS) som ikke trigget frykt, ved siden av en høy lyd (US) hver gang Albert lekte med rotta. Rotta ble etterhvert en BS, som trigget frykt (BR).

Question 14

Forward pairing

Answer 14

BS blir presentert først og er tilstede når US kommer.
Tonen blir presentert først, og er tilstede når maten kommer.
Da lærer man at når tonen kommer, følger maten.

Question 15

Extincion
- Pavlov og hundene

Answer 15

BR hemmes når den ikke lengre “trengs”.
Hvordan: BS blir presentert flere ganger uten US.

Handler ikke om å avlære BR, da den kan dukke opp igjen. Handler om å hemme.

Question 16

Spontaneous recovery

Answer 16

Hemmet(avlært) BR dukker opp igjen.

Question 17

Stimulus generalization

Answer 17

Når BR er lært, vil organismer ofte også reagere på BS som er like.
For eksempel bilulykke, er også redd for trailere, busser…

Question 18

Discrimination (klassisk betinging)

Answer 18

Bare bestemt stimuli trigger CR.
Hvis en person har utviklet en frykt for biler (CR) etter å ha vært i en bilulykke, kan de lære å discriminere mellom biler og andre kjøretøy. Dette betyr at frykten (CR) kun blir trigget av biler (CS), men ikke av andre kjøretøy som busser, lastebiler eller tog.

Question 19

Higher-order conditioning

Answer 19

En nøytral stimuli, blir presentert med en BS, og blir dermed selv en BS.
En respons til denne stimulien (higher-order respons), vil allikevel forsvinne fortere enn responsen til den originale BS.
Et lysglimt blir presentert før hunden får tonen, og dermed maten. Nå vil lysglimtet også være en betinget stimuli.

Question 20

Eksponeringsterapier

Answer 20

Pasienten blir eksponert for BS, som trigger BR, uten US.
Eksponert for bil, som trigger frykt, men uten ulykken!

Question 21

Systematisk desensitisering

Answer 21

• Eksoneringsterapi
• Muskelavslappende øvelser
• Gradvis tilvenning

Question 22

Flooding

Answer 22

• Eksponeringsterapi
• Full eksponering

Question 23

Aversjonsterapi

Answer 23

• Behandling, uønsket atferd
• Kobles til negativ opplevelse
• Pedofili
• BS: Bilde av barn
• US: Ubehag
• BR: Ubehag ved bilder av barn
• Lite effektiv behandling, exctintion

Question 24

ANV (anticipatory) nausea

Answer 24

• Klassisk betinging
• Cellegift
• Pasienter blir fysisk dårlige før behandling
• Behandlinger har ført til kvalme/oppkast
• NS, nåler, sykehusrom… blir assosiert med US (behandlinger) og blir trigger for UR (kvalme/oppkast).
• Nåler, sykehusrom = BS

Question 25

Immunforsvar
- Cola

Answer 25

• Cola blir gitt med US (medisin)
• US hjelper immunforsvar (UR)
• Cola = BS som hjelper BR (immunforvsar).
  Placebo?

Question 26

Operant betinging

Answer 26

• Ny atferd
• Emitted respons, frivillig,
• Forsterkes/svekkes av konsekvenser

Question 27

Thorndike, Law of Effect

Answer 27

Grunnlegger av moderne læringspsykologi.

En respons som følges av en tilfredsstillende konsekvens, er mer sannsynlig for at skjer igjen.
Responser som følges av uønsket atferd, vil sannsynlig ikke skje igjen.

Eksempel: Rekke opp hånden i timen. Får man en negativ konsekvens, vil det være mindre sannsynlig for at man gjør det igjen.

Question 28

The Puzzle Box
- Instrumentell læring

Answer 28

• Katt
• Spake
• Eliminerer gradvis responser som ikke fungerer
• Vil sannsynlig utføre responser som fungerer
  = Instrumentell læring

Question 29

Coined operant betinging

Answer 29

Opererer ved miljøet.

Question 30

Skinner analyse av operant betinging
- Skinner Box

Answer 30

Læring hvor atferd blir påvirket av konsekvenser som følger den.
Operant betinging som naturlig seleksjon, forenkler organismens tilpasning til miljøet.

Musen trykker på knappen, får pellet. Over tid skjer det oftere.
Oppdaget ulike typer konsekvenser:
- Forsterkning
- Straff

Question 31

Thorndike vs Skinner

Answer 31

Thorndike fokuserte på hvordan atferd oppstår som et svar på en bestemt stimulus (katter som finner veien ut av boksen). Skinner derimot fokuserte på operant atferd, som er atferd som utløses spontant og formes gjennom konsekvenser – enten forsterkning eller straff.

Question 32

Forsterkning

Answer 32

En respons som styrkes av utfallet som følger den.
Styrkes = Økende frekvens
Utfall = Forsterkning

Question 33

Positiv forsterkning
Negativ forsterkning

Answer 33

Positiv forsterkning: Noe blir lagt til som en forsterkning.
Gutt får ekstra skjermtid.

Negativ forsterkning: Noe blir tatt vekk som forsterkning.
Gutt slipper å ta oppvask.

Question 34

Straff

Answer 34

Når en respons svekkes av utfallet som følger den.
Straff = Konsekvens som svekker atferd.

Straff forteller oss bare hva vi ikke skal gjøre, ikke hva vi bør gjøre istedenfor. Derfor er forsterkning viktig.

Question 35

Positiv straff
Negativ straff

Answer 35

Positiv straff: Noe blir lagt til som en straff.
Gutt må ta oppvask.

Negativ straff: Noe blir tatt vekk som straff.
Gutt får mindre skjermtid.

Question 36

Discriminative stimulus

Answer 36

Et signal på at en bestemt atferd vil gi bestemte konsekvenser.
Et lys skrus på, nå kan musen trykke på spaken for å få mat.
( Spaken vil ikke fungere uten lyset )

Question 37

Operant utryddelse

Answer 37

Atferd fører ikke lengre til konsekvens.
Stimuli som forsterket atferd forsvinner.
Respons svekkes.
( Blir ikke lengre forsterket )

Question 38

Shaping

Answer 38

Gradvis forsterker (belønner) små steg som leder mot en ønsket atferd eller mål.
Lære en hund å rulle rundt… små steg.
Legge seg ned, belønning.
Vrir seg litt rundt, belønning.
Ruller helt, belønning.

Question 39

Chaining

Answer 39

Utvikle en rekke responser ved å reinforce hver respons med muligheten til å utføre neste respons.
Begynner vanligvis med den endelige responsen, og jobber bakover til første.

Lære et barn å ta på jakken.
Finn fram, ta på jakken for barnet og la de lukke glidelåsen selv. Etterhvert kan barnet begynne å ta på jakken selv også lukke glidelåsen selv. Til slutt kan barnet også finne fram jakken selv.

Question 40

Operant discrimination

Answer 40

Skjer i en læringssituasjon.
- Et individ lærer å utføre spesifikke handlinger (eller unngå dem) i nærvær av visse stimuli, fordi disse signaliserer konsekvensene av atferden.

Eks: En person lærer at de får ros for å gjøre lekser i løpet av uken (positiv forsterkning), men ikke i helgene, så de gjør lekser bare i løpet av uken. Personen har lært å diskriminere mellom ukedager og helger basert på når handlingen blir forsterket.

Question 41

Schedules of reinforcement
- Continous forsterkning
- Partial forsterkning

Answer 41

Forsterkninger kommer i mønster.

1. Continous forsterkning: Hver respons utløser en type forsterkning.
2. Partial forsterkning: Bare en porsjon av responsene utløser en type forsterkning.

Lærer fort og varig av først 1 også gradvis 2.

Question 42

Escape conditioning

Answer 42

Organismen lærer hvordan de skal bli kvitt en ubehagelig stimulus.
Kald = Ta på genseren for å bli kvitt ubehag.

Question 43

Avoidance conditioning

Answer 43

Organismen lærer hvordan de skal unngå en ubehagelig stimuli.
Kald = Tar på genseren før vi går ut av huset.

Question 44

Avoidance learning

Answer 44

Avoidance learning refererer til en type læring der et individ lærer å forhindre eller unngå en negativ eller ubehagelig stimulus ved å utføre en spesifikk handling eller atferd.

Rotte i boks, lys på 5 sek før sjokk. Rotta lærer seg å løpe inn i det andre rommet for å unngå sjokk.

Question 45

Avoidance learning - To faktor teorien

Answer 45

Klassisk betinging = Lyset er en nøytral stimuli som blir assosiert med sjokk (US).
Gjennom betinging blir lyset en BS som trigger frykt hos rotta.
Operant betinging forklarer at rotta løper, da lyset blir en negativ forsterkning og den vil forsøke å eliminere frykten = unngå støt.

Question 46

Utfordringer ved behaviorismen

Answer 46

• Tar ikke hensyn til det biologiske, dermed ingen begrensninger > “Forberedthet”, der dyr er biologisk disponert til å lære visse typer assosiasjoner lettere enn andre. Smakaversjon, frykt.
  Behaviorismen krever at stimuli blir presentert flere ganger.
• Mer enn bare stimuli og respons. Kognitive psykologer hevder at det er mentale prosesser mellom, som må tas til betrakning. Læring kan også skje gjennom innsikt, sa Töhler.
• Tolman viste at rotter i en labyrint ikke bare lærte seg en serie stimuli og responser gjennom prøving og feiling, men at de faktisk utviklet en mental “kart” over labyrinten. Læringen er ikke basert på assosiasjoner, men tidligere kunnskap.
  Læring kan ta sted uten forsterkning (belønning/straff) = latent læring.

Question 47

Banduras sosialkognitive teori/sosial læringsteori

Answer 47

Læring gjennom modellering, observasjonslæring.
1. Oppmerksomhet
2. Bevare (retention)
3. Reproduksjon - fysisk egnet til modellen
4. Motivasjon

Question 48

Self-efficacy

Answer 48

Individets tro for at de har kapasiteten til å utføre atferd.
- Høyst motiverende
- Motivasjon må være tilstede

Mer tilbøyelig til å prøve nye ting og holde ut når du møter utfordringer.

Question 49

Atferd-miljø
- Triadisk gjensidighet
- Bandura

Answer 49

Bandura understreker at det er en gjensidig påvirkning mellom atferd, miljø og personlige faktorer (tro, tanker, forventninger). Mennesker lærer ikke bare fra sitt miljø, men de påvirker også miljøet gjennom sin atferd og sin personlighet. Dette kalles triadisk gjensidighet.

Rollemodeller er sentrale i sosial læringsteori. Vi lærer mye av å observere hvordan andre mennesker (spesielt rollemodeller) oppfører seg, enten det er foreldre, lærere eller kjendiser.

Barn blir vist en video hvor de voksne slår dukken, og dermed synes barna også å slå dukken.

Question 50

Bobo-doll eksperimentet

Answer 50

Bandura viste gjennom eksperimenter som Bobo doll-studien at barn imiterer aggressiv atferd fra voksne, og dette demonstrerte hvordan læring kan skje bare ved observasjon.

Question 51

Anvendelse

Answer 51

Styrke prososial atferd: Ved å vise filmer eller modeller som viser noen utføre prososiale handlinger (som å hjelpe andre), kan vi oppmuntre til mer positiv atferd. Folk lærer å imitere denne atferden ved å se andre gjøre det.

Sosial læring og globale utfordringer: Bruk rollemodeller eller media for å sette fokus på globale utfordringer som klimaendringer eller fattigdom. Ved å se andre bidra til løsninger, kan det motivere flere til å handle på lignende måter.

Motivere: Rollemodeller kan inspirere og motivere andre til å utføre ønsket atferd. For eksempel kan filmer eller medieinnhold som viser noen oppnå suksess, øke troen på egen evne til å lykkes (self-efficacy).

Media og sosiale problemer: Media kan brukes til å fremheve og diskutere sosiale problemer. Ved å se hvordan andre adresserer disse problemene, kan det påvirke hvordan vi forstår og handler i forhold til dem.

Question 52

Den adaptive hjerne
- Cajal
- Hebb

Answer 52

Hjernen responderer på erfaring, og lager forbindelser. Vår hjerne lærer ny informasjon ved å endre forbindelser mellom ulike nevroner.

Cajal: Læring gjennom endringer i
styrke av forbindelser mellom nerveceller.

Hebb: Styrke basert på aktivitet over en
forbindelse eller synapse i hjernen.
- Hebb rule: Synaptisk plastisitet
- Cells that fire together, wire together
- Nevrale nettverk

Cajal fokuserte mer på de fysiske endringene og strukturen til nerveceller, mens Hebb fokuserte på hvordan aktivitet og synaptisk kommunikasjon fører til læring.

Cajal gir et anatomisk grunnlag, mens Hebb gir innsikt i prosessen og mekanismene bak læring.

Question 53

Utfordring! Forklar en fobi ut i fra en av de fem grunnleggende læringsprosessene.