Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Innføring i psykologi 24/25 > Kap. 4 Hjernen og atferd > Flashcards

Kap. 4 Hjernen og atferd Flashcards

1
Q

Hva er de tre hovedtypene nevroner i nerve systemet? Hva er deres funksjoner?

A
  • Sensoriske nevroner
    Informasjon fra sensoriske reseptorer, muskler og kjertler.
    Fra sansene til sentralnervesystemet, (hjerne og ryggmarg).
  • Motoriske nevroner
    Informasjon til resten av kroppen.
    Fra sentralnervesystemet(SNS) til muskler/organer.
  • Internevroner
    Nerveceller som finnes i hjernen og ryggmargen (sentralnervesystemet). De fungerer som mellomledd som kobler sammen sensoriske nevroner (som mottar stimuli) og motoriske nevroner (som styrer muskler eller kjertler).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Vi kan skille nervesystemet i to “kategorier”.

A
  • Det sentrale nervesystem
    (Hjerne og ryggmarg)
  • Det perifere nervesystem
    (Alt det andre)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er nevral overføring?

A

Neural overføring er en kjemisk prosess hvor nevroner sender signaler til hverandre gjennom synapser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Det perifere nervesystem. Gi navn på de to divisjonene innen systemet og deres roller.

A

Somatiske: Den delen av kroppen som man kan styre frivillig, deles inn i sensorisk og motorisk.
- Sensorisk: Sanser til hjernen.
- Motorisk: Hjernen til kroppen.
Autonome: Den delen av kroppen som styres ufrivillig, kan deles inn i sympatisk og parasympatisk.
- Sympatisk: Aktiveres i stress-tilstander. Større pupiller, høyere puls, produserer adrenalin.
- Parasympatisk: Aktiveres i hvile-tilstander. Mer spytt, avslappet pusting, blod til kjønnsorgan.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Nerve aktivering involverer tre steg, hva er de?

A
  1. Negativ
  2. Positiv
  3. Negativ
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilke kjemiske aktiveringer skaper nevroners hvilepotensial?

A

De kjemiske aktiveringene er nevrotransmittere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er naturen og viktigheten av myelinskjeden? Hvilke lidelse resulterer i skaden av den?

A

Myelinskjeden er med på å overføre de elektriske signalene som går igjennom aksonet fortere.
Skade på myelinskjeden, som MS, fører til at disse elektriske signalene går saktere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan kommuniserer nevroner?

A

Nevroner kommuniserer gjennom synapser, nevrotransmittere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Beskriv fem viktige steg i nevrotransmitter-funksjonen. Hvordan produserer transmitterene eksitasjon og inhibering? Hvordan blir de deaktivert?

A

Syntese: Nevrotransmittere blir laget i nervecellen (nevronet) fra kjemiske byggesteiner.

Lagring: Nevrotransmittere lagres i små blærer (vesikler) i den presynaptiske delen av nevronet, klar til å bli frigjort.

Frigjøring: Når et elektrisk signal (aksjonspotensial) når enden av nevronet, frigjøres nevrotransmitterne fra vesiklene ut i synapsen (rommet mellom to nerveceller).

Binding til reseptorer: Nevrotransmitterne binder seg til spesifikke reseptorer på den postsynaptiske cellen (mottakercellen), og dette kan enten føre til eksitasjon eller inhibering.

Deaktivering: Etter at nevrotransmitterne har gjort jobben sin, blir de deaktivert.

Eksitasjon: Noen nevrotransmittere (som glutamat) åpner ionekanaler som fører til en positiv ladning i mottakercellen, noe som gjør at cellen er mer sannsynlig å sende et nytt aksjonspotensial.

Inhibering: Andre nevrotransmittere (som GABA) åpner kanaler som fører til en negativ ladning, og gjør det vanskeligere for mottakercellen å sende et aksjonspotensial.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Gjør rede for fire (4) nevrotransmittere og deres funksjon.

A

Noradrenalin, utgis fra adrenal medulla. Eksitatoriske og inhibitoriske funksjoner på ulike steder, involvert i nevrale kretsløp som kontrollerer læring, hukommelse, våkenhet og spising. Forstyrrelser assosiert med eventuell dysfunksjon er depresjon (utilstrekkelig mengde) og stress- og panikklidelser (overdreven mengde).

Serotonin, produseres i det sentrale nervesystemet og tarmene. Inhibitoriske og eksitatoriske; involvert i humør, søvn, spising og opphisselse, og kan være en viktig transmitter underliggende glede og smerte. Forstyrrelser assosiert med eventuell dysfunksjon er depresjon; sove og spise-forstyrrelser (undersupply)

Dopamin
Endorfin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Beskriv rollene acetylcholine har og konsekvensene når dens funksjon blir forstyrret.

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Rusmidler
- Agonists
- Antagonists

A

Agonists: Øker aktivitet i en eller flere nevrotransmittete.
- Nikotin: Binder seg til acetylcholinreseptoerer og øker aktiviteten.
Acetylcholin = Hvilefunksjoner, man blir ordentlig avslappet/sløv.

Antagonists: Minker aktivitet i nevrotransmittere.
- Angstdempende stoffer, glutamat: Blokkerer reseptorer og dermed eksitatoriske signal/aktivitet i sentralnervesystemet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Psykoaktivt

A

Endringer i bevissthet, atferd og emosjoner.

  • Kaffe: Mer fokusert (bevissthet) og mer energi (atferd/emosjon).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

På hvilken måte kan nevropsykologiske tester variere? Hva kan være bias, variasjon, basert på pasientens kultur og bakgrunn?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Nevropsykologiske tester. Hva er måter man kan måle verbal og ikke-verbal atferd på?

A

Verbale skalaer og ytelseskalaer?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Beskriv rollene til den oppadstigende og nedadstigende retikulærformasjonen. Hva skjer ved skade på denne strukturen?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Beskriv de strukturerende karakteristikkene og funksjonene til thalamus og hypothalamus.

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Beskriv plasseringen av de fire hjernelappene, og organiseringen av de motoriske, sensoriske og assosiasjonsbarkene.

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Beskriv rollen til frontalkorteks i høyere mentale funksjoner (inkludert eksekutive funksjoner).

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er hemisfærisk lateralisering, og hvilke funksjoner er lokalisert i venstre og høyre hjernehalvdel?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

“The Split Brain”

A
  • Split-brain oppstår når hjernebjelken (forbinder de to hjernehalvdelene) kuttes.
  • Effekt: Hjernehalvdelene kan ikke kommunisere direkte.
  • Eksempel: Venstre hjernehalvdel styrer språk, men høyre kan fortsatt oppfatte objekter, uten å kunne navngi dem.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvordan kommuniserer immunsystemet med det endokrine systemet?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvordan skiller det endokrine systemet seg fra nervesystemet? Hvordan påvirker hormoner utvikling og atferd?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvilket bevis finnes for at nervesystemet og immunsystemet kommuniserer med og påvirker hverandre?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Er menneskelige hjerner mer plastiske i tidlig alder enn i senere liv når det gjelder hjerneskader? Hvilke faktorer kan påvirke om et spedbarn er i stand til å komme seg etter en tidlig hjerneskade?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Phinease Cage

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

James Fallon

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Nervesystemet består av to typer celler

A
  • Nerveceller
  • Gliaceller
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Nerveceller / nevroner

A

En type celle som står for å sende, bearbeide og få nervesignaler.
Nerveceller som sender signaler!

Sender en kombinasjon av elektriske og kjemiske signaler. For å kommunisere.

30
Q

Gliaceller

A

Støtte og forsyner nervecellene, samt fjernen giftstoffer.
Støttecelle med en rekke ulike funksjoner!
Sentrale og perifere nervesystemet.

Kommuniserer med nerveceller, og andre gliaceller i et eget nettverk.

Er med på å opprettholde homeostase.

31
Q

Homeostase

A

Konstante balansen nervesystemet og hormonsystemet forsøker å opprettholde for å sikre optimale forhold.

Hvordan kroppen holder det kjemiske miljøet rundt kroppens celler konstant.
pH, blodtrykk, temp…

For at cellene alltid får konstante/de samme arbeidsvilkårene.

  • Samarbeider i hypothalamus og hypofysen
32
Q

Tre funksjonelle hoveddeler

A
  • Det sensoriske system
  • Det motoriske system
  • Det autonome system
33
Q

Hva består en nervecelle av?

A

! - Cellekropp
! - Dendritter
- Cellekjerne
- Akson
! - Nerveender / aksonsterminal
- Myelin
- Node of Ranvier
( Gliacelle )

34
Q

Dendritter

A

Mottar informasjon fra andre nerveceller via synapser.

35
Q

Synapser

A

Kontaktpunkt hvor overføring av nervesignalene skjer, nemlig i nerveender hvor signalet overføres, området mellom til neste mottakercelle og mottakerdelen.
Kjemisk prosess!

Nerveceller, kjertelceller eller muskelceller.

Kan være eksitatoriske og inhibitoriske.
Hvilken som kommer avhenger av hvilke nevrotransmittere som frigjøres, og hvilken reseptor som er.

36
Q

Hva består synapser av?

A
  1. Aksonterminal (med vesikler og nevrotransmittere)
  2. Synaptisk mellomrom (kløft)
  3. Dendritten (eller muskelceller/kjertelcelle)
37
Q

Nervefiber

A

Nevronets akson med omsluttende myelinskjede.
(akson+myelin)

38
Q

Nerve

A

En nerve er flere nervefibre fra ulke nevroner bundet sammen. Samme nerve kan lede både sensoriske, motoriske og autonome nervesignaler.

39
Q

Hvit substans
- MS

A

Områder med myeliniserte aksoner, får hvit farge.
Aksoner med mye fett.

MS: Skade på hvit substans, myelinskjedene angripes og signalene vil dermed bruke lengre tid på å komme seg gjennom nevronet.

40
Q

Grå substans

A

Områder med mange synapser, kalles grå substans.
Nevrotransmittere gir en mørkere grå farge.

Koblingsstasjoner mellom nerveceller.

41
Q

Forhjernen

A
  • Cerebrum: Sansing, tenking, læring, emosjoner, bevissthet og kontrollerte bevegelser.
  • Thalamus: Senter for sensorisk informasjon. (Sensoriske)
  • Hypothalamus: Reguleringssenter, sult, tørst, temp. (Autonome)
42
Q

Midthjernen

A
  • Retikular formasjon: Fibergruppe som transporterer søvn/arousal til ryggmargen.
43
Q

Bakhjernen (hindbrain)

A
  • Medulla: Ryggmarg til hjernen.
  • Pons: Passasjeveg for nevrale signaler fra høyere områder (lappene)
  • Cerebellum: Lillehjernen, koordinasjon, motorisk læring (bevegelse og balanse).
44
Q

Det limbiske system

A

Emosjonsenter!
- Motivasjon, emosjonsregulering, hukommelse.
- Raskt, automatisk, emosjonelt og stereotypisk.

  • Hippocampus: Læring og hukommelse
  • Amygdala: Emosjoner og aggresjon

Frontallapp: Leggetid.
Det limbiske system: Not so fast!

45
Q

Motorisk bark

A

Ligger fremst foran sentralfuren,
- Overordnet styring av viljestyrte muskelbevegelser.
( Fra hjernen til kroppen )
- Krysser over medulla, som kobler hjernen med ryggmargen. Bevegelse.

46
Q

Fire hjernelapper

A
  • Frontallapp
  • Isselapp
  • Tinningslapp
  • Bakhodelapp
47
Q

Cerebral cortex

A

De fire hjernelappene er alle en del av cerebral cortex.
De er et 5cm grå substans rundt forhjernen, midthjernen og bakhjernen.
Som en ytre struktur, rundt disse delene.

48
Q

Somatosensorisk bark

A

Ligger bak sentralfuren.
- Mottar sensorisk input som gir opphav til enkelte av våre sanseinntrykk.
- Som berøring og temp

49
Q

Assosiasjonskorteks

A

Står for viktige mentale funksjoner.
- Forståelse
- Resonnering
- Persepsjon, språk

Skade kan føre til tap av språk, forståelse, problemløsning.
Prosopagnosia: Greier ikke gjenkjenne ansikt. Skade i tinningslapp.

50
Q

Hjernebjelken

A

Broen mellom de to cerebrale hemisfærene. Høyre og venstre.

51
Q

Enkel dissosiasjon
Dobbel dissosiasjon

A

Enkel dissosiasjon: Hjerneskade på en struktur, påvirker X men ikke Y.

Dobbel dissosiasjon: Hjerneskade på to ulike strukturer, hver av dem påvirker en spesifikk funksjon.
Skade A (Broca) = Påvirker X (språkproduksjon)
Skade B (Wernickes) = Påvirker Y (forstå språk)
- To ulike pasienter har hver sin hjerneskade, er for å kunne forstå og sammenligne hjerneskadene. Undersøke funksjonene til den spesifikke delen av hjernen.

52
Q

Nevral plastisitet

A

Hjernens evne til å endre seg og tilpasse seg som respons på erfaring, læring eller skade.
- Erfaring og læring fører til sterkere synapser.
- Utvikling styrker nyttige koblinger.
- Alderdom fører til mindre plastisitet.
- Rusmisbruk fører til tilpasning og desensitisering.

Nevroner kan skape nye forbindelser som svar på erfaring, læring eller skade.

53
Q

Hemisfærisk lateralisering

A
  • Kontralateralt: Hemisfære styrer funksjoner på motsatt side av kroppen. Som hjernen.
  • Ipsilateralt: Samme side av kroppen.
  • Lateralisert: En hemisfære har mesteparten av ansvaret for hele funksjonen.
54
Q

Nevrogenese

A

Nevrogenese = Nye celler

Kan være med på å helbrede nervesystemet, som stamceller!

55
Q

Nevrovitenskap

A

Et vitenskapelig studie av hjernen og nervesystemet.

56
Q

Autonome nervesystem

A

Indre organer, ufrivillig, automatisk.
- Sympatisk
- Parasympatisk

57
Q

Somatiske nervesystem

A
  • Sensorisk = Afferent
    Sender signal fra sansene til hjernen.
  • Motorisk = Efferent
    Sender signaler fra motorisk bark i sentralnervesystem, til perifere nervesystem for å initiere bevegelser.
58
Q

Det endokrine system

A

Hormoner!
- Hypothalamus
- Hypofysen

59
Q

Aksjonspotensial

A

Elektriske signalet som går gjennom nevron, som gjør det mulig å kommunisere.
Kortvarig endring i nevronets spenning.
- Elektrisk hvilepotensial
- Aksjonspotensial
- Hvilepotensial

Summen av eksitatoriske og inhibitoriske synapser, bestemmer om nevronet skal forholde seg rolig videre eller sende signaler.
Om summen oppnår en viss verdi, som når terskel, vil det utløse aksjonspotensiale.

+40 mV

60
Q

Aksjonspotensial - Terskel

A

Elektrisk hvilepotensial = 70mV
Terskel = -50mV
Når spenningen passerer terskel, vil aksjonspotensiale utløses.

61
Q

Hvordan får vi stimulert nevronet over terskelen?

A

Nok eksitatoriske synapser!
- Inhibitoriske synapaser vil hyperpolarisere nevronet, som gjør det mer negativt.
- Eksitatoriske synapser vil depolarisere nevronet, gjøre det mer positivt på innsiden.
Hever det elektriske hvilepotensial.

  • Hyperpolarisere
  • Depolarisere
  • Repolarisere
62
Q

Innsiden av nevronet under aksjonspotensial

A
  1. Elektrisk hvilepotensial, negativ innside.
  2. Terskel til aksjonspotensial nås. Spenningsstyrte kanaler åpnes, de raske Na+ kanalene åpner seg først og vil
    a) diffunderer inn i nevronet (elektrisk)
    og
    b) tiltrekkes inn da innsiden er negativ og na+ er positiv (kjemisk)
    Innsiden blir nå positiv.
  3. Repolarisering. Ka+ kanalene åpnes (elektrisk), de er litt treigere enn Na+ kanalene. Ka+ strømmer ut også fordi de tiltrekkes den negative utsiden (kjemisk) da innsiden er positiv.
    Cellens innside er nå negativ igjen, og kanalene lukkes = Hvilepotensial.
    Treg lukking bidrar til refraktærperioden.
63
Q

Refraktærperiode

A

Hyperpolarisering. Nevronet trenger nå en pause før neste aksjonspotensial.

64
Q

Nevrotransmitter

A

Signalstoff som overfører en elektrisk nerveimpuls fra nerveenden over en synapsespalte (som et kjemisk signal), til en ny nervecelle, kjertelcelle eller muskelcelle.

Nevrotransmittere: Actylkolin, noradrenalin, serotonin, dopamin, endorfiner, GABA, Glutamat.

Skiller seg fra hormoner, da det benyttes synapser.
Hormoner sendes via blod.

65
Q

! Acetylkolin

A
66
Q

! Noradrenalin

A
67
Q

Serotonin

A
68
Q

Dopamin

A
69
Q

Endorfiner

A
70
Q

GABA

A
  • Den mest vanlige inhibitoriske nevrotransmitteren i sentralnervesystemet.
  • Produseres flere plasser i kroppen.
71
Q

! Glutamat

A
  • Den mest vanlige eksitatoriske nevrotransmitteren i sentralnervesystemet.
  • Produseres flere plasser i kroppen.
  • Viktig for synaptisk plastisitet (hukommelse).

Innføring i psykologi 24/25 (16 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions