Grunnleggende Flashcards
Symbolsk interaksjonisme
Mead, Goffman
mikro
samhandling
Individet får sin bevissthet og sin jeg-oppfatning gjennom kommunikasjon med andre mennesker. Identiteten består av både sosiale definisjoner og individuelle unike definisjoner. Individet rommer samfunnet i seg, samtidig som individene gjennom kommunikasjon skaper samfunnet. Mennesket og samfunnet er uatskillelige og gjensidig avhengige av hverandre. Symboler og det at vi deler tolkningen av symbolene er det som binder mennesket og samfunnet sammen.
Symbolsk:
Vår menneskelige atferd preges av fremtredelsesformer og handlinger som består av gester, bevegelser, ord og ting som har en mening ut over seg selv. At et objekt er symbolsk betyr at det bærer i seg en bestemt mening f.eks et kors, en ring, mobiltelefon, siste plata til Sputnik osv. Å rekke opp hånden symboliserer at en ber om ordet etc. Et annet eksempel kan være spedbarnet som rekker fram armene som en handling for å bli løftet opp. Signifikante symboler er de tegn eller ytringer som mottakeren tolker (stort sett) på samme måte som avsenderen. Ulike ungdomskulturer kan være eksempel på sterke symbolmiljøer. f.eks hippietid, pønk, housekultur, ravekultur osv. Volvo stasjonsvogn og lusekofte kan stå som andre eksempler.
Interaksjon:
Samhandling / Samspill. Individet påvirkes umiddelbart av interaksjonspartnerens oppførsel, handlinger og egenskaper.
Individet får sin bevissthet og sin jeg-oppfatning gjennom kommunikasjon med andre mennesker.
Konfliktteori
Marx, Weber, Bourdieu
mostridende interesser
undertrykkelse
ulikhet
makro
Funksjonalisme
Durkheim, Parsons, Luhmann
funksjon –> kropp
funksjon/rolle i større sammenheng
helhet
harmoni
makro
Mikro
Perspektivet er mikrososiologisk hvis du studerer samhandling innenfor små sosiale enheter som familien eller skoleklassen.
symbolsk interaksjonisme
Meso
Meso betyr noe som er imellom. I vår sammenheng betyr det noe som er mellom individet og samfunnet. Studier av ulike organisasjoner er på mesonivå.
Makro
Ser vi på hvordan det som skjer i familier, er preget av samfunnsstrukturer som for eksempel lover og kultur, er perspektivet makrososiologisk.
konfliktteori + funksjonalisme
Kapitalformer
1) økonomisk
+ Bourdiueu:
2) kulturell (kultur, utdanning)
3) sosial (nettverk
kapital kan konverteres
ulik kapital viktig i ulike sosiale felt
Velferdsstatmodeller
1) liberal (anglosaksisk
2) konservativ (kontinental)
3) sosialdemokratisk (nordisk)
Marx
individuell adferd påvirkes av sosial struktur
samfunnsklasser
sosial ulikhet
arbeidere (proletariatet) vs eiere (herskerklassen)
Weber
sosial handling (individers evne til å påvirke sine sosiale forbindelser)
rasjonelle/meningsfulle handlinger
byråkrati
handlingstyper: formål, verdi, affekt, tradisjon
herredømmetyper: tradisjonelt, karismatisk legalt
legitim makt
verdisfærer (jf Bourdieus sosiale felt)
Durkheim
sosiale fenomen forstås gjennom sosiale fenomen
sosiale fakta (utenfor oss selv, begrenser oss: ytre lover, indre internalisering)
solidaritet: mekanisk (likhet), organisk (individ)
arbeidsdeling
differensiering
selvmord = lav sosial integrasjon
Bourdieu
(Økonomisk +) Sosial kapital + kulturell kapital
det sosiale rom
–> habitus: livsstil, smak, oppfatninger
sosiale felt (jf Webers verdisfærer)
Marx vs Weber
Marx: individuell adferd påvirkes av sosial struktur
Weber: sosial handling (individers evne til å påvirke sine sosiale forbindelser)
Handlingstyper
formål
verdi
affekt
tradisjon
Weber
Herredømmetyper
herredømmetyper: tradisjonelt, karismatisk legalt
Weber