Forelesning 17 [x2] Flashcards
Hva kan vi lære av Christies “Konflikt som eiendom”?
konflikter som ressurs, verdifulle
“for få konflikter”
lovbrudd er ofte konflikter mellom mennesker
mennesker bør ha kontroll over egne liv, også når de er vanskelige, inkl konflikter
organisere så konfliktene blir synlige
- kunne si og få unnskyldning, se konsekvensene og hverandre i øynene
- ikke godta at profesjonelle overtar konflikter –> profesjonalisering, profesjonelle tyver (advokater, leger)(selv om de har aktverdige grunner, feks beskytte offeret)
Hva er Konfliktrådet?
artene forteller om hendelser og følelser fra sitt ståsted. Meklerens oppgave er å lede møtet, stille spørsmål og på den måten dra prosessen videre.
Konfliktrådet behandler både straffbare forhold og sivile konflikter.
megler som ikke er jurist/”proff”
–
Hva er forskjellen på konfliktråd og forliksråd?
Den største forskjellen er at forliksrådet har domsmyndighet, mens konfliktrådet kun benytter seg av mekling. Både forlik og dom i forliksrådet kan tvangsfullbyrdes hos namsmann, mens konfliktrådet ikke har noe “ris bak speilet” ved brutte avtaler i sivile saker. Da er det de vanlige avtalerettslige regler som gjelder.
Forliksrådet er laveste ledd i rettssystemet for sivile saker. Mens konfliktrådsmekling er gratis, må de som ønsker å behandle en sak i forliksrådet, betale et rettsgebyr på forhånd og den som taper saken blir som regel dømt til å betale sakens kostnader.
Forliksrådet behandler ikke straffesaker.
Hvilken situasjon bruker Christie som eksempel i “Konflikt som eiendom”?
rettssak i Tanzania, samlivskonflikt
1) partene i sentrum
2) slekt, venner og hele landsbyen er der
3) tilhørerne bidrar med synspunkter
4) dommerne er likte aktive/holder seg i bakgrunnen
minner om en vanlige sosial samling
ikke overtatt av profesjonelle
veldig ulikt rettssaker i Norge:
HR maktbygning arkitektonisk, kapper, høytidelig, i byene
1) rettssalene er langt unna/kun i tettsteder
2) partene plassert i periferien
3) offeret representert ved staten i straffesaker
Hvilken teoretiker forbindes med kulturbegreper?
Garland
Hva er Garlands 2 kulturbegreper?
2 måter å definere kultur på
1) overgripende
2) avgrensede innen feltet
1) overgripende:
samfunnsmessige faktorer former institusjoner
- kultur vs ikke-kultur
- kulturelle krefter (ideer, symboler, verdier)
2) avgrensede innen feltet: ulike kulturer i det aktuelle feltet - i en kultur vs i en annen kultur - subkulturer --> Bourdieus habituser
[trenger ikke kunne denne artikkelen så grundig!!!!]
Hva mener Garland om kultur?
1) strafferettens institusjoner har kulturelle dimensjoner
2) kultur former justispolitikk og praksis
3) ?
Hvordan står det til med dagligrøykinga i Norge?
dramatisk nedgang fra 45% til 15%
Hvem er dagligrøykerne i Norge?
dagligrøykere er en belastet gruppe
risikofaktorer: mental helse, lav utdanning
Hvordan står det til med festrøykinga/av-og-til-røyking i Norge?
relativt stabilt nivå på 10%
Hvem er festrøykerne i Norge?
vanlige folk (?) kult fordi man beholder kontrollen, ikke er avhengig
Hva er nøytraliseringsteknikker?
–
rettferdiggjøre moralsk urett
legitimere dårlige handlinger
rasjonalisere kriminelle handlinger
Hva er kultur?
2 måter å definere kultur på
1) overgripende
2) avgrensede innen feltet
1) overgripende:
samfunnsmessige faktorer former institusjoner
- kultur vs ikke-kultur
- kulturelle krefter (ideer, symboler, verdier)
2) avgrensede innen feltet: ulike kulturer i det aktuelle feltet - i en kultur vs i en annen kultur - subkulturer --> Bourdieus habituser
I Talcott Parsons’ strukturfunksjonalistiske teori tilsvarer imidlertid kultur (i betydningen «verdier») ett av flere systemer som samfunnet er bygd opp av. Kulturen som partsystem i sosiologisk tenkning må imidlertid ikke forveksles med den mer tradisjonelle oppfatningen av kulturen som sektor («kulturlivet»).
Kultur, brukes i en rekke forskjellige sammenhenger med ulike betydninger. Vanligst er det å snakke om kultur i forbindelse med tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre hos mennesker, og da i både vid og snever forstand.
I vid forstand snakker man gjerne om «norsk kultur», som en samlebetegnelse på visse fellestrekk nordmenn deler. I snever forstand snakker man gjerne om «kultursektoren», som blant annet inkluderer kunst, musikk og litteratur.
Vi kan skille mellom tre ulike kulturbegrep:
det snevre, sektororienterte kulturbegrepet
det utvidete kulturbegrepet
det generelle kulturbegrepet
Det sektororienterte kulturbegrepet betegner den sektor av samfunnslivet hvor visse uttrykksformer gis en grad av artistisk bearbeidelse, som «kulturlivet», «kunst og kultur», og så videre.
Gjennom vurderinger omkring graden eller kvaliteten av slik bearbeidelse gjøres det her ofte et skille mellom såkalt «finkultur» på den ene siden og «folkelig kultur», eller «populærkultur», på den andre.
Det såkalte «utvidede kulturbegrep» er basert på sektormodellen i den forstand at det innrømmes plass i kultursektoren for uttrykksformer eller aktiviteter som mange i utgangspunktet vil regne til andre sektorer, som folkefester, idrett og så videre.
Det generelle kulturbegrepet omfatter tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre på alle felter av samfunnslivet, uavhengig av om det finnes noen spesialisert kultursektor eller ikke.
Ofte tenkes slike mønstre å overlappe ulike felt og sektorer på en slik måte at kulturen fremstår som sammenhengende og helhetlig. Forestillingen om slike sammenhengende helheter gjør det også mulig å snakke om kulturer i flertall. Da tenkes det ofte at hver kultur tilsvarer ett folk eller samfunn. Eksempler på det er norsk kultur og samisk kultur. Begrepet kan også brukes om enheter på ulike nivåer, som når man skiller mellom vestlandsk, norsk og europeisk kultur.
Ulikt det sektororienterte kulturbegrepet impliserer det generelle kulturbegrepet ikke verdibaserte graderinger, men man kan likevel tenke seg at helhetene omfavner underordnede varianter, for eksempel ved at vestlandsk kultur anses som en del av norsk kultur.
Hva er en subkultur?
Gammel og ny forståelse av begrepet jf Pedersen (og en forsker til)
1) tradisjonell forståelse: deltaker veldig avvikende utstøtt dikotomi feks hippie, pønker, goth
2) ny forståelse:
samling ritualer, symboler, narrativer folk trekker på i større eller mindre grad i kreative iscenesettelser av seg selv
trenger ikke være veldig avvikende, ganske normale folk
–
Begrepet om «subkulturer» knytter seg til det generelle eller helhetlige kulturbegrepet på den måten at det på ulike felt av samfunnslivet tenkes å utvikle seg forskjellige underordnede kulturmønstre. I den forstand kan vi for eksempel snakke om en «næringslivskultur» eller til og med om særegne «bedriftskulturer».
Ellers knyttes begrepet om subkulturer gjerne til spesielle stiler og miljøer. På denne måten kan vi for eksempel snakke om «pønkerkulturen» som eksempel på en type «ungdomskultur» knyttet til en spesiell tidsepoke.
Hvilke 5 nøytraliseringsteknikker benytter dagligrøykere?
1) benekte ansvar
2) benekte skade
3) benekte offer
4) fordømme fordømmere
5) høyere lojalitet, feks må ha penger til mat (kriminalitet), er så stressa på jobben (røyk)
–> jf gjengkriminelle som veit at de gjør noe galt, men bruker nøytraliseringsteknikker for å ikke få dårlig samvittighet
Hvordan står det til med snusinga i Norge?
motsatt mønster av røyking
kraftig vekst
flere menn enn kvinner
