Forelesning 3 Flashcards
Hva er globalisering?
Globalisering er et uttrykk for en økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater innenfor områder som økonomi, samfunn, teknologi, kultur, politikk og økologi. Globaliseringsprosesser bidrar til å redusere betydningen av avstander og statsgrenser.
global økonomi
Globalisering er et uttrykk som ofte brukes om økonomiske, politiske, materielle og kulturelle forflytninger, kontakter og påvirkninger som i moderne tid skjer i en verdensomspennende målestokk.
Uttrykket blir ofte brukt for å hevde at dagens verden er global, mens den tidligere var lokal. Det er vanlig å hevde at dette knytter sammen verden til ett sammenvevd system der alle er mer forbundet og avhengige av hverandre.
Det hersker en viss enighet om at det siste århundrets globaliserte prosesser har større fart og skala enn tidligere. Det er derimot mer tvil om at vi lever i en fundamentalt ny tilstand, slik noen hevder.
Uenighetene omkring begrepet globalisering dreier seg for det første om hvorvidt vi lever en en grunnleggende unik «globalisert» tilstand. Den andre uenigheten dreier seg om hva som er de sosiale og kulturelle konsekvensene av moderne og nylige økonomiske og teknologiske prosesser.
Hvilke 4 teoretikere forbindes med arbeidslivet?
1) Marx
2) Durkheim
3) Weber
4) Smith
(Giddens (& Sutton?))
Hva mener Smith om arbeidsdeling?
arbeidsdeling
moderne/dynamisk økonomi
ulike yrker samvirker innnenfor én økonimi
alle gjør ikke det samme, vi bytter oss i mellom
Hva mener Smith om fremmedgjøring?
arbeidsdeling
fabrikker
effektivisering, forenkling, samlebånd
ødeleggelse av produktive evner
ødeleggelse å bare repetere samme spesifikke oppgave
^den menneskelige delen ved arbeid ødelegges
Hva mener Marx om arbeidsdeling?
arbeidsdeling er uheldig
menneske skal utføre allsidige aktiviteter og ha allsidige kunnskaper
“bonde om dagen, kritiker om kvelden”
Hva mener Marx om fremmedgjøring?
fremmedgjøring
teknologi
arbeidsgivers makt - kapitalens makt
arbeiderne underlagt en fremmed lov
overordnet makt
mister kreativ mulighet
salg av arbeidskraft
Mener Smith og Marx det samme om arbeidsdeling og fremmedgjøring?
??? ikke helt?
begge mener arbeidsdeling er uheldig og fører til fremmedgjøring?
Hvilket nivå er Durkheims solidaritet på?
makronivå
Hvilke 2 typer solidaritet finnes og hva slags samfunn har hvilken type solidaritet?
1) mekanisk - enkle samfunn
2) organisk - moderne samfunn
(men organiske samfunn kan også ha mekanisk solidaritet)
Hva menes med organisk solidaritet?
gjensidig avhengighet pga arbeidsling
skaper spesiell solidaritet (optimitisk syn)
tillit og koordinering nødvendig
Hvilken teoretiker forbindes med byråkratiet?
Weber
Hva menes med byråkrati jf Weber?
idealtype for organisering og styring av organisasjoner
arbeidsdeling internt i forvaltningen
effektivt pga sterk spesialisering
legitimt herredømme
legitimitet nødvendig for motivasjonen
organiseringen horisontalt og vertikalt må oppleves riktig
Hvilken teoretiker har en viss likhet til Webers arbeidsdeling?
Smith - produksjon
Weber - forvaltningen
(Hvilke 3 typer herredømmer finnes jf Weber?)
1) tradisjonelt
2) karismatisk
3) legalt
legitimere makten med henvisning til ulike forhold
1) Tradisjonelt herredømme har sine røtter i tradisjon, arv og vaner. Traditionelt herredømme henter legitimitet fra tradisjoner og fra gamle dager.
2) karismatisk herredømme begrunnes med personlige egenskaper, dyktighet, affektuell hengivenhet (følelser) til magiske evner, åpenbaringer eller nådegaver og åndelig og retorisk kraft. For eksempel den er ekstremt intelligent, vakker, veltalende osv. Det er usedvanlig og rent personlig sosial relasjon som bygges på tro. Føreren må ”stå sin prøve” og bekrefte at han er hersker ”av guds nåde” (profeter via mirakler). Forvaltningsstaben er loyal overfor herskeren på grunn av interesser og solidaritet. I ren form er dette et lite stabilt herredømme. Den reneste typen er profeter (Jesus), krigsheltens og demagogs herredømme. Et interesant eksempel er arvekarisma som betyr tro på at karismaen ligger i blodet for eksempel ”førstefødselsretten” til tronen. Det er ofte aspekt ved de to andre formene av herredømme. Karismatisk herredømme er mer typisk for Sør Europa enn Nord Europa.
3) Det tredje herredømme kalles legalt herredømme. Det legale herredømmet følger landets og internasjonale lover og regler. Personen som leder henter legitimitet og makt på grunn av det som er skrevet i grunnloven og alle andre skriftlige regler og bestemmelser. De fleste finner seg i vedtakene på grunn av hjemmel i lov (legalitetsprinsippet). Denne typen herredømme gjelder innen en saksavgrenset kompetanse og område. Avgjørelsene som treffes er på en skriftlig og formalisert måte uten å la personlige og følelsesmessige motiver. Det finnes også en hjerarkisk forvaltningsstruktur, virksomhetsdissiplin og faglig kompetanse på grunn av utdanelse og rang. Stortinget gir lover som vi anerkjenner fordi dette styringsorganet representerer folkeviljen.
(Hvilken teoretiker forbindes med legitimt herredømme?)
Weber
Weber formulerer tre idealtypiske konstruksjoner av legitimt herredømme – tradisjonelt, karismatisk og legalt.
legitimt herredømme i byråkratiet:
legitimitet nødvendig for motivasjonen
organiseringen horisontalt og vertikalt må oppleves riktig
–
de tilfeller hvor den personlige karismaen – bærer forsvinner og herredømmet likevel ikke starks dør ut, men forsetter å bestå på en eller annen måte, slik at herskerens autoritet går over til etterfølgere. Dette skjer på tre måter:
Ved at ordningene blir til tradisjoner – karismatisk forvaltningsstab fornyet lovverket og de administrative ordre, arter autoriteten seg som prejudikater og presedenser som de skapt eller tilskrives.
Karismatisk forvaltningsstab går over til å bli en legal eller standpreget stab. Overtar herskerrettigheter av intern art eller slike som de har tilegnet seg gjennom privilegjer.
Ved at betydningen av karismaet selv omdannes – avgjørende viktig hvordan etterfølgetproblemet løses.
(Hva mener Weber om stat og makt?)
Max Weber definerte makt som «evnen til å få gjennomslag for sin vilje, også der man møter motstand». Han definerte en stat som «en enhet som har monopol på legitim bruk av fysisk makt». Han mente at skjev maktfordeling var nødvendig for å få et stabilt samfunn og forutsigbarhet for sosialt liv. Men makten må legitimere seg for å fungere på en god måte. Grunnlaget for et herredømme kan være ren voldsmakt eller autoritet. Autoritet gir et mer stabilt styre. Derfor skiller Weber mellom makt på den ene siden og herredømme på den andre. Herredømme viser til en legitim maktutøvelse i den forstand at de som underlegges makten aksepterer de midlene som benyttes i utøvelsen av den. Ulikhetsrelasjonen medfører behov for legitimitet og krav om lydighet. Et eksempel er religion som bidrar til å legitimere staten.
Hva er de 3 kjennetegnene ved kapitalistisk økonomi?
1) markeder
2) privat eiendomsrett
3) økonomisk overskudd - lønnsomhet, avkastning
1) markeder (arena) - typer kapital redskaper, maskiner, råvarer penger, finans arbeidskraft omsetning - balansegang: usikkerhet knyttet til kapitalisme
2) privat eiendomsrett
…til produksjonsmidler - eiere
vs arbeidere
3) økonomisk overskudd/lønnsomhet/avkastning
er et overordnet mål
Hva er de sosiale momentene ved kapitalistisk økonomi?
1) markeder er sosiale institusjoner - de oppstår ikke spontant, de blir regulert av myndigheter
2) eiendomsretten er politisk fastsatt/regulert
(feks grad av innskrenkning større i Norge enn i USA)
3) lønnsomhet påvirkes av samfunnshensyn
regulering av produksjon
stor variasjon mellom forskjellige land/samfunn
Hva slags økonomi har Norge?
blandingsøkonomi
stor grad av markedsregulering pga uperfekte markeder
samfunnsoppgaver (feks helsevesen)
omfordeling av goder (feks skatt, trygd)
sterk fagbevegelse
offentlig sektor: stor aktør både som…
arbeidsgiver (1/3 av ansatte)
kapitaleier (dominerende eierposter i de største selskapene [Equinor, Hydro, Yara])
tilrettelegger av lønnsdannelse
[gir dette en særegen form for blandingsøkonomi???]
Hva er kapitalisme?
Kapitalisme er et økonomisk system basert på at den økonomiske virksomhet organiseres av kapitaleiere, som benytter sin kapital til å anskaffe produksjonsmidler og råvarer med mer, og til å lønne arbeidstakere, som kompensasjon for å benytte seg av deres arbeidskraft.
Hva er blandingsøkonomi?
Blandingsøkonomi er et økonomisk system der privat eiendomsrett til produksjonsmidlene er det vanlige, men der myndighetene involverer seg sterkt i økonomien gjennom eierskap, reguleringer og på andre måter.
variant av kapitalisme
–
Blandingsøkonomi stilles gjerne opp som en mellomform mellom «ren» markedsøkonomi (laissez faire) på den ene siden og «ren» planøkonomi på den andre. Det er likevel knapt noen økonomi som i dag eller historisk kan sies å passe beskrivelsen av disse «rene» formene. De fleste økonomier er dermed i praksis blandingsøkonomier, selv om graden av offentlig eierskap og påvirkning i økonomien varierer mye.
Hvilke 4 typer kapitalisme finnes?
1) familiekapitalisme
2) administrasjonskapitalisme
3) velferdskapitalisme
4) insitusjonell kapitalisme
–
[Giddens & Sutton]
Hva er markedsøkonomi?
Markedsøkonomi er et økonomisk system hvor produksjonsfaktorer, som blant annet arbeidskraft, og produkter omsettes i markeder.
En forutsetning for utstrakt markedsomsetning av produksjonsfaktorer og produkter er at produksjonen er spesialisert.
Brukes fortrinnsvis som betegnelse på en økonomi hvor prisdannelsen finner sted i samspillet mellom «frie» markedsaktører, altså uten direkte prisfastsetting, rasjonering og liknende inngrep fra myndighetenes side.
Hvilke 2 typer markedsøkonomi finnes?
2 markedsøkonomier:
1) liberale (USA, UK)
2) koordinerte (Skandinavia, Sentral-Europa):
- omfattende offentlige reguleringer - arbeidstakerrettigheter, lønnsforhandlinger, samspill med utdanning
[Hall, Soskice]
Hva er familiekapitalisme?
eiendom og styring forent
familiebedrift, går i arv
problemer: dersom mangel på evner eller interesser
tid: mellomkrigstid: overgang fra 1.-2. verdenskrig (?)
Hva er administrasjonskapitalisme?
eiendom og styring delt
profesjonelle ledere
administrasjon overtar
passive eiere
problemer: ledelsens egeninteresse på bekostning av eierne
løsning: inntjeningen må bli det viktigste
finanskapital får stor betydning pga pensjonssystemets store rolle
fond
tid: 80-tallet
–
[Burlow & Meads?]
Hva er velferdskapitalisme?
bedriftsbaserte velferdstiltak
overgang fra at bedriftene selv leverer velferd til sine ansatte [til*??? etter til at staten gjør det?]
ujevnhet mellom fattige og rike bedrifter
går utover samholdet i privatlivet
heller jobbe enn familieliv
Norge: velferd utenfor bedriften, men ekstra goder
–
Hochschild, the 2nd shift
Hva er insitusjonell kapitalisme?
nettverk av bedrifter og beslutningstakere
stakeholder value vs shareholder value
arbeidsmiljølov mm
andre interesser enn aksjonærer, feks samfunnsmessige hensyn, feks lokalsamfunn [stakeholder?]
Hva handler skillet mellom de ulike kapitalismeformene om?
Styreformer. Ulik form av eiendom og styring (hvem som eier og hvem som styrer)
Hva er de 4 stegene i utviklingen av internasjonal kapitalisme?
1) internasjonalt varebytte
2) produksjonsselskaper i flere land
3) globale finansmarkeder
4) transnasjonale produksjonskjeder
1) internasjonalt varebytte
eksport-import
lager ulike ting og bytter
WTO, frihandel, tollsatser, proteksjonisme (er det riktig ord?)
2) produksjonsselskaper i flere land
outsourcing til billigere land
filialer
3) globale finansmarkeder
IT-teknologi
mindre muligheter for statlig innblanding
4) transnasjonale produksjonskjeder produksjonen er oppdelt i separate komponenter ting lages der det er: 1) billigst 2) nødvendig kompetanse
Hva er bedrifters samfunnsansvar (corporate social responsibility)?
overskuddsprosess
svakere arbeidsregulering i land i kjeden
skal man bruke reglene i landet eller i eget land?
barnearbeid, slaver, minstelønn, utrygge arbeidsforhold, usikre kontrakter, velferdsordninger
muligheten av utnyttelse
internasjonale avtaler
mangel på internasjonal kontroll
etiske spenninger
Hvilke 3 kriser har vi hatt i global økonomi i det siste?
1) IT-bobla (2000)
2) finanskrisa (2008) + eurokrisa
3) handelskriger (2017)
1) IT-bobla (2000)
overoptimisme
2) finanskrisa (2008) + eurokrisa
konstruksjon av usikre finansprodukter laget av kombinasjoner av gode og dårlige lån
eurokrisa: manglende betalingsevne, mislighold av lån, større gjeld enn man kun betjene
Hellas, Spania, Portugal, Italia
3) handelskriger (2017)
tollsatser, proteksjonisme (er det riktig ord?) vs frihandel
dominerende stormakter
økonomiske ordninger del av stormaktspolitikk
USA og Kina
Vinner alle på globalisering?
Nei. Globalisering har vinnere og tapere.
Hvem vinner og hvem taper på globalisering?
Noen kommer seg ut av fattigdom (en del, dvs millioner)
Men ikke alle.
Arbeidere i tradisjonelle yrker i Vesten erstattes av billig arbeidskraft, de blir overflødige pga outsourcing/flytting av produksjonen
Krav til fleksibilitet, omskolering
Store forskjeller
Billige varer til kjøpesterke Vesten fra fattige land
dyr olje ut, billige industrivarer inn
Hva er transnasjonale produksjonskjeder?
produksjonen er oppdelt i separate komponenter
ting lages der det er:
1) billigst
2) nødvendig kompetanse
Hvordan gir transnasjonale produksjonskjeder internasjonal konkurranse på nasjonalt nivå?
Det blir ikke bare konkurranse mellom bedrifter, men også mellom
ulike lovgivning og skattesystemer
regulerings-/fordels- og skattekonkurranse mellom land
eksperimentelle soner i land i sør fristilt fra den vanlige økonomien
Hvordan kan en transnasjonal produksjonskjede i tekstilindustrien se ut?
tekstilindustrien
1 ) produsere tekstil i India/Bangladesh
2) sy i Vietnam
3) utvikle fiber i Taiwan
4) utvikle produksjonsteknologi i Japan
5) administrasjon/utvikle overordnet strategi og koordinering i USA/Europa
Det er i USA/Europa det store overskuddet havner.
[bytte plass på 1 og 2?]
Hva er arbeid?
Arbeid er å utføre oppgaver som krever fysisk og/eller mental anstrengelse + som har til hensikt å produsere goder/tjenester for menneskelige behov + kan utføres av andre/settes bort til andre
(ekskluderer relasjoner som har egenverdi)
kan være knytta til markeder, markedsbasert
kan være formell/uformell økonomi
kan være lønna/ulønna arbeid
offentlig regulert
gjensidig nabohjelp, svart arbeid, husarbeid - gråsoner
husarbeid
verdi for samfunnet
feminisme
synliggjøring
Hvor mange prosent av menn i alderen 20-64 jobber i Nord-Europa?
80%
Hvor mange prosent av kvinner i alderen 20-64 jobber i Nord-Europa?
70%
Hvordan er yrkesdeltakelsen/graden av sysselsetting i Nord-Europa?
70-80% av de i arbeidsdyktig alder jobber
jobber ganske mye
Hvordan er yrkesdeltakelsen/graden av sysselsetting i Sør- og Øst-Europa (/resten av EU?)?
Lavere enn i Nord-Europa
større uformell økonomi
lavere kvinnelig deltakelse
større arbeidsledighet?
Hvilke yrkesgrupper er de største?
helse- og sosial + varehandel og forretningstjenester
Hva er de 6 fordelene med arbeid?
1) penger/inntekt
2) aktivitet/mestring/bidra/yte
3) variasjon
4) rytme i hverdagen
5) sosialt/fellesskap
6) identitet –> sosial status
Hva mente man om arbeid i antikken?
arbeid sett på som negativt
Hvordan har kvinners inntog i arbeidslivet endret deres stilling?
lønnet arbeid (vs ulønna husarbeid)
sterke sosial posisjon
uavhengighet, frigjøring
økt kvinnelig utdannelse
Hva menes med sammensetningen i arbeidsstyrkens kompetanse?
hva slags kompetanse arbeiderne har
man trenger et visst nivå kompetanse for å kunne delta i internasjonal konkurranse
Hvordan er sammensetningen i arbeidsstyrkens kompetanse i ulike deler av Europa?
sysselsetting i kunnskapsbaserte næringer er høyere i Nord- og Sentral-Europa enn i Sør- og Øst-Europa (?)
På hvilke 4 måter kan arbeid organiseres?
1) fordisme (Ford)
2) byråkrati (Weber)
3) taylorisme (Taylor)
4) postfordisme (Piore & Sabel)
1) fordisme (Ford)
T-forden
samlebånd der hver arbeider har sin spesifikke oppgave
standardisering: standardiserte produkter og oppgaver/produksjon
høy grad av likhet
store serier
hierarkisk, stiv organisasjon
2) byråkrati (Weber)
standardisering av byråkratisk kompetanse
3) taylorisme (Taylor)
frata arbeider personlig initiativ
ting skal gjøres slik de skal
ingeniørpreget
4) postfordisme (Piore & Sabel) skreddersydde produkter variasjon i produksjonsoppgaver lager ting samla på andre måter samarbeide fleksibilitet enheter håndverkspreget
Er det høy grad av kjønnssegregering i arbeidslivet?
Ja, etter valg av yrke - kvinnelige og mannsdominerte yrker
og etter hierarki/færre kvinner i lederstillinger?
Hva menes med feminisering av arbeidslivet?
yrkesdeltakelsen øker blant kvinner og synker blant menn
yrkesmessig segregering
Hvilke yrker er kvinnedominerte og hvilke yrker er mannsdominerte?
kvinner: salg og service, kontor, høgskole
menn: håndverk, operatør og sjåfør, bønder, fiskere, ledere, akademisk
[akademisk utdanning eller ansatte?]
Er kjønnssegregeringen etter yrke lavere i Norge enn i resten av Europa?
Ja
Hvilke konsekvenser har kjønnssegregeringen etter yrker?
lønn
stort sett samme lønn for samme jobb, men lønnsnivået er lavere i kvinnedominerte yrker,
så vi får gjennomsnittlig ulik lønn i samfunnet
kvinners lønn er 90% av menns pga:
diskriminering
ulikhet mellom sektorer og bransjer - kjønnsfordeling og lønnsfordeling
familieliv - deltid, hjemme med barna, jobber mindre overtid
Hvorfor er kvinners lønn i snitt bare 90% av menns?
kvinners lønn er 90% av menns pga:
1) diskriminering
2) ulikhet mellom sektorer og bransjer - kjønnsfordeling og lønnsfordeling
3) familieliv - deltid, hjemme med barna, jobber mindre overtid
Hvordan fastsettes lønn?
Individuell lønn
Tariff
Ulike forhandlingsparter og gruppefokus
dynamikken i forhandlingsrelasjonene
sykepleiere, lærere: standardiserte systemer for lønn
store organisasjoner for lik lønn for alle medlemmer
manglende fleksibilitet
Hva er de 2 årsakene til lønnstillegg?
lønnstillegg for
1) ekstra kompetanse
2) ekstra ulempe - sykepleiere kan ha vanskelig for å kalle stell ulempe pga ykesstolthet
Hva er de 2 typene arbeidsledighet?
1) friksjonsledighet
2) strukturell ledighet
1) friksjonsledighet
omrokkering
folk skifter jobber, så arbeidsledigheten kan aldri være 0%
2) strukturell ledighet
misforhold mellom tilbud og etterspørsel
det er en mangel på etterspørsel i markedet strukturelt sett, feks i Frankrike på 10%
Hvordan er arbeidsledigheten fordelt etter yrke?
Usikkerheten forbundet med arbeidsledighet er ujevnt fordelt
Hvilke yrker har høy arbeidsledighet? Hvilke yrker har lav arbeidsledighet?
høy: salg, bygg, industri, reise, transport, kontor
lav: ledere, akademisk, lærere, meglere, konsulenter, jordbruk
Hva kjennetegner postindustriell økonomi?
uro/usikkerhet
overgang:
fra materielle produkter til kunnskap og ideer
fra fabrikk til kontor
fra praktisk til intelektuell
fra fast arbeidstid og -sted til fleksitid og teknologisk tilgjengelighet utenom arbeidstid og -sted
høyere lønnsutgifter og større ytelseskrav
kompensasjon for tid brukt på utdanning og opplæring
dyrt å drifte
stadige omstillinger pga effektivisering
internasjonal klasse- og lagdelingsstruktur
industrien settes bort til andre land
modifisert struktur i Vesten [??]
kollektive aktører: fagbevegelser og motparter
store og sterke arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner
Hvilke deler av verden har postindustriell økonomi?
Vesten
Hvilke kollektive aktører finnes i arbeidslivet og hva driver dem?
kollektive aktører: fagbevegelser og motparter
store og sterke arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner
paraply over bedrifter
gjennomgående rapportering
samme linje hele veien [??]
–> spesielt for Norden [??]
arbeidstaker: LO, YS, Unio, Akademikerne
nivå: hovedorganisasjon, forbund, klubb
arbeidsgiver: NHO, Spekter, Virke, KS
nivå: hovedorganisasjon, bransjeforbund, bedrift
drivkraft:
offentlig sektor: begrenset skatteinnkrav
privat: lønnsomhet
alternativ til foreningsforhandling: demonstrasjon
minstelønn
fagforeningsknusing av arbeidsgiverne
krav til fagforeningsmedlemskap
skepsis til organisering
I hvilken retning utvikler arnbeiderorganiseringsgraden seg i Vesten?
arbeiderorganiseringsgraden synker
strukturelle endringer:
reduksjon i yrkene som hadde sterkest tendens til å organisere seg (sterk vs svak tradisjon for å organisere seg)
grad av medlemsskap vs dekningsgrad
dekker ofte flere enn bare de organiserte
staten (Norge) vs fagforening (Sverige, Danmark) forvalte arbeidsledighetstrygd (endring til dette?)
Hvem forvalter arbeidsledighetstrygden i Skandinavia?
staten (Norge) vs fagforening (Sverige, Danmark) forvalte arbeidsledighetstrygd
Hvilken teoretiker forbindes med institusjonalisering av konflikt?
Dahrendorf
[og Christie?]
Hva mente Dahrendorf om institusjonalisering av konflikt?
moderne samfunn: konflikt og konsensus
klasserelasjon = maktrelasjon
parter har langsiktig interesse i konfliktløsning
organiserte relasjoner sikrer langsiktighet
–
Staten som motpart
konflikttyper
institusjonalisering av konflikt
økt antall i offentlig sektor
fra klassebasert til profesjonsbasert dominans
økt vekt på relative lønninger
Hva regulerer konflikter i arbeidslivet?
1) avtaleverk: hovedavtaler, tariffavtaler, arbeidsrett
2) lovgivning: arbeidstivstl., tjenestetvistl., ad hoc lovregulering av arbeidskonflikter
Regulering av forhandlinger:
Regjeringens kontaktutvalg, det tekniske beregningsutvalg, Rikslønnsnemda, Riksmeklingsinstitusjonen
Hva menes med det todelte arbeidslivet?
tendenser til todeling (i Norge/Norden (?))
todelt arbeidsmarked = store forskjeller mellom stillingsvern, dvs oppsigelsesvern: mellom midlertidige ansetteser og ledighet, usikkerhet og bruk og kast av ansatte
A) fast ansatt
B) midlertidig ansatt
usikkerhet for noen, de midlertidig ansatte
–
lønnsdumping
innvandrere
?
Hvordan kan arbeidstakere påvirke arbeidslivet?
1) Arbeidsmiljøutvalg
2) styrerepresentasjon
Hvordan er arbeidslivet i Norge/Norden (?)?
mye selvstendighet godt arbeidsmiljø høy intensitet mange omstillinger midlertidige ansettelser 8-9% (lite???) lite frilans og lite nulltimerskontrakter (de er utrygge for arbeidstakeren)
Hvilke 2 utfordringer har norsk arbeidsliv?
1) endring i produksjonsbetingelser
- internasjonalisering
- arbeidsmigrasjon
- teknologi
2) utvikling mot todelt arbeidsmarked
- svakere reguleringsevne
- svekkede partsforhold
- lavere tariffavtaledekning
lønnsdumping
innvandrere
