Forelesning 18 [x2] Flashcards
Hva er 3 måter å definere religion på? (/Hva er religion?)
1) definerende definisjon (funksjonell)
hva religionen gjør for samfunnet/individet
kritikk: skiller ikke religion og ikke-religion, for vid definisjon
2) ekskluderende definisjon (substansiell?)
hva religion er
- sekulær + overnaturlig (profan + sakral jf Durkheim)
kritikk: vestlig orientert og ekskluderer hellige ting som ikke er overnaturlige
3) bruk av definisjon (?)
hvordan folk konstuerer mening forstår noe som hellig
kritikk: vanskelig å skille hellig og ikke-hellig
ikke entydig, men ulike dimensjoner
Hva er religioners 5 dimensjoner?
1) tro
2) praksis
3) erfaring
4) kunnskap
5) konsekvenser for livet
(Hva er en sekt?)
[Giddens-kapittelets kirke-sekt typologi brukes ikke lenger av sosiologer fordi sekt er negativt ladet. Vi får ikke om sekt på eksamen. Fundamentalisme-delen er også gammel - nå snakker man om radikalisme og ekstremisme. Får heller ikke om fundamentalisme-delen på eksamen?]
–
Sekt, religiøs gruppe eller samfunn som har brutt ut av et annet religiøst samfunn og opprettholder sitt særpreg gjennom bestemte betingelser for medlemskap. Sekter finnes innen de fleste religioner.
Skillet mellom sekt og kirke er ofte flytende og har gjerne en sosiologisk bakgrunn. En sekt er aldri folkekirke, og står ofte i opposisjon til denne. Sekten ønsker å fremstille den rene menighet som bare skal omfatte bevisste og bekjennende medlemmer. Sekten bygger på frivillig tilslutning, når det gjelder kristne sekter gjerne markert ved voksendåp eller «åndsdåp».
(Hva er fundamentalisme?)
[Giddens-kapittelets kirke-sekt typologi brukes ikke lenger av sosiologer fordi sekt er negativt ladet. Vi får ikke om sekt på eksamen. Fundamentalisme-delen er også gammel - nå snakker man om radikalisme og ekstremisme. Får heller ikke om fundamentalisme-delen på eksamen?]
–
Fundamentalisme, religiøse ideologier der tanken om en absolutt og objektiv sannhet danner grunnlag for allmenne normer og atferdsregler som kreves virkeliggjort gjennom samfunnets sosiale og politiske institusjoner.
Hva er ekstremisme?
–
Ekstremisme betyr ytterliggående holdning, særlig i politiske spørsmål. En ekstremist er en person preget av ekstremisme.
Hva er radikalisme?
–
Radikale politiske holdninger blir i statsvitenskap og enkelte andre sammenhenger omtalt som radikalisme, selv om tilhengere av store og raske forandringer i samfunnet kan være svært uenige om hvordan samfunnet bør endres. Svært ulike politiske ideologier som for eksempel kommunisme, fascisme og islamisme blir dermed omtalt med samlebetegnelsen radikalisme, mens tilhengerne av slike ideologier enkelte ganger blir omtalt som radikaliserte.
Hva er konservatisme?
–
Motsetningen til radikalisme er konservatisme, forstått som politiske tenkemåter som ønsker seg relativt få og lite omfattende endringer av samfunnet og økonomien. I enkelte sammenhenger kan man omtale det politiske programmet til en organisasjon, for eksempel et politisk parti, eller de politiske holdningene til en person, som radikal og konservativ på samme tid, fordi man ønsker seg store endringer på noen områder og mindre omfattende endringer på andre.
Hvem som er radikale og hvem som er konservative kan også avhenge av utgangspunkt. I vestlige og godt etablerte demokratier som det norske kan tilhengere av kommunisme eller islamisme bli sett på som radikale eller radikaliserte, mens det motsatte er tilfelle i land styrt av kommunistiske eller islamistiske bevegelser, som for eksempel Kina eller Iran. Her kan tilhengerne av disse ideologiene oppfattes som konservative, mens de som ønsker å innføre et liberalt demokrati etter vestlig mønster blir de radikale i den lokale, politiske konteksten.
Hvilke 3 teoretikere forbindes med religion, og hva er de enige om?
1) Marx
2) Durkheim
3) Weber
alle er enige i at tradisjonell religion vil minske i moderne samfunn (og kanskje endre form?)
og religion som skapt av mennesket, sosialt fenomen (?)
Hva mente Marx om religion?
Marx
sosial ulikhet
ulike klasser har ulik religion
brukes for legitimere deres plass i hierarkiet (posisjon og makt)
deprivasjonsteori: kompensasjon for lite i dette livet –> jf. fremmedkrigerne/Syria-farerne (særlig slik det fremstilles i media), men forskerne er uenige i dette synspunktet
Hva mente Durkheim om religion?
Durkheim
samhold i samfunnet
hvorfor henger samfunnet? organisk solidaritet (vs mekanisk)(?), samfunnsliv - overindividuelt (?)
–> moralske verdier, ritualer
–> durker egentlig samfunnet når man tilber en gud (ikke utbredt i dag (?)
moderne tid: individets kult, individualisering, dyrke selvet
Hva mente Weber om religion?
Weber
sosial endring –> jf protestantismens verdier for utviklen av kapitalismen
bønder mer religiøse enn arbeiderne pga avhengige av naturen
overklassen forkynner religion for å holde underklassen i ro, jf Marx
sekularisering: modernisering deler samfunnet i ulike verdisfærer: politikk, økonomi, familie, religion
Hvilken teoretiker forbindes med deprivasjonsteori?
Marx
Hva er sekularisering?
–
Sekularisering er enkeltmenneskets, kulturens og samfunnslivets frigjøring fra religiøse autoriteter og normer. En slik tendens kan spores i forbindelse med alle større religioner. Sekularisering kalles også verdsliggjøring.
Både innen teologi og religionssosiologi blir det understreket at sekularisering i første rekke betegner religiøs endring, ikke nødvendigvis at folk blir mindre religiøse. Religion privatiseres og differensieres og finner nye former, for eksempel som nyreligiøsitet.
Første teori: Sekularisering
Den første modellen er sekulariseringen, som vi kjenner fra sosiologiens “far” Weber og nåtidige teoretikere som Bruce. Denne tanken sier at ettersom samfunnet blir mer moderne, vil religionen miste sin betydning.
- Men denne modellen sliter. Den forklarer dårligere og dårligere det vi ser. Hvis de som snakker om sekularisering hadde hatt rett, ville det ikke vært kirker igjen. Så alle ser at de ikke har hatt helt rett, sier Botvar.
Han mener likevel at sekulariseringstankens talsmenn kan ha rett i forhold til visse perioder og visse samfunn.
- De treffer på noen punkter. Religionen har mindre innflytelse på samfunnsnivå mange steder, særlig i Europa der kirkene flere steder er spilt ut på sidelinjen. Men på individnivå har det derimot ikke skjedd så all verdens mye, og folk tror like mye som før.
Hvilken teoretiker forbindes med sekularisering?
1) Marx
(2) Casanova [ikke nevnt ved navn i Giddens/pensum?] –> sekularingsteoriens 3 teser
(Hva er New Age?)
–
New Age, betegnelse for en folkelig kulturell og religiøs strømning med bakgrunn i hippiekultur og nyreligiøsitet, og med røtter i teosofi. Betegnelsen «New Age» ble særlig brukt i 1980-årene, og brukes i dag ofte synonymt med alternativbevegelsen. New Age har ingen enhetlig organisasjon, men er representert ved tallrike grupperinger i hele Vesten, spesielt i California; Findhorn i Skottland har også vært et viktig senter for inspirasjon.
New age (fra engelsk; ny tidsalder) er en religiøs strømning som har utviklet seg i den vestlige verden fra 1970 og fremover. New age er en desentralisert struktur uten en samlende organisasjon, enhetlig ideologi eller faste doktriner; og i vid forstand omfatter New age «et stort antall bevegelser og organisasjoner med bakgrunn i forskjellige former for terapi, yoga, astrologi, okkultisme, sjamanisme og bevissthetsutvidende teknikker. Samtidig peker begrepet gjerne på en generell livsholdning, et helhetlig verdensbilde eller en terapiform, der disse elementene inngår i ulike kombinasjoner»[
Andre teori: New Age
Og dermed er vi over i den andre teoretiske hovedretningen, som har representanter som Paul Heelas og til dels Jim Beckford.
- Disse teoretikerne er delvis enige i sekulariseringstanken, og er opptatt av at tradisjonell religiøsitet mister innflytelse. Men på den annen side påpeker de at det kommer en ny type religiøsitet som erstatning for den gamle. Denne nye religiøsiteten kan kalles New Age, selv om engelskspråklig faglitteratur gjerne bruker begrepet “spirituality”. Denne skolen hevder gjerne at religionen er på vei ned, men at spiritualitet er på vei opp.
- Så hva består denne spiritualiteten i?
- Det er snakk om en ny åndelighet som er søkende og mangetydig, der man blander mye forskjellig. Man er ikke så opptatt av kildene, men er mer opptatt av å prøve ut ting. Erfaringen er det viktige.
- Dette høres ut som det vi i Norge kjenner gjennom for eksempel Holistisk Forbund?
- Ja, Holistisk Forbund er et kroneksempel her i Norge. Holistisk Forbund har vel ikke akkurat slått helt an, men de har begynt med konfirmasjonsundervisning, så vi får se.
Hva menes med religøst comeback comeback?
religiøst comeback: individuell tro og praksis nyreligøse bevegelser, feks Hare Krishna fundamentalisme, ekstremisme religonens økende rolle i offentligheten, feks offentlig debatt
–
Tredje teori: Kirkelig comeback
En tredje teoretisk retning som er i ferd med å få innflytelse representeres av teoretikeren Casanova. Casanova hevder at også vanlig, tradisjonell religion er på vei tilbake igjen, og at man i tillegg til den mer vage spiritualiteten også får mer organisert religion, representert ved for eksempel kirken.
- Casanovas argumentasjon går på at samfunnet er blitt så pluralistisk at det å ha faste holdepunkter blir attraktivt. Kirken har en struktur som kan gi noen fortrinn, og det organiserte religiøse livet har bedre ressurser og dermed lettere for å få talsmenn og aktører som kan stille opp og delta.
Kirken fyller også en rolle gjennom at den kan delta i den politiske debatten og komme med innspill i vanskelige verdispørsmål, men uten å være avhengige av politiske partier. Mye av politikken handler jo ikke lenger om økonomi, men om verdier. I et slikt klima har kirker et stort potensiale, mener Botvar.
Botvar peker på at det religiøse livet man møter i New Age-sammenheng er veldig uorganisert og diffust, og at det dermed blir vanskelig for disse bevegelsene å få utvnevnt noen til å representere seg og dermed delta i det offentlige liv.
Blir vi mer eller mindre religiøse?
Uenighet
?
komplekse samfunn
antall religøse religiøse minoriteter skille mellom majoritetskirke og stat --> formelt skille vs kulturelle bånd, feks seremonier i kirke til tross for skille formelt sett --> Sverige og Island: medlemsavgiftløsning politisk vs privat religiøsitet religion i samfunnet vs individers liv de 3 B-ene jf. dimensjonene ved religion
autoritetsskepsis: religiøse ledere lite tolerante
religion i Norge er mer polarisert enn feks Sverige
alternativ religiøsitet - spirituell, åndelig
–> 2 retninger: nyåndelig og alternativt troende (gammel folketroaktig)
lav kirkegang i Skandinaiva, men økning i å gå i kirka ved høytider i Danmark
Hva er sekularingsteoriens 3 teser?
alternative sekularingsscenarioer
1) religion blir en egen/ny sfære
2) religionen ender opp i den private sfære
3) folk blir mindre religiøse
1) religion blir en egen/ny sfære (?)
offentlig vs private sfærer
2) religionen ender opp i den private sfære (?)
og skal ikke ha noe å si for offentlige sfærer
3) folk blir mindre religiøse
nedgang i tro og praksis
Hvilke sfærer finnes i samfunnet og hvilken kategori tilhører de?
1) offentlig
politikk + økonomi + utdanning (mellomssfære)
2) privat
familie + religion
Hvordan står det til med religionen i Norden i dag?
antall religøse religiøse minoriteter skille mellom majoritetskirke og stat --> formelt skille vs kulturelle bånd, feks seremonier i kirke til tross for skille formelt sett --> Sverige og Island: medlemsavgiftløsning politisk vs privat religiøsitet religion i samfunnet vs individers liv de 3 B-ene jf. dimensjonene ved religion komplekse samfunn, multikulturalisme
autoritetsskepsis: religiøse ledere lite tolerante
religion i Norge er mer polarisert enn feks Sverige
alternativ religiøsitet - spirituell, åndelig
–> 2 retninger: nyåndelig og alternativt troende (gammel folketroaktig)
lav kirkegang i Skandinaiva, men økning i å gå i kirka ved høytider i Danmark
Hva er de 3 B-ene jf. dimensjonene ved religion?
1) Belief
2) Behaviour
3) Belonging
?
Hva er de 2 typene alternativ religiøsitet?
alternativ religiøsitet - spirituell, åndelig
–> 2 retninger: nyåndelig og alternativt troende (gammel folketroaktig)
Hvordan står det til med religionen i andre land?
?
Europa?
USA:
unntak
nyere (etter Giddens): særlig yngre generasjonen, sekularisering på gang, generasjonsskifte
Hva fant forskeren i artikkelen “Hijab street fashion i Oslo”?
estetisering av religion
fra heldekkende svarte klær og avvisning av Vestens mote og objektivisering, til stor islamsk moteindustri
forbruksvarer, globale forbrukere
kompekst symbol
ikke bare fashion statement
det koster å bære hijab, så det kan ikke reduseres til mote, men det er et element av mote i det
Lamont: symbolske grenser (jf Bourdieu) mellom mennesker man ikke identifiserer seg med/er enige med eller ikke
grensedragning begrunnet i religion, moral, kultur, generasjon
forhandlinger om kjønn og å være muslimsk kvinne i dagens samfunn
individualisering av religion
individualisering av hvorfor individene bruker hijab
seg selv som aktiv agent, men også gruppepress
Hvilke 2 teoretikere forbindes med symbolske grenser?
1) Lamont
2) Bourdieu
Hva er symbolske grenser/symbolsk grensedragning?
Lamont: symbolske grenser (jf Bourdieu) mellom mennesker man ikke identifiserer seg med/er enige med eller ikke
feks grensedragning begrunnet i religion, moral, kultur, generasjon
