Forelesning 11 [x2] Flashcards
Hvordan ser verdens befolkning ut?
?
Hva er den demografiske overgang?
–
Den (første) demografiske overgang
Demografisk overgang er en endring fra en situasjon med både høy fødselsrate og høy dødsrate til en situasjon med både lav fødselsrate og lav dødsrate. I begge tilfeller er befolkningsveksten liten. Overgangen er typisk for befolkningsutviklingen i land som har blitt industrialisert og kan beskrives i fire faser.
Den demografiske overgang er en viktig modell i befolkningslæren.
Fire faser
I første fase er det høy dødelighet og høy fruktbarhet, slik situasjonen var i Norge fram til 1800-tallet.
I andre fase begynner dødeligheten å synke, mens fruktbarheten fortsatt er høy. Dermed fødes det langt flere enn det dør, og befolkningsveksten stiger.
I tredje fase begynner også fruktbarheten å synke. Folketallet fortsetter å øke, men vekstraten avtar etter hvert som fruktbarheten blir lavere.
I den siste, fjerde, fasen er både dødeligheten og fruktbarheten relativt lav, og dermed har vi ikke lenger høy befolkningsvekst.
De fire fasene beskriver godt hvordan befolkningsutviklingen har vært de siste hundreårene i en rekke land. I rike land begynte overgangen tidligere, og gikk langsommere. I fattigere land begynte overgangen senere, og har gått raskere. En del fattige land, særlig i Afrika, har ikke avsluttet den demografiske overgangen og har fortsatt høy fruktbarhet og høy vekst i folketallet.
Høy vekst i folketallet kan skje selv om gjennomsnittlig fruktbarhet per kvinne (samlet fruktbarhetstall) er blitt relativt lavt, dersom fruktbarheten tidligere har vært høy. Det henger sammen med at store barnekull av kvinner kommer inn i aldre da det er vanlig å få barn. Selv om hver av dem ikke får så mange barn, gjør det store antallet kvinner at antall fødte barn likevel kan bli høyt.
Hva er demografi?
–
Demografi er befolkningsbeskrivelse eller befolkningslære. Begrepet stammer fra det greske demos, som betyr ‘folk’, og grafein som betyr ‘skrive’.
Faget beskriver og forklarer befolkningers størrelse, alders- og kjønnsfordeling, geografiske fordeling, samt de demografiske komponentene fruktbarhet , dødelighet og migrasjon (flytting). Studier av menneskers levekår og livsbetingelser, økonomiske forhold og helse, giftermål og samlivsformer danner et viktig grunnlag for forklaringer av demografisk endring, altså endringer i befolkningsvekst, fruktbarhet , dødelighet og flytting/migrasjon.
Hva menes med antall vs rater?
antall = tall
rater = relative tall
(?)
Hva er fruktbarhet?
–
Fruktbarheten i en befolkning beskrives som det antall barn en kvinne får i løpet av sitt liv.
Fruktbarhet viser enten til evnen til å få barn (fekunditet) eller til hvor mange barn som blir født (fertilitet). Fekunditet beskriver altså en biologisk egenskap: evnen til å få barn. Fertilitet beskriver hvor mange barn som faktisk blir født, og består både av fekunditeten og en viljeshandling: å få barn. Medisinsk (feil)brukes ofte fertilitet som synonymt med fekunditet.
Hva er dødelighet?
–
Dødelighet, antall døde i en avgrenset befolkning i en gitt tidsperiode. Dødeligheten kan uttrykkes på ulike måter:
letalitet
mortalitet
beregnet middellevetid (levealder)
Letalitet
Letalitet angir dødelighet av en bestemt sykdom, og viser hvor alvorlig sykdommen er. Letaliteten beregnes som forholdstallet mellom antall døde av den aktuelle sykdom og antall tilfeller av sykdommen i samme tidsintervall
Mortalitet
Mortalitet angir dødeligheten i befolkningen, og beregnes vanligvis i antall dødsfall per 1000 innbyggere per år. Mortaliteten beregnes ofte for hver enkelt sykdom (sykdomsspesifikk mortalitet) og angis da som regel som antall døde av den aktuelle sykdommen per 100 000 innbyggere per år.
Den totale, ikke standardiserte, dødeligheten i en befolkning avhenger blant annet av befolkningens alderssammensetning, og er derfor en villedende beskrivelse av befolkningens helsetilstand. Totaldødeligheten i Norge sank for eksempel jevnt gjennom første halvdel av 1900-tallet til 8,5 døde per 1000 innbyggere årlig i perioden 1951–55, som er den laveste registrerte dødelighet her i landet. Deretter steg dødeligheten til 10,9 døde per 1000 innbyggere i 1990. Dette skyldes en økt andel eldre. I 2005 var dødeligheten nede i 8,9, trass i en fortsatt økende andel eldre.
Beregnet middellevetid Beregnet middellevetid (levealder) gir et bedre uttrykk for helsetilstanden i en befolkning enn mortaliteten. Middellevetid er det antall år mennesker i en gitt aldersgruppe gjennomsnittlig har igjen å leve, og beregnes ut fra spedbarnsdødeligheten og andre spesifikke dødelighetstall for hver aldersgruppe.
Hvordan endrer dødeligheten seg gjennom livsløpet?
–
Dødelighet og alder
Dødeligheten er relativt høy i første leveår, synker sterkt og når et minimum i småskolealderen, stiger deretter, forholdsvis svakt til å begynne med, og noe sterkere fra 50-årsalderen av. Dødeligheten varierer atskillig fra land til land i første leveår. Enda mer utpreget blir forskjellen hvis vi sammenligner med utviklingslandene (se befolkning og spedbarnsdødelighet). I alderen fra ett år opptil 65 år hos menn og 40 år hos kvinner ligger dødeligheten i Norge på omtrent samme nivå som i våre naboland. I høyere alder er dødeligheten lavere i Norge enn i de øvrige nordiske land. Forskjellen blir enda mer utpreget hvis vi sammenligner med land utenfor Skandinavia, bortsett fra Nederland.
Menn har i alle aldre høyere dødelighet enn kvinner; det henger sammen med at de fleste viktigste dødsårsakene rammer menn hyppigere enn kvinner (blant annet hjertesykdommer, kreft, ulykker). Ugifte har gjennomgående høyere dødelighet enn gifte i samme aldersgruppe. Norske undersøkelser viser at dødeligheten er forskjellig for personer i samme aldersgruppe, men med ulike yrker. Blant personer i noen yrkesgrupper, for eksempel lærere, er dødeligheten i alle aldersgrupper lavere enn gjennomsnittet; i andre yrker høyere, for eksempel hotell-, restaurant- og serveringsarbeid. Blant jordbrukere er dødeligheten høyere enn gjennomsnittet i de yngre aldersgrupper, og lavere enn gjennomsnittet i de eldre.
Hvordan er dødeligheten i verden?
–
Globale forskjeller i dødelighet
Over store deler av verden har det gjennom lang tid vært en gjennomgående og markert nedgang i dødelighet. Det er altså ikke bare et norsk eller vesteuropeisk fenomen. I industrilandene i Nord har utviklingen vært nokså parallell.
I utviklingslandene (Sør) satte nedgangen inn mye senere, til litt forskjellig tid og med forskjellig styrke. Men den har gått svært raskt i mange land. Likevel er dødeligheten mye høyere i Sør enn i et land som Norge.
I det som nå defineres som lavinntektsland, var forventet levealder 59 år for menn og 62 år for kvinner i perioden 2010–15. Det er 17 år kortere for menn og 20 år kortere for kvinner, sammenliknet med de såkalte høyinntektslandene, hvor forventet levealder var henholdsvis 76 år for menn og 82 år for kvinner.
Variasjonene er store mellom verdens regioner, fra 75 år i Latin-Amerika (begge kjønn samlet) til under 60 år i Afrika (tall for 2010–15). Mye større forskjeller kommer til uttrykk dersom vi sammenligner enkeltland, for eksempel Cuba 79 år, Mongolia 69 år, Kenya 61 år og Nigeria 52 år.
Variasjonene er mindre blant de utviklede landene: Japan har en forventet levealder ved fødselen på 83 år, de nordiske land rundt 80–82 år, mens flere østeuropeiske land har hatt en svakere utvikling i levealderen i sammenheng med perioder med nedgang i levealderen i for eksempel Russland.
Hvordan er dødeligheten i Norge?
–
Dødelighetsforskjeller i Norge
Dødeligheten og levealderen varierer mellom ulike deler av Norge. Lavest dødelighet har innbyggerne i Sogn og Fjordane, der er levealderen for kvinner 84,2 år og for menn 79,7 år. I andre enden ligger Finnmark, med en levealder på 81,6 år for kvinner og 76,3 år for menn. Det er også andre dødelighetsforskjeller i det norske samfunnet – blant annet er dødeligheten lavere blant personer med høy utdanning.
Hva er en kohort?
Begrepet blir også benyttet mer generelt om en gruppe mennesker som blir fulgt med gjentatte datainnsamlinger over et visst tidsrom i vitenskapelige undersøkelser, kohortstudier, uavhengig av fødselsår.
Deltagere i slike kohorter kan velges ut fordi de bor i et bestemt område, er gravide i en bestemt periode, eller har en bestemt risikofaktor eller sykdom som man ønsker å studere forløpet og følgene av over tid.
Kohort, en gruppe mennesker født i samme tidsperiode.
Hva er en kohorteffekt?
–
Kohorteffekt
Man snakker om kohorteffekter (generasjonseffekter), som en motsetning til livsfaseeffekter, hvis de som er i samme kohort deler et kjennetrekk som avviker fra andre kohorter, og denne er stabil over tid.
For eksempel kan det tenkes at den oppvoksende generasjon er mer materialistiske enn de forrige generasjoner. Det kan dog være at det ikke er en kohorteffekt, men en livsfaseeffekt, som kan tilskrives at den oppvoksende generasjon fortsatt er unge, og unge er mer materialistiske enn det de eldre er.
Hva er en livsfaseeffekt?
–
Kohorteffekt
Man snakker om kohorteffekter (generasjonseffekter), som en motsetning til livsfaseeffekter, hvis de som er i samme kohort deler et kjennetrekk som avviker fra andre kohorter, og denne er stabil over tid.
For eksempel kan det tenkes at den oppvoksende generasjon er mer materialistiske enn de forrige generasjoner. Det kan dog være at det ikke er en kohorteffekt, men en livsfaseeffekt, som kan tilskrives at den oppvoksende generasjon fortsatt er unge, og unge er mer materialistiske enn det de eldre er.
Hva kan demografi brukes til?
planlegge for og beregne fremtiden
feks forutse utfordringer med yngre- og eldrebølger
Hva er et sentralt utviklingstrekk ved regional befolkning?
??
sentralisering
(flytting til byene?)
Hvordan påvirker inn- og utvandring befolkningen?
??
gruppene kan ha særlige trekk
- og 2. generasjon kan være ulike
