Forelesning 6 Flashcards
Hvilke temaer er aktuelle for fremtidenes arbeidsliv?
konsekvenser av teknologien:
1) digitalisering, computerization
2) automatisering
3) lærende maskiner, kunstig intelligens
- tar robotene jobbene våre? (fjerner yrker)
- hva kan datamaskiner gjøre i fremtiden?
- hvordan skal vi organisere det sosiale når arbeidsmarkedet endrer seg?
- borgerlønn?
Hvilken teoretiker forbindes med datamaskiners evner?
Moore
Hva er Moores lov?
hva kan datamaskiner gjøre i fremtiden?
ekspoentiell vekst i datakraft
Hva fant Brynjolfsson og McAfee?
selvkjørende biler-eksperimentet:
datamaskiner kan følge algoritmer (predefinerte oppgaver: hvis A, så B), men ikke mønstergjenkjenning eller kompleks kommunikasjon
datamaskiner har problemer med
1) manøvrering i den fysiske verden
2) uforutsigbarhet
3) kompleksitet
etiske problemstillinger:
har roboter bevissthet? rettigheter for roboter
høyere toleransegrenser for menneskelige feil enn teknologiske feil
juridisk/etisk/moralsk problematisk ansvar for feil gjort av roboter, feks selvkjørende biler
–
?
vanskelig å forutse hva roboter kan gjøre i fremtiden, sannsynligvis større enn vi kan forestille oss
det man trodde de ikke kom til å få til skjedde plutselig (?)
Hva er superintelligens?
intellekt som overgår mennesket på ca. alle felt, overgår vår kontroll –> trussel med potensielt “onde roboter”, i tillegg til at onde mennesker kan ha kontroll over svært effektiv/farlig teknologi
Hva er tingenes internett (Internet of Things)?
nettverk som kommuniserer med dingsene våre
Tingenes internett er nettverket av identifiserbare gjenstander som er utstyrt med elektronikk, programvare, sensorer, aktuatorer og nettverk som gjør gjenstandene i stand til å koble seg til hverandre og utveksle data.[1]
Hva er M2M-kommunikasjon?
?
Maskin-til-maskin-kommunikasjon
Eksempler på bruk av maskin-til-maskin-kommunikasjon kan være:
Overvåking og sanntids kommunikasjon av helsetilstanden hos pasienter.
Hva er singularitet (singularity)?
punkt hvor en egenskap er uendelig, overgår menneskelig kapasitet
The technological singularity (also, simply, the singularity)[1] is the hypothesis that the invention of artificial superintelligence (ASI) will abruptly trigger runaway technological growth, resulting in unfathomable changes to human civilization.
Hva er autopoietisk teknologi?
autopoietisk (selvskapende) tenologi, dvs skaper seg selv
kan reproduserer og ivareta seg selv
henger tett sammen med singularitet
Hva er spesielt med informasjon som produkt?
Informasjon koster mye å utvikle, men ingenting å reprodusere
alt kan digitaliseres, all info finnes på nett om alt, enkelt tilgang til digitale produkter
Hvordan er den historiske utviklingen i den teknologisk betingede sosiale arbeidsdelingen?
før: høy produksjonskonstnad og lav arbeidsdeling
nå: lav produksjonskostnad og høy arbeidsdeling
start/tradisjonelle samfunn: høy produksjonskonstnad og lav arbeidsdeling
produserer det man trenger selv der og da
deretter: gradvis økende horisontal arbeidsdeling og lavere produksjonskostnad - smeder osv.
1. maskinalder og industriell revolusjon, dampmaskin, elektrisitet, samlebånd
utvikling og produksjon skiller lag
produksjonskostnader (håndverk, materialer, teknikk) har tidligere vært høyere enn utviklingskostnader (idé, design - lave fordi de var implisitte)
T-Forden kostbar å utvikle, billig å produsere
- maskinalder: robotautomatisering, digitalisering
nå: lav produksjonskostnad og høy arbeidsdeling
horisontalt: oppdelt og standardisert arbeid
vertikalt: utvikling vs produksjon og ledelse vs arbeid (ulike yrker/klasser)
utvikling i fremtiden: maskiner overtar produksjonsoppgaver og produksjonsutgifter blir 0,-/veldig lave?
sosio-teknisk organisering av arbeid
hva som blir høyest verdsatt:
produksjonsverdi synker
utviklingsverdi stiger
–> jf Durkheim og mekanisk solidaritet
Ford kunne ta ut et forbedringspotensiale ved å effektivisere antall arbeidstimer
lønnskostnadene i Vesten gjør det nå vanskelig å ta ut overskudd (slik Ford gjorde)
man må heller sette folk i utviklingsoppgaver enn i produksjonsoppgaver (?)
Hvordan endret Ford markedet?
Ford skapte sitt eget massemarked ved å effektivisere produksjonskostnaden, så man kunne produsere mer, selge mer og lønne arbeidere mer, slik at de kunne kjøpe mer
styrke kjøpekraften hos sine ansatte
kjøpekraften ligger i massene
Ford kunne ta ut et forbedringspotensiale ved å effektivisere antall arbeidstimer
lønnskostnadene i Vesten gjør det nå vanskelig å ta ut overskudd (slik Ford gjorde)
man må heller sette folk i utviklingsoppgaver enn i produksjonsoppgaver (?)
Hva var 1. og 2. maskinalders prinsipper for menneskelig samhandling med maskiner?
- maskinalder: samhandling
- maskiner forsterker menneskelig arbeidskraft, feks samlebånd - maskinalder: arbeidsdeling –> teknologi
- maskiner overtar for menneskelig arbeidskraft
ulik form for arbeidsdeling mellom menneske og maskin
ma
Hvilken kunnskap favoriseres av hver av maskinaldrene?
- maskinalder favoriserte fravær av fagkunnskap
faglært verkstedarbeider –> ufaglært fabrikkarbeider - maskinalder favoriserer fagkunnskap
Hva fører den teknologiske endringen i 2. maskinalder til sosialt?
ulikhet
bortfall av jobber og fremvekst av nye jobber (?)
- maskinalder favoriserer fagkunnskap
rutinejobber erstattes av maskiner
kompetansetrengende jobber skapes til håndtering av teknologien/maskiner
Hva er avgjørende for om en arbeidsoppgave/et yrke kan automatiseres?
om det kan kodifiseres, likegyldig om det kan rutineres (?), dvs at også kunnskapsarbeid (kognitivt) kan erstattes, så lenge det er basert på kodifiserbar kunnskap (–>algoritmer???)
Hvilke typer jobber kan automatiseres?
type jobb:
kognitiv vs manuell og rutine vs ikke-rutine
rutine kognitiv: regnskap
rutine manuell: samlebåndsarbeider
ikke-rutine kognitiv: lærer
ikke-rutine manuell: frisør
ikke-rutine kan vanskeligere erstattes av roboter
*avgjørende for om arbeidsoppgaven kan automatifiseres er om den kan kodifiseres
Hvilke fordeler har maskiner over mennesker (unntatt fysiske behov for hvile etc.)?
kan gå utrolig raskt gjennom svære mengder informasjon
Hva er Moravecs paradoks?
det kreves langt mer datakraft for å gjenskape en 1-årings evner til å bevege seg i et landskap, enn avanserte analytiske resonnementer som feks sjakk
Hvordan kan man forklare Moravecs paradoks?
2 systemer med egenskaper:
System 1: finmotorikk, sensomotorikk, intuitive operasjoner, motorikk, navigasjon og bevegelse i landskap
System 2: analytisk tekning
System 1 har lang evolusjonær utvikling, mens system 2 er nytt
det skal derfor mye mer datakraft til for å gjenskape system 1
Har det vært en velstandsvekst og vekst i kjøpekraft hos de fleste arbeidere?
Ja
Hva er forutsetninger for et massemarked?
lønnsøkning –> masseproduksjon (antall arbeidstimer det tar å produsere går ned med samlebåndsteknologi)
Hvordan er bedrifter i dag organisert sammenlignet med før, og hvordan påvirker det samfunnet og økonomisk vekst?
ny teknologi: få ansatte, enorme kundemengder, enorm verdi, feks Instagram
vs. mange ansatte for å betjene like mange kunder, store lønnsutgifter, feks Kodak
- -> beskatning av lønnsarbeidere som viktig inntekt for stater –> beskatte robotenheter?
fall i kjøpekraft = fall i momsinntekter
borgerlønn
kapital frikobles fra arbeid i stadig større grad
- maskinalder: lønns- og produksjonsøkning fulgte hverandre, lønnsutviklinga skapte den økonomiske veksten
- maskinalder: lønnsinntektens andel av BNP faller, kapitalinntektenes andel stiger
noen få kjemperike
hvordan skal man beskatte de få med nesten alle verdiene?
kjøpekraften ligger i massene
man har flyttet den økonomiske veksten vekk fra samfunnet –> økonomiske problemer
menneskelig arbeidsplass = menneskelig lønnsarbeid —> roboter overtar
den som utvikler det beste produktet vinner, 2. plass taper
global konkurranse
trenger ikke lokale produkter, bare det beste er godt nok, vanskelig å lykkes når man måles mot de store
mulig kostnadsfri global spredning av standardiserte produkter
løsning for å vinne over de beste: man må appellere til andre hensyn enn rene økonomiske avveiningger når man skal gjøre en investering, feks etiske (feks bedrifter som planter et tre om du handler)
jf Marx: potensielt 3 megarike eiere (feks Google, Apple, Amazon) og et enormt filleproletariat som evt må leve av borgerlønn
klassetekning
Hva er General Purpose Technology?
samme standardiserte teknologi ligger i bunnen og kan brukes til alt, bredt funksjonsområde –> en stor aktør kan potensielt overta alt/spesialisere seg på alt/bli best på alt, feks Amazon fra bøker til dagligvare videre til feks bank
Hvilke muligheter gir Internett som marked?
mulig å holde på med nisjeproduksjon pga når flere, mens man lokalt ville hatt for få kunder
globale plattformer åpent tilgjengelig for alle, ikke like vanskelig å nå ut til mediene (feks blogg/YouTube vs komme i avisa/TV)
Hva er superstjernesamfunnet?
alle kan bli superstjerner, ikke forutbestemt/stabilt vs følge foreldrenes fotspor/forutbestemt
grenseløst mulighetssamfunn
Hvilken størrelse bør middelklassen ha for å skape stabile liberale demokratier?
stor middelklasse
Hvilke samfunnsmessige konsekvenser har teknologien?
samfunnet blir ustabilt om middelklassen blir mindre
den brede middelklassen kan bli splittet i det nye samfunnet
større gruppe som faller utenfor det ordinære arbeidslivet og må leve av borgerlønn
usunn ulikhet: stor øvre middelklasse (for stor del) og en større underklasse? feks Silicon Valley kjemperike vs lærere der som ikke har råd til å bo der lenger
Hva er borgerlønn/Universal Basic Income?
Borgerlønn, også kalt garantert grunninntekt og negativ inntektsskatt, er en økonomisk ytelse til alle innbyggere i et samfunn, tenkt som en betingelsesløs og universell grunninntekt som utbetales uavhengig av sosial status og som er høy nok til at de som mottar den kan leve et liv i verdighet og med mulighet for å delta i samfunnet.
Det finnes ulike idéer om hvordan borgerlønn skal utformes og finansieres, med ulike tilnærminger til hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Motivasjonen for borgerlønn kan være et ønske om at ingen skal sulte eller fryse, men at alle samfunnsborgere uten hensyn til hvordan de velger å leve sine liv skal være garantert et økonomisk eksistensminimum. Dette som en slags medfødt rett, en menneskerettighet.
De fleste forslag om garantert grunnintekt innebærer at inntekten skal erstatte andre sosiale ytelser og være lavere enn en typisk arbeidsinntekt, slik at mottagerne fortsatt skal motiveres til å delta i arbeidslivet. Noen forslag går ut på at grunninntekten automatisk skal utbetales til alle på samme måte som barnetrygd, mens andre forslag går ut på at grunninntekten skal behovsprøves basert på vedkommendes totalinntekt det året og tjene til å sikre at alle har en inntekt på et visst minimumsnivå.
En rekke studier har pekt på at utgiftene for staten vil være omtrent de samme eller lavere, samtidig som at byråkratiet effektiviseres.
Hva er overflødige jobber (affluent jobs)(/bullshit jobs)?
en jobb samfunnet egentlig ikke trenger at man gjør, at samfunnet klarer seg helt fint uten, feks ledere
Graeber mener vi har holdt på med bullshit jobs siden tertiærnæringene pga vi trenger bare mat/ly/varme etc
men er det bare bullshit?
skaper jobber vi ikke visste at vi trengte
teknologisk utvikling frigjør slik at noen kan ha mindre nødvnedige jobber –> kan være bra? bedre enn borgerlønn
Hva er egenskaper med jobber som vil overleve til 2030 (/som ikke vil overtas av roboter med det første)?
1) intuisjon, kreativitet, oppfinnelse
2) sosial samhandling, ansikt-til-ansikt-kommunikasjon
3) sanser/ferdigheter der mennesker er overlegne
4) etikk, moral, politikk
5) teknologiutvikling
6) samhandling mellom menneske og maskin
Hva er falsk alarmisme (false alarmism) om norsk arbeidslivs fremtid?
det er falsk alarm at mange jobber forsvinner (?)
historisk sett har utskiftinga/omstillinga (churn/turnover) i arbeidslivet ikke vært så lav som den er nå siden den industrielle revolusjonen
få jobber forsvinner og det er stabilitet i arbeidsoppgaver [sammenlignet med tidligere i historien?]
(?)
