Forelesning 4 Flashcards

1
Q

Hva er et annet ord for lagdeling?

A

Stratifikasjon (stratification)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva menes med lagdeling?

A

Samfunnslag, lag i samfunnet

1) rangering av menneskekategorier etter felles kjennetegn (menneskene trenger ikke ha noe med hverandre å gjøre)
2) muligheter og erfaringer avhenger av relativ plass i hierarkiet
3) kjennetegnene endres sakte over tid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Har alle samfunn lagdelingssystemer?

A

Ikke de enkleste jeger-/sankersamfunnene, men alle andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Er kjennetegnene like i alle samfunn?

A

Nei, kjennetegnene kan være ulike

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke 3 lag finnes i lagdelingssystemet?

A

1) øvre lag
2) mellomlag
3) nedre lag

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilke kjennetegn brukes for lagdeling?

A

økonomiske ressurser, eiendom, penger,
etnisitet (feks apartheid)
kjønn
religion

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilket kjennetegn er viktigst i kapitalistiske samfunn?

A

økonomisk/produktivt viktig eiendom (mao ikke direkte penger)
klasse [arbeidere vs eiere]

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Var lagdelingen annerledes i før-kapitalistiske samfunn?

A

Ja, da var ikke økonomisk/produktivt viktig eiendom det viktigste

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilke 2 teoretikere forbindes med lagdeling?

A

1) Marx

2) Weber

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilke 2 klasser forbindes med kapitalismen?

A

1) arbeidere: selger sin arbeidskraft til eiere, lønn

2) eiere: har privat eiendom, selger det som lages, overskudd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er 3 kjennetegn ved kapitalismen?

A

1) privat eiendom
2) lønnsarbeid
3) markeder (salg og kjøp av arbeidskraft, åpne relasjoner)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Når var overgangen fra det førmoderne til det moderne samfunn?

A

1600-tallet: industri, revolusjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke 4 kjennetegn gjør lagdelingen spesiell i moderne samfunn? (Hva skiller lagdelingen i moderne samfunn fra lagdelingen i førmoderne samfunn?)

A

1) flytende vs fastlåst
2) klasseposisjon må oppnås vs fås automatisk
3) økonomiske ressurser vs religiøse ledere
4) upersonlige forhold vs personlige rettigheter/plikter

1) flytende vs fastlåst
dvs ikke styrt av religiøse eller juridiske regler (feks fulgte blodlonja), frie markeder: fritt frem for alle i teorien til å bli hva som helst, ikke avgjort ved arv eller påbud

2) klasseposisjon må oppnås vs fås automatisk
ikke feks arv, må utdanne seg

3) økonomiske ressurser vs religiøse ledere
basert på eiendom, ikke teokrati

4) upersonlige forhold
markeder, stor skalav, ikke personlige rettigheter/plikter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er 3 grunner til at klasse er viktig?

A

1) klasse oppstår i produksjon/marked /typisk moderne samfunn) og er sentralt for samfunnet
2) plassen påvirker mange sider av livet
3) ulikheter gir konflikter –> ulike politiske holdninger, samfunnsendring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Har vi klasseskiller i Norge i dag?

A

JA

relativt små lønnsforskjeller sammenlignet med andre land
MEN de rikeste 1% eier 45% av finansformuen
vanlig å undervurdere denne ulikheten

det er flere klasser enn 2, det er store forskjeller mellom ulike arbeidere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilken teoretiker forbindes med klasseskjemaet?

A

Goldthorpe

17
Q

Hvilken teoretiker forbindes med kapitaltyper?

A

Bourdieu

18
Q

Hvilken teoretiker forbindes med arbeidskontrakt og servicekontrakt?

A

Goldthorpe

19
Q

Hvordan er Goldthorpes klasseskjema?

A

1) serviceklasse: eiere (/arbeidsgivere/ledere)
1a) små eiere
1b) store eiere

2) mellomliggende klasse:
næringsdrivende/selvsysselsatte

3) arbeiderklasse: ansettelsesforhold/arbeidskontrakt
3a) servicekontrakt (sercive contract): ekspertarbeid
diffust bytte, vanskelig å kvantifisere og følge med

20
Q

Hva er de 3 kapitaltypene?

A

1) økonomisk
2) kulturell
3) sosial

1) økonomisk: penger, eller kan lett omsettes til penger (likvideres)
2) kulturell: å mestre kultur - kunnskap, goder - gir en verdi i noen sammenhenger
- øvre samfunnsklasser
- en bestemt klassekultur belønnes i skolen:
lærerfavorisering av middelklassebarn, ubevisst
påvirka av kulturelt hierarki
- utdanning
[3) sosial (?)]

21
Q

Hvilken teoretiker forbindes med Det sosiale rom?

A

Bourdieu

22
Q

Hvordan er Bourdieus sosiale rom?

A

klassesystemet som et todimensjonalt rom

koordinatsystem

lite-mye kapital y-akse (vertikalt)
økonomisk type mot høyre
kulturell type mot venstre
økonomisk mye 1. kvadrant og lite 4. kvadrant
kulturell mye 2. kvadrant (til venstre/man teller mot klokka) og lite 3. kvadrant
balansert mellom økonomisk og kulturell kapital langs den vertikale aksen

overklasse (øverst langs vertikal)
øvre middelklasse (midt i vertikal sett fra 0)
nedre middelklasse (nederst i vertikal sett fra 0)
arbeiderklasse (under 0 i vertikal)

høy kulturell: professor
høy økonomisk: leder

hierarki arbeiderklasse:

1) faglært arbeider
2) jordbruk
3) ufaglært arbeider

23
Q

Hva skiller Goldthorpes klasseskjema fra andre klasseindelinger?

A

Flere underkategorier, særlig skillet mellom labour contract og service contract (??)

24
Q

Hvordan henger sosial klasse sammen med smak?

A

smak og interesser basert på tilhørighet i rommet
riktig smak gir status, noe som naturaliserer/usynliggjør klasseskillene
fordi det leder oss til å tenke at folk bare er forskjellige

litteratur, jakt, matlaging, camping tilhører delvis ulike klasser

smak er et uttrykk for klasse
smak er ikke individuelt

ulik smak: etter hvor tilgjengelig/utilgjengelig noe er
økonomisk vanskelig tilgjengelig (dyrt/monetært dyrt)
kulturelt vanskelig tilgjengelig (symbolsk krevende)
lett økonomisk og kulturelt tilgjengelig (billig og enkelt)

man kan kanskje også snakke om politisk smak? FrP-velgere vs. Venstre-velgere i verdispørsmål om feks innvandring og u-hjelp

25
Q

Er smak individuelt?

A

Nei

smak er et uttrykk for klasse
smak er ikke individuelt

26
Q

Hva er intergenerasjonell mobilitet?

A

bevegelse mellom posisjoner i lag/klasser mellom generasjoner

27
Q

Hva er sosial mobilitet?

A

bevegelse mellom posisjoner i lag/klasser, særlig (?) mellom generasjoner

[forskjell fra intergenerasjonell mobilitet er at den er mer generell, kan også være i en og samme generasjon?????]

28
Q

Hvilke 2 spørsmål stiller man seg for å beskrive graden av sosial mobilitet i et samfunn?

A

1) består lagdelingen over tid?
samme posisjon som foreldre, eller dårligere eller bedre?

2) i hvilken former lagdelingen folks muligheter?
påvirker foreldres posisjon barnas sjanser i livet?

mao - hvor åpent/lukka er samfunnet?
høy mobilitet = åpent samfunn
lav mobilitet = lukket samfunn

29
Q

Hva er absolutt sosial mobilitet?

A

?

30
Q

Hvor stor grad av sosial mobilitet er det i de fleste kapitalistiske land?

A

det er høy sosial mobilitet i nesten alle kapitalistiske land

den sosiale mobiliteten er absolutt, men over kort distanse, vanligvis kun ett steg opp, mao ikke rags to riches

31
Q

Hva menes med at et samfunn er åpent eller lukka (i forbindelse med sosial mobilitet)?

A

høy mobilitet = åpent samfunn, enhver er sin lykkes smed

lav mobilitet = lukket samfunn

32
Q

Hvorfor er det vanskelig å måle sosial mobilitet for tiden?

A

yrkesstrukturen er i endring, derfor vanskelig å sammenligne foreldre
færre ledige stillinger i foreldrenes yrke, feks i industri

ikke velegna for å vurdere samfunnets åpenhet når hele systemet endres

33
Q

Hva er strukturell mobilitet?

A

“tvungen/obligatorisk/nødvendig” mobilitet pga strukturelle endringer i yrket/arbeidslivet

34
Q

Er klassereisen blitt vanligere i Norge?/Er det blitt høyere grad av sosial mobilitet i Norge?

A

NEI

35
Q

Hva fant Hansen i “Klassereisen”-artikkelen? Hva fant Wiborg i “Finnes det en talentreserve?”-artikkelen?

… NÅR DET GJELDER:
arbeidsledighet
inntekt

A

klassebakgrunn har stabil betydning for hvordan det går med folk

arbeidsledigheten går ned
men lavere sjanser for å bli arbeidsledig med priviligert bakgrunn - ujevnt fordelt risiko for arbeidsledighet

inntekt
høyere lønn med priviligert bakgrunn
stabile forskjeller (med små svigninger) etter klassebakgrunn

utdanningssystemets rolle i utjevning av forskjeller

antatte funksjoner:

1) sosialisering: felles kunnskap, normer, verdier
2) sortering i yrke: etter hva folk passer til
3) rettferdighet/minske sosiale bakgrunnsforskjeller


metode:
målte livssjanser som aldernativ til å sammenligne foreldrenes yrker pga endringer i yrkesstrukturen mm

brukte Bourdieus sosiale rom delt opp i grupper (?)

36
Q

Hva er utdanningssystemets rolle i utjevning av sosiale forskjeller?

A

antatte funksjoner:

1) sosialisering: felles kunnskap, normer, verdier
2) sortering i yrke: etter hva folk passer til
3) rettferdighet/minske sosiale bakgrunnsforskjeller

[men har utdanningssystemet hatt denne utjevnende funksjonen?]

37
Q

Har foreldrenes bakgrunn mindre å si for barna i moderne samfunn? Har utdanningssystemet hatt utjevnende funksjon? Er det ulikheter i utdanning og isåfall hva skyldes disse?

A

trekant: utdanning - klasse - foreldre (?)

antatt meritokrati - bare prestasjoner/evner avgjør
“er man flink nok kan man nå hvor som helst”

det er store forskjeller i utdanning
voksne 40-66 år: fordeling av hva de har som høyeste utdanning 
40% VGS
<25% BA
10 % MA
10 % 10. klasse/US/grunnskole

de fleste rundt min foreldregenerasjon har bare videregående eller ungdomsskole som høyeste utdanning

feks sosiologistudentene har foreldre med høyere utdanning og stemmer rødere enn folk flest

ulikheter i utdanning
2 ulikheter:
1) ulike karakterer - resultater, evner?
2) ulike valg av studier - preferanser, interesser?

er det pga forskjell i evner eller muligheter?

1) barn av høyere utdanna foreldre fortsetter oftere med studier uavhengig av karakteroppnåelse fra grunnskolen/ungdomsskolen
2) barn av høyere utdanna foreldre med gjennomsnittlige (?) karakterer velger i større grad studiespesialisering - forskjell i valg som ikke er pga. karakterer

risikoen ved studievalg/høyere utdanning
risikoen fortoner seg ulikt:
1) studiegjeld, om man får jobb etterpå
velge tryggere valg (mindre arbeidsledighetsrisiko) og mindre gjeld (kortere utdanning), særlig om det er nytt fordi man feks er første eller blant få i familien som har tatt høyere utdanning

2) ulik grad av støtte/sikkerhetsnett hjemmefra økonomisk
studenter fra ulik klassebakgrunn har ulik støtte i ryggen
de med mindre støtte i ryggen har kanskje lettere for å

hva er forklaringen om rasjonelle valg?
forskjell i aktive valg: rasjonelle valg - fornuftige gitt sitt utgangspunkt
- alle vil oppnå samme eller bedre enn foreldrene (det er preferansen), men preferansen betyr ulike ting for ulike barn pga ulikt startpunkt, selv om “de vil det samme”

utdanningsvalgene stemmer mer med økonomiske sider ved klasse (rasjonelle valg vs. verdiforklaring)

hva er verdiforklaringen?
forskjellig verdsetting/holdning til utdanning i ulike klasser
–> effekten av karakterer svekker denne forklaringen

[men flere tar utdanning nå, så det vil endre seg??]

38
Q

Hva er et meritokrati?

A

(fra “meritter”/bragder) Bare prestasjoner/evner avgjør

39
Q

Kan ulikheter i utdanningsvalg forklares av teorien om rasjonelle valg eller verdiforklaringen?

A

rasjonelle valg

risikoen ved studievalg/høyere utdanning
risikoen fortoner seg ulikt:
1) studiegjeld, om man får jobb etterpå
velge tryggere valg (mindre arbeidsledighetsrisiko) og mindre gjeld (kortere utdanning), særlig om det er nytt fordi man feks er første eller blant få i familien som har tatt høyere utdanning

2) ulik grad av støtte/sikkerhetsnett hjemmefra økonomisk
studenter fra ulik klassebakgrunn har ulik støtte i ryggen
de med mindre støtte i ryggen har kanskje lettere for å

hva er forklaringen om rasjonelle valg?
forskjell i aktive valg: rasjonelle valg - fornuftige gitt sitt utgangspunkt
- alle vil oppnå samme eller bedre enn foreldrene (det er preferansen), men preferansen betyr ulike ting for ulike barn pga ulikt startpunkt, selv om “de vil det samme”

utdanningsvalgene stemmer mer med økonomiske sider ved klasse (rasjonelle valg vs. verdiforklaring)

hva er verdiforklaringen?
forskjellig verdsetting/holdning til utdanning i ulike klasser
–> effekten av karakterer svekker denne forklaringen