Forelesning 7 [x1] Flashcards

1
Q

Hvilke 4 klassiske teoretikere beskriver overgangen fra det før-moderne samfunnet til det moderne samfunnet og om det samfunnsendringendringer skyldes sosiale drivkrefter vs. samspillet med naturen?

A

1) Hegel
2) Marx
3) Durkheim
4) Weber

1) Hegel: historiefilosofi, indre drivkrefter –> hvordan forståelsesmåter endres over tid
2) Marx: kapitalismen har endra naturen, naturen er formet av mennesker
3) Durkheim: avviser Montesquieus klimateori - sosialt system, samfunnet i seg selv [?]
4) Weber: meningsfull rasjonell handling (sosial?)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan beskrev sosiologien på 1900-tallet samfunnet?

A

1) konstituering av samfunn innenfor rammen av nasjonalstat - avgrensning, fokus
2) sosial integrasjon, konflikt & ulikhet innenfor samfunn
3) økende naturbeherskelse dominerende tanke

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan beskrev sosiologien på 2000-tallet samfunnet?

A

perspektivendring fra 1900-tallet: kritikk av nasjonstaten som ramme

1) transnasjonalitet (men nasjonalstaten er ikke borte)
2) nye former for integrasjon, konflikt & ulikhet
3) miljøutfordringer - særlig internasjonale utfordringer
4) det grønne skiftet - tilsikta sosial endring i større skala enn før - samfunnsomveltning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Er menneske et naturvesen? [indre sammenheng mellom natur og samfunn????]

A

Både ja og nei (mennesket både er og ikke er naturvesen)

–> kritikk av SSS-modellen (Standard Social Science Model (at samfunnsvitenskapen bare har lagt vekt på sosiale forhold)) –> hjerneforskning, genetikk: hvordan vi forstår verden - kropper er bærere av natur, ikke bare normer og roller

[samfunn, natur, kropp, ting - indre natur]

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er perspektiver på livssyklus og kropper?

A

fødes og dør
utvikling og reproduksjon av kropper
kroppens krav: særtrekk og sårbarhet
[?]

begrensa kroppslig kapasitet: naturforutsetningene kroppen utgjør

  • produktiv teknologi - utvider menneskets begrensa kapatasitet
  • kommunikasjonsteknologi - endrer naturen rundt oss, vi er ikke frikobla fra naturen

sosiale relasjoner formidles gjennom ting - konstituerer våre samfunnsforhold

  • sosial handling skjer gjennom ting
  • bruksverdi og symbolverdi (identitet, hvem vi er) –> dynamikk: evnen til å begrense forbruk av naturen svekkes av symbolverdibehovet, feks moteriktige klær
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan er den ytre sammenhengen mellom natur og samfunn?

A

naturgitte betingelser for samfunn og omvendt - naturen påvirker samfunn og motsatt

1) ressursgrunnlaget er naturgitt, feks rovdrift
2) bearbeidingsprosesser, feks sprøytemidler ødelegger fuglebestaner
3) produkter - produkter kan ha effekter, feks antibiotikaresisstens
4) utslipp/avfall
5) klima

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan skjer samfunnsendring gjennom endring i naturen?

A

Naturen som omgivelse til samfunnet endrer seg hele tida - menneskeskapt og av seg selv

  • 20 000 år med klimaendringer - istid, smelting av is
  • fra naturskapte til menneskeskapte endringer

vi som art er den samme som for 20 000 år siden og er tilpassa den naturen
nå har vi ubegrensa muligheter
naturbegrensningene er ikke på høye med de teknologiske utviklingene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke 3 typer samspill mellom natur og samfunn/sosialt modifiserte energisystemer beskriver Mjøset? Og hva er det neste samfunnet/det vi er (på vei) i nå?

A

Miljøproblemer er ikke nye, de har stadig vært der, vi vil alltid påvirke naturen.

Tabell:
1 Samfunnstype | 2 Energisystem | 3 Dominerende miljøproblem

1A jeger-/sanker-samfunn
1B jordbrukssamfunn
1C industrisamfunn

2A sol, umiddelbar tilegnelse av naturressurser
2B sol, nyttevekster
2C fossil energi, ikke fornybar

3A reduksjon av biologisk mangfold
3B ødeleggelse av jordsmonn
3C forurensningsskapende avfall (forråtner ikke på samme måte, utslippene har en annen karakter enn tidligere)

Informasjonssamfunnet
fortsatt industrisamfunnlogikk
mindre forurensning? informasjon digitalt trenger ikke trykkes i bøker eller selges på cder etc, men råvarene til IT (PCer, mobil - metaller osv) er skadelige, rovdriftsproblemer - også stor miljøutfordring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er et miljøproblem?

A

et miljøproblem er et problem fordi det defineres som det, noe uheldig konstitueres som et problem - at noe er et problem er et sosial fenomen - sosialt definert at det er et problem

forutsetninger for at noe er et problem:

1) avgrenset, dokumentert - generalisert form
2) noen utsettes for et relativt tap
3) får en allmenn-moralsk side [eller del av 2?]
4) kan gjøres noe med
5) gjenkjennbart, kan kommuniseres over store avstander [??]
6) noen tar ansvar, gjør problemet til sitt, feks interessegrupper

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er de underliggende mønstrene for hvorfor det er vanskelig å bli enige om at noe er et problem? Hvorfor er miljøproblemer vanskelige å gjøre noe med?

A

rasjonalitet på individuelt nivå kan være irrasjonelt på kollektivt nivå
feks antibiotika kan være bra individuelt, men kollektivt kan det bli et problem hvis alle individer får antibiotika

kan vekst i rasjonalitet gi vekst i irrasjonalitet? [?]

kritisk grense for sosial styringskapasitet

skifter karakter når problemet blir så stort at det ikke kan styres - muligheten for styring er begrensede om det ikke er fullstendig enighet

finnes det en kritisk grense for sosial styringskapasitet?

verdenssamfunnet mangler felles instanser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilke 2 sider har alle miljøproblemer?

A

1) input-siden

2) output-siden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva menes med input- og output-siden ved miljøproblemer?

A

1) input-siden: forutsetninger -(?????)
- mind produksjon av søppel i utviklingsland - samfunn håndterer søppel ulikt
. mer produksjon av søppel i i-land

  • verdien av naturen
  • rovdrift på ressurser
  • økologisk sammenheng

2) output-siden: resultat av problemer som håndteres etterpå, når de allerede finnes
- dårlig søppelhåndtering i u-land, søppelberg (men mindre produksjon av søppel i u-land vs i-land)
- organisert gjenvinning i i-land
- eksport av søppelproduksjon fra i- til -land –> flytter forurensningsprega deler av prosessen til andre steder, skyver problemene vekk

  • vannforureningsning
  • luftforurensning
  • klimaendring

håndtering, omfang

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er de 3 mulige hovedfokusene på miljøproblemer?

A

miljøproblemer ansett som:

1) lokale
2) nasjonale
3) transnasjonale

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er det generelle fordelingsproblemet ved miljøproblemer?

A

fordelingsmønsteret mellom samfunn

søppelet (feks, gjelder alle problemer) er nærmest til de fattige
- rike kan kjøpe seg fri

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er vannforurensning?

A

vannkilder

  • ubeskytta drikkevann
  • giftuslipp for produksjon
  • dårlige sanitæranlegg i u-land
  • mest fremtredende i u-land

elver, sjøer og havet som søppelkasser

  • bivirkninger av transport/næringsdrift (særlig skip)
  • plastutslipp (mikroplast: plast fragmenteres, men brytes ikke helt ned, bittelite, vanskelig å filtrere ut)

politisk og sosial kamp om tilførsel av rent vann
vann er en forutsetning for samfunn
vannressurser er veldig ujevnt fordelt på kloden
nasjonens grenser - hvilke land har tilgang på vann, og på hvilke betingelser?
statens forvaltning av vannressurser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er luftforurensning?

A

helsetrussel
utslipp fra kull, olje, gass - strøm produsert fra fossile kilder
økologisk kompleksitet

eksterne kilder:

  • ujevne fordeling av energityper i samfunn og grupper i samfunn
  • mest omfattende i i-land: industri, transport, bilkjøring
  • øker i u-land: industrialisering (press for sosial utvikling, dårligere institusjonaliserte styringsinstitusjoner - styringskapasitet), dårligere rensning

husholdningsbaserte kilder:
- mest synlig i u-land: oppvarming (kull), søppelforbrenning

alt henger sammen med alt

17
Q

Hva er klima?

A


Klima, typisk værmønster på et sted, som for eksempel gjennomsnittlig nedbørmengde, maksimums- og minimumstemperatur eller hvor ofte det blåser kraftig.

Ekstremvær hører også innunder klima, men er definert som værsituasjoner med lav hyppighet. For å fange opp mer tilfeldige variasjoner i været fra år til år, bygger beskrivelsen av et steds klima på lengre observasjonsrekker, se klimanormal.

18
Q

Hva er drivhuseffekten?

A

lag med gasser som holder på varme

drivhuseffekten er nødvendig
vi trenger passe mye CO2: blir for kaldt uten laget drivhusgasser

Det finnes gasser i atmosfæren som absorberer noe av varmestrålingen fra jordoverflaten og gjør at ikke all varmen forsvinner rett ut.

Menneskelig aktivitet påvirker mengden og sammensetningen av drivhusgasser i atmosfæren. I senere tid har konsentrasjonen av drivhussgasser i atmosfæren økt, særlig med tanke på CO2.

Noen av de viktigste drivhusgassene er vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2) og metan (CH4). Disse gassene har ulik levetid og det er forskjell på hvor stor påvirkning de har.

19
Q

Hva er klimautslipp?

A


Klimagassutslipp brukes om utslipp til luft av gasser som påvirker atmosfærens evne til å holde på varmen (drivhuseffekten) og dermed klodens klima. Eksempler på slike gasser er karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O).

Mye av den CO2 som er tilført atmosfæren, kommer fra kull, olje og gass, ofte beskrevet som fossilt brensel fordi dette råstoffet har ligget bortgjemt i bakken i millioner av år. Når dette hentes opp til overflaten og forbrennes, frigjøres store mengder karbon. Dette er menneskeskapte utslipp av klimagasser. Atmosfæren har et naturlig og gjennom jordas historie varierende innhold av CO2, og for eksempel vann (H2O), som også har drivhuseffekt og påvirker klimaet.

Menneskeskapte utslipp av betydning startet med den industrielle revolusjonen og har akselerert sterkt fra rundt midten av forrige århundre, Det er disse klimagassutslippene forskere med stadig større sikkerhet advarer om at bidrar til klimaendringer med alvorlige konsekvenser.

20
Q

Hvorfor er det vanskelig å REGULERE klimautslipp?

A

interessemotsetninger

  • direkte økonomiske interesser –> inntektsmuligheter, lønnsomhet
  • del av løpende virksomhet
  • sosial og økonomisk utvikling –> det lettest tilgjengelige er ofte skitnest
  • politiske interesser –> sikre makt/posisjoner i samfunnet

vaner: måtte forandre tilvendte måter å leve på er tungt

fordelingseffekter av klimaendringene
fordelingsvirkninger –> hvem er mest truet? fattigste
ukjent fordel, verst der det er minst evne/ressurser til å gjøre noe med problemene eller beskytte seg –> større utslag i den fattige delen av verden

Hva kan gjøres med klimaendringene?
Hvor sikre må vi være før tiltak iverksettes?
Hjelper internasjonale konferanser?
usikkerheten kan brukes til å undergrave og er kilde til konflikt
drakampene er mange og usikkerheten er stor, krever mye detaljforskning som må settes sammen

krever politisk oppslutning
forenlig med måten politikk foregår på –> valg
man vil ikke gjøre seg politisk upopulær (når man ber folk redusere forbruket og endre vaner)

konflikt om reduksjon av utslipp
delte interesser
legitime internasjonale sammenligninger
Hvilke forpliktelser ligger på de ulike landene?
kriterier for klimakutt: flere alternativer
1) per nasjon
2) per capita (innbyggere)
3) status nå eller trekke inn tidligere utslipp, og hvor lang tilbake? –> “vi vil utvikle oss slik dere har gjort!” forskjellige typer hensyn, den som har sluppet ut mest? regne fra da vi skjønte at det var et problem eller enda lenger tilbake?

21
Q

Er klimaendringene menneskeskapte?

A

Ja

100% sikker forskning er umulig, men det er stor enighet blant forskere om at klimaendringene er menneskeskapte
kan bare falsifisere, ikke verifisere
usikkerheten kan brukes til å undergrave og er kilde til konflikt
vitenskapens innsikt oversettelse til forståelse i dagliglivet: kompleks teknisk innsikt, konkretisere fra abstrakte resultater til konkrete ting vi kan gjøre

grad av sikkerhet for prediksjoner

Jasanoff: det grønne skiftet: ideen om at verden skal endre kurs. Brå endring kan forstyrre produksjonen/økonomien. Grønt skifte betyr generelt forandring i mer miljøvennlig retning. En endringsprosess som handler om å øke verdiskapingen med mindre samlet miljøpåvirkning og utslipp.

22
Q

Hvilken teoretiker forbindes med det grønne skiftet?

A

Jasanoff

23
Q

Hva er det grønne skiftet?

A

Jasanoff: det grønne skiftet: ideen om at verden skal endre kurs. Brå endring kan forstyrre produksjonen/økonomien Grønt skifte betyr generelt forandring i mer miljøvennlig retning. En endringsprosess som handler om å øke verdiskapingen med mindre samlet miljøpåvirkning og utslipp.

24
Q

Hva er mulige tiltak mot klimaendringer?

A

1) klimaavtaler –> er de tilstrekkelige? er de troverdige?/blir det sånn når de vedtas
2) klimakvoter –> er det effektivt? internasjonalt skattesystem, vanskelig gjennomføring
3) internasjonale kontrollsystemer –> er de effektive?

25
Q

Hvordan er norsk energipolitikk og hva er dilemmaer ved norsk energipolitikk?

A

Norge har allerede mye ren energi sammenlignet med andre land, feks vannkraft

Det er urealistisk å avvikle oljevirksomheten (dvs før olja tar slutt, da stopper det seg selv…) pga samfunnet avhengig av oljeproduksjon –> nødvendig med samfunnsendring og det gir oss store inntekter

Politisk press på rensning av utslipp, heller enn på næringsutvikling. Reduksjon av utslipp er lettere å kontrollere enn grønn utvikling (???)

  • Har karbonfangst god nok teknologi?
  • Miljøhensyn i oljeutviklinga pga renere produksjon sammenlignet med andre land –> Forurensning ved utvinning vs forurensning ved bruk av den utvinna oljen

Stor vekt på internasjonale tiltak

  • klimakvoter –> kutt der det er mest kostnadseffektivt
  • bevaring av regnskog
  • signaleffekter –> Norge som godt eksempel

avhengig av politisk konsensus

26
Q

Hva er karbonfangst?

A


Fangst av CO2 fra store utslippskilder som kullkraftverk eller industri, som lagres under bakken i stedet for å slippe det ut i atmosfæren. Karbonfangst og lagring kalles ofte CCS etter det engelske navnet Carbon Capture and Storage

27
Q

Hva er Paris-avtalen?

A


Historiens første globale klimaavtale som forplikter alle land, og hvor landene er enige om at temperaturen på kloden ikke skal stige mer enn 2 grader før århundret er over. I tillegg skal de gjøre alt de kan for at den ikke skal stige mer enn 1,5 grader.

28
Q

Hva er global oppvarming?

A

Økning i den globale gjennomsnittstemperaturen.

29
Q

Hva er togradersmålet?

A


Mål om begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til 2 grader over nivået i 1870 ( førindustrielt nivå ).

30
Q

Hva er klimaendring?

A

Variasjon i gjennomsnittsværet over tid.

31
Q

Hva er bioøkonomi?

A

Verdiskaping basert på bærekraftig utnyttelse av fornybare biologiske ressurser.

32
Q

Hva er en sirkulær økonomi?

A


Avfall som konsept forsvinner, og ressursene forblir i kretsløpet i økonomien ved gjenbruk, reparasjon, oppussing/forbedring og materialgjenvinning.

33
Q

Hva mente Beck med “risikosamfunn”?

A

risiki kan være naturskapt, det har alltid vært farlig å leve
men de kan også være samfunnsskapte
ny situasjon nå

fra selektiv til allmenn risiko
- forurensning fra atomkraftverk eller kjemiske prosesser, klimaendringer

fra klassesamfunn til risikosamfunn (????)betydningen av klassesamfunn blir mindre, betydningen av risikofordeling blir større

  • kamp om risiko –> forskyvning av risikobildet, de fattige taper
  • regulering: ufullkomment, i ettertid/etter skaden er skjedd

sosiale bevegelser som motkrefter

  • teknologisk endring er hovedsakelig ikke styrt av parlamentarisk kontroll (men det er noen reguleringer)
  • ensaksbevegelser som svar på politisk kompleksitet –> friere til å si nå må vi gjøre noe her, vs for politikere hvor det “brenner overalt!”
34
Q

Hvorfor er det vanskelig å LØSE miljøproblemer?

A

1) rovdriftens logikk: “har ikke noe å si hva jeg gjør”, men når alle gjør det, blir det problematisk
2) uoversiktlig tidshorisont: lang tid før man ser effekter
3) økologisk (?) kompleksitet: alt henger sammen med alt
4) mangel på kompromissvilje i forhandlinger: satse på at den andre gir seg først
5) svake transnasjonale reguleringer: ingen verdensstat som har legitimitet og styrke til å ta helhetlige vurderinger, krever samarbeid mellom mange autonome aktører med motstridende interesser

35
Q

Hva er bærekraftighet/bærekraftig utvikling?

A

1) langsiktig ressursbruk (“kan vi fortsette som nå?”) –> fremskrivingers forståelighet og troverdighet
2) aksept for og motstand mot endring for bærekraft
- inngrep i dagliglivet –> Giddens paradoks
- politisk håndtering innenlands –> avveie dilemmaer
- internasjonale forhandlinger
3) mulighet for å styrke bærekraften
- teknologisk potensiale
- politisk og sosial koordinering
- hvordan styrke endringer i forbruksmønstre?
- hvor går grensa for sosialt sammenbrudd

  • gode alternativer (opplyse, oppmuntre, appellere til samvittighet), teknologi, forskning, redusere kostnad
  • avgifter, økt pris
  • forbud
  • restriksjoner i utsalgssted- og tid (redusert tilgang)


Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

Et eksempel på en ikke bærekraftig utvikling kan være at man fisker så mye at fiskebestanden man fisker etter dør ut. Dette vil ødelegge muligheten til å skaffe seg mat ved å fiske for de som lever senere. En bærekraftig utvikling kan derfor bety at man fisker litt mindre i dag, slik at man kan fiske også i fremtiden.

Et annet eksempel kan være at folk som har vært arbeidsledige og derfor fattige får lønnet arbeid. Slik får de nok penger til å tilfredsstille dagens behov. Det skjer en økonomisk utvikling. Hvis de nye arbeidsplassene kommer i en industri som skaper lite forurensning og utslipp av klimagasser, kan man si at utviklingen er bærekraftig, fordi den ikke ødelegger for fremtidige generasjoner.

36
Q

Hvilke begrunnelser har vi for å gripe inn i miljøproblemer utenom helseskader o.l.?

A

1) ideelle
2) verdien av natur for mennesket
- ressurs
- kilde til opplevelse og erkjennelse
- -> mennesker har rettigheter –> varierer med tid og sted/samfunn
3) kan naturen tilskrives rettigheter på linje med mennesker?
- artsmangfold
- erkjennelse av vår begrensede plass i verden –> særbehandling vs del av større miljø vi må ta hensyn til
4) kan planter og dyr gis rettigheter?
- signalisere behov? –> skal vi forholde oss til de evt behovene?
- føle smerte? –> skal vi ta hensyn til det?
- rett til liv? –> godt liv? langt liv? –> husdyrhold

Empati til andre mennesker, hvorfor ikke til dyr?

37
Q

Hva kan sosiologien som disiplin bidra med når det gjelder miljøproblemer?

A

1) vise sammenhengen mellom samfunn og natur
2) forstå komplekse sammenhenger
3) forklare sosial adferd som skaper press på miljøet
4) vise sammenhengen mellom omfattende miljøproblemer og lokale forhold
5) klargjøre hvordan miljøproblemer henger sammen med fordelingsproblemer
6) evaluere politiske forslag