Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

1000SOS: Forelesninger > Forelesning 8 > Flashcards

Forelesning 8 Flashcards

1
Q

Hvordan er det sosialdemoraktiske velferdsregimet og hvilke land er eksempler på dette?

A

universalisme (individuelle rettigheter basert på medborgerskap) og egalitarisme (likhet: universalisme i praksis, økte livssjanser og omfordeling)
politikk som bidrar til å jevne ut ulikheter som oppstår feks gjennom skattesystemet som omfordeler
Dekommodifisering: politikk som gjør individet mindre avhengig av å selge arbeidskraften på markedet
Defamilisering:politikk som gjør individet mindre avhengig av familien
For kvinner er det viktigst å bli defamilisert, fordi i noen land er de jo ikke på markedet, dermed er ikke dekommodifisering så viktig for dem
Mål om full sysselsetting
Nødvendig med høye skatteinntekter pga dyr velferdsstat
Omfattende statlig rolle i velferd produksjonen, marginalisering av privat velferd

Feks: Norden (Norge, Sverige, Danmark)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilken velferdsmodell tilhører den nordiske modellen?

A

Det sosialdemokratiske velferdsregimet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er 3 viktige komponenter ved det sosialdemokratiske velferdsregimet?

A

3 viktige komponenter:
1) universell inntekt garanti
Inntektssikring beskytter mot fattigdom, sikrer høyere risikotaking og et mer fleksibelt arbeidsmarked

2) aktivisering (arbeidslinja)
Aktivisering reduserer langtids arbeidsløshet
Noen mener vi ser en dreining fra rettighet til plikt

3) velferdstjenester for barn funksjonshemmede og eldre
Omsorgstjenester gjør kvinner i stand til å ha barn og å jobbe DVS maksimerer sysselsetting og skatteinntektene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilke 2 former for velferd kan staten gi?

A

Kontantytelser (få penger) vs tjenester (barnehage, helsetjenester osv)
Dreining fra kontantytelser til tjenester

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er ulemper med det sosialdemokratiske velferdsregimet?

A

Dyr velferdsstat men velferd gjennom skatteseddelen i stedet for privat betalt
skattefinansiert og avhengig av vekst og full sysselsetting
Middelklassens oppslutning avgjørende

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er fordeler med det sosialdemokratiske velferdsregimet i det postindustrielle samfunnet (new social risks)?

A

Den nordiske velferdsstaten er i en gunstig posisjon for å takle endringer i det postindustrielle samfunnet ( new social risks)

  • defamilisering av velferdsoppgaver legger til rette for kvinner som nye samfunnsmessige posisjon
  • mobilisering av utsatte grupper reduserer eksklusjon
  • Relativt lite fattigdom blant barn og eldre
  • ca full sysselsetting, mindre tidligpensjonering og relativt høyere fertilitet (jf eldrebølge utfordringer)
  • særlig viktig: investering i forebygging (vs å reparere skader når de har skjedd), de sosiale problemene som viser seg senere i livet oppstår i barndommen – sette inn ressurser på yngre vs eldre
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Er ideen om en nordisk velferdsmodell ny?

A

Nei

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan ble den nordiske velferdsmodellen til?

A

Den nordiske modellen var ikke en planlagt Master design men ble til underveis gjennom en lang historie politisk kamp gradvise reformer og uperfekt implementering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Er de én eller flere nordiske modeller?

A

Det kommer an på hva du sammenligner, de nordiske landene ligner på hverandre mer enn de ligner på andre velferdsstater, men det er forskjeller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Finnes det nordiske modellen som empirisk realitet? (vs er det bare en idealtype?)

A

Ja, den finnes, men den har noen forskjeller i noen land og den utvikler seg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Er kjennetegnene ved den nordiske modellen og dens effekt ønskverdige?

A

Ja, det er ønskverdig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Finnes det nordiske velferdsmodellen fortsatt og kan den overleve? Er velferdsstaten i krise?

A

Ja, den finnes og den kan overleve (?)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Har de sentrale dimensjonene ved den nordiske velferdsmodellen endret seg over tid?

A

????? Nei?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilke felles historiske røtter har de nordiske landene?

A

1) religion
2) økonomi
3) samfunnstyring/politikk
4) sosial struktur og kultur
5) familie

Forholdet mellom stat og kirke: Reformasjonen overførte ansvaret for de fattige fra kirke til stat og en svak statsmakt har en sterk rolle for lokale myndigheter DVS kommuner
Eiendom strukturen: relativt sterk posisjon for småbønder (vs svære gods i andre europeiske land, Sen industrialisering og ikke føydale strukturer (vs andre europeiske land)
Fra 1930 tallet: sosialdemokratiske partier i allianse med bondepartiet eller sosiale liberale partier
Etter andre verdenskrig: utvidelse av velferdsstaten sosialdemokrati i samarbeid med fagbevegelsen - fra selektiv til universell velferdsstat

Sosiale strukturer og kultur gunstig for kjønnslikestilling stemmerett og tydelig sosialrådgivning
Lidenskap for likhet?
Familiemønstrene i Norden har vært ulike mange andre land: folk startet egen husholdning da de gifta seg (vs den gamle patriarkalske med mange generasjoner i samme husholdningen)
Likhet mellom land spredning av ideer og sosial læring, samarbeid mellom nordiske land
Modellens popularitet har variert med konjunkturene, gode økonomiske og sosiale resultater i senere år
Økonomisk konkurransedyktig, høy sysselsetting
relativt små sosiale forskjeller
relativt høy grad av Sosial mobilitet
likestilling
kritikere: avhengighetskultur, at det gjør noe med folks arbeidsmoral (pensumartikkel mener nei)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er de 2 (/4?) formene for fattigdom?

A

1) absolutt (/objektiv?) fattigdom

2) relativ (/subjektiv?) fattigdom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er absolutt fattigdom?

A

ikke ha mat, ly, varme osv.

– er det mulig å etablere en universell Standard?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er relativ fattigdom?

A

akseptabel levestandard, hva som oppfattes nødvendig for å delta på like fot i samfunnet, endres over tid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvordan fører fattigdom til sosial ekskludering og utenforskap?

A

Mangler adekvat inntekt, mangler tilknytning til arbeidsmarkedet, mangler nødvendige tjenester, svake sosiale relasjoner pga deltar ikke i vanlige sosiale aktiviteter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvordan måles relativ fattidom jf EU og SSB?

A

Hvordan måle relativ fattigdom
Mange definisjoner på fattigdomsgrense

1) EU:at Risk of poverty - de som har 60 prosent av median inntekt etter skatt Per forbruksenhet (medlemmer i husholdningen) (tjenester er ikke inkludert, for eksempel gratis helsetjenester)
2) SSB:vedvarende lav inntekt over 3 år

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er interseksjonalitet?

A

samspill mellom ulikhet dimensjoner (feks kjønn + etnisitet)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvilke 2 grupper henger etter inntektsutviklingen i Norge?

A

1) enslige forsørgere
2) barn fra familier med innvandrerbakgrunn fra Afrika og Asia

Enslige forsørgere (alenemamma, alenepappa)
Barn fra familier med innvandrerbakgrunn fra Afrika og Asia - utgjør over halvparten av barn i familier med vedvarende lavinntekt over tre år, mens de utgjør bare 13 prosent av alle barn DVS overrepresentert

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvor mange barn lever i relativ fattigdom i Norge i dag (jf SSB)?

A

Antall barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt i 2015 i Norge var ca 40 000 uten innvandrerbakgrunn og ca 50 000 med innvandrerbakgrunn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er de 2 typene forklaringer på fattigdom?

A

1) aktør (individ)

2) struktur (~samfunn)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvem har skylden i de 2 ulike forklaringene på fattidom?

A 
Individuelle forklaringer ( aktør) - Blame the Victim: avhengighetskultur, velferdsstaten svekker arbeid insentiver – «sosiologer vil aldri nøye seg med individforklaringer»
Strukturelle forklaringer - blame the system velferds avhengighet er konsekvensen og ikke årsaken
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

hvordan påvirker velferdsstaten holdninger til lønnet arbeid?

A

grad av Work commitment: dersom du ikke trengte pengene Ville du likevel har jobbet
Stor velferdsstat med høyt nivå på sosiale utgifter og Aktiv arbeidsmarkedspolitikk er korrelert med høyere andel som vil jobbe selv om de ikke trenger pengene
Det er få tegn på en avhengighets kultur ( DVS ikke noe problem med en stor velferdsstat når det gjelder work commitment)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvilke strukturelle samfunnsendringer gir fattigdomsutfordringer?

A

økonomisk omstrukturering, globalisering, av industrialisering, økt konkurranse, svekkede fagforeninger, deregulering
Prekariatet – løsarbeidere (?), proletariatet
Fleksible arbeidskontrakter for eksempel nulltimerskontrakter, jobbmuligheter, regulerte arbeidsforhold, jobbtrygghet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva menes med Den kvinnelige velferdsstaten?

A

Det vil si velferdsordninger som gjør at kvinner kan delta i arbeidsmarkedet noe som innebærer potensiale for økt likestilling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvilke 2 forsørgermodeller finnes og hvilken har vi nå?

A

Fra 1) mannlig forsørger modell til 2) dual earner -dual carer modell ( to som jobber og 2 som tar omsorg for barna)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvor mange prosent av mødre er yrkesaktive (2013)?

A

81 til 86 % av mødre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hvor mange timer jobber mødre i uka?

A

mødre gjennomsnittlig 35,3 til 36,6 timer i uka

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hvor mange prosent fedre er yrkesaktive?

A

94% av fedre

32
Q

Hvor mange timer jobber fedrei uka?

A

fedre gjennomsnittlig 42,3 timer i uka

33
Q

Hvordan vil du beskrive yrkesaktiviteten blant norske mødre og fedre?

A

Flere fedre enn mødre er yrkesaktive, også når barna ereldre enn 2 år, og fedrene har også lengre arbeidstid. Den hjemmeværende mor er historie. Gjennomsnittlig arbeidstid er ganske høy.
Det ser ut til at mødre har hovedansvaret for omsorg av barn,mens fedrene jobber tilsvarende mer

34
Q

Hvilke familiepolitiske ordninger har Norge?

A

betalt foreldrepermisjon, kontantstøtte dersom barnehage ikke brukes kommer rett til barnehageplass og makspris og moderasjonsordninger for lavinntektsfamilier, ammefri, betalt fravær ved barns sykdom, rett til redusert arbeidstid

35
Q

Hvor mange mødre har rett til foreldrepenger og engangsstønad, og hvem er disse?

A

Over 80 prosent av mødre har rett til foreldrepenger, de andre har rett på en lavere engangsstønad Hvor er halvparten av disse er av ikke-vestlig innvandrerbakgrunn - må ha opparbeidet seg gjennom arbeid siste tiden

36
Q

Hvor mange fedre har rett til fedrekvote, og hvem er disse?

A

Det har ikke rett på fedrekvote over en av tre fedre med innvandrerbakgrunn - må ha opparbeidet seg gjennom mors (????? Eller eget??? Mor må ut i jobb?) arbeid siste tiden – diskriminerende fordi det ikke er tilsvarende krav for mor

37
Q

Tar nordiske menn ut mer eller mindre fedrekvote?

A

I Norden ser man en økning av antall dager fedre tar ut og Sverige ligger på topp tett etterfulgt av Norge [Island ikke med i statistikken]

38
Q

Er det økning eller nedgang i andel barn i barnehage?

A

Økning

39
Q

Hvor mange av 1-2-åringer går i barnehage?

A

særlig Andel barn i barnehage Ved 1 til 2 års alder har økt kraftig fra begynnelse av 90-tallet, og ligger henholdsvis på 70 og 90%, Det vil si de fleste ett og toåringer går i barnehage

40
Q

Hvor mange av 3-6- åringer går i barnehage?

A

Andel barn i barnehage Ved tre fire fem års alder er nå mellom 95 og 100% det vil si de fleste barn fra tre år går i barnehage

41
Q

Hvor mange 0-1-åringer går i barnehage?

A

Veldig få barn under ett år går i barnehage

42
Q

Reduserer familiepolitikk sosiale forskjeller?

A

Ja

43
Q

Hvordan reduserer familiepolitikk sosiale forskjeller?

A

Økt likestilling når det gjelder yrkesaktivitet og omsorg
Lettere adgang til arbeidsmarkedet for kvinner med lavere utdanning, men fortsatt forskjeller etter utdanningsnivå
Mindre forskjeller i familiens inntekt
Mindre klasseforskjeller i barns oppvekst

44
Q

Hvordan påvirker økt innvandring familiepolitikk?

A

Utfordringen er økt innvandring, men det er store forskjeller mellom innvandrergruppene ( enkelte grupper klarer seg bedre enn andre)

barn av innvandrere fra asia og afrika overrepresentert relativ fattigdom

mindre rett til foreldrepenger og fedrekvote

mer bruk av barnehage (?) - problemer med språkutvikling?

45
Q

Hva er en velferdsstat?

A

Staten sikrer borgerne rettigheter til et ålreit liv selv om man skulle møte på utfordringer gjennom livsløpet. Staten overtar ansvaret for livets risiki. Sosialpolitiske ordninger. Utbetalinger og tjenester. Sosiale rettigheter.

46
Q

Hvordan jevner skattesystemet ut sosiale forskjeller?

A

Omfordeling

47
Q

Hva er et progressivt skattesystem?

A

Man betaler mer jo mer man tjener

48
Q

Hva er Marshalls teori om utviklingen av velferdsstaten?

A

3 utviklingsstadier

1) sivile rettigheter (ytringsfrihet, religionsfrihet, eiendomsrett)
2) politiske rettigheter (stemmerett)
3) sosiale rettigheter (økonomisk og sosial trygghet gjennom utdanning, helsetjenester, pensjon)

49
Q

Hvilke tidsperioder forbindes med Marshalls 3 utviklingsstadier av velferdsstaten?

A

1) 1700-tallet: sivile rettigheter
2) 1800-tallet politiske rettigheter
3) 1900-tallet: sosiale rettigheter

50
Q

Hva er medborgerskap?

A

Fullverdig medlem av samfunnet med rettigheter og plikter

Mer sosialt orientert begrep enn statsborgerskap.

Citizenship

51
Q

Hvilken velferdstjeneste regnes som milepælen i utviklingen av den norske velferdsstaten og når kom den?

A

Folketrygden på 1960-tallet

52
Q

Hva er de 4 kritikkene mot Marshalls teori om utviklingen av velferdsstaten?

A

1) ikke så entydige faser (når hvilke rettigheter kom) i andre land
2) Marshalls teori er for evolusjonær - det går ikke bare fremover i verden, noen steder innskrenkes rettighetene
3) forståelsen av medborgerskap
4) for sentrert om staten

3 og 4: pga globalisering og migrasjon kan vi ikke lenger holde oss innenfor nasjonalstatens grenser

53
Q

Hvordan vurderte man velferdsstatsregimer før?

A

ut fra pengebruk - mer eller mindre pengebruk, hvem som brukte mest (?)

mer eller mindre av en politikktype

54
Q

Hvordan vurderer man velferdsstatsregimer nå?

A

pakker av egenskaper jf. Esping-Andersen. hvorfdan velferd produseres (i de 3 samfunnsinstitusjonene i samfunnet: familie, marked og stat)

alle samfunn har samme behov, men hvordan de løses er ulikt - trade-off, risiko

55
Q

Er alle velferdsstater like og hvorfor/ikke?

A

Nei. Ulik kontekst har skapt ulike velferdsstater. Velferdsstatene forandrer seg, men 3 deling jf. Esping-Andersen har holdt seg godt.

56
Q

Hvilken teoretiker forbindes med idealtyper?

A

Weber

57
Q

Hva er en idealtype?

A

rendyrkede modeller med karakteristiske trekk som ikke nødvendigvis finnes på ekte

58
Q

Hva er fordeler og ulemper med å bruke idealtyper?

A

Fordel: forenkling - lettere oversikt

Ulempe: statisk (og forenkling, mister detaljer)

59
Q

Hva heter de 3 velferdsstatsregimene?

A

1) liberalt
2) konservativt (/kontinentalt)
3) sosialdemokratisk (nordisk modell)

60
Q

Hvilke 3 samfunnsinstitusjoner vurderer Esping-Andersen?

A

1) marked - særlig arbeidsmarked
2) stat
3) familie

61
Q

Hvordan er det liberale velferdsstatsregimet og hvilke land er eksempler på dette?

A

markedsløsninger: privatisert velferd og begrenset offentlig ansvar til akutte situasjoner der markedet svikter
folk betaler mer for velferd fra egen lomme (men mindre i skatt?)

residuell rolle: staten trer først inn når alt annet er utprøvd/som siste utvei

staten trer inn når førstelinja (her: markedet/individets råd til markedet) svikter

behovsprøving som begrenser hva som dekkes og hvem/hva som oppfattes som risiko - ikke rettigheter for alle

få rettigheter

liten grad av dekommodifisering

middelklassen/de som har råd får velferd gjennom markedet

(de som ikke har råd til markedsbaserte tjenester sliter mer?)

arbeidsløse har ingen nytte av arbeidsavhengige ordninger

lave behovsprøvde ytelser

Feks: USA, Australia, Irland, UK

62
Q

Hvordan er det konservative velferdsstatsregimet og hvilke land er eksempler på dette?

A

familievelferd basert på mannlig forsørgermodell og statussegmentering

ulik pensjon i ulike grupper

rettighetene følger hovedinnteksttaker (mannen oftest)
stabilt og livslangt arbeidsforhold
rigid arbeidsmarked (men reformer i Tyskland - dualisering = ?)

passiv inntekstsikring + sterk jobbgaranti for kjernearbeidere [?????????]

vanskelig for grupper med atypiske arbeidskontrakter - insider/outsider-problem (A/B-arbeidsmarked)

familistisk velferd (men senere reformer) fører til lav fertilitet
begrenser kvinners økonomiske avhengighet

markedet marginal rolle - katolsk innflytelse med doktrine om subsidaritet (dvs også en residuell velferdsstat)

staten trer inn når familien svikter

hovedvekt på inntektsoverføringer (vs tjenester som feks barnehage og eldreomsorg)

smalt skattegrunnlag og dyre pensjonsforpliktelser (for arbeidsgiverne?)
sårbar for lav sysselsetting
krever høyt lønnsnivå og dyre omkostninger som gir lav jobbvekst

[subsidiering av førtidspensjon]

Feks: Tyskland, Sør-Europa (regimet kalles derfor også det kontinentale)

63
Q

Hva er dekommodifisering?

A

at innbyggerne blir mindre avhengig av markedet for overleve

(mindre kritisk å ikke ha jobb?)

64
Q

Hvordan har de liberale velferdsstatene endret seg i nyere tid?

A

dreining fra behovsprøving til aktiveringskrav

arbeidsintensiver, vekst i lavlønnsjobber

65
Q

Hvordan kan behovsprøvde arbeidsavhengige ytelser virke lønnsdempende?

A

bedriftene trener ikke øke lønna fordi staten tar toppen av nøden (?)

lav minstelønn, høye fattigdomsrater i sårbare grupper
man er ikke nødvendigvis sikra gode levekår selv om man har jobb

working poor i USA som jobber på Walmart og trenger food stamps mm fordi lønna er for lav til at de har råd til mat

66
Q

Hvorfor er det vanskelig for liberale velferdsstater å øke skatteinntektene?

A

middelklassen som skal betale for markedsbaserte velferdsytelser trenger pengene til dette, og vil ikke avse mer av lønna til skatt

motivasjonen for å betale skatt er høyere når man får noe igjen vs når man føler at man betler for noen andre og ikke får noe igjen for det selv

67
Q

Er liberale velferdsstater billigere i drift?

A

tvilsomt om modellen reduserer kostnader

å henvise borgerne til markedsbaserte ytelser avlaster offentlige budsjetter

men de kan ikke rettferdiggjøre like høye skatter

tjenesteforbruket blir mer nøkternt/sparsommelig i et universelt system vs veldig høy standard i privat system - tidvis overforbruk

(for individene vs for staten? Norge har definitivt høyere skatter enn feks USA ??)

68
Q

Hva er subsidiaritetsprinsippet (i forbindelse med velferdsstater)?

A

Subsidiaritetsprinsippet er en maksime fra katolsk sosialtenkning om forholdet mellom staten og samfunnet.

uttrykker at staten i sitt forhold til samfunnet ikke gjør mer, men heller ikke mindre enn det som er nødvendig som hjelp til selvhjelp

I katolsk sosialtenkning innebærer prinsippet at samfunnet ikke skal involvere seg i løsning av spørsmål som kan løses av familien. På politisk nivå betyr prinsippet at beslutninger skal fattes på lavest mulige effektive nivå.

I norsk sammenheng er det av og til forsøkt oversatt til «nærhetsprinsippet».

69
Q

Hva er residualisme?

A

residualisme - du får ikke sosialytelser med mindre du har behov

70
Q

Hva er universalisme?

A

Det drejer sig kort fortalt om sociale ydelser skal omfatte alle (universalisme) eller målrettes mod de ”svage”, ”fattige” (residualisme).

71
Q

Hva er diskusjonen om universalisme eller residualisme?

A

Om sociale ydelser skal omfatte alle (universalisme) eller målrettes mod de ”svage”, ”fattige” (residualisme).

Residue - om staten bare skal ha ansvaret for “resten”, de som ikke klarer seg selv

72
Q

Hvilke velferdsstattyper har universalisme og hvilke har residualisme?

A

universalisme: sosialdemokratisk
residualisme: liberal + konservativ

73
Q

Hvem er førstelinja for sosiale ytelser i liberale velferdsstater?

A

Markedet (dvs individets råd/økonomiske tilgang til markedet)

staten trer inn når markedet svikter

74
Q

Hvem er førstelinja for sosiale ytelser i konservative velferdsstater?

A

Markedet (dvs individets råd/økonomiske tilgang til markedet) OG familien

staten trer inn når familien

familievelferd der rettighetene følger hovedinntektshaver (dvs oftest mannen)

foreldre har ansvar for barn OG motsatt (dvs oftest når foreldrene blir gamle)

75
Q

Hvem er førstelinja for sosiale ytelser i sosialdemokratiske velferdsstater?

A

delvis lurespørsmål pga universalisme: Markedet (dvs individets råd/økonomiske tilgang til markedet) OG staten

staten trer inn uansett (ikke-behovsprøvde ytelser) og ved behov (ulike tjenester har ulike betingelser)

1000SOS: Forelesninger (19 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions