Brainscape's Knowledge GenomeTM


Top Flashcards (Certified)
All Flashcards

MRR413A Rekneskap og verdsetjing > F6 - Rekneskapsbasert måling og målefeil > Flashcards

F6 - Rekneskapsbasert måling og målefeil Flashcards

1
Q

Kva er eit finansrekneskap?

A

Finansrekneskap er eit informasjonssystem/avbilding av underliggjande økonomiske forhold

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Kva meiner vi med utarbeiding av finansrekneskap?

A

Utarbeiding av finansrekneskap er registrering, måling (også kalla vurdering) og rapportering av informasjon om underliggande økonomiske forhold innanfor rammene sette av god rekneskapsskikk (Kinserdal)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Korleis gjennomfører vi måling av informasjon (om underliggande økonomiske forhold)?

A

Målinga skjer gjennom å 1) vurdere om innbetalinger og utbetalingar skal resultatførast eller balanseførast – og 2) til kva verdi eventuelle eigedelar eller gjeld skal førast opp til eller «reknast inn i» i balansen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Korleis gjennomfører vi rapportering av informasjon (om underliggande økonomiske forhold)?

A

Rapportering eller kommunikasjon av rekneskapsinformasjon skjer vanlegvis gjennom offentleggjering av års- og eventuelle delårsrapportar på visse tidspunkt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Kvifor er rapportering av rekneskapsinformasjon regulert av samfunnet?

A

1) sikre brukarane tilgang på informasjon som er relevant for avgjerd og kontroll (gjeld spesielt investorar og kreditorar) – og 2) verne om lite sofistikerte brukarar mot ulik (asymmetrisk) informasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Kva står NGRS for?

A

Norsk god rekneskapsskikk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Kva står NRS for?

A

Norske rekneskapsstandardar

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Kva seier Rekneskapslova § 3-9 om bruk av IFRS for børsnoterte verksemder?

A

Børsnoterte verksemder skal (med visse unntak) utarbeide konsernrekneskap i samsvar med IFRS, og kan nytte IFRS i selskapsrekneskapen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Kva står IFRS for?

A

International Financial Reporting Standards

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Kva er målefeil av type 3?

A

Målefeil av type 3 er målefeil på grunn av kreativ rekneskapsføring - altså at verksemda rapporterer noko anna enn det ho skal etter god rekneskapsskikk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Kva er eit anna uttrykk for målefeil av type 3?

A

“The ugly”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Kva er målefeil av type 2?

A

Målefeil av type 2 er “feilmåling” i regi av god rekneskapsskikk - altså at GRS tillèt eller krav “dårleg” måling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Kva er eit anna uttrykk for målefeil av type 2?

A

“The bad”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Kva er målefeil av type 1 eit uttrykk for?

A

Målefeil av type 1 er analytisk interessant eller “god” fordi han er eit uttrykk for strategisk fordel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Kva er eit anna uttrykk for målefeil av type 1?

A

“The good”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Kva står forkortinga “MSF” for?

A

Målt strategisk fordel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Kvifor manipulere tal?

A

Vanlegvis for å sjå betre ut enn det verksemda er etter GRS

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hente pengar i kapitalmarknaden

A

Insentiv til å blåse opp resultatet for å få pengane rimelegare, anten lågare rente på gjeld eller høgare emisjonskurs

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Bonus

A

Insentiv for leiinga å blåse opp tala for å få høgare bonus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Kva fører kreativ rekneskapsføring til?

A

Kreativ rekneskapsføring fører til støy i rentabilitetsmåling - og dermed i målt superrentabilitet og i målt strategisk fordel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Nemn kjeldene til målefeil av type 2

A

1) Manglande balanseføring

2) Feilperiodisering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Kva er den potensielt største kjelda til målefeil av type 2?

A

Den potensielt største kjelda til målefeil av type 2 er manglande balanseføring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Kva er konsekvensen ved manglane balanseføring?

A

Kapitalen er undervurdert og rentabiliteten er overvurdert

24
Q

Kva er konsekvensen ved manglane balanseføring i form av til døme direkte kostnadsføring av investeringsutgifter?

A

Manglande balanseføring i form av direkte kostnadsføring av investeringsutgifter fører til støy i rentabilitetsmåling - og dermed i målt superrentabilitet og i målt strategisk fordel. Rentabiliteten vil for lønsame investeringar vere undervurdert i investeringsfasen og overvurdert i haustings- eller driftsfasen

25
Kva måler rentabiliteten ved bruk av kostmodell?
Rentabilitet måler avkastning på investert kapital, slik at superrentabiliet måler strategisk fordel knytte til faktiske investeringar
26
Kva uttrykkjer internrenta til ei investering?
Internrenta til investeringa uttrykkjer den prosentvise rentabiliteten
27
Kva er avbildinga av informasjon (om underliggjande økonomiske forhold) basert på?
Avbildinga er basert på grunnleggjande rekneskapsprinsipp innanfor eit eksplisitt eller implisitt konseptuelt rammeverk for rekneskapsføring, til dømes ei rekneskapslov som i Noreg avbilding
28
Kva er det som kan gjer avbildinga uklar eller upresis?
Avbildinga kan vere eksakt, men som oftast vil det vere «målestøy» som gjer avbildinga uklar, upresis eller altså imperfekt
29
Kva er bærebjelkane i norsk rekneskapslovgjeving?
1) Rekneskapslova + norske rekneskapsstandardar (NRS) | 2) Revisorlova
30
Kva seier Rekneskapslova § 3-9 om bruk av IFRS for andre enn børsnoterte verksemder?
Andre verksemder har ein opsjon til å nytte IFRS
31
Kva byggjer det konseptuelle rammeverket til IFRS på?
Det konseptuelle rammeverket for IFRS byggjer på definisjonar av eigedelar, gjeld og eigenkapital – og frå desse definisjonane får vi definisjonar av inntekter, kostnader og resultat
32
Kva er ein eigedel? => balansefokus konsept
Framtidige økonomiske fordelar
33
Kva er gjeld?=> balansefokus konsept
Framtidige økonomiske ulemper
34
Kva er ei inntekt?=> balansefokus konsept
Auke i fordelar/reduksjon i ulemper, som ikkje skuldast uttak/innskot
35
Kva er ein kostnad?=> balansefokus konsept
Reduksjon i fordelar/auke i ulemper, som ikkje skuldast uttak/innskot
36
Kva er hovedkravet til at ein eigedel kan innreknast i balansen?
Hovedkravet til ein eigedel kan innreknast i balansen er at han rimeleg sikkert kan produsere framtidige økonomiske fordelar
37
Gi døme frå IAS 38 på eigedelar som ikkje kan innreknast
-
38
Skal forskning balanseførast eller kostnadsførast direkte etter IAS 38?
Etter IAS 38 kan ikkje eigen forsking balanseførast, men skal kostnadsførast direkte
39
Etter IAS 16 kan varige driftsmidlar innreknast i balansen dersom visse føresetnadar er oppfylt. Nemn denne føresetnaden
Etter IAS 16 kan varige driftsmidlar innreknast når dei fører til økonomiske fordelar, dvs. ein framtidig kontantstraum
40
Kva er det engelsk omgrepet for måling?
Measurement
41
Kva modell nyttar vi ved måling av 1) varige driftsmidlar og 2) immaterielle eigedelar?
For varige driftsmidlar og immaterielle eigedelar er det eit val mellom å nytte kostmodellen eller verdimodellen
42
Kva modell vert nytta ved måling av eigedelar og gjeld, til dømes finansielle instrument?
Eigedelar og gjeld, til dømes finansielle instrument er verdimodellen eit krav - om verdien kan målast påliteleg
43
Vert verdimodellen ofte i prakis etter ifrs ved måling av varige driftsmidlar og immaterielle eigedelar?
Etter IFRS vert verdimodellen sjeldan nytta i praksis for varige driftsmidlar og immaterielle eigedelar
44
Kva er det engelske omgrepet for verkeleg verdi?
Fair value
45
Kva er utgangspunktet for verkeleg verdi?
det maksimale av driftsverdi og salsverdi
46
Kva er ein målefeil?
Målefeil = rapportert - verkeleg, dvs. at verksemda rapporterer noko anna enn verkelege tal - eller altså sanninga
47
Kva står forkortinga "VNR" for?
Verkeleg nettoresultat til eigenkapital
48
Nemn ulike plassar der ein kan finne målefeil
1) Målefeil i nettoresultatet til eigenkapitalen 2) Målefeil i eigenkapital 3) Målefeil i eigenkapitalrentabilitet
49
Kva står forkortinga "VEK" for?
Verkeleg verdi til eigenkapital
50
Kvifor fokuserer vi på målefeil i rentabiliteten i dette kurset?
Ved å fokusere på målefeil i rentabilitet handsamar vi målefeil i resultat og kapital samstudes
51
Kva er målefeil av fullstendig rentabilitet eit mål på?
Målefeil i fullstendig rentabilitet er eit relativt mål på den samla målefeilen i resultat og balanse
52
Korleis oppstår målefeil?
Målefeil oppstår når rapportert rentabilitet avvik frå verkeleg rentabilitet
53
Kva står forkortinga "fekr" for?
Fullstendig eigenkapitalrentabilitet
54
Fullstendig eigenkapitalrentabilitet består av to komponentar. nemn desse
1) Normalrentabilitet | 2) Unormal rentabilitet
55
Kva meiner ein med unormal rentabilitet?
Med unormal rentabilitet meiner ein svingingar rundt det normale

MRR413A Rekneskap og verdsetjing (29 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions