Artikkel (influence) Flashcards

1
Q

Hva menes med sosial påvirkning?

A

En mellomenneskelig prosess som endrer personers tanker, følelser, eller handlinger.

Eksempler på dette kan være et jurymedlem som endrer mening, barn som godkjenner foreldrenes politiske syn, eller en Twittrer bruker som retweeting en populær tweet påvirket av andre folk enn dem selv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er majoritets innflytelse og minoritets innflytelse

A

Majoritet innflytelse: Sosialt press sendt ut av den større andelen av en gruppe, retning mot individuelle medlemmer og mindre grupper innenfor gruppen (minoritet)

Minoritets innflytelse: Sosial press sendt ut individuelt eller av en mindre del av en gruppe, i retning enkelte medlemmer av majoriteten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva menes med konformitet?

A

Refererer til den sosiale påvirkningen som fører til at en person endrer atferd, holdninger eller meninger for å tilpasse seg normene eller forventningene i en gruppe. (Gruppepress)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva gikk Solomon Asch konformitets ekspriment utpå?

A

Deltakerne: Asch brukte grupper av deltakere, der bare en var den faktiske testpersonet, mens de andre var medskyldige som var instruert til å gi feil svar.

Oppgaven: Deltakerne ble vist to kort. Det ene kortet hadde en referanselinje, og det andre kortet hadde tre andre linjer med forskjellige lengder. Deltakerne ble bedt om å si hvilken av de tre linjene på det andre kortet som var lik referanselinjen på det første kortet.

Resultater:
Gruppepress: Medskyldige, som visste riktig svar, ga imidlertid noen ganger bevisst feil svar. Deltakeren satt vanligvis et sted midt i rekken når de ga sitt svar.

Selv om svaret var åpenbart feil, konformerte mange deltakere seg til gruppen og ga også det feilaktige svaret.

Gjennomsnittlig konformitetsrate var omtrent 30%, og dette fant sted i om lag 75% av alle testene. Dette indikerte at individene ofte ville tilpasse seg gruppen, selv om de visste at gruppen ga feil svar.

Asch viste at gruppepress kunne føre til betydelig konformitet selv når det riktige svaret var klart.

Studien peker på betydningen av sosial påvirkning og konformitet i grupper, og den

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er de tre formene for konformitet? Beskriv de

A

Samtykke: Når samtykke forekommer, medlemmene er uenige privat med gruppen, men offentlig sier seg enig med hva majoriteten har sagt eller valgt.

Omdannelse: Medlemmene endrer deres posisjon angående problemet fordi tror nå gruppen har rett; de har nå personlig akseptert gruppas posisjon som sin egen

Sammenfallende: Medlemmene er enig med gruppas utgangspunk, så de responderer ikke til gruppas innflytelse når de tar ståsted offentlig. De trenger altså ikke å endre noe mening siden den alt er lik med gruppen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er de tre formene for nonkonfirmitet

A

Selvstendighet: Medlemmer i en gruppe er uenig offentlige idealer, tro, og dommer som er imot deres personlige standard

Antikonformitet: Medlemmer uttrykker antikonformitet ved å uttrykke ideer eller foreta handlinger som er stikkmotsatt fra gruppas favør.

Strategisk antikonformitet (djevelens advokat) I dette dritt faget betyr det: Medlemmer tar en posisjon som er det motsatte av hva majoriteten mener, selv om personen kanskje er enig med majoritet innerst inne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er forskjellen på sterke og svake situasjoner når det gjelder konformitet?

A

Svake situasjoner presser ikke individer til å handle som alle andre gjør, så deres handlinger i slike settinger har en tendens til å bli mer formet av personlige tilbøyeligheter heller enn sosiale motsetninger.

Sterke situasjoner derimot, overlater veldig liten mulighet for folk å handle uvanlig eller selvstendig. I sterke situasjoner gir flere etter for konformitet og har vanskelig for å stå imot gruppe press.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvem er de tre pappaen i forskning på konformitet?

A

Salomon Asch, Stanely Milgram og Leonard Crutchfield

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Latane sosial innvirkning

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvem gir etter for konformitet?

A

Det er folk som viser større interesse, generelt i ande mennesker. De har høyere trang for sosial anerkjennelse, er mer mellommenneskelig orientert, og har større frykt for sosialt avslag. Faktorer som undergraver lav selvsikkerhet, lav selvtillit, inkompetente, lav intelligens også øker konformitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Er det noen forskjeller blant kjønnene?

A

Studier har vist varierende funn når det gjelder forskjeller i konformitet mellom kjønnene. Mens noen tidligere studier har antydet at det kan være forskjeller i konformitetsnivåer mellom menn og kvinner, har andre funnet minimale eller ingen signifikante forskjeller.

Det er foreslått at sosiale forventninger og kulturelle normer kan påvirke hvordan menn og kvinner reagerer på gruppepress og konformitet. For eksempel kan tradisjonelle kjønnsroller og forventninger til atferd ha en innvirkning på hvordan menn og kvinner responderer på sosialt press.

Imidlertid er det viktig å merke seg at forskning på dette området kan være komplekst og kontekstavhengig. Enkelte studier har funnet at menn og kvinner kan vise lignende nivåer av konformitet i mange situasjoner, mens andre har observert subtile forskjeller i konformitetsmønstre mellom kjønnene.

Samlet sett er det ingen konsensus blant forskere om eksistensen og omfanget av eventuelle forskjeller i konformitet mellom kjønnene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Er det forskjell på konformitet mellom kulturer?

A

Ja, kulturer som er individualistiske gir mindre etter for konformitet.

Land som har kollektivistiske samfunn er mer avhengig av hverandre og jobber mot felles mål. Som et resultat øker påvirkningen når innflytelsen kommer fra familien eller venner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

forklar Serge Moscovici konverteringsteori?

A

Den også kjent som minoritetsinnflytelsesteori, for å forklare hvordan mindretallsgrupper kan påvirke majoriteten til å endre sin oppfatning eller holdning.

Konverteringsteorien tar utgangspunkt i idéen om at mindretallsinnflytelse kan være like effektivt som majoritetsinnflytelse, selv om mindretallet er numerisk mindre. Ifølge Moscovici kan mindretallet påvirke majoriteten ved å presentere en konsistent og troverdig holdning eller mening over tid.

Teorien identifiserer to hovedprosesser som bidrar til mindretallsinnflytelse:

Konverteringsprosessen: Dette innebærer at mindretallet presenterer sin holdning eller mening gjentatte ganger, og denne holdningen blir gradvis internalisert av majoriteten. Gjennom konsekvent og vedvarende argumentasjon, kan mindretallet gradvis overbevise majoriteten om gyldigheten av deres synspunkter.

Konsistensens rolle: En viktig faktor i konverteringsprosessen er konsistens fra mindretallet. Hvis mindretallet opprettholder en stabil og enhetlig holdning over tid, kan dette øke sannsynligheten for at majoriteten vil vurdere holdningen som mer troverdig og gyldig.

Moscovicis konverteringsteori er ofte illustrert gjennom eksempler som hans studie av “minoritetsslitasje”, der et mindretall medlemmer i en gruppe presenterte en holdning som var motsatt av majoriteten. Gjennom konsistens og overbevisende argumentasjon klarte mindretallet å påvirke majoriteten til å endre sin oppfatning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er idiosynkrasi kreditter?

A

Er et begrep som refererer til en form for “kreditt” eller “kapital” som en person opparbeider seg over tid som tillater dem å avvike fra gruppenormer eller forventninger uten å møte motstand eller straff.

Når en person har opparbeidet seg idiosyncrasy credit, betyr det at de har tidligere fulgt gruppenormer og deltatt i gruppen på en måte som har gitt dem tillit og respekt blant medlemmene. Som et resultat blir de mer “kredittert” av gruppen, og de har derfor en større grad av frihet til å uttrykke sin egen mening eller handle på en måte som avviker fra gruppen uten å bli negativt dømt eller kritisert.

Konseptet med idiosyncrasy credit antyder at gruppepress og konformitet ikke er absolutte, og at enkelte personer kan ha større frihet til å handle uavhengig på grunn av deres opparbeidede tillit og respekt i gruppen. Det er viktig å merke seg at idiosyncrasy credit ikke er ubegrenset, og at det kan svekkes hvis en person misbruker sin frihet til å avvike fra gruppenormer for mye eller for ofte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva menes med The diligence of dissenters? Vett a faen hva det betyr på norsk

A

Begrepet referer til nøye og vedvarende innsatsen fra personer i en gruppe eller samfunn som går imot majoritetens synspunkter eller normer. Dette begrepet understreker at dissentere, eller de som avviker fra den dominerende oppfatningen, ofte må være spesielt forsiktige og engasjerte i sitt avvikende standpunkt.

Dissentere står ofte overfor motstand eller motvilje fra majoriteten, og derfor må de være vedvarende og utholdende i sin innsats for å forsvare sitt synspunkt eller sin handling. De må være villige til å tåle konflikt, motstand og til og med isolasjon fra gruppen for å opprettholde sitt avvikende synspunkt.

Den diligence of dissenters understreker betydningen av å opprettholde integritet, styrke og standhaftighet i møte med motstand fra majoriteten. Det antyder også at dissentere spiller en viktig rolle i samfunnet ved å utfordre konvensjoner og stimulere til refleksjon og vekst

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

beskrive Latane dynamisk sosialinnflytelse teori av.

A

Konsolidering:

Konsolidering refererer til begynnelsen av prosessen, der individer først blir introdusert for ulike meninger og synspunkter fra andre i gruppen eller samfunnet.
I denne fasen blir individuelle synspunkter formet og eksponert for variasjon og forskjellighet i meninger.

Gruppering:

Etter konsolideringsfasen begynner individer å gravitere mot grupper med lignende synspunkter eller meninger som deres egne.
Gruppering skjer når mennesker søker å være omgitt av likesinnede for å bekrefte og forsterke sine egne synspunkter.
Denne prosessen kan føre til dannelse av homogene grupper der medlemmer deler lignende synspunkter og verdier.

Korrelasjon:

I denne fasen blir likheter og forskjeller mellom ulike grupper eller sosiale nettverk identifisert og forsterket.
Individer i samme gruppe korrelerer sine synspunkter og oppfatninger ytterligere, mens forskjellene mellom grupper blir mer fremtredende.
Korrelasjonsprosessen kan forsterke eksisterende forskjeller og føre til polarisering mellom grupper med ulike synspunkter.

Fortsatt mangfold:

Til slutt, selv om det er tendenser mot gruppering og korrelasjon av synspunkter, forblir det fortsatt mangfold blant individer og grupper.
DST understreker at selv om gruppering og korrelasjon er naturlige prosesser, er det alltid en viss grad av mangfold i synspunkter og meninger.
Det fortsatte mangfoldet kan bidra til dynamikken i sosiale nettverk og gi muligheter for læring, utvikling og endring av synspunkter over tid.
Den dynamiske sosial innflytelsesteorien understreker at individuelle synspunkter og holdninger er dynamiske og påvirket av interaksjon med andre i sosiale nettverk. Gjennom konsolidering, gruppering, korrelasjon og fortsatt mangfold, kan teorien forklare hvordan holdninger utvikler seg og endres over tid i et sosialt miljø.

17
Q

Hva menes med implisitt innflytelse?

A

Igjennom mimikk får andre ubevisst innflytelse over oss. Ubevisst kopierer vi andres oppførsel. For eksempel når en person utfører en spesiell ikke verbal handling, som krysse armene, andre i nærheten vil da ofte gjøre det samme uten å innse det.

Av og til er man i en form av tankeløshet. Dette er en tilstand som kan forekomme i gruppe situasjoner hvor mye er rutine og man konsentrer seg ikke spesielt mye ved utførelse av en oppgave. I denne tilstanden spørr ikke folk seg selv “burde jeg være enig i dette” Så derav sier man seg enig i ting man kanskje ikke burde

18
Q

Hva går Dual process theory of informational influence utpå?

A

I følge denne teorien, blir vi påvirket av folks valg av to grunner. Først, læring av andres responser kan trigge en gjennomtenkt analyse, eller utdyping av problemer. Når vi blir konfrontert med en mening som er ulik vår egen, vi stiller oss kritiske til deres argument, vi ser etter svakheter for også angripe. Den kognitive responsen vi gir er en direkte prosess og er en rasjonell analyse av problemet.

For det andre blir disse direkte informasjonspåvirkningsprosessene supplert med mindre rasjonelle, mer indirekte prosesser. Spesielt når vi er kognitivt utmattet, da vil vi ta i bruk heuristikker for å spare på ressursene. Vi vil for eksempel ta beslutninger på bakgrunn av følelser

19
Q

Hva menes med normativ innflytelse?

A

Normativ innflytelse er en form for sosial innflytelse der en person endrer sitt atferd eller holdninger for å passe inn eller bli akseptert av en gruppe. Denne typen innflytelse oppstår når en person føler seg presset til å konformere seg med gruppens normer for å unngå avvisning, straff eller sosial isolasjon. Normativ innflytelse er drevet av ønsket om å bli likt eller akseptert av andre.

20
Q

Forklar Robert Cialdinis fokusteori om normativ oppførsel

A

Fokusteori om normativ oppførsel postulerer at mennesker er mer tilbøyelige til å konformere seg med gruppens normer når de er oppmerksomme på sine omgivelser, spesielt når de føler at deres atferd er synlig for andre. Teorien antyder at mennesker i større grad blir påvirket av normer når de retter oppmerksomheten mot spesifikke aspekter av sosial kontekst, for eksempel når de er i nærvær av andre eller når de er oppmerksomme på forventninger fra gruppen.

Cialdini fremhever tre hovedfaktorer som øker sannsynligheten for at normativ innflytelse vil skje:

Synlighet: Når mennesker er klar over at deres atferd er synlig for andre, er de mer tilbøyelige til å konformere seg med gruppens normer for å unngå å bli sett på som avvikende.

Relevant sosial kontekst: Mennesker er mer tilbøyelige til å la seg påvirke av normer når de er i situasjoner der disse normene er spesielt relevante eller fremtredende.

Gruppeidentifikasjon: Jo sterkere en person identifiserer seg med en gruppe, desto mer sannsynlig er det at de vil konformere seg med gruppenormer for å opprettholde sin tilhørighet og aksept.

21
Q

Forklar mellomennskelig innflytelse

A

Et bytte i mellomenneskelige prosesser basert på gruppe medlemmer som selektivt oppmuntrer til konformitet og slår ned på og til og med straffer nonkonfirmitet

22
Q

forklare hvordan mellomenneskelig innflytelse, utstøing, mellomenneskelig avisning, svart får effekten, identitet og dissens hører sammen i gruppepsykologien

A

Mellommenneskelig innflytelse: Dette refererer til hvordan individer påvirker hverandre gjennom kommunikasjon, atferd og holdninger i sosiale interaksjoner. Mellommenneskelig innflytelse kan føre til konformitet, lydighet, overtalelse og sosiale normer.

Utstøting og mellommenneskelig avvisning: Utstøting eller avvisning fra gruppen oppstår når enkeltpersoner blir ekskludert eller avvist av andre medlemmer av gruppen. Dette kan skje av ulike grunner, for eksempel når noen bryter med gruppenormer eller oppfattes som truende for gruppeidentiteten.

Svart får-effekten: Dette fenomenet innebærer at medlemmer av en gruppe vurderer en avvikende person, det vil si en person som skiller seg ut fra gruppen, mer negativt enn andre medlemmer av gruppen. Svart får-effekten viser en tendens til å diskriminere eller være mer kritisk mot de som avviker fra gruppenormene.

Identitet: Gruppeidentitet spiller en sentral rolle i gruppepsykologi og påvirker hvordan individer oppfatter seg selv i forhold til gruppen og andre medlemmer. Identitet kan bidra til å forme gruppenormer, forventninger og dynamikken i sosiale interaksjoner.

Dissens: Dissens refererer til uttrykket av avvikende meninger, holdninger eller atferd i en gruppe. Dissens kan føre til konflikt eller spenning i gruppen, spesielt hvis den avvikende oppfatningen utfordrer gruppenormene eller identiteten.

Disse konseptene er tett sammenkoblet og kan påvirke hverandre på forskjellige måter i gruppeinnstillinger. For eksempel kan utstøting eller avvisning av en avvikende person være en reaksjon på svart får-effekten, der gruppen negativt vurderer avvikende medlemmer. Identitet kan også spille en rolle i hvordan dissens håndteres i gruppen, og mellommenneskelig innflytelse kan bidra til å forme gruppedynamikken og responsen på avvikende atferd eller meninger.

23
Q

Forklar tilskuer effekten og forklar hvilken påvirkning som hemmer effekten

A

Tilskuereffekten refererer til tendensen der enkeltpersoner er mindre tilbøyelige til å gripe inn eller hjelpe i nødsituasjoner når de er i tilstedeværelse av andre sammenlignet med når de er alene. Dette fenomenet er basert på ideen om at ansvar blir diffust i grupper, og enkeltpersoner føler seg mindre personlig ansvarlige for å handle når det er andre til stede som også kan handle.

Påvirkning som hemmer tilskuereffekten kan skje når en person motvirker denne tendensen og faktisk påvirker andre til å gripe inn eller hjelpe i en nødsituasjon. Dette kan skje gjennom en rekke faktorer:

Ansvarsfølelse: En person kan føle et sterkt personlig ansvar for å gripe inn eller hjelpe, uavhengig av tilstedeværelsen av andre. Dette kan være basert på deres personlige verdier, moral eller empati for den som trenger hjelp.

Ledelse eller autoritet: En person med lederrolle eller autoritet i situasjonen kan påvirke andre til å handle ved å gi tydelige instruksjoner eller ved å demonstrere handlingens betydning.

Modellering: En person kan være en modell for handling ved å vise initiativ og handle selv, noe som kan inspirere andre til å følge etter og gripe inn.

Direkte oppfordring: En person kan direkte oppmuntre eller oppfordre andre til å hjelpe eller gripe inn, noe som kan overvinne tilskuereffekten ved å tydeliggjøre ansvarsfølelsen og behovet for handling.

24
Q
A