Vilkår for et godt liv kap 4. Flashcards
1
Q
Hva er lykkeforskning?
A
- metoder for å måle lykke
- et funn: jakt på materielle goder kan redusere lykke og livskvalitet
2
Q
Hvem mente Platon og Aristoteles skulle styre staten?
A
- platon mener staten skal styres av de som har innsikt i det godes idé
- aristoteles mener staten skal legge til rette slik at mennesker får realisert sine iboende naturlige egenskaper
3
Q
Hva er den formålsrettede naturen?
A
- aristoteles mener alle ting som eksisterer er rettet mot et formål
4
Q
Hvordan er synet på hva som egentlig eksisterer ifølge Platon og Aristoteles, og hvilke andre uenigheter hadde de?
A
- de blir sett på som motpoler av hverandre
- Platon mener ideene er mer virkelige en tingene
- Aristoteles mener at tingene er det som har en egentlig eksistens
- Aristoteles avviser Platons to-verdenslære - han mener virkeligheten består av ting
5
Q
Hvilke likheter delte Aristoteles og Platon?
A
- begge mener det finnes absolute målestokker for moral og kunnskap
- Aristoteles utelukker ikke platons tanke om at alle ting har universelle former - men mener formen er en del av substansen
6
Q
Hva er substans?
A
- Substanser har form og stoff
- stoffet er den substansen er laget av
- formen er substansens funksjon
- formen er de egenskapene vi viser til når vi definerer den som en ting av en bestemt klasse
- alle ting kan analyseres ut fra form og stoff
7
Q
Hva er de fire årsakene?
A
- form og stoff henger sammen med de fire årsakene - Aristoteles bruker de til å forklare hva bruksting og naturlige fenomener er for noe
- formålsårsaken bestemmer bevegelsene til substansene
enhver ting har en:
1. bevirkende årsak
2. stofflig årsak
3. formal årsak
4. formålsårsak
8
Q
Naturens hierarki i følge Aristoteles
A
- de finale årsakene i naturen må sees i sammenheng med hans lære om naturens hierarki
- naturen er teologisk - målrettet
- den finale årsaken kan kun forstås ut fra naturen som et helhetlig system
- menneskets finale årsak er å realisere sin menneskelige natur, det vil si å realisere sin evne til teoretisk tenkning og politisk deltakelse
- naturens hierarki innebærer at form og stoff på ett nivå kun gjør stoffet til en annen substans som realiserer sin form på et høyere nivå i hierarkiet
- det gjelder å finne formålene for alle bevegelser i naturen
- alle døde substanser søker mot sin naturlige plass i naturens hierarki
-mennesket virkeliggjør sin natur ved å realisere tankeevnen
9
Q
Hva er urstoff?
A
- et ukjent materie som alt i naturen har sitt opphav i
- ligger til grunn for alt
- skal noe kune sansen, må det være en substans. som urstoff ikke er
10
Q
Hva er døde og levende substanser?
A
- alle naturlige bevegelser til døde substanser kan forklares ut fra bevegelsene til jord, ild, vann og luft
- alle døde substanser søker mot sin naturlige plass i naturens hierarki
- planter, dyr og mennesker er levende substanser, på et høyere nivå i hierarki enn de døde substansene
11
Q
Hva mener Aristoteles med sjel?
A
- levende veseners sjel er det som gjør dem medlemmer av en bestemt art, den angir deres funksjon og formål i naturen som helhet
- sjel er det samme som form hos levende vesener - formen angir artenes natur - de deler samme sjel, men har tillegger som skiller dem
- dyr har sansemotorisk sjel
- ## mennesket har fornuft
12
Q
Hva er forgjengelige og uforgjengelige substanser?
A
- uforgjengelige substanser er evige - himmellegemene, består av et femte element: eter
- substansene som beveget seg i kulens sirkelform, realiserte sin form på et høyere nivå i naturens hierarki enn tenkningen til mennesket
- forgjengelige substanser går til grunne - alt levende
13
Q
Hva er nivåene i hierarkiet?
A
- de fire elementene
- planter
- dyr
- mennesker
- himmellegemene
- Den rene form
14
Q
Hva er den rene form?
A
- høyest i hierarkiet
- kan ikke sanses, men resonnere oss frem til som et overordnet prinsipp
- kalles for den ubevegelige beveger
- omtales også som gud
- kan sammenlignes med en magnet som trekker alle de andre brikkene mot seg
- all bevegelse i naturen er drevet av en kjærlighet til gud, et begjær etter den rene form
- den ubevegelige beveger skaper all bevegelse i naturen
- de levende substanser evige reprodusksjon er et forsøk på å etterligne guds evighet
- all bevegelse blir forklart på nivåene over hierarkiet, streben å etterligne de høyere nivåene
- substansene vil utjevne en mangel, etter noe de ikke er, og derfor skapes bevegelse i naturen
15
Q
Hva handler aristoteles etikk om?
A
- hvordan mennesker best kan leve et moralsk godt liv
- etikken er teologisk (formålet)
- hvordan skal vi leve for å leve et godt liv
- alle handlinger og all menneskelig virksomhet søker mot det gode
- søker mot endelige mål som er lykken
16
Q
Hva er foreløpige og endelige goder?
A
- foreløpige goder er midler for å nå noe annet
- endelige gode er lykken - vi søker for lykkens egen skyld
17
Q
Hvordan skiller Aristpoteles mellom lykke og nytelse?
A
- nytelse inngår i lykken
- nytelse er knyttet til enkeltøyeblikk
- sjelen er rasjonell og ikke rasjonell
- den som har nok, vil være fornøyd og ikke kreve mer, motsatt av Sokrates
- Mennesket på tilfredstille sine behov for å fungere på en menneskelig måte - å realisere sin natur
- vil da være i stand til å balansere fornuft og følelser
18
Q
Hva mener Aristoteles med en rasjonell og ikke rasjonell sjeldsel?
A
- når mennesket skal realisere lykken, må det realisere både rasjonelle, følelsesmessige og biologiske behov
- mennesket realiserer sin fornuft når de to sjelsdelene samarbeider
- vi utvikler evnen til å skille mellom aktiviteter som er mål i seg selv, og de som er for å oppnå andre ting
19
Q
Hva er etiske dyder?
A
- vi utvikler dyder for å leve som lykkelige
- å utvikle dyd er lykke
- dydsetikk: vurdere handlingers moral i lys av om de springer ut av aktørens moralske karakter og holdninger
- Aristoteles: å handle av dyd handler om å finne balanse mellom fornuft og følelser
- å handle av dyd må læres
- dyd skal få personer til å handle riktig i bestemte situasjoner
- rettferdighet inngår i alle moralske dyder
20
Q
Hva er den gylne middelvei?
A
- å handle av dyd er å finne balansen mellom tenkning og begjær, og handler for å unngå lastene
- alle gode handlinger står mellom to laster
21
Q
Forklar aristoteles moralske oppdragelse
A
- belønning og trusler om straff - ikke utviklet dyd
- handler ut fra allmenne oppfatninger om hva som er rett og galt - ikke dyd
- innsikt i hva som er rett og kan begrunne det, og kritisk tenkning utvikles
22
Q
Skillet mellom moralsk og intellektuell dyd er:
A
- moralsk dyd referer til gode vaner og holdninger, fra 2. stadiet i moralske oppdragelsen
-intellektuell dyd handler ut fra innsikt i hva som er rett- 3 former for intellektuell dyd: episteme, techno, og fronesis - episteme er vitenskapelig kunnskap - kun filosofer og vitenskapsmenn kan oppnå denne dyden, naturens hierarki
- techno er kunnskap om produksjon og tilvirkning
- fronesis er praktisk klokskap eller dømmekraft - rettet mot sosiale og moralske forhold
- fronesis er evnen til å tolke å vurdere det som foregår i ulike situasjoner - sosial intelligens
23
Q
Hvorfor mener aristoteles det teoretiske liver er den høyeste formen for lykke?
A
- mennesket realiserer sine evner på det høyeste nivået de kan i naturens hierarki
- vi må også realisere det politiske livet
24
Q
Hvorfor er vennskap viktig for Aristoteles?
A
- mennesket kan bare realisere sin natur hvor de kan leve i fellesskap med andre mennesker
- vennskap er like viktig som politisk of teoretisk liv
- vennskap har betydning for det politiske felleskapet - rettferdige felleskap forutsetter vennskap
- vennskap binder staten sammen
25
Hvilke skiller lager Aristoteles for vennskap?
- lystvennskap: for nytelsens skyld
- nyttevennskapet: noe man søker for egen vinning
- Fullkomne vennskap: ekte vennskap, for din egen skyld, ikke egne fordeler
- fullkomne vennskap eksisterer mellom venner med lik dyd, og gir både nytte og nytelse
- aristoteles definerer det gode vennskap som dyd, og er med på å utvikle dyden fronesis
- gode vennskap er mål i seg selv
26
Hva er rettferdighet for aristoteles?
- særstilling
-defineres som en holdning
- to typer rettferdighet i samfunnet, en som bygger på natur og en som bygger på vedtekter og konvensjon
-Retten som beror på vedtekter gjelder handlinger hvor det opprinnelig er likegyldig hvordan de utføres, men som er bestemte når et vedtak er fattet
- rettferdighet på konvensjon er prinsipper skapt av mennesker
- vedtatt rettferdighet er avtalt mellom mennesker
- naturgitt rettferdighet er uforanderlige og gjelder overalt
- rettferdighet er at like tilfeller behandles likt, og ulike tilfeller behandles ulikt
- må finne ut hva som gjør tilfeller like og ulike for å finne rettferdighet og urettferdighet
27
Hva er det formale likhetsprinsippet?
- et konsistensprinsipp
- den som ikke bedømmer like tilfeller likt, er inkonsistent og motsier seg selv
28
Allminnelig og spesiell rettferdighet:
- skiller i vedtatt rettferdighet
- alminnelig: lovlydighet i vid forstand
- spesiell rettferdighet: to typer, bytterettferdighet og fordelingsrettferdighet
- bytterettferdighet: bytting av varer og tjenester - organisert på rettferdig måte
- like varer byttes likt, ulike varer byttes ulikt - må finne ut verdi av ting: behov
-fordelingsrettferdighet: goder, tjenester og rettigheter skal fordeles i henhold til hva personene rettmessig har krav på
- urettferdig om noen får mer eller mindre en kravet - både overdrivelse og mangel
-rettferdighet er likevekt og gjensidighet
- følelser og fornuft skal være rettet i mellom dem for rettferdighet
- rettighet er mellomtingen mellom å gjøre urett og å lide urett
- det rette i fordelinger er at alle får etter en fortjeneste
29
Frivillige og ufrivillige handlinger
- gjengjeldelsesfrihet - det oppstår ubalanse gjennom frivillige og ufrivillige handlinger
- frivillig handling: kjøp, salg og lån
- ufrivillig handling: tyveri, vold og skade
- gjengjeldelsrettferdighet skal utligne forholdet mellom tap og vinning og opprettholde balanse
30
Hva mener aristoteles med politisk rettferdighet?
-rettferdighet som eksisterer mellom samfunnsborgere
- politisk rettferdighet skal regulere relasjonen mellom borgerne
- mange som ikke kan delta politisk: kvinner, slaver, fattige
- velstand og kunnskap regnes som egenskaper som legitimerer forskjellsbehandling mellom innbyggerne
31
hva skal være en rettferdig stat?
- mennesket skal kunne realisere sin natur
- mennesker er politiske dyr, skapt til å leve i politisk fellesskap med andre
-samfunnets naturgitte nødvendighet blir vist gjennom tre sosiale samlivsformer: hushold, landsby og bystat
- hushold: mennesket trenger fellesskap og å dekke grunnleggende behov
- landsbyen: mennesker vil dekke mer daglige behov
- bystaten: mest fullkomne formen for sosial organisering - mennesket kan realisere sine naturgitte egenskaper og bli politiske dyr
- staten er et naturlig sluttpunkt for samfunsdannelsen
- staten er til for individenes skyld, motsatt av Sokrates
- Grunnlov som er ryggraden til retts- og lovsystemet
- lovene skal hjelpe individet å leve dydig, og mennesket skal få realisere seg selv som god moralsk person
- staten bør ikke være større enn at vi kan ha et samlet overblikk
32
Kvantitet og kvalitet i styreform
- kvalitet: den politiske innflytelsen personer har i kraft av rikdom, fødsel, klassetilhørighet og utdannelse
- Kvantitet: folkemengden
33
3 fungerende styreformer
- hvordan skal en rettferdig stat organiseres?
-monarki, aristokrati, moderat demokrati
- monarki kan bli til tyranni
- aristokrati kan bli til oligarki
- moderat demokrati kan bli til ekstremt demokrati
- aristoteles vil hindre korrupsjon og maktmisbruk i staten
- en god lovregulert bystat vil styre med formål å realisere fellesskapets interesser - stabilitet i samfunnet
- beste alternativ er moderat demokrati styrt ved lov
34
Hvordan kan Aristoteles etikk bli brukt feil?
- han begrunner etikken i en oppfatning om menneskets natur eller form
- oppfatninger om menneskers natur kan bidra til å legitimere undertrykking, utredning og slaveri
- Martha Nussbaum mener det er gode grunner til å begrunne etiske verdier i oppfatninger om menneskets natur
35
Martha Nussbaum sin etikk
- fokus på menneskets utvikling
- kan kalle etikken for teorien om de menneskelige mulighetsbegrepene
- mener det finnes universelle moralske verdier
- hennes ide om menneskets natur er også en målestokk for hva det vil si å respektere menneskers verdighet
36
Metafysikk realisme og intern realisme
- metafysisk realisme refererer til en oppfatning om at det finnes visse egenskaper eller fakta om mennesket som eksisterer uavhengig av menneskelig erfaring og tolkning
- intern realisme er en oppfatning om at det finnes universelle moralske verdier, men at disse verdiene eksisterer i vår fellesmenneskelige erfaring
37
Mulighetsbetingelsene:
- målestokk på menneskeverdig liv
- etikk for menneskets potensielle utvikling
-hva som konstituerer våre oppfatninger om mennesket
- betingelser hvert individ bør ha krav på
1. liv
2. kroppslig helse og integritet
3. kroppslig integritet
4. sansing, fantasi og tanker
5. følelser
6. praktisk fornuft
7. vennskapelig tillknytninger
8. andre arter
9. lek
10. kontroll over miljøet, politisk og materielt
- listen sier noe om hva mennesket er
- og hvilke evner og muligheter man må ha mulighet til å realisere for å kunne leve et verdig liv
- hun aksepterer ikke er- og bør
- mennesket som mål i seg selv - sørge for at alle har sjanse til å realisere betingelsene
- samfunnet har plikt å legge forholdene til rette
- dømt for å være paternalisme, hun benektet dette
- alle skal få dekket sine grunnleggende behov
- kritikk mot utilitarisme og tradisjonell rettighetstenkning
38
Skillet mellom mulighetsbetingelser og funksjoner
- mulighetsbetingelsene setter folk i stand til å fungere på bestemte måter
- funksjoner er de konkrete måtene de velger å iverksette mulighetsbetingelsene på - mulighet til å velge livet sitt på bakgrunn av flere alternativer
- retten til å bestemme selv hva det gode liv er er inkludert i listen under praktisk fornuft
39
Mulighetsbetingelser og rettigheter
- ikke det samme, rettigheter beskytter mulighetsbetingelsene
40
indre og kombinerte mulighetsbetingelser:
- indre og kombinerte mulighetsbetingelser
- indre: evner og muligheter som alle mennesker kan utvikle
-kombinerte: de indre betingelsene kombinert med de sosiale, politiske og materielle ressursene som må være til stede for at mennesket skal realisere potensialet sitt
- politikkens oppgave rå fylle gapet mellom indre og kombinerte mulighetsbetingelser
