Kunnskapens grunnlag kap 6. Flashcards
hva går en erkjennelsesteori ut på?
- skal redegjøre for kunnskapens grunnlag
- hvordan kan vi vite at vår kunnskap om verden er sikker?
- hvordan oppstår menneskelig kunnskap?
- flere retninger i erkjennelsesteori
-rasjonalisme, empirisme, transcendentale mulighetsbetingelser og sosialitet
Forklar rasjonalisme og empirisme
- rasjonalisme tar utgangspunkt i tenkningen
- empirisme tar utgangspunkt i sansningen
- det som skiller dem er synet på kunnskapens opprinnelige fundament
- rasjonalisten mener det er mulig å begrunne menneskelig kunnskap er sikker kunnskap, empiristen mener det ikke er mulig å begrunne menneskelig kunnskap er sikker kunnskap
Hva er paradigme skifter i vitenskapen?
- et vitenskapelig fundert helhetssyn som preger vår måte å se verden på
- overgangen til nye paradigmer kalles vitenskapelig revolusjon
- det nye mekaniske paradigme
Hva er transcendentale mulighetsbetingelser og sosialitet?
- to retninger i erkjennelsesteorien
- transcendentale mulighetsbetingelser: teori om noen nødvendige mulighetsbetingelser for både sansing og tenkning
- sosialitet: synet at sosialitet utgjør et nødvendig grunnlag for kunnskap
Metodisk tvil
- av descartes, en rasjonalist
- han begrunner sikker kunnskap i fornuften, og beviser dette gjennom metodisk tvil og tenkningens bevis for guds eksistens
- skal forsøke å tvile på alt som det er logisk mulig å tvile på, for å se om han til slutt sitter igjen med noe det ikke er mulig å tvile på, som isåfall vil være sikker kunnskap
- 3 trinn i metodisk tvil:
- den filosofiske tradisjonen: gir forskjellige svar på de samme spørsmål
- sanseerfaringen - også kunnskap som kan tviles på
- logikk og matematikk -ikke sikker kunnskap, på grunn av den onde ånden (et tankeeksperiment)
- Cogito ergo sum - en ting han vet sikkert, er at han eksisterer som et tenkende vesen, denne erkjennelsen kjennetegner hva som er helt sikker kunnskap - slik kunnskap får vi gjennom rasjonell intuisjon
- cogito ergo sum fremstår for den rasjonelle intuisjonen så klart å tydelig at det ikke er mulig å tvile på
- rasjonell intuisjon: tanken kan intuitivt gripe tak i noe som er klart og tydelig og ikke kan tviles på
Descartes vil bevise at det eksisterer en gud
- han gjør dette gjennom 4 punkter som er bevisets form:
1. jeg har en idé om et fullkomment vesen
2. det må være mer realitet i årsaken enn i virkningen - årsak og virkning
3. selv er jeg ikke et fullkomment vesen, ergo jeg kan ikke selv være årsaken
4. konklusjon: det må eksistere et fullkomment vesen (gud) som er årsaken til min idé om et fullkomment vesen - den kartesianske sirkel: descartes mener han i utgangspunktet kan være sikker på at alle klare og tydelige ideer er sikker viten
- guds eksistens kan begrunne den menneskelige kunnskapen sikkert
- klarhet og tydelighet er kriterium for sannhet
- må være fullkommen og sannferdig for å kunne tro på - gud er dette, og derfor ingen bedrager
- den ytre verden: objekt for den nye vitenskapen
- gud er ikke selv del av naturen
Descartes syn på sjel
- sjelen som en egen substans som han kaller res cogitans
- res cogitans har ingen utstrektning og består ikke av materie
- han kaller den ytre virkeligheten for res extensa, som består av materie utstrakt i rom og tid, og beveger seg mekanisk etter naturlovene
Descartes dualisme
- skillet mellom res cogitans og res extensa
- knytter dem sammen med gallilgeo gallilei´s primære og sekundære sansekvaliteter
- hans dualisme kan sees som en løsning på frihetsproblemet: alt som tilhører res extensa, er determinert, mens res cogitans er en egen substans som ikke behøver følge naturlovene
- Frihetsproblemet:dersom alt i naturen er determinert, vil også mennesket, hvis det identifiseres med sin kropp, være determinert, og det vil ikke være noen plass for menneskets frie vilje
Galileo Galileis sansekvaliteter
- primære: egenskaper ved res exstensa, sanseløs og gir nærmere bestemt matematisk tenkning - kan beskrives i matematiske begreper
- Sekundære: beskrivelser av den objektive naturen slik den er, uavhengig av menneskets sjel
- de sekundære sansekvalitetene som lukt, farge, smak kan oppfattes av res cogitans
Sjel og legeme-problemet
- descartes konstruerte dette problemet med dualismen
- handler om hvordan forbindelsen er mellom res cogitans og res extensa
- descartes´løsning på problemet er at forbindelsen skjer i “konglekjertelen”
- han problem: hvordan kan det være en forbindelse mellom tenkning (bevissthet) og hjernen?
- han skiller skarpt mellom sjel og legeme, og dualismen mellom dem
- han løsriver sjelen fra naturen, ved å rydde plass for menneskets sjel i den nye vitenskapelige funderte verdensbildet
David Hume
- en empirist
- all kunnskap kan begrunnes i sanseerfaringen, ikke tenkningen (motsetning til descartes)
- han skiller mellom inntrykk og ideer, begge er oppfatninger av den menneskelige bevisstheten men inntrykkene er de opprinnelige sanseinntrykkene, og ideene er hukommelsens kopier
- inntrykk er direkte sanseerfaringer, og er sterkere og mer livaktige enn ideene
- inntrykk kan også være indre følelser i tillegg til farger, lukt og smerte og mer
- ideer kopierer inntrykkene som bevisstheten har lagret i hukommelsen
- skillet mellom inntrykk og ideer utgjør grunnlaget for hele erkjennelsesteorien til Humes
- (oppsummering om Hume s. 137 og 138)
- Hvordan oppstår menneskelig kunnskap for Humes?
- hvordan kan vi vite at vår kunnskap om verden er sikker
- -de oppstår i kraft av inntrykkene vi får gjennom sansene
- 2. vi kan ikke vite sikkert om våre inntrykk av verden svarer til en virkelighet som er slik vi oppfatter den, derfor er Humes også en skeptiker
- vi kan ikke bevise at våre forestillinger i vår bevissthet svarer til en verden utenfor bevisstheten
Enkle og sammensatte oppfatninger av Humes
- inntrykk og ideer kan være enkle eller sammensatte
- enkle ideer kan ikke deles opp, for vi kan ikke forestille oss hva ideen er sammensatt av
- sammensatte ideer kan deles opp, til sammensatte inntrykk som farge, form lukt smak osv
- Humes mener den menneskelige fantasien er opprinnelsen til sammensatte ideer som f.eks en kentaur, og kan ikke tilbakeføres til tilsvarense sammensatte sanseinntrykk
Humes empiriske betydningskriterium
- Hvis noe skal være meningsfull kunnskap, må det være enten faktakunnskap eller begrepskunnskap
- skillet mellom disse kunnskapskildene svarer til distinksjonen Hume gjør mellom syntetisk og analytisk kunnskap
- begrepskunnskap: analytisk kunnskap, - “relasjoner mellom ideer”, inbefatter matte, logikk og geometri, trenger ikke bekreftelse av sanseerfaringene
- faktakunnskap: syntetisk kunnskap, “ideer som kan tilbakeføres til sanseinntrykk”, må testes mot erfaringen før vi kan vite om de er sanne eller falske, motsatt av analytisk kunnskap
Empirisk kritikk på rasjonalistisk filosofi
- Humes har tre viktige ideer: substans, jeg-et, og ideen om nødvendig forbindelse mellom årsak og virkning
- Substans betyr “det understående” , Humes har ide om en substans, mens aristoteles har levende og døde substanser, og descartes skilte mellom utstrakte og tenkende substans. Humes mener substansen er det grunnleggende, og kan ikke tilbakeføres til et opprinnelig inntrykk av en substans
- Jeg- begrepet: Humes mener vi ikke kan huske at vi på samme måte har hatt ett indre inntrykk av et jeg, Descartes mente at jeg-et var en res cogitans. Humes mener det ikke ligger en sjelelig substans underliggende det hele.
- Årsaksbegrepet: går utover den filosofiske tradisjonen og får konsekvenser for vårt syn på den empirisk baserte vitenskapen. At noe er kausalt, betyr at man antar at det er en nødvendig sammenheng mellom årsak og virkning. Humes forklarer induksjonsproblemet
Årsaks- og virkningsforestillingen
- en sammensatt ide som består av 3 ideer:
1. suksesjon: kan tilbakeføres til sanseinntrykk
2. berøring - kan føres tilbake til sanseinntrykk
3. nødvendig forbindelse: vår ide om nødvendig forbindelse kan ikke tilbakeføres til et opprinnelig inntrykk - Kausalitetsideen tilfredsstiller ikke Humes empiriske betydningskriterium
Induksjonsproblemet
. et sentralt grunnlagsproblem i all vitenskap dreier seg om hva som skal til for å si at en hypotese har blitt bekreftet av data, induksjonsproblemet er del av denne problematikkeen
- selv om en mengde data støtter opp om hypotesen, kan vi ikke si at den er bevist en gang for alle, Humes anvender sitt empiriske betøyrningskriterium på kausalitetsbegrepet. Den ene formen for meningsfull kunnskap er analytisk begrepskunnskap, den andre er ideer som kan tilbakeføres til et enkelt sanseinntrykk.
- Humes problematiserer om hvorvidt dette r mulig å føre ideen om en nødvendig forbindelse mellom årsak og virkning tilbake til et opprinnelig inntrykk av en nødvendig forbindelse
Humes skiller mellom sanseinntrykk og refleksjonsinntrykk
- sanseinntrykkene stammer fra den ytre sansingen
- refleksjonsinntrykk er nye inntrykk av ideer, som igjen kan bli til nye inntrykk
- ideene om en nødvendig forbindelse kan tilbakeføres til refleksjonsinntrykk, mener Hume
- vår natur/psykologi får oss til å oppfatte sanseinntrykkene som knyttet sammen i kausalforbindelse
Kritikk av gudsbevis i filosofien
- Humes aviser Descartes gudsbevis
- det må eksistere en intelligent planlegger
- humes har tre hovedinnvendinger mot argumentet: hvem skapte gud da?, vi kan ikke vite om gud er sannferdig og rettferdig, og vi må kunne forutsette at vi kan ha kunnskap om årsaks- og virkningsforhold hvor vi bare kjenner virkningene, men ikke årsaker
- Humes konkluderer at vi må skille mellom tro og fornuft, og gud kan bare tros på men ikke bevises gjennom filosofi
Kant og transcendentale mulighetsbetingelser
- forening av sansingen og tenkningen
. - bruker kritikk både som kritikk, men også å skille og legge grenser - Kant kaller filosofien sin for transcendentalfilosofi
- sansingens former er rom og tid
- for å tilegne oss kunnskap må vi kunne tolke og forstå sanseinntrykkene våre
- kant mener at menneskets forstand har et sett med universelle måter å felle dommer på
- å felle en dom kan bli gjort ved 12 forskjellige former
- substanskategorien: felle en dom ved å slå noe fast om en gjenstand
- årsaks- og virkningskategorien: felle en dom over et mulig forhold mellom to fenomener
- kant er uenig med Humes sin filosofiske metode
- kant mener det finnes andre måter å begrunne kategoriends gyldighet på enn ved å tilbakeføre dem til sanseinntrykk
- kant benekter av vi kan ha kunnskap om størrelser som befinner seg “utenfor” rom og tid
- vi må forutsette at “alt har en årsak” for å kunne erfare en hendelse
Kants skille mellom a priori og a posteriori
- Kant knytter skillet mellom analytiske og syntetiske dommer til distinksjonen mellom a priori og a postierori
- analytiske dommer er a priori (forutfor erfaringen)
-Syntetiske dommer er a posteriori (etter erfaringen) - Kant innfører helt nye dommer som både kan være syntetiske og a priori
- kant mener at matematikk, geometri, naturvitenskap, moralen og metafysikken inneholder syntetiske dommer a priori
- Kant mener naturvitenskapen har noen forutsetninger som umulig kan tviles på, som er rom, tid, og de tolv kategoriene
Hva gjør rom, tid og kategorier?
- de gjør det mulig å ha sanseerfaring
- vi kan ikke ha sanseerfaring eller kunnskap dersom vi ikke kan plassere hendelser inn i rom og tid, mener Kant
Kant om sjelelig substans
- vi kan ikke ha noe inntrykk av egen sjelelige substans, likt som Hume
- ## “jeg-et” som er, kan kalles det transcendentale subjektet
Kants kritikk på rasjonalismen
- kant mente de ikke har tenkt noe nok gjennom sine egne forutsetninger
- vi kan ikke ha kunnskap om noe som overskrider grensene innen transcendentale mulighetsbetingelser og de 12 kategoriene
- ## Kant kritiserer descartes for å benyttet årsaks- og virkningskategorien utover grensene for mulig erfaring, kant mener det kan bare brukes innenfor rom og tid