Kunnskapens grunnlag kap 6.

Question 1

hva går en erkjennelsesteori ut på?

Answer 1

• skal redegjøre for kunnskapens grunnlag
• hvordan kan vi vite at vår kunnskap om verden er sikker?
• hvordan oppstår menneskelig kunnskap?
• flere retninger i erkjennelsesteori
  -rasjonalisme, empirisme, transcendentale mulighetsbetingelser og sosialitet

Question 2

Forklar rasjonalisme og empirisme

Answer 2

• rasjonalisme tar utgangspunkt i tenkningen
• empirisme tar utgangspunkt i sansningen
• det som skiller dem er synet på kunnskapens opprinnelige fundament
• rasjonalisten mener det er mulig å begrunne menneskelig kunnskap er sikker kunnskap, empiristen mener det ikke er mulig å begrunne menneskelig kunnskap er sikker kunnskap

Question 3

Hva er paradigme skifter i vitenskapen?

Answer 3

• et vitenskapelig fundert helhetssyn som preger vår måte å se verden på
• overgangen til nye paradigmer kalles vitenskapelig revolusjon
• det nye mekaniske paradigme

Question 4

Hva er transcendentale mulighetsbetingelser og sosialitet?

Answer 4

• to retninger i erkjennelsesteorien
• transcendentale mulighetsbetingelser: teori om noen nødvendige mulighetsbetingelser for både sansing og tenkning
• sosialitet: synet at sosialitet utgjør et nødvendig grunnlag for kunnskap

Question 5

Metodisk tvil

Answer 5

• av descartes, en rasjonalist
• han begrunner sikker kunnskap i fornuften, og beviser dette gjennom metodisk tvil og tenkningens bevis for guds eksistens
• skal forsøke å tvile på alt som det er logisk mulig å tvile på, for å se om han til slutt sitter igjen med noe det ikke er mulig å tvile på, som isåfall vil være sikker kunnskap
• 3 trinn i metodisk tvil:
• den filosofiske tradisjonen: gir forskjellige svar på de samme spørsmål
• sanseerfaringen - også kunnskap som kan tviles på
• logikk og matematikk -ikke sikker kunnskap, på grunn av den onde ånden (et tankeeksperiment)
• Cogito ergo sum - en ting han vet sikkert, er at han eksisterer som et tenkende vesen, denne erkjennelsen kjennetegner hva som er helt sikker kunnskap - slik kunnskap får vi gjennom rasjonell intuisjon
• cogito ergo sum fremstår for den rasjonelle intuisjonen så klart å tydelig at det ikke er mulig å tvile på
• rasjonell intuisjon: tanken kan intuitivt gripe tak i noe som er klart og tydelig og ikke kan tviles på

Question 6

Descartes vil bevise at det eksisterer en gud

Answer 6

• han gjør dette gjennom 4 punkter som er bevisets form:
  1. jeg har en idé om et fullkomment vesen
  2. det må være mer realitet i årsaken enn i virkningen - årsak og virkning
  3. selv er jeg ikke et fullkomment vesen, ergo jeg kan ikke selv være årsaken
  4. konklusjon: det må eksistere et fullkomment vesen (gud) som er årsaken til min idé om et fullkomment vesen
• den kartesianske sirkel: descartes mener han i utgangspunktet kan være sikker på at alle klare og tydelige ideer er sikker viten
• guds eksistens kan begrunne den menneskelige kunnskapen sikkert
• klarhet og tydelighet er kriterium for sannhet
• må være fullkommen og sannferdig for å kunne tro på - gud er dette, og derfor ingen bedrager
• den ytre verden: objekt for den nye vitenskapen
• gud er ikke selv del av naturen

Question 7

Descartes syn på sjel

Answer 7

• sjelen som en egen substans som han kaller res cogitans
• res cogitans har ingen utstrektning og består ikke av materie
• han kaller den ytre virkeligheten for res extensa, som består av materie utstrakt i rom og tid, og beveger seg mekanisk etter naturlovene

Question 8

Descartes dualisme

Answer 8

• skillet mellom res cogitans og res extensa
• knytter dem sammen med gallilgeo gallilei´s primære og sekundære sansekvaliteter
• hans dualisme kan sees som en løsning på frihetsproblemet: alt som tilhører res extensa, er determinert, mens res cogitans er en egen substans som ikke behøver følge naturlovene
• Frihetsproblemet:dersom alt i naturen er determinert, vil også mennesket, hvis det identifiseres med sin kropp, være determinert, og det vil ikke være noen plass for menneskets frie vilje

Question 9

Galileo Galileis sansekvaliteter

Answer 9

• primære: egenskaper ved res exstensa, sanseløs og gir nærmere bestemt matematisk tenkning - kan beskrives i matematiske begreper
• Sekundære: beskrivelser av den objektive naturen slik den er, uavhengig av menneskets sjel
• de sekundære sansekvalitetene som lukt, farge, smak kan oppfattes av res cogitans

Question 10

Sjel og legeme-problemet

Answer 10

• descartes konstruerte dette problemet med dualismen
• handler om hvordan forbindelsen er mellom res cogitans og res extensa
• descartes´løsning på problemet er at forbindelsen skjer i “konglekjertelen”
• han problem: hvordan kan det være en forbindelse mellom tenkning (bevissthet) og hjernen?
• han skiller skarpt mellom sjel og legeme, og dualismen mellom dem
• han løsriver sjelen fra naturen, ved å rydde plass for menneskets sjel i den nye vitenskapelige funderte verdensbildet

Question 11

David Hume

Answer 11

• en empirist
• all kunnskap kan begrunnes i sanseerfaringen, ikke tenkningen (motsetning til descartes)
• han skiller mellom inntrykk og ideer, begge er oppfatninger av den menneskelige bevisstheten men inntrykkene er de opprinnelige sanseinntrykkene, og ideene er hukommelsens kopier
• inntrykk er direkte sanseerfaringer, og er sterkere og mer livaktige enn ideene
• inntrykk kan også være indre følelser i tillegg til farger, lukt og smerte og mer
• ideer kopierer inntrykkene som bevisstheten har lagret i hukommelsen
• skillet mellom inntrykk og ideer utgjør grunnlaget for hele erkjennelsesteorien til Humes
• (oppsummering om Hume s. 137 og 138)

Question 12

1. Hvordan oppstår menneskelig kunnskap for Humes?
2. hvordan kan vi vite at vår kunnskap om verden er sikker

Answer 12

1. -de oppstår i kraft av inntrykkene vi får gjennom sansene
   - 2. vi kan ikke vite sikkert om våre inntrykk av verden svarer til en virkelighet som er slik vi oppfatter den, derfor er Humes også en skeptiker
   - vi kan ikke bevise at våre forestillinger i vår bevissthet svarer til en verden utenfor bevisstheten

Question 13

Enkle og sammensatte oppfatninger av Humes

Answer 13

• inntrykk og ideer kan være enkle eller sammensatte
• enkle ideer kan ikke deles opp, for vi kan ikke forestille oss hva ideen er sammensatt av
• sammensatte ideer kan deles opp, til sammensatte inntrykk som farge, form lukt smak osv
• Humes mener den menneskelige fantasien er opprinnelsen til sammensatte ideer som f.eks en kentaur, og kan ikke tilbakeføres til tilsvarense sammensatte sanseinntrykk

Question 14

Humes empiriske betydningskriterium

Answer 14

• Hvis noe skal være meningsfull kunnskap, må det være enten faktakunnskap eller begrepskunnskap
• skillet mellom disse kunnskapskildene svarer til distinksjonen Hume gjør mellom syntetisk og analytisk kunnskap
• begrepskunnskap: analytisk kunnskap, - “relasjoner mellom ideer”, inbefatter matte, logikk og geometri, trenger ikke bekreftelse av sanseerfaringene
• faktakunnskap: syntetisk kunnskap, “ideer som kan tilbakeføres til sanseinntrykk”, må testes mot erfaringen før vi kan vite om de er sanne eller falske, motsatt av analytisk kunnskap

Question 15

Empirisk kritikk på rasjonalistisk filosofi

Answer 15

• Humes har tre viktige ideer: substans, jeg-et, og ideen om nødvendig forbindelse mellom årsak og virkning
• Substans betyr “det understående” , Humes har ide om en substans, mens aristoteles har levende og døde substanser, og descartes skilte mellom utstrakte og tenkende substans. Humes mener substansen er det grunnleggende, og kan ikke tilbakeføres til et opprinnelig inntrykk av en substans
• Jeg- begrepet: Humes mener vi ikke kan huske at vi på samme måte har hatt ett indre inntrykk av et jeg, Descartes mente at jeg-et var en res cogitans. Humes mener det ikke ligger en sjelelig substans underliggende det hele.
• Årsaksbegrepet: går utover den filosofiske tradisjonen og får konsekvenser for vårt syn på den empirisk baserte vitenskapen. At noe er kausalt, betyr at man antar at det er en nødvendig sammenheng mellom årsak og virkning. Humes forklarer induksjonsproblemet

Question 16

Årsaks- og virkningsforestillingen

Answer 16

• en sammensatt ide som består av 3 ideer:
  1. suksesjon: kan tilbakeføres til sanseinntrykk
  2. berøring - kan føres tilbake til sanseinntrykk
  3. nødvendig forbindelse: vår ide om nødvendig forbindelse kan ikke tilbakeføres til et opprinnelig inntrykk
• Kausalitetsideen tilfredsstiller ikke Humes empiriske betydningskriterium

Question 16

Induksjonsproblemet

Answer 16

. et sentralt grunnlagsproblem i all vitenskap dreier seg om hva som skal til for å si at en hypotese har blitt bekreftet av data, induksjonsproblemet er del av denne problematikkeen
- selv om en mengde data støtter opp om hypotesen, kan vi ikke si at den er bevist en gang for alle, Humes anvender sitt empiriske betøyrningskriterium på kausalitetsbegrepet. Den ene formen for meningsfull kunnskap er analytisk begrepskunnskap, den andre er ideer som kan tilbakeføres til et enkelt sanseinntrykk.
- Humes problematiserer om hvorvidt dette r mulig å føre ideen om en nødvendig forbindelse mellom årsak og virkning tilbake til et opprinnelig inntrykk av en nødvendig forbindelse

Question 17

Humes skiller mellom sanseinntrykk og refleksjonsinntrykk

Answer 17

• sanseinntrykkene stammer fra den ytre sansingen
• refleksjonsinntrykk er nye inntrykk av ideer, som igjen kan bli til nye inntrykk
• ideene om en nødvendig forbindelse kan tilbakeføres til refleksjonsinntrykk, mener Hume
• vår natur/psykologi får oss til å oppfatte sanseinntrykkene som knyttet sammen i kausalforbindelse

Question 18

Kritikk av gudsbevis i filosofien

Answer 18

• Humes aviser Descartes gudsbevis
• det må eksistere en intelligent planlegger
• humes har tre hovedinnvendinger mot argumentet: hvem skapte gud da?, vi kan ikke vite om gud er sannferdig og rettferdig, og vi må kunne forutsette at vi kan ha kunnskap om årsaks- og virkningsforhold hvor vi bare kjenner virkningene, men ikke årsaker
• Humes konkluderer at vi må skille mellom tro og fornuft, og gud kan bare tros på men ikke bevises gjennom filosofi

Question 19

Kant og transcendentale mulighetsbetingelser

Answer 19

• forening av sansingen og tenkningen
  . - bruker kritikk både som kritikk, men også å skille og legge grenser
• Kant kaller filosofien sin for transcendentalfilosofi
• sansingens former er rom og tid
• for å tilegne oss kunnskap må vi kunne tolke og forstå sanseinntrykkene våre
• kant mener at menneskets forstand har et sett med universelle måter å felle dommer på
• å felle en dom kan bli gjort ved 12 forskjellige former
• substanskategorien: felle en dom ved å slå noe fast om en gjenstand
• årsaks- og virkningskategorien: felle en dom over et mulig forhold mellom to fenomener
• kant er uenig med Humes sin filosofiske metode
• kant mener det finnes andre måter å begrunne kategoriends gyldighet på enn ved å tilbakeføre dem til sanseinntrykk
• kant benekter av vi kan ha kunnskap om størrelser som befinner seg “utenfor” rom og tid
• vi må forutsette at “alt har en årsak” for å kunne erfare en hendelse

Question 20

Kants skille mellom a priori og a posteriori

Answer 20

• Kant knytter skillet mellom analytiske og syntetiske dommer til distinksjonen mellom a priori og a postierori
• analytiske dommer er a priori (forutfor erfaringen)
  -Syntetiske dommer er a posteriori (etter erfaringen)
• Kant innfører helt nye dommer som både kan være syntetiske og a priori
• kant mener at matematikk, geometri, naturvitenskap, moralen og metafysikken inneholder syntetiske dommer a priori
• Kant mener naturvitenskapen har noen forutsetninger som umulig kan tviles på, som er rom, tid, og de tolv kategoriene

Question 21

Hva gjør rom, tid og kategorier?

Answer 21

• de gjør det mulig å ha sanseerfaring
• vi kan ikke ha sanseerfaring eller kunnskap dersom vi ikke kan plassere hendelser inn i rom og tid, mener Kant

Question 22

Kant om sjelelig substans

Answer 22

• vi kan ikke ha noe inntrykk av egen sjelelige substans, likt som Hume
• ## “jeg-et” som er, kan kalles det transcendentale subjektet

Question 23

Kants kritikk på rasjonalismen

Answer 23

• kant mente de ikke har tenkt noe nok gjennom sine egne forutsetninger
• vi kan ikke ha kunnskap om noe som overskrider grensene innen transcendentale mulighetsbetingelser og de 12 kategoriene
• ## Kant kritiserer descartes for å benyttet årsaks- og virkningskategorien utover grensene for mulig erfaring, kant mener det kan bare brukes innenfor rom og tid

Question 24

Vi må velge å tro på en gud? - kant

Answer 24

- friheten er mulig å "tenke" - guds eksistens og menneskers frihet kan man velge å tro på

Question 25

Kants 3 postulater

Answer 25

- han setter opp 3 påstander som man holder gyldig, men umulig å bevise 1. sjelens udødelighet 2. guds eksistens 3. viljens frihet - kan trenger postulatene for at filosofien hans skal gå opp - kant mener vår fornuft kan gripe noe som overskrider grensene for erfaringen, som er moralloven - er vi utelukket motivert av moralloven, kan vi bli frie

Question 26

Kant, descartes og humes

Answer 26

-descartes mener vi kan ha sikker kunnskap, Humes er skeptisk til om vi kan ha sikker kunnskap, kant mener vi kan ha sikker kunnskap innenfor gitte grenser - Kant er engi med humes i induksjonsproblemet: vitenskapen dreier seg om teorier som er mer eller mindre godt argumentert - men kant mener vi kan ha sikker kunnskap innenfor grensene og mulighetsbetingelsene for egen erkjennelse og erfaring - Descartes og Humes spør om det er mulig å begrunne at kunnskapen er sann og sikker, Kant spør hva som gjør kunnskapen mulig "overhodet" - Kan og Hume avviser at guds eksistens kan bevises filosofisk, og mener gud kan bare være en gjenstand for tro - troen på guds eksistens gir mennesket håp og mening for å handle moralsk - kant - Felles: de setter individet i sentrum - Kant og Descartes: dualister - kant og hume avviser tanken om en sjelelig substans - dualismen til kant er mellom vår deltakelse i en lovstyrt natur, og oss selv som frie og moralske vesener

Question 27

Emile Durkheim og sosialitet

Answer 27

- hevder mot kant, kategoriene som muliggjør erfaring og kunnskap er sosiale kategorier - kategorier som rom, tid og kausalitet er resultater av menneskelig samhandling, mener Durkheim - Durkheim aksepterer ikke kants teori om a priori-kategorier for kunnskap, men vil heller ikke akseptere empirisme som sier at våre kategorier er et resultat av sanseinntrykk - mener empirismen ikke kan forklare kategoriens nødvendighet -Hun mener kategoriene ikke er avhengige av oss, men at de tvinger seg på oss - Durkheim er enig med at alle forandringer har en årsak som empiristene - Durkheim mener han kan viser hvor kategoriene kommer fra - foretsillingen om en nødvendig forbindelse mentol årsak og virkning er sosialt kontstruert - forestillingen om nødvendighet er å finne i kollektiv bevissthet - de sosiale konstituerte kategoriene er betingelser for vår mulige erkjennelse av verden

Question 28

Durkheims subjekt

Answer 28

- Super-supjektet: samfunnet er det konstituerende subjektet overfor virkeligheten

Question 29

Durkheim - kulturrelativist

Answer 29

- rommet som en kategori er forskjellig i ulike kulturer - ting varierer

Question 30

Rom og tid

Answer 30

skiller mellom objektiv og subjektiv tid - objektiv tid er tidskategorien - mener også tidens inndeling har grunnlag i religionen - mennesket skiller mellom det ikke religiøse og det religiøse - rom er også sosialt konstituert kategori, inndelingene i rommet er sosialt bestemte -rommets inndelinger har religiøs opprinnelse og et praktisk siktemål - de forskjellige følelsesmessige valørene vi gir de ulike delene av rommet, har religiøs opprinnelse

Question 31

Durkheims kausalitet

Answer 31

- ikke enig med Hume som plasserer nødvendigheten til kausalitetsforestillinger i menneskets psykologi, men heller ikke kant som hevder at kausalitet er en a priori-kategori, gitt av mennesket uavhengig av det sosiale - Durkheim mener kausalitetskategorien har en sosial opprinnelse som henger sammen med det religiøse livet og utøvelsen av kollektive ritualer - kausalitetskategorien stammer fra de sosiale ritualenes budene form, det ligger strengt på at menneskene skal følge disse ritualene. Denne kollektive tvangen er den sosiale kilden til vår forestilling om nødvendighet - denne nødvendighetsforesfillingen ligger til grunn for kausalitetskategorien - begge kommer fra det sosiale, fordi vi handler i tråd med ritualenes tvang - det sosiale forutsetter normativitet, som vi også projiserer over hendelsene når vi oppfatter at en virkning med nødvendighet følger av en årsak - vår forestilling om kausalitet stammer fra vår oppfattelse av de moralske normenes nødvendige form ovenfor enkeltindividene - Kant skiller mellom erfaring av naturnødvendighet og vår forpliktelse overfor de moralske normene, mens Durkheim mener vår erfaring av naturens nødvendige kausalitet stammer fra vår forpliktelse til å følge samfunnets normer - kant mener alle har en morallov i seg, men Durkheim mener de moralske normene har sosialt opphav

Question 32

Totalitet - Durkheim

Answer 32

- totalitet er den viktigste kategorien i det menneskelige erkjennelsesapparatet, for durkheim - totalitetskategorien stammer fra vår erfaring av å være medlem av et samfunn - kategorien favner de andre kategoriene, rom og tid er f.eks underkategorier i totalitetskategorien - kategorien er det som gjør det mulig for oss å forstå verden - Durkheim mener vi har en medfødt evne til å se likheter mellom ting - kun gjennom å delta i et overindividuelt kollektiv kan vi nå tanken om totalitet -religion har funksjon i samfunnet - gir mennesker ritualer - kategoriene er av religiøs opprinnelse

Question 33

Gud og sjel, Durkheim

Answer 33

- tar ikke stilling til om gud eksisterer, men religioners betydning for sosial integrasjon, og følgelig dannelsen av kategorier som muliggjør erkjennelsen av verden - Ikke opptatt av om naturen styrer menneskets vilje, men hvordan samfunnet styrer menneskene - samfunnet determinerer individene - skulle Durkheim hatt teori om sjel, måtte det være samfunnet som helhet