Exphil Anerkjennelsens dialektikk kap. 10 Flashcards
1
Q
Hva handler anerkjennelsens dialektikk om?
A
- kampen mellom menneskene om anerkjennelsen av sin egen sosiale identitet
2
Q
Forklar Objektivering
A
å behandle subjekter som objekt
3
Q
Sentrale personer i anerkjennelsesrettferdigheten:
A
Hegel, Sartre og Beauvoir
4
Q
George W.F. Hegel
A
- En lykkelig løsning på kampen om anerkjennelse
, alle til slutt vil gjensidig anerkjenne hverandre - mente vårt selv er sosialt konstruert
- verdensånd/objektiv ånd
- negativitet: den menneskelige eksistens forholder seg til noe som ikke er, et intet - negativiteten
- absolutt viten
- herre og trell - teorien
5
Q
Hegels inspirasjon fra Kant
A
- Han var inspirert av Kants filosofi, men ønsket også å overskride den
- Hegel mener de transcendentale forutsetningene ikke kan eksistere forut for erfaringene i den historiske utviklingen, altså uenig med kant som mente at erfaringene er noe som kan eksistere forut for erfaringen og uavhengig av historien
- dialektikk for kan var å vise hvordan fornuften ville vikle seg inn i selvmotsigelser når fornuften prøvde å komme til rette med slike spørsmål om menneskets frihet, guds eksistens og verdens opphav
- I følge hegel kan motsetningene oppheve seg og etablere innsikter på et høyere nivå, og han knytter dialektikken og den historiske utviklingen sammen
6
Q
Herre og trell - Hegel
A
- innen selvbevissthetens dialektikk
- Selvbevisstheten er først et rent begjær - den begjærer det den mangler
- Selvbevisstheten begynner å begjære andres selvbevissthet for å få sitt egentlige begjær tilfredstilt, altså anerkjennelse
- siden alle ønsker anerkjennelse, fører det en kamp om den - ender med herrer og treller
- Den som tapte kampen om anerkjennelsen får valget om døden eller bli trell, og velger da trell. At trellen velger livet viser at han også anerkjenner den andre som sin herre, og herren får anerkjennelsen som selvbevisstheten trakter
- Herren er avhengig av trellen, for å få tilfredstilt sine behov. Et gjensidig avhengighetsforhold mellom herre og trell. Herren trenger trellen til mer enn arbeid, han må også få anerkjennelsen av seg selv som herre formidlet gjennom trellen
- også en mangel mellom herre og trell, anerkjennelsen er ikke gjensidig - trellen får ikke anerkjennelse om selvbevissthet, og herren har egentlig ikke anerkjennelse heller ettersom han har plassert trellen i en rolle der han ikke har selvbevissthet
- kun mulig å oppnå anerkjennelse for egen selvbevissthet gjennom en annens selvbevissthet
- Herren tvinger trellen til å arbeide, som gir trellen mulighet til å utvikle egen selvbevissthet
- Trellen utvikles gjennom sin bearbeiding av naturen, herren får bare naturen formidlet gjennom trellen og lærer ikke noe nytt
- herren har blitt en konsument, han har skjøvet trellen mellom seg og naturen for dermed etter hvert å bli fremmedgjort
- arbeidet danner trellen. Arbeid er et mål i seg selv, og er en arena for selvrealisering
- Når vi arbeider, bearbeider vi og forandrer virkeligheten. Vi legger noe av oss selv i arbeidets produkt - og blir selv en del av objektet
- trellen må slite med å omskape de gjenstridige tingene, men får kontroll over tingene etter hvert og ånden hans blir materialisert i de bearbeidete objektene - trellen ser seg selv i resultatet av eget arbeid, som reflekterer han selv. Han lærer å kjenne livets realiteter, og hans evne til å påvirke og forandre naturen
-gjennom arbeidet utvikles trellens selvbevissthet, og ser seg som et fritt universelt vesen
-trellen er nå klar til å oppheve herre-trell dialektikken, menneskene kan nå etablere et samfunn hvor de anerkjenner hverandre som likeverdig og frie - åndens moment har oppstått i dialektikken på dette punktet - trellen får en annen relasjon til herren, og oppdager at definisjonene er sosialt bestemt, og kan redefineres til nye begreper om anerkjennelsesrelasjoner mellom mennesker - alle gir seg et stort VI, der de gir seg til alle men samtidig ingen, vi underkaster oss felles instutisjoner
7
Q
Jean Paul Sartre
A
- mener det bestandig vil være en kamp om anerkjennelse hvor noen blir tapere
- Eksistensialismen
- framhever menneskets totale frihet
- Frihetens farer og plager
- sosialitet - menneskeskapt virkelighet
- rolleforventninger
- Sosialiteten - frihetens eneste virkelige grense
- bare andre mennesker og deres frihet kan sette en stopper for ens egen frihet
8
Q
Verdensånd - Sartre
A
- verdensånd - objektiv ånd, materialiserer seg gjennom de menneskeskapte instutisjonene, som lovverk, styreform osv
- ånden søker å oppheve sin mangel (negativiteten)
- den vil hele tiden bli det den ikke er, gjennom utviklingen gjør ånden seg erfaringer og modnes, utvikles og dannes gjennom erfaringen til et høyere og høyere nivå som til slutt ender i absolutt viten - ånden har kommet til rette med seg selv
- 5 momenter som fører frem bevisstheten om ånden: bevissthetens, selvbevissthetens, fornuftens, åndens og religionens momenter - til slutt ender opp i absolutt viten
9
Q
Menneskets frihet - Sartre
A
- den menneskelige verden utspiller seg mellom det som er (væren) og det som ikker er (intet)
- tingene bare er - væren-i-seg
- motpolen til tingene er bevisstheten - væren-for-seg
- bevisstheten er alltid rettet mot et objekt - bevisstheten om noe
- bevisstheten er et intet
- bevisstheten er ikke annet enn det den er bevisst om
- bevisstheten kan bare bli bevisst på at den ikke er de forskjellige tingene den er bevissthet om
- vi kan bare bli bevisste vår egen bevissthet som noe som stadig negerer det den er bevissthet om
- Den menneskelige virkeligheten innebærer at vi alltid allerede er situert i en situasjon
- væren-i-seg og væren-for-seg sammen utgjør situasjonen
- for den menneskelige virkeligheten fremstår være-i-seg som faktisitet, mens væren-for-seg som overskridelse
- at den menneskelige virkeligheten består av væren og intet er Sartres ontologiske begrunnelse for at mennesket er fritt. intet muliggjør friheten.
- forståelse av mennesket som et intet er at vi setter oss mål. Målene eksisterer ikke, de er et intet, Vår streben etter å realisere målene gjør fullstendig slutt på vår tidligere situasjon
10
Q
Selvbedraget: ond tro
A
- Sartre beskriver selvbedraget som ond tro
- væren og intet/ tingene og bevisstheten fremstår som faktisitet og overskridelse som en enhet
- å flykte fra friheten/situasjonens tosidighet - låse seg selv til én rolle er å rømme fra situasjonen inn i selvbedraget
- Situasjonen konstitueres av faktisitet og av overskridelse - selvbedraget er å forstå situasjonen som bare faktisitet eller bare overskridelse
- god tro er egentlig en undergruppe av vond tro mener Sartre
- Oppriktighet/god tro - innsikten som vi skjuler er at vær bevissthet er et intet, følgelig er vi dømt til å stadig velde oss selv i frihet
- i vond tro lever man i en dagdrøm og har flyktet inn i overskridelsen - og flyktet fra situasjonen som består av faktisitet og overskridelse
- overskridelsen lever sitt eget liv, uten at man prøver å virkeliggjøre prosjektet og bryne sitt overskridende prosjekt mot faktisiteten
- Selvbedrag også å flykte inn dels i overskridelsen og dels inn i faktisiteten
11
Q
Forklar “blikket” og “skammen” av Sartre?
A
- Maktkamp om hvem som blir subjekt, den som ser er subjekt og den som blir sett er objekt
- handler å gjøre noen objekt for sitt eget blikk, å unngå å bli gjort til objekt av den andres blikk
- den eneste begrensningen som finnes for menneskets frihet, er andre menneskers frihet, mener Sartre
- blikket er inspirert av herre og trellen
- Sartre (som hegel) mener det er en skjult maktkamp mellom mennesker
- Skammen: Skam først og fremst overfor noen andre - skammer seg over slik man framtrer for den andre
- Alle vil være frie, men kan ikke bli frie sammen. Det oppstår da kamp om å få være subjektet og å gjøre den andre til objekt
- man kan bli ufri ved at den andres blikk gjør deg til objekt
- man skammer seg å bli sett av andre, å bli sett av et annet blikk
- gjennom andres blikk blir man henvist til seg selv som et objekt, og blir så et objekt
12
Q
Simone de Beauvoir
A
- knytter tematikken til kjønnsidentitet
-kjønnsidentitet - resultat av en maktkamp, men hun mener kampen kan vinnes av begge parter - “man er ikke født kvinne - man blir det”
- definisjoner av kvinnen som den andre
- kvinnen må bevisstgjøres så hun kan løsrive seg fra sosiale bestemte definisjoner av kvinnelighet og selv velge sitt liv i frihet
- både kvinnen og mannen må løsrive seg fra kjønnsroller og komme frem til en gjensidig anerkjennelse av hverandre som frie, likeverdige subjekter
- kvinnen må forstå sin situasjon, at kvinnelighet er sosialt bestemt og hun kan bryte disse grensene
13
Q
Definisjoner av kvinnen - De Beauvoir
A
- kvinnelighet - sosialt konstruert
- mannen starter med å definere mennesket, og menneskeheten er mannlig
- kvinnen blir definert “negativt” i forhold til mannen, at hun mangler noe
- menn definerer seg først som det naturlig positive, og kvinnen ut fra mannens mangler
- kvinnene blir definert ut fra mannen
- Aristoteles “en viss mangel på egenskaper”
- kvinnen blir definert som et annet kjønn
14
Q
Hvorfor har ikke kvinnen gjort opprør? -de Beauvoir
A
- den andre er en grunnkategori i den menneskelige tenkningen
- vi skiller mellom jeg og de andre - vi har tilbøyelighet til å gjøre oss til subjekt og de andre til objekt
- hvorfor har ikke skillet mellom mann og kvinne blitt opphevet på samme måte som herre og trell? lurer de Beauvoir på
- Har aldri eksistert en tid der kvinner ikke var stigmatisert av mannen som den andre, og kvinner har alltid eksistert
-hun sammenlignet kvinnene med arbeiderklasse, men også forskjeller mellom dem - de har ikke vært i mindretall, men motsatt av arbeiderklassen har ikke kvinnene hatt en vi-holdning (på Beauvoirs tid), og ikke gått i solidaritet sammen som en gruppe
- kvinnene lever sammen med sine undertrykkere i et livs- og interesse-fellesskap og solidariserer seg ikke til felles kamp med andre kvinner mot mannen (undertrykkeren), men med sin sosiale klasse
- kvinnen er i vond tro - har selv valgt objektrollen som en flukt fra den eksistensielle friheten der man må stå ansvarlig for egne valg
- det er mannen som har tvunget kvinnen inn i objektrollen, men relasjonen opprettholdes av begge parter, så lenge kvinnen godtar seg selv som den andre
- Kvinnens arbeid er reproduserende og en del av nature. Trellens arbeid er noe som griper inn eller overskrider naturen. kvinnen kan derfor ikke utvikles til et subjekt og ta opp kampen om anerkjennelse med mannen
15
Q
Kroppen og situasjonen -de Beauvoir
A
- mannen har definisjonsmakt over kvinnen
- rollen kvinnen har kan redefineres - kvinnen bør sprenge rammene
- må konfrontere faktisiteten for å oppdage at man er fri og har evnen til å overskride
- at man er født men kvinnekropp eller mannskropp er en del av faktisiteten, men kroppen er en del av situasjonen
- kvinnen må innse at hun er et “intet” som på nytt og nytt kan velge hvem hun vil være
- kvinnen må ut i arbeid for å bevisstgjøre egen identitet som et fritt subjektiv med egen selvbestemmelse
- kvinnen må få råderett over egen kropp - må ha retten til abort
-selv om kvinnen har kvinnekropp kan hun fritt bestemme over den og hvordan den skal brukes - kroppen er noe man er, ikke noe man har - kroppen determinerer ikke vår atferd
- sjelen er situert i våre kroppslige handlinger
- måten vi er kropp på, er en del av situasjonen
