Exphil Fordelingsrettferdighet 9.

Question 1

Hva handler fordelingsrettferdighet om?

Answer 1

• Hvordan bør godene fordeles i samfunnet?
• hvordan er basisinstutisjonene utformet, og hvordan bør de utformes

Question 2

John Rawls

Answer 2

-John Rawls differanseprinsipp: hevder blant annet at samfunnets viktigste institusjoner må utformes på en måte som er til fordel for de dårligst stilte i samfunnet
- staten bør spille en sentral rolle når det gjelder omfordeling i samfunnet

Question 3

Rettferdighet som rimelighet - Rawls

Answer 3

• hans teori om rettferdighet
• mener rettferdighet er sosiale instutisjoner fremste dyd
• når vi skal vurdere sentrale samfunnsmessige instutisjoner må vi ta stilling til om de er rettferdige
• rettferdighetsspørsmål er noe somt vinger seg fram gjennom interessekonflikter mellom rasjonelle individer i et samfunn med moderat knapphet og goder
• vedd å dele arbeidsoppgaver slik at noen blir spesialister på å fremstille et gode, mens andre blir spesialister til å fremstille et annet gode, øker den totale mengden av goder i samfunnet
• for å unngå konflikt må man komme fram til måter å regulere de konfliktene som kan oppstå på best mulig måte
• helst sentralt for samarbeid er sosiale instutisjoner
• konstitusjonen og viktige sosiale og økonomiske instutisjoner er samfunnets basisstruktur, det er avgjørende at basistrukturen er organisert slik at den ikke bryter med individets rettigheter
• vi kan ikke overse ukrenkelighet selv om det skulle tjene samfunnet som helhet
• Rawls vil komme fram med kriterier som kan anvendes for å vurdere om basistrukturen er rettferdig
• Rawls mener vi bør innføre prosedyrer som inkorporerer våre sentrale forestillinger om rettferdighet
• Basisinstutisjonene må kunne legge til rette for et rettferdig samfunnet, men individene selv avgjør hva som utgjør det gode liv
• staten skal være nøytral og ikke favorisere noen oppfatninger av det gode liv

Question 4

Rawls mot utilitarismen

Answer 4

• Rawls utfordret utilitarismen, fordi det åpner for at samfunnet kan maksimere summen av velferd uten å ta hensyn til at dette kan gå på bekostningen av individer eller grupper - altså utilitarismen ser bort fra at det er grenser for hvordan enkeltindivider kan ofres for at den totale summen av velferd skal gjøres størst mulig
• Rawls og utilitarismen har forskjellig posisjon når det kommer til fordelingen av goder i samfunnet
  -Rawls mener individet har visse ukrenkelige rettigheter, han godtar da ikke at individer eller grupper skal kunne ofres for å fremme den totale summen av velferd i samfunnet

Question 5

Rawls fornyelse av kontraktteorien

Answer 5

• Hentet en rekke midler fra den kontraktteoretiske tradisjonen
• En fortolkning av den opprinnelige posisjon og de valgene som preger den
• rettferdighetsprinsippene som skal gjelde for borgere i et velordnet samfunn

Question 6

Den opprinnelige posisjon

Answer 6

• Rawls vil bringe inn prosedyrer som kan løse kontroverser på en objektiv måte - det finnes prosedyrer som sikrer et ønsket resultat
• Den opprinnelige posisjon - tankeeksperiment som tilsvarer naturtilstanden
• Den opprinnelige posisjon må tenkes å være karakterisert av “uvitenhetens slør”
• uvitenhetens slør: å tenke oss i en posisjon som frie, like og rasjonelle parter som ikke kan ha noen bestemt viten om personers egenskaper og plass i samfunnet. Valgene gjort i en slik situasjon kan derfor være upartiske. Rettferdighetsprinsippene velges bak uvitenhetens slør. Målet er å skape en utgangsposisjon der partene kan foreta upartiske valg samtidig som de velger ut fra egeninteresse
• Mennesket har optimal kjennskap til alle generelle forhold vedrørende mennesker og samfunn i den opprinnelige posisjon - som psykologi, økonomi og sosialiseringsteori
• Rawls må finen en balanse mellom å frata partene informasjon slik at de kan være upartiske, samtidig som de må ha tilgang til generell informasjon for å foreta valg - vil komme til en ukontroversiell oppfatning av hva som motiverer mennesker i deres handlingsvalg
• Rawls forutsetter at individene er rasjonelle - egnet til å velge hvilke midler som er mest egnet til å nå en målsetting
• når individene velger prinsipper er de orientert av egeninteresse, og ikke bundet til andre gjennom moralske bånd
• Rawls mener individene vil vurdere de valg de skal gjøre slik at de tar en så liten risiko som mulig - bringer oss til maksimin-regelen
• Maksimin-regelen: Når man skal velge mellom ulike alternativer bør man velge det alternativet som er det beste blant de værste alternativen
• Primærgoder: de godene som skal fordeles med hjelp av rettferdighetsprinsippet - kan sammenligne individers velferd med tanke på rettferdighet ut fra disse godene
• Individene vil normalt foretrekke flere primærgoder framfor færre
• må forutsette at hvert rasjonelt menneske vil ønske seg uavhengig av hva slags målsetting den enkelte har i livet

Question 7

Rettferdighetsprinsippene i et velordnet samfunn - Rawls

Answer 7

• partene i de opprinnelige posisjon skal velge rettferdighetsprinsipper for borgere i et velordnet samfunn, som skal gjelde basistrukturen i samfunnet, og styre plikter og rettigheter, og regulere fordelingen av sosiale og økonomiske goder
• Partene selv kan ikke tenke ut rettferdighetsprinsippene, derfor får de prinsipper å velge ut fra. Prinsippene er ikke moralske
• De får to prinsippet: frihetsprinsippet og prinsippet om sosialøkonomiske goder, ordnet leksikalsk (det første prinsippet må oppfylles før det neste trer i kraft) frihetsprinsippet har prioritet, rimelig mulighetslikhet må innfris før differansepridnsippet kan innfris
• Frihetsprinsippet: rett til liv, frihet og sikkerhet for egen person, tros-og tankefrihet, samt tale- og forsamlingsfrihet og eiendomsrett
• Prinsippet om sosialøkonomiske goder: består av mulighetsliket og differanseprinsippet,
• Rimelig mulighetsliket sier alle skal ha like muligheter uavhengig av kjønn, rase og klasse, noe som bidrar til rettferdighet. Rimelig mulighetslikhet tillater forskjeller som ikke er rettferdige, men dersom de talentfulles arbeid kommer de dårligst stilte til gode er det ikke lenger urettferdig
• differansepridnsippet: bygger inn ry insentivargument: forskjeller i inntekt og formue bidrar til å bedre livsutsiktene for de dårligst stilte
• de to prinsippene er objektivt rettferdiggjort - uvitenhetens slør garanterer objektive rettferdighetsprinsipper fordi de er basert på upartiske valg

Question 8

Hva er et velordnet samfunn for Rawls?

Answer 8

• et samfunn der alle aksepterer og vet at andre aksepterer de samme rettferdighetsprinsippene
• hvor samfunnets basisintutisjoner stort sett tilfredsstiller, og er kjent for å tilfredstille disse prinsippene

Question 9

Robert Nozick

Answer 9

• utfordrer Rawls, utformet en radikal kritikk av at staten bør drive med omfordeling - vil erstatte Rawls teori med sin rettferdighetsteori
• den eneste legetime stat er minimalstaten, og minimalstatens oppgaver begrenser seg til å sørge for lov og orden, ikke omfordele ressurser
• Han argumenterer for nødvendigheten av fritt market, absolutt eiendomsrett og en minimal stat, for at mennesker skal eie seg selv og frukten av sitt arbeid
• Hans hovedverk “anarchy, state and utopia” - delt opp i tre deler

Question 10

hva går “anarchy, state and utopia” av Nozick ut på?

Answer 10

• Hans hovedverk “anarchy, state and utopia” - delt opp i tre deler:
  1. Nozicks mål å vise at minimalstaten kan være legitim, han argumenterer mot anarkister som mener ingen stat kan være legitim
  2. Nozick forsøker å vise at stater som er mer omfattende en minimalstaten ikke kan være legitime fordi de krenker menneskers rettigheter, han argumenterer mot Rawls og andre tilhengere av hans ide om at staten skal ha flere oppgave enn minimalstaten
  3. Nozick forsøker å vise at minimalstaten er rettferdig og et inspirerende ideal

Question 11

Nozick´s forståelse av rettigheter:

Answer 11

• Nozick forstår rettigheter som sperrer som sikrer enkeltindividet et frihetsrom, Nozick mener disse rettighetene er forut staten, derfor står han i en lockeansk, naturrettslige tradisjon
• kun minimalstaten som ikke krenker disse rettighetene

Question 12

Første del av Nozicks bok går ut på:

Answer 12

• han argumenterer mot anarkister som hevder individet eier seg selv og har retten til frukten av sitt arbeid
• Anarkistene mener ingen stat er legitim fordi all myndighetsutøvelse er en form for tyranni
• Nozick vil vise at staten er legitim, og knytter derfor til den kontraktteoretiske tradisjonen
  -Nozick tenker seg en naturtilstand der individer har rettigheter, men uklart hvordan de skal ivareta eller håndheve dem - derfor slutter de seg frivillig sammen i forsvarsforbund for å forsvare sine rettigheter
• Forsvarsforbundet vil være bedre egnet til å frosvare individers rettigheter desto større og sterkere det er, og utviklingen vil derfor gå i en retning av færre og større forsvarsforbund som utvikler seg til å bli en minimalstat
• En slik minimalstat er den eneste instansen som tilbyr alle borgere innenfor at avgrenset territorium beskyttelse for sine rettigheter. Nozick tilbyr på denne måten “usynlig hund-forklaring” på hvordan staten kan. etableres uten å krenke individers rettigheter
• minimalstaten har vokst frem selv om ingen individer har som målsetting å etablere den
• dette utgjør kjernen i resonnementet i første del av boken, da han har tilbakevist anarkistene om at ingen stat kan etableres uten å krenke individers rettigheter

Question 13

Nozick´s andre del av boken går ut på:

Answer 13

• Han utvikler kritikk av alle posisjoner som hevder at en mer omfattende stat enn minimalstaten kan være legitim
• Selveierskapet av å eie seg selv og frukten av sitt arbeid blir krenket om en stat skal tvinge skatt fra individer for å sikre beskyttelse og omfordeling av ressurser
• Nozick mener å skattlegge for å overføre ressurser er tvangsarbeid eller slaveri
• Han kaller sin teori om rettferdig fordeling for “entitlement”-teori, altså hva en person har rettmessig krav på
• Nozick mener differansepridnsippet til Rawls fordrer et spesielt mønster som er til fordel for de dårligst stilte, og han mener det avgjørende spørsmålet er hvordan en fordeling har blitt til, ikke hvilket mønster den har
• Han forsvarer hvordan individer har tilegnet seg sine goder, og tar et oppgjør med de dominerende rettferdighetsteoriene
• Fordelingsrettferdighet er ikke en nøytral term, mener han. Det forutsetter at man skal omfordele goder, som er produsert eller fremstille av andre som har rettigheter på dem
• Om vi skal ha goder tilgjengelig for omfordeling må vi ta sidde godene fra mennesker som har rettigheter på dem
• Entitlement-teorien tilbyr 3 prinsipper som klargjør hva man har rettmessig krav på:
  1. rettferdig tilegning: goder ingen eier fra før
  2. rettferdig tilegning gjennom transaksjoner: en rettferdig transaksjon er en frivillig transaksjon, forklart ved Wilt Chamberlain-eksempelet
  3. Rettferdig gjenopprettelse: dersom en av de andre prinsippene har blitt krenket, må dette gjenopprettes
• for å vurdere om en fordeling er rettferdig må vi vurdere hvordan fordelingen kom i stand - en samlet fordeling er rettferdig hvis hvert enkelt individs goder er ervervet rettferdig

Question 14

Nozicks´s tredje del av boken går ut på:

Answer 14

• å vise at knimalstaten er rettferdig og et inspirerende ideal
• minimalstaten utgjør en ramme hvor forskjellige mennesker med forskjellige syn på hva som er et godt liv skal kunne realisere sine livsplaner på forskjellige måter
• Minimalstaten gir rom for frihet
• folk i minimalstaten er selv fri til å slutte seg sammen i grupper og fordele goder som de selv vil, så lenge de frivillig ønsker å være del av gruppen
• Nozick er ikke motstander av fordeling, men fordeling i statlig regi

Question 15

Rawls og Nozicks forskjeller

Answer 15

• svært forskjellige oppfatninger om rettferdighet
• Rawls mener rettferdighetsspørsmål oppstår ved å se samfunnet som et samarbeid for å oppnå felles fordeler
• Nozicks hevder det er uklart hva Rawls legger i at det som fordeles er et sosialt produkt
• Nozick mener det er mulig å skille ut enkeltindividers bidrag, en klar forutsetning for en teori som fokuserer på rettmessige innehav

Question 16

Ronald Dworkin

Answer 16

• mener det er avgjørende for en rettferdighetsteori at den er i stand til å utjevne for forskjeller utenfor individers kontroll, og tillate forskjeller som kommer som resultat av faktorer individer har kontroll over
• han hevdet Rawls utviklet en teori som trakk opp et skille mellom valg og omstendigheter
• Han kritiserer også differansepridnsippet til Rawls for å ikke ha funnet en tilfredsstillende løsning
• kritikken retter seg mot to svakheter den ene hvor Dworkin hevder at Rawls ikke i tilstrekkelig grad kompenserer for ulemper som er medfødt, og den andre er at Rawls begrep medfører at man ikke i tilstrekkelig grad blir holdt til ansvar for egne valg
• Dworkin tilskriver markedsmekanismer som auksjon og forsikringsordninger en viktig rolle i sin teori om rettferdig fordeling

Question 17

Dworkins kritikk av Rawls differensieringsprinsipp

Answer 17

• For Rawls er to individer likestilt ved å ha en lik andel primærgoder, men Dworkin mener det overser en person med handicap må ha tilgang på flere primærgoder for å være likestilt
• Differanseprinsippet til Rawls er ikke i stand til å kompensere for slike ulemper
• den andre kritikken fra Dworkin er at differansepridnsippet ikke fanger opp ulikheter som følger av personers bevisste valg. Omfordelingen fra differansepridnsippet blir urettferdig mener Dwarkins. Det er altså ikke rimelig å omfordele til fra den som jobber hardt til den som ikke gidder å jobbe - altså ulikheter som er rettferdige og som ikke skal være statens oppgave å utjevne

Question 18

Dworkins teori i 4 skritt

Answer 18

-1. han tar først et oppgjør med velferdsegalitarister, som hevder at det som bør utjevnes er livskvalitet, og at rettferdighet oppnås når folk har mer lik velferd eller livskvalitet, eller når deres preferanser tilfredstilles likt. Dworkin mener et slikt syn tar ikke hensyn til at noen mennesker velger å utvikle dyre preferanser

• 2.Han forkaster velferdsesgalitarisme og går inn for likhet i ressurser. Folk bør ikke være like i velferd, men like i ressurser.
• hvordan oppnå lik ressursfordeling? En lik fordeling av ressurser er oppnådd når ingen misunner andres ressurser. Auksjonen bidrar til å fordele eksterne ressurser, men folk vil likevel ha forskjellige interne ressurser. For å utjevne forskjeller som kan oppstå her infører Dworkin tanken om hypotetisk forskningsordning
  -Hypotetisk forskningsordning: på bakgrunn av det gjennomsnittlige svar en person gir kan man så fastslå hva som vil utgjøre en passende forskningspremie. Staten vil så drive inn skatt som tilsier den hypotetiske premien og utbetale kompensasjon. Sik kan man utgjevne forskjeller som skyldes medfødte egenskaper eller mangel på naturlige talenter
• Dworkin mener dette systemet ikke helt utjevner forskjeller som skyldes omstendigheter utenfor individets kontroll, og kan medføre at forskjeller øker over tid

3. Hvordan hindre at forskjeller øker over tid? Han påpeker at arv er et utsalg av flaks, og at det gjelder å komme fram til et system som kan utgjevne de forskjeller som følger av den for for flaks. Han foreslår at inntektene staten får gjennom arveskatt skal brukes på målrettede tiltak for å hindre systematiske forskjeller i samfunnet
   - fullstendig utjevning er ikke mulig mener han, men hevder derimot at hans teori er overlegen alternative egalitære teorier (som Rawls) for den inkorporerer en følsomhet for valg individer tar samtidig som den forsøker å utjevne for ulikhet i medførte evner
   - han tar utgangspunkt for to prinsipp: lik respekt og personlig ansvar.
   - det følger av disse prinsippene at rettferdig fordeling dreier seg om å gjøre personers andel av ressurser avhengig av deres ambisjoner samtidig som andelen ressurser ikke må være avhengig av deres medfødte ferdigheter
   - Samfunnets grunnleggende instutisjoner må utvikles for å ta vare på innsiktene i disse to prinsippene

Question 19

Skillet mellom valg og omstendigheter - Dworkin

Answer 19

• Dworkin skiller mellom faktorer individene burde holdes ansvarlige for: ansvarsfaktorer
• ikke-ansvarsfaktorer
• kan formulere to “dworkinske” rettferdighetsprinsipp som må respektere to prinsipp: likhetsprinsippet (forskjell mellom folk som skyldes ikke-ansvarsfaktorer er urettferdige og bør elimineres) og ansvarsprinsippet (forskjeller mellom folk som skyldes ansvarsfaktorer er rettferdige og burde beholdes)
• Dworkin mener Rawls legger distinksjonen mellom valg og omstendigheter til grunn for sin tenkning, men differanseprinsippet klarer ikke å følge det opp.

Question 20

G.A Cohen

Answer 20

• mener samfunnet må endres i sosialistisk retning for å realisere rettferdighet
• kritisk til at et samfunn med markedsøkonomi kan være rettferdig
• fornyet interesse for Marxismen
• et genuint egalitært samfunn kan ikke basere seg på at samfunnets medlemmer er primært motivert ut fra egeninteresse
• en egalitær teori må fordre en endring av måten mennesker tenker og handler på
• Cohen er kritisk til Rawls rettferdiggjøring av ulikhet gjennom differanseprinsippet
• Cohens alternativ innebærer et forsvar for sosialistisk tankegods
• vi tar likhet og resiprositet for gitt
• folk skal ville foretrekke idealer som bygger på likhet og fellesskap
  et sosialistisk fellesskap er Cohens løsning

Question 21

Prinsipp om sosialistisk mulighetslikhet og et felleskapsprinsipp - Cohen

Answer 21

• når begge prinsippene er realisert kan vi snakke om et rettferdig samfunn
• de brukes som utgangspunkt for å begrunne at en rettferdig foreling grunnleggende sett er en lik fordeling
• streng likhet, men ikke statens oppgave å kompensere for valg (.f.eks å ikke jobbe)
• prinsippet om sosialistisk mulighetslikhet tillater kun ulikheter som skyldes smak og valg, men om det ikke suppleres med et annet prinsipp vil det tillate en form for ulikhet som kan true fellesskapet i samfunnet
• markedsøkonomiener full av tilfeldigheter som vil øke ulikheten mellom folk - derfor må prinsippet suppleres
• ulikheter som skyldes talenter fra fødselen av og oppvekstmiljøet skal bli kompensert for, der felleskapet (staten) må sørge for omfordeling fra de med høyt talentnivå til de med lavere talentnivå
• Man kan ikke holdes moralsk ansvarlig for medfødte talenter, og derfor er det rimelig å omfordele ressurser
• Fellesskapsprinsippet begrunnes med at fellesskapet trues når store ulikheter etableres som et resultat av frivillig kalkulert risiko
• vi lever i forskjellige verdener på grunn av ulikheter i ressurser
• et samfunn med mindre følelse av fellesskap vil være for mange et mindre bra samfunn
• vi bør utjevne for forskjeller som kan true fellesskapet

Question 22

Felleskapsresiprositet og markedsresiprositet - Cohen

Answer 22

• Felleskapsresiprositet: realiseres dersom jeg tilbyr/får tjenester fordi jeg trenger/ønsker dem, ikke for å få noe tilbake
• Markedsresiprositet: tjenester som tilbys for å oppnå en belønning, ofte motivert av en blanding mellom grådighet og frykt

Question 23

Borgerlønn

Answer 23

• forslag om at alle borgere har krav på en minstelønn utbetalt av staten uavhenging om de arbeider eller ikke, er rike eller fattige
• Philipppe van Parijs kom med dette forslaget

Question 24

Philipppe van Parijs

Answer 24

• forsvarer borgerlønn - nødvendig for å realisere et rettferdig samfunn
• med borgerlønn vil en kunne fjerne mye av byråkratiet, og derfor er borgerlønn kostnadseffektivt
• det vil hjelpe fattige ut av arbeidsledighetsfellen
• vil innebære en betydelig omfordeling av inntekt fra menn til kvinner - stabilitet for kvinnen og reduserer avhengigheten av mannen. Gjør det mulig å gå ut av forhold som ikke fungerer
• “borgerlønn vil føre til forbedring av kvaliteten på de jobbene som har lavest status”
• “borgerlønn vil ikke være nedverdigende og ydmykende på samme måte som behovsprøvet hjelp”
• borgerlønn legger til rette for at de svakeste sikres viktige primærgoder i arbeidslivet, samt inntekt og sosial basis for selvrespekt
• borgerlønn bryter med et sentralt ideal om å ta ansvar for eget liv, og ikke snylte på andre

Question 25

Rettferdigsargument til Vin Parijs

Answer 25

• jobbressurser er en ressurs som må deles likt ved at de som har arbeid betaler en leie fro den, slik at inntektene som følger av arbeidet ikke bare tilfaller de som har skaffet jobb
• arbeidsleie vil fordele ressurser til de som ikke har arbeid
• borgerlønn øker menneskers mulighet til å leve i reell frihet

Question 26

Van Parijs og Rawls rettferdige samfunn

Answer 26

• Van Parijs mener borgerlønn kan realisere Rawls grunnleggende ambisjoner for et rettferdig samfunn, ettersom målet med borgerlønn kan være å gjøre posisjonen til de dårligst stilte best mulig med tanke på reell frihet
  -Van Parijs kaller også midlene som trengs for å realisere et godt liv for primærgoder
• Van Parijs mener borgerlønn vil være den reformen som best mulig realiserer idealet i Rawls differanseprinsipp