Sosiale roller kap 11. Flashcards
Selvet som sosialt konstituert: - George Herbert Mead
- Mead mener menneskets identitet blir til i interaksjon med andre - sosial behaviorisme
- Selvet kan ikke frostås som en ting, men som en virksomhet- vi er hva vi gjør, i et kommuniserende fellesskap
- Descartes begrep om “jeg-et” kan ses som en motpol til Meads begrep om selvet
- Meads mener selvet kun er noe vi kan erkjenne ved å snu andres perspektiv på oss selv
- selvet blir til i en prosess hvor vi samhandler med andre mennesker i en felles forståelse av symboler
Forklar sosiale roller
- vi spiller roller hele tiden “venn, familiemedlem, kollega osv)
- Vi spiller roller ut fra de forventningene vi blir møtt fra andre
- ethvert rollespill forutsetter et selv - et selv som spiller rollene
Symbolsk interaksjonisme
- en basal form for interaksjon mellom mennesker skjer ved hjelp av gester
- gester uttrykkes som signifikante symboler
- bare når symbolet blir forstått av andre, gir symbolet også mening for avsenderen
- den viktigste gruppen av symboler er språket, vi samhandler ut fra en felles forståelse av språkets mening. Til symbolenes mening kan det også være knyttet til en forventning til rolleatferd - det medfører at jeg tar de andres perspektiv på meg selv
- den forventede rolleatferden kaller Mead for meg-et, mens den individuelle spontane løsningen på den forventede rolleatferden kaller han jeg-et
Jeg og meg
- Selvet er en prosess som består av samspillet mellom jeg og meg-et
- jeg - refererer til selvets individualitet
- meg - refererer til individets evne å se seg selv slik de andre gjør det
- meg-et består av instutisjonaliserte forventinger til de sosiale rollene vi har
- jeg-et refererer til individualitet og spontanitet - jeg-et uttrykker vår personlige frihet
- de forventingene som ligger i de sosiale rollene vil alltid endres og utfordres etter jeg-ets responser på dem
lek, spill og den generaliserte andre
- Den første grunnleggende form for selvutvikling skjer gjennom språket, men man må også lære å ta andres roller
- Mead har en teori om sosialisering gjennom lek og spill
- Lek: her lærer barn å ta rollen til signifikante eller nære personer, og dermed danner seg oppfatninger om en avgrenset del av den sosiale virkeligheten
- Spill: barn lærer seg å tenke mer abstrakt og helhetlig å ta den generaliserte andres perspektiv. spill handler om å lære å se hvordan systemene fungerer
- den generaliserte andre: den refleksive delen av selvet, delen av selvet vi tenker over og vurderer. Jeg-et setter i gang handlinger på en spontan måte, så kan selvet etterpå vurdere og reflektere over handlingen som et meg
- når vi reflekterer på denne måten, har jeg blitt meg-et
- Mead er inspirers av Hegel
Rollespill i hverdagen - Goffmann
- han setter teatermetaforene inn i en sosialistisk ramme
- Maske: noe man gjemmer seg bak, utgjør fasaden
- fasade er uttrykksmidler av en fastlagt type sm bevisst eller ubevisst tas i bruk av en person under opptreden
- Goffmann skiller først mellom kulissene og den personlige fasaden
- Kulissere innbefatter innredning, utsmykking, møbler og annen bakgrunn som danner scene-arrangementet
- Den personlige fasaden er alt som kan uttrykke noe men som vi kan ta fysisk med oss - antrekk, kjønn, alder, utseende, osv. Noen av aspektene med personlige fasade kan manipuleres, som f.eks holdning og antrekk
- Goffmann deler personlig fasade i to undergrupper: fremtoning og manerer
- Fremtoning uttrykker personens sosiale status
- manerer uttrykker hvordan personen vil opptre i forhold til andre mennesker
- til rollen vi spiller ligger en rolleforvetning om et samsvar mellom kulisser, fremtoning og manerer
dramatisering og inntrykksforvaltning
- viktig å beholde masken til enhver tid på opptreden
- for å opprettholde masken må man beherske inntrykksstyringen og dramaturgien, som vil si at man benytter kulisser, fremtoning og manerer til å fremstille seg selv i et fordelaktig lys, og forsøker å leve opp til forventingene som stilles til rollen. Krever at vi fremhever og undertrykker sider av oss selv
- til inntrykksstyring hører altså evnen til å spille forskjellige roller godt, etter hva rollen krever
Rammen og publikum
Rammen
-Goffmann mener hver situasjon, hvert mote mellom mennesker, har en ramme
- rammen består av en felles definisjon av situasjonen . definisjonene av situasjonen utgjør ritualene for hvordan rolle skal spilles ut
- rammen gjør samhandlingen mer effektiv
Publikum
- i teater har man publikum
- skuespillerene ønsker å kommunisere med publikum
- publikumsrepsonen og skuespillerprestasjonen er helt avgjørende
- Likt i livets teater, mener Goffmann
- Fasaden opprettholdes av vårt publikum, men selvet er sårbart og kan ødelegges av andre
- ofte samarbeid mellom publikum og skuespiller, publikum ønsker den som opptrer skal lykkes, da de selv også tjener på det - derfor samarbeider de
Idealisering og mystifikasjon
- når vi opptrer for et publikum har vi en tendens til å gi et idealisert bilde av oss selv
- vi spiller flere roller løpet av en dag, og prøver å idealisere oss med alle
- Mystifikasjon er en spesiell måte å idealisere seg på, og en egen form for inntrykksforvaltning
- taktikken for mystifikasjon går ut på å overlate idealiseringen til publikums fantasi
På scenen og bak scenen
- Goffmann gjør skillet mellom fasaden og bak fasaden
- for å spille rollen godt p scenen behøver man også muligheten til å trekke seg bak scenen
- i lag vil det være fysiske skiller mellom fasaden og bak fasaden
- skillene mellom fasaden og bak fasaden går flere steder i livets teater
Lag
- i mange sammenhenger utgjøres fasaden av et lag
- et lag på scenen samarbeider for en god forestilling
- laget samarbeider om å prestere seg selv på mest mulig fordelaktig måte
Rolledistanse
- vi har forskjellige måter spille roller på, på den ene siden av skalaen finner vi den oppriktige, som omfavner rollen totalt. På den andre siden av skalaen er kynikeren, som ikke tror på sin egen rolle men spiller den likevel for han ønsker å manipulere publikum i en bestemt retning
- rolledistanse befinner seg mellom disse to ytterpunktene
- rolledistanse vil si at man utfører rollen samtidig som man markerer at man distanserer seg fra rollen, ved hjelp av gester, tonefall eller ord
- goffmann mener den kyniske opptreden ikke trenger å være motivert av egeninteresse, derfor kan den kyniske og den oppriktige opptreden være lik for publikum
- rolledistanse innebærer å eksponere sin distanse til rollen for den andres blikk, altså noe som spilles ut på scenen
- Rolledistanse er en strategi for å beskytte seg selv, sin egen selvrespekt
- være bevisst rollespiller: ha en avstand til rollen, og ikke være identisk med den
Rollespill og autentisitet
- to filosofiske problemstillinger til Mead og Goffmanns teorier om sosiale roller
- den første er et paradoks - på den ene siden er det vanskelig å se at det skulle være et egentlig jeg bak rollene, nåden andre siden blir det et logisk problem å si at alt bare er et rollespill, fordi utførelsen av et rollespill forutsetter at det er noen som finner på rollen, og har et ønske om å oppnå noe med rollen
- det andre problemet handler om hvorvidt det er mulig å skille mellom et overfladisk rollespill, hvor det ikke er så nøye om vi er tro mot oss selv, og et dypere engasjement i verden, hvor vi faktisk er tro mot noe vi kunne kalle for et selv
- problemstillingene kan sees I lys av hverandre fordi begge fører oss ut i refleksjoner over hva det egentlig vil si å være et selv
-Sartres og Taylor