Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Flash cards > Exhpil Etikk kap 5. > Flashcards

Exhpil Etikk kap 5. Flashcards

1
Q

Hva er etisk teori?

A

-en systematisk refleksjon over hva som gir handlingene moralsk verdi
- inneholder målestokker og grunnprinsipper til utgangspunkt for kritikk av normer, verdier og forventninger
- handler om å gjøre det mulig for oss å avgjøre om noe er riktig eller ikke

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

hva er allmennmoral?

A

-de normer og verdier som regulerer vårt sosiale dagligliv
- Normativ etikk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er teologisk etikk?

A
  • ser moralsk verdi gjennom formålet
    -undergrupper i teologisk etikk er utilitarisme og dydsetikk
  • normativ etikk
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er utilitaristisk etikk?

A
  • ser moralsk verdi gjennom konsekvensene - skal velge alternativet som gir mest lykke til de som berøres
  • dersom mengden gode konsekvenser overskrider de dårlige, er handlingen moralsk god
  • Veie mellom negative og positive konsekvenser når vi velger handlingsalternativet
  • kan skille mellom mange handlingskonsekvenser, og langsiktige og kortsiktige konsekvenser
  • samfunnets/felleskapets lykke står i sentrum
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er deontologisk etikk?

A
  • ser handlingens moralske verdi gjennom plikt, noe som må eller skal gjøres
  • om handlingen er i overstemmelse med grunnleggende plikter
  • uaktuelt å nekte individer bestemte rettigheter
  • Immanuel Kant forsvarer deontologisk etikk
  • visse handlinger er gode i seg selv, uavhengig av konsekvenser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva mente Jeremy Bentham?

A
  • Det viktigste er konsekvensene av handlingen
  • utilitarismens grunnlegger
  • Mennesket styres av to prinsipper: glede og smerte
  • Den moralske målestokken er lykke
  • han betrakter lykke analogt med nytelse
  • Alles glede og smerte er likeverdig
  • En handling skal bringe størst mulig lykke til flest mulig mennesker
    -Inneholder både konsekvensialistisk og et hedonistisk prinsipp
  • målestokk for rett og galt er lyst og smerte
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er Lyst og Ulystkalkylen til Jeremy Bentham?

A

-målestokk for rett og galt er lyst og smerte
- Lyst og ulystkalkye - summerer lyst eller ulyst ved å vekte de ulike handlingsalternativene mot de syv dimensjonene i tabellen:
- 1. Intensitet: hvor sterk er følelsen?
- 2. varighet: hvor lenge varer følelsen?
- 3. sikkerhet: hvor sikkert er resultatet?
- 4. Nærhet: når inntreffer resultatet?
- 5. fruktbarhet: Fruktbart hvis glede fører til mer glede
- 6. renhet: rent hvis lyst ikke også medfører smerte
- 7. omfang: hvor mange opplever følelsen?
- Lyst og ulystkalkyen - et forsøk på å utarbeide en metode for å foreta upartiske moralske vurderinger
-

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva mente John Stuart Mill?

A
  • Videreutvikler utilitarismen
  • Handlinger skal vurderes i lys av hvor mye lykke de produserer
  • Mener vi må skille kvalitativt mellom ulike lystfølelser - skille mellom «høyere» og «lavere» gleder/lykkefølelser
  • Kjernepunkt i Mills utilitarisme er at lover og sosiale ordninger skal bringe den enkeltes lykke så mye som mulig i harmoni med felleskapets interesser
  • Skiller mellom nivåer av lykke
  • hvor stort lystoverskudd handlingen gir
  • skal ta andre menneskers velferd med i betraktning i moralske vurderinger
  • skal bringe den enkeltes lykke så mye som mulig i harmoni med fellesskapets interesser
  • Handlingsutilitarisme
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva mente Immanuel Kant?

A
  • Forsvarer deontologisk etikk
    -Trenger ikke å vite konsekvensene, men prinsippene
  • det er motivet som teller
  • det er moralsk forskjell å utøve ut fra plikt eller av ønske om belønning
    -Det kategoriske imperativ- fremstiller en handling som nødvendig i seg selv - bare kategoriske imperativ kan gi opphav til moralske normer
  • Fornuft er felles for alle mennesker
  • Det er motivet som teller
  • Viljen er bare god når viljen utelukkende er motivert av plikten til å følge det kategoriske imperativet
  • Kant avviser formålsetikk - lykke kan ikke være et kriterium for moralsk handling
  • Fornuften innser hva som er riktig
  • pliktetikk
  • morallov innebygd i alle menneskers fornuft - kalles det kategoriske imperativet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er det kategoriske imperativ?

A
  • Moralloven, bestemmer den formale strukturen handlingsreglene våre må ha for å kunne betraktes som gyldige
    -fremstiller en handling som nødvendig i seg selv - bare kategoriske imperativ kan gi opphav til moralske normer
  • Kategorisk imperativ kan formuleres på to forskjellige måter: universaliseringsprinsippet og humanitetsprinsippet
  • Moralloven: Det kategoriske imperativ: Påbud som gjelder alle, alltid - et apriori prinsipp som skal forme handlingsreglene våre
  • eksisterer som en del av vår fornuft - men kan selv velge å velge fornuften eller ikke
  • en vilje er bare god når viljen utelukkende er motivert av plikt til å følge det kategoriske imperativ
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er det hypotetiske imperativ?

A

«Dersom jeg vil stå opp tidlig i morgen bør jeg gå å legge meg tidlig i kveld» - Fremstiller en handling som nødvendig for å nå bestemte formål

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Forklar normer og verdier

A
  • Verdier: livskvalitet og identitet. Verdier kan være i konflikt med hverandre og konkurrere om prioritet
  • Normer: universelle handlingsregler som enten er gyldige eller ugyldige. Kan enten følges eller ikke, og normer kan ikke stå i opposisjon til hverandre.
  • en norm er gyldig i kraft av at diskusjonspartene er enige, normer skal begrunnes i rasjonell konsensus, som er et resultat av at deltakerne har overbevist hverandre gjennom rasjonell argumentasjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvem var Jurgen Habermas?

A

Utviklet diskursetikk
Moralske lover skal testes og diskuteres over samtale med andre – da utvikler man et
moralsk kompass.
- Bygger videre på kants kategoriske imperativ, men vektlegger at problemløsing skal
foregå gjennom praktisk diskurs.
- Normer skal begrunnes i rasjonell konsensus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvem var Carol Gillian?

A

-mener deontologisk etikk favoriserer en mannlig måte å vurdere moralsk på
- Jenter i større grad vurderer moralske problemer i lys av relasjoner mellom mennesker
(sosiale forskjeller)
- Omsorgsetikk og rettferighetsetikk - Gilligan trekker et skille mellom disse to
- Omsorgsetikken hviler på den oppfatningen at moralske vurderinger må være en respons på andre enkeltpersoners behov og forutsetninger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Skillet mellom normativ og deskriptiv etikk:

A
  • normativ: hvordan vi bør handle og tenke, fremstiller kriterier som gjør en handling moralsk riktig eller god
  • Deskriptiv: beskrivende,hvordan vi faktisk tenker og handler
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva handler Aristoteles sin dydsetikk om?

A
  • hvilke karakteregneskaper mennesket bør utvikle for at det skal kunne elve et godt og lykkelig liv
17
Q

Hva er etisk egoisme?

A
  • alle bør søke å realisere sine egne individuelle interesser
18
Q

Hva er det konsekvensialistiske og det hedonistiske prinsippet i utilitarismen til Bentham?

A
  • hedonistisk: gode konsekvenser skal gi nytelse for de som berøres av den
  • konsekvensialistisk: alle menneskelige handlinger er styrt av lyst og smerte
19
Q

Hva er skillet mellom handlingsutilitarisme og regelutilitarisme?

A
  • Bentham og mill: handlingsutilitarisme
  • handlingene står i fokus, situasjonjorientert etikk
  • regelutilitarisme: en handling er riktig dersom den faller inn under en regel som vil ha like gode og bedre konsekvenser enn alternative regler (hvis den blir fulgt av alle)
  • regelen ligger til grunn
20
Q

Hva mente Onara O´Neill om utilitarismen?

A
  • ikke en god nok normativ teori
  • inneholder ikke prinsipper som gjør oss i stand til å vurdere selve handlingers moralske kvalitet
  • utilitarismen hjelper oss ikke med hensyn til å vurdere om det ene alternativet er moralsk bedre en det andre
  • summen av lykke skal ikke avgjøre handlingens moralske verdi
  • prinsipper som veier opp for menneskeverdet alltid veier tyngre enn konsekvensene
21
Q

Singers grunnprinsipp:

A
  • dersom vi står i makt til å forhindre at noe galt skjer, uten at vi ofrer noe av tilsvarende betydning, skal vi gjøre det
  • å unnlate å hjelpe andre er å drepe
22
Q

forklar Kants erkjennelsesteori

A
  • han mener det finnes aprioriske transcendentale forutsetninger for erfaring
  • erfaringer er formet gjennom anskuelsesformene rom og tid
  • gjennom sanseerfaringene formes virkeligheten gjennom rom og tid
  • gjennom handlinger kan vi velge om vi vil la dem formes av det kategoriske imperativet
23
Q

Hva er hypotetiske og kategoriske imperativ?

A
  • Hypotetisk imperativ: fremstiller en handling for å nå bestemte mål - kan ikke begrunne den moralske kvaliteten i handlingen
  • kategorisk: fremstiller handling som nødvendig i seg selv: universialiseringsprinsipept og humanitetsprinsippet
    -Universialiseringsprinsippet: det som du vil skal gjelde for deg, skal også gjelde for alle andre
24
Q

Upartiske og universelle handlinger

A
  • Kommer fra universialiseringstesten
  • Begge er grunnleggende prinsipper i deontologisk etikk
  • et falsk løfte
  • idet man gir et løfte, har man allerede akseptert en forpliktelse om å holde løftet
25
Q

Hva er humanitetsformuleringen?

A
  • understreker alles plikt til å ivareta menneskeverdet
    -understreker betydningen av menneskets egenverdi
  • formuleringen krever at vi ikke skal misbruke andre mennesker som et middel for å oppnå egne interesser og utenforliggende mål
  • kant mener at når vi respekterer andre mennesker som formål i seg selv, behandler vi oss selv som formål i seg seg
  • mennesket har rett til å formulere egne valg og handlingsregler i tråd med sine egne fornuftige overbevisninger - styre viljen sin i overenstemmelse med det kategoriske imperativ
  • viljen avgjør hvorvidt en handling er moralsk eller ikke
26
Q

Handlinger utført av plikt, og i overenstemmelse med plikt

A
  • plikt: gjort i aktelse for moralloven og motivert av det kategoriske imperativ
    Overenstemmelse med plikt: tilfredsstiller kravene til det kategoriske imperativ, men ikke motivert av moralloven - viljen er ikke styrt av det kategoriske imperativ
27
Q

sinnelagsetikk:

A
  • sinnelaget/motivet bestemmer hvorvidt en handling er moralsk eller ikke
  • begrunnelsen for handlingen, ikke konsekvensen av den
28
Q

Hva er autonomiprinsippet til kant?

A
  • forplikter oss til å respektere andres frihet
29
Q

Hva mente O´Neill om autonomiprinsippet?

A
  • menneskets autonomi vil alltid være begrenset - vi skal forplikte oss til å aktivt støtte andre og bidra til at de får utvidet sitt handlingsrom
  • Vi har f.eks plikt til å aktivt redusere sult og fattigdom
30
Q

Hvem er Jurgen Habermas?

A
  • utviklet diskursetikk med utgangspunkt i kants etikk
  • refererer tok oppfatningen om rett og galt skal vi avgjøre gjennom diskusjon
  • mente mennesket skal gi se seg egne moralske lover, og de skal begrunnes i menneskets bruk av praktisk fornuft, likt som kant
  • han mener kants etikk er monologisk
  • universialisering skjer ved at vi tar perspektivene til alle vår vi tester normer eller handlingsmaksimer
  • mener det å bruke praktisk diskurs er en intersubjektiv prosess - deltakerne i diskursen skal komme frem til en felles rasjonell begrunnelse for at bestemte normer er gyldige
  • dialogisk prinsipp
  • mener all problemløsing skjer gjennom praktisk diskurser, og har 3 former for praktisk diskurs for ulike praktiske problemer
  • skiller mellom normer og verdier
31
Q

3 former for praktisk diskurs:

A
  1. praktiske diskurser: tenker fobmålsrasjonelt, finne midler som best tjener til å realisere bestemte formål
    2.etiske diskurser: hva slags liv vil vi leve og personer vil vi være
  2. moralske diskurser: legitimering av universelle moralske normer - begrunne normer
32
Q

Hva sier Habermas om universialiseringsprinsippet?

A
  • sier at en norm er gyldig nor konsekvensene og bivirkningene av at alle følger normen kan aksepteres av alle
  • ideell rolleovertakning: sette oss inn i alle berørtes perspektiv
33
Q

Feministisk bidrag til moralfilosofien

A
  • Feministisk kritikk av den deontologiske etikken
    -er dominerende etiske teorier kjønnsnøytrale?
    -rousseau: naturgitt at kvinner og menn har forskjellige oppgaver i samfunnet - kvinner mangler evne til å styre følelser, deres tankemåte er en trussel for samfunnet
  • likhetsfeminisme og forskjellsfeminisme
    -tre hovedstadier i individets moralske utvikling: førkonvensjonelle, det konvensjonelle, og det postkonvensjonelle stadiet (Kohlberg, s. 112), et utviklingsløp som gjelder uavhengig av kjønn, kultur og sosial posisjon
  • gilligan mener Kolbergs utviklingsløp er mer typisk for gutter enn jenter
  • Gilligan trekker et skille mellom omsorgsetikk og rettferdighetsetikk - to forskjellige moraloppfatninger som ikke kan reduseres i forhold til hverandre - de er liketsilte alternativer til hverandre

Flash cards (12 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions