Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

1- Psykopatologi > Traumelidelser > Flashcards

Traumelidelser Flashcards

1
Q

Stressreaksjon og fryktreaksjon er en viktig del av blant annet denne lidelsen . Beskriv kort hva som kan menes med stress er

A
  • Stress er en vanlig del av hverdagen
  • Kommer i ulike former og intensitet
  • I møte med truende stressorer aktiveres kroppen og fryktresponsen: fight-flight-freeze-respons
  • Individer har forskjellige mønstre for respons på stress og oppfatter forskjellige situasjoner som truende på ulike måter.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er forskjellen på en stressor og stressrespons?

A
  • stressor (hendelsen som skaper kravene)
  • stressrespons (personens reaksjoner på kravene)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

I møte med stressorer iverksettes fight-flight-freeze-responsen. Denne responsen inkluderer en rekke fysiologiske reaksjoner for å forberede kroppen på farer. Hvilke systemer er relevante å for å skape denne responsen?

A
  • HPA-aksen:
  • Det autonome nervesystemet: Symptaicus og Parasympaticus
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilket område i hjernen er viktig i HPA-aksen og kontroll av det autonome nervesystemet?

A

Hypotalamus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke organser/områder er med i HPA-aksen?

A

hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Det er normalt å oppleve stress, men hvilken rolle spiller det i traumelidelser?

A

For noen er ikke stressresponsen forbigående, noe som følgelig har mer langvarige konsekvenser.
* Hvis stressresponsen vedvarer og medfører spesifikke uheldige symptomer tilknyttet triggeren er det relevant å trekke inn traumelidelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke to traumelidelser snakker vi om?

A
  • Akutt stresslidelse (ASD)
  • Post-traumatisk stresslidelse (PTSD)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva skiller akutt stresslidelse og post-traumatisk stresslidelse?

A

Forenklet er dette rimelig like problemområder med lignende symptomgrupper. Det er varigheten på symptomene som skiller dem: Akutt stresslidelse (ASD) diagnostiseres hvis symptomene oppstår innen 4 uker etter den traumatiske hendelsen og varer mindre enn en måned. Hvis symptomene varer lenger enn en måned, blir det diagnostisert posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva kjennetegner akuttstresslidelse?

A

Symptomer på ASD og PTSD inkluderer økt oppvåkning, negative følelser, skyld, reopplevelse av traumatiske hendelser, unngåelse av visse stimuli, redusert respons og dissosiasjon.
* Symptomene oppstår innen fire uker etter den traumatiske hendelsen og varer mindre enn en måned

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva kjennetegner post-traumatisk stresslidelse?

A

Symptomer på ASD og PTSD inkluderer økt oppvåkning, negative følelser, skyld, reopplevelse av traumatiske hendelser, unngåelse av visse stimuli, redusert respons og dissosiasjon.
* Symptomene varer mer enn en måned

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er en traumatisk hendelse?

A
  • Krig
  • Død
  • Naturkatastrofer og ulykker: Bil-/flyulykker, orkaner.
    Den nåværende pandemien (COVID-19 pandemien):
  • Vold og overgrep: Ikke bare fysisk vold. Også psykologisk, emosjonell, seksuell vold.
  • Andre alvorlige situasjoner av ulik grad.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan er komorbiditeten for PTSD og akutt stresslidelse?

A

Personer med PTSD har økt risiko for å utvikle andre psykologiske lidelser ( Angstlidelser, depressive lidelser, og avhengighetslidelser mest vanlige) og fysiske sykdommer (hjerte- og leversykdommer)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Risikofaktorer for PTSD og akuttstress lidelse?

A
  • Kjønn (kvinner),
  • lav sosioøkonomisk status (ressurser til bearbeiding etter traume)
  • mangel på sosial støtte
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva kan være det mest alvorlige symptomet hos PTSD og akuttstesslidelse pasienter mtp fungering?

A

Individer som i større grad opplever dissosiative symptomer opplever også større funksjonsnedsetting og problemer med hverdagsfungering.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Eksponering for traumatiske hendelser alene ikke nok. Hvorfor utvikler noen PTSD og Akuttstresslidelse og andre ikke (stikkordbasert)

A

Biologiske faktorer
*
* Nervesystemets aktiveringsnivå og sensitivitet
* Overaktivering av HPA-aksen, hjernens plastisitet og forstyrrelser av stresskretsen
**Genetiske faktorer
***
* Barndomserfaringer: Misbruk, overgrep, neglekt.
* Særlig alvorlig av repeterende art og dersom det er i tilknytningsforhold.
**Personlighetsvariabler:
***
* Nevrotisisme og kontrollplassering
**Sosiale støttesystemer
**
**Alvorlighetsgrad, type, og frekvens av traumatisk(e) hendelse(r)
**Stress-diatese modellen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilke psykologiske behandlingsmetoder har vi for PTSD og Akuttstresslidelse?

A
  • Mange muligheter: eksempelvis korttidsdynamiske behandlinger, kognitive
    terapiformer, Cognitive Processing Therapy (CPT).
  • Eksponeringsbaserte behandlinger i ulike former.
  • In vivo, imaginær eksponering, virtual reality eksponering. * Krisepsykologiske-intervensjoner som Psychological Debriefing
17
Q

Hvilke farmakologiske behandlingsmetoder har vi for PTSD og Akuttstresslidelse?

A

SSRI (antidepressiva) for PTSD: virksomt for å heve humør og dempe overaktivering. Mindre virksomt mot dissosiative symptomer, unngåelsessymptomer, og negative minner.

18
Q

Hva kjennetegner en dissasioativ lidelse?

A
  • Kjennetegnes av markerte forandringer i hukommelse, persepsjon, og/eller identitet uten klare fysiologiske eller hjerneorganiske årsaker.
  • Svært komplekse og hemmende lidelser.
  • Karakterisert av:
    1. Problemer med hukommelse (kalt for amnesi)
    2. Identitetsforvirring
    3. Depersonalisering
    4. Derealisasjon
    5. I enkelte tilfeller er det også fysiske (somatoforme) plager uten klar medisinsk årsak
  • Avhengig av hvor mange og hvilke av overnevnte problemer som er mest dominerende, har vi operasjonalisert ulike former for dissosiative lidelser.
19
Q

Hva kjennetegner Dissosiativ amnesi?

A
  • Store problemer med å gjenkalle viktig informasjon om sitt eget liv: (Problemer med autobiografisk hukommelse)
  • Hukommelse om faktakunnskap intakt
    Hendelse
  • Fire typiske former:
  • Lokal amnesi
  • Selektiv amnesi
  • Generalisert amnesi
  • Kontinuerlig amnesi
  • Dissosiativ fugue som ekstrem form av dissosiativ amnesi
20
Q

Hva kjennetegner en Dissosiativ identitetslidelse (DID)?

A

Tidligere kalt for multippel personlighetsforstyrrelse.
* Kjennetegnet av sterk amnesi og markert identitetsforvirring
* Forekommer ofte i så sterk grad at individet har flere personligheter.
* Delene har sin egen identitet med tilhørende tanker, følelser, atferdsmønstre og minner.
* Skaper forvirring rundt hvem man er.
* Ofte glemsel mellom de ulike personlighetsdelene: de ulike personlighetene har ikke tilgang til hverandres autobiografiske hukommelse. Skaper sterke hukommelseshull (amnesi) og stor forvirring rundt hvem man er og hva man har gjort.

  • Personlighetene kan f.eks. ha ulik faktakunnskap eller ulike evner.
  • Nevrologiske substrater av lidelsen: funnet forskjeller i blodtrykksnivå og allergier mellom personlighetene
21
Q

I motsetning til en rekke andre lidelser (e.g., depresjon) opplever de fleste med DID ikke bedring i funksjon uten behandling. Hvordan behandle DID?

A
  • Behandling er svært omfattende og komplisert. Tar ofte mange år.
  • En mye brukt behandling er basert på Strukturell Dissosiasjonsteori
  • Målet med mange behandlingsformer: Hjelpe pasienten forstå seg selv og prosessere vonde traumatiske minner
  • Hjelp til strategier for å håndtere dissosiasjon og dysregulering av nervesystemet
  • Hovedmål: integrere den splittede personlighetenàgå fra dissosiasjon til assosiasjon
  • Vanskelig da enkelte personlighetsdeler fungerer som beskyttere: motivert til å vedlikeholde amnesi for å beskytte andre personlighetsdeler fra traumeminner og vedlikeholde daglig fungering
22
Q

DID er under diskusjon. Hvordan da?

A
  • Alle er enige om at vonde og traumatiske barndomsopplevelser dessverre skjer og har
    svært uheldige konsekvenser.
  • Imidlertid uenighet rundt uttrykksform og prevalensen på DID.
  • En rekke sentrale punkter i debatten:
  • Faktiske undertrykte barndomsminner eller falske minner og suggesjon?
  • Problemer knyttet til popularisering og stereotypisering av lidelsen i media
  • Antall innmeldte tilfeller av DID gikk brått opp etter fremstilling av dette i bøker og filmer.
  • Enkelte mener pasienter imiterer disse fremstillingene.
  • Andre mener det er fordi dette har gjort det mindre tabu å snakke om diagnosen.
23
Q

Hva er CTQ?

A

Står for Childhood Trauma Questionnaire. Er et kartleggingsverktøy

24
Q

Hva er Depersonalisering?

A

Å føle seg frakoblet eller løsrevet fra ens mentale prosesser, kropp, eller verden.
* Depersonalisering: en selv, ens sinn, kropp eller kroppsdeler kjennes fremmed ut eller ikke som ens egne.

25
Q

Er Depersonalisering og derealisasjon det samme som en dissasiativ lidelse?

A

Nei, Til stor forskjell fra de andre dissosiative lidelser er depersonalisering- og derealisasjonslidelse ikke kjennetegnet av problemer med hukommelse eller amnesi.

26
Q

Hva er derealisasjon?

A

Å føle seg frakoblet eller løsrevet fra ens mentale prosesser, kropp, eller verden. Den ytre verden oppleves som uvirkelig, fjern, eller drømmeaktig.

27
Q

Hva er prevalensen for DID?

A
  • Prevalens: ca. 1% i vestlige land
28
Q

Hva skiller DID og dissosiativ amnesi?

A
  • Viktig skilnad DID og dissosiativ amnesi: ikke bare autobiografisk hukommelse som er påvirket ved DID, men også annen kunnskap.
29
Q

Hva er hovedmålet med behandling for pasienter med PTSD og akutt stresslidelse?

A

Hjelpe overlevende med å avslutte stressreaksjoner, få perspektiv på sine smertefulle opplevelser og returnere til konstruktiv livsførsel.

30
Q

Beskriv remisjon for PTSD pasienter

A

Generell forbedring: Ca. en tredjedel av tilfellene av PTSD forbedrer seg innen 12 måneder, men en tredjedel av individene opplever fortsatt symptomer i mange år.

31
Q

Dissasiative symptomer kan forekomme hos PTSD pasienter. Nevn alle dissasosiative lidelsene og kort beskrivelse

A
  • Dissosiative amnesier:
    • Lokalisert: Tap av minne for hendelser innenfor en begrenset tidsperiode, vanligvis utløst av en traumatisk hendelse.
    • Selektiv: Husker noen, men ikke alle hendelser i en periode.
    • Generalisert: Tap av minne som strekker seg til hendelser før den traumatiske perioden.
    • Kontinuerlig: Glemming som fortsetter inn i nåtiden.
      Dissosiative identitetsforstyrrelser: To eller flere separate identiteter som ikke alltid er klar over hverandres minner, tanker, følelser og atferd.
      Depersonalisering-derealiseringsforstyrrelse: Følelse av å være distansert fra ens egne mentale prosesser eller kropp, eller som om man observerer seg selv utenfra.
  • Dissosiative flukt (fugue):
    • Ekstrem form av dissosiative amnesier hvor personer også flykter til en helt annen lokasjon og etablerer en ny identitet.
32
Q

Personer med DID kan har ulike ulike relasjon til subpersonlighetene. Hvilke typer har man?

A
  • Gjensidig amnesisk: Subpersonligheter har ingen bevissthet om hverandre.
  • Gjensidig kognitiv: Hver subpersonlighet er klar over de andre og kan kommunisere med dem.
  • Enveis amnesisk: Noen subpersonligheter er klar over andre, men bevisstheten er ikke gjensidig.
33
Q

Hva er er prevalensen for Dissosiativ identitetslidelse?

A
  • Årlig prevalens 2%. Forekommer oftest etter direkte eksponering til traumatisk
34
Q

Hva er dissosiasjon?

A

markerte forandringer i hukommelse, persepsjon, og/eller identitet uten klare fysiologiske eller hjerneorganiske årsaker.

35
Q

Trekk frem forskjeller mellom de ulike formene for dissosiative lidelser.

A
  • Dissosiativ amnesi: Kun amnesi, Hukommelse om faktakunnskap intakt
  • Dissosiativ identitetslidelse: sterk amnesi og markert identitetsforvirring
    Viktig skilnad DID og dissosiativ amnesi: ikke bare autobiografisk hukommelse som er påvirket ved DID, men også annen kunnskap.
  • Personlighetene kan f.eks. ha ulik faktakunnskap eller ulike evner.
36
Q

Trekk frem likheter mellom de ulike formene for dissosiative lidelser.

A
  1. Problemer med hukommelse (kalt for amnesi)
    * 2. Identitetsforvirring
    * 3. Depersonalisering
    * 4. Derealisasjon
    * 5. I enkelte tilfeller er det også fysiske (somatoforme) plager uten klar medisinsk årsak

1- Psykopatologi (15 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions