Traumelidelser Flashcards
Stressreaksjon og fryktreaksjon er en viktig del av blant annet denne lidelsen . Beskriv kort hva som kan menes med stress er
- Stress er en vanlig del av hverdagen
- Kommer i ulike former og intensitet
- I møte med truende stressorer aktiveres kroppen og fryktresponsen: fight-flight-freeze-respons
- Individer har forskjellige mønstre for respons på stress og oppfatter forskjellige situasjoner som truende på ulike måter.
Hva er forskjellen på en stressor og stressrespons?
- stressor (hendelsen som skaper kravene)
- stressrespons (personens reaksjoner på kravene)
I møte med stressorer iverksettes fight-flight-freeze-responsen. Denne responsen inkluderer en rekke fysiologiske reaksjoner for å forberede kroppen på farer. Hvilke systemer er relevante å for å skape denne responsen?
- HPA-aksen:
- Det autonome nervesystemet: Symptaicus og Parasympaticus
Hvilket område i hjernen er viktig i HPA-aksen og kontroll av det autonome nervesystemet?
Hypotalamus
Hvilke organser/områder er med i HPA-aksen?
hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen
Det er normalt å oppleve stress, men hvilken rolle spiller det i traumelidelser?
For noen er ikke stressresponsen forbigående, noe som følgelig har mer langvarige konsekvenser.
* Hvis stressresponsen vedvarer og medfører spesifikke uheldige symptomer tilknyttet triggeren er det relevant å trekke inn traumelidelse
Hvilke to traumelidelser snakker vi om?
- Akutt stresslidelse (ASD)
- Post-traumatisk stresslidelse (PTSD)
Hva skiller akutt stresslidelse og post-traumatisk stresslidelse?
Forenklet er dette rimelig like problemområder med lignende symptomgrupper. Det er varigheten på symptomene som skiller dem: Akutt stresslidelse (ASD) diagnostiseres hvis symptomene oppstår innen 4 uker etter den traumatiske hendelsen og varer mindre enn en måned. Hvis symptomene varer lenger enn en måned, blir det diagnostisert posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Hva kjennetegner akuttstresslidelse?
Symptomer på ASD og PTSD inkluderer økt oppvåkning, negative følelser, skyld, reopplevelse av traumatiske hendelser, unngåelse av visse stimuli, redusert respons og dissosiasjon.
* Symptomene oppstår innen fire uker etter den traumatiske hendelsen og varer mindre enn en måned
Hva kjennetegner post-traumatisk stresslidelse?
Symptomer på ASD og PTSD inkluderer økt oppvåkning, negative følelser, skyld, reopplevelse av traumatiske hendelser, unngåelse av visse stimuli, redusert respons og dissosiasjon.
* Symptomene varer mer enn en måned
Hva er en traumatisk hendelse?
- Krig
- Død
- Naturkatastrofer og ulykker: Bil-/flyulykker, orkaner.
Den nåværende pandemien (COVID-19 pandemien): - Vold og overgrep: Ikke bare fysisk vold. Også psykologisk, emosjonell, seksuell vold.
- Andre alvorlige situasjoner av ulik grad.
Hvordan er komorbiditeten for PTSD og akutt stresslidelse?
Personer med PTSD har økt risiko for å utvikle andre psykologiske lidelser ( Angstlidelser, depressive lidelser, og avhengighetslidelser mest vanlige) og fysiske sykdommer (hjerte- og leversykdommer)
Risikofaktorer for PTSD og akuttstress lidelse?
- Kjønn (kvinner),
- lav sosioøkonomisk status (ressurser til bearbeiding etter traume)
- mangel på sosial støtte
Hva kan være det mest alvorlige symptomet hos PTSD og akuttstesslidelse pasienter mtp fungering?
Individer som i større grad opplever dissosiative symptomer opplever også større funksjonsnedsetting og problemer med hverdagsfungering.
Eksponering for traumatiske hendelser alene ikke nok. Hvorfor utvikler noen PTSD og Akuttstresslidelse og andre ikke (stikkordbasert)
Biologiske faktorer
*
* Nervesystemets aktiveringsnivå og sensitivitet
* Overaktivering av HPA-aksen, hjernens plastisitet og forstyrrelser av stresskretsen
**Genetiske faktorer
***
* Barndomserfaringer: Misbruk, overgrep, neglekt.
* Særlig alvorlig av repeterende art og dersom det er i tilknytningsforhold.
**Personlighetsvariabler:
***
* Nevrotisisme og kontrollplassering
**Sosiale støttesystemer
**
**Alvorlighetsgrad, type, og frekvens av traumatisk(e) hendelse(r)
**Stress-diatese modellen
Hvilke psykologiske behandlingsmetoder har vi for PTSD og Akuttstresslidelse?
- Mange muligheter: eksempelvis korttidsdynamiske behandlinger, kognitive
terapiformer, Cognitive Processing Therapy (CPT). - Eksponeringsbaserte behandlinger i ulike former.
- In vivo, imaginær eksponering, virtual reality eksponering. * Krisepsykologiske-intervensjoner som Psychological Debriefing
Hvilke farmakologiske behandlingsmetoder har vi for PTSD og Akuttstresslidelse?
SSRI (antidepressiva) for PTSD: virksomt for å heve humør og dempe overaktivering. Mindre virksomt mot dissosiative symptomer, unngåelsessymptomer, og negative minner.
Hva kjennetegner en dissasioativ lidelse?
- Kjennetegnes av markerte forandringer i hukommelse, persepsjon, og/eller identitet uten klare fysiologiske eller hjerneorganiske årsaker.
- Svært komplekse og hemmende lidelser.
- Karakterisert av:
1. Problemer med hukommelse (kalt for amnesi)
2. Identitetsforvirring
3. Depersonalisering
4. Derealisasjon
5. I enkelte tilfeller er det også fysiske (somatoforme) plager uten klar medisinsk årsak - Avhengig av hvor mange og hvilke av overnevnte problemer som er mest dominerende, har vi operasjonalisert ulike former for dissosiative lidelser.
Hva kjennetegner Dissosiativ amnesi?
- Store problemer med å gjenkalle viktig informasjon om sitt eget liv: (Problemer med autobiografisk hukommelse)
- Hukommelse om faktakunnskap intakt
Hendelse - Fire typiske former:
- Lokal amnesi
- Selektiv amnesi
- Generalisert amnesi
- Kontinuerlig amnesi
- Dissosiativ fugue som ekstrem form av dissosiativ amnesi
Hva kjennetegner en Dissosiativ identitetslidelse (DID)?
Tidligere kalt for multippel personlighetsforstyrrelse.
* Kjennetegnet av sterk amnesi og markert identitetsforvirring
* Forekommer ofte i så sterk grad at individet har flere personligheter.
* Delene har sin egen identitet med tilhørende tanker, følelser, atferdsmønstre og minner.
* Skaper forvirring rundt hvem man er.
* Ofte glemsel mellom de ulike personlighetsdelene: de ulike personlighetene har ikke tilgang til hverandres autobiografiske hukommelse. Skaper sterke hukommelseshull (amnesi) og stor forvirring rundt hvem man er og hva man har gjort.
- Personlighetene kan f.eks. ha ulik faktakunnskap eller ulike evner.
- Nevrologiske substrater av lidelsen: funnet forskjeller i blodtrykksnivå og allergier mellom personlighetene
I motsetning til en rekke andre lidelser (e.g., depresjon) opplever de fleste med DID ikke bedring i funksjon uten behandling. Hvordan behandle DID?
- Behandling er svært omfattende og komplisert. Tar ofte mange år.
- En mye brukt behandling er basert på Strukturell Dissosiasjonsteori
- Målet med mange behandlingsformer: Hjelpe pasienten forstå seg selv og prosessere vonde traumatiske minner
- Hjelp til strategier for å håndtere dissosiasjon og dysregulering av nervesystemet
- Hovedmål: integrere den splittede personlighetenàgå fra dissosiasjon til assosiasjon
- Vanskelig da enkelte personlighetsdeler fungerer som beskyttere: motivert til å vedlikeholde amnesi for å beskytte andre personlighetsdeler fra traumeminner og vedlikeholde daglig fungering
DID er under diskusjon. Hvordan da?
- Alle er enige om at vonde og traumatiske barndomsopplevelser dessverre skjer og har
svært uheldige konsekvenser. - Imidlertid uenighet rundt uttrykksform og prevalensen på DID.
- En rekke sentrale punkter i debatten:
- Faktiske undertrykte barndomsminner eller falske minner og suggesjon?
- Problemer knyttet til popularisering og stereotypisering av lidelsen i media
- Antall innmeldte tilfeller av DID gikk brått opp etter fremstilling av dette i bøker og filmer.
- Enkelte mener pasienter imiterer disse fremstillingene.
- Andre mener det er fordi dette har gjort det mindre tabu å snakke om diagnosen.
Hva er CTQ?
Står for Childhood Trauma Questionnaire. Er et kartleggingsverktøy
Hva er Depersonalisering?
Å føle seg frakoblet eller løsrevet fra ens mentale prosesser, kropp, eller verden.
* Depersonalisering: en selv, ens sinn, kropp eller kroppsdeler kjennes fremmed ut eller ikke som ens egne.
Er Depersonalisering og derealisasjon det samme som en dissasiativ lidelse?
Nei, Til stor forskjell fra de andre dissosiative lidelser er depersonalisering- og derealisasjonslidelse ikke kjennetegnet av problemer med hukommelse eller amnesi.
Hva er derealisasjon?
Å føle seg frakoblet eller løsrevet fra ens mentale prosesser, kropp, eller verden. Den ytre verden oppleves som uvirkelig, fjern, eller drømmeaktig.
Hva er prevalensen for DID?
- Prevalens: ca. 1% i vestlige land
Hva skiller DID og dissosiativ amnesi?
- Viktig skilnad DID og dissosiativ amnesi: ikke bare autobiografisk hukommelse som er påvirket ved DID, men også annen kunnskap.
Hva er hovedmålet med behandling for pasienter med PTSD og akutt stresslidelse?
Hjelpe overlevende med å avslutte stressreaksjoner, få perspektiv på sine smertefulle opplevelser og returnere til konstruktiv livsførsel.
Beskriv remisjon for PTSD pasienter
Generell forbedring: Ca. en tredjedel av tilfellene av PTSD forbedrer seg innen 12 måneder, men en tredjedel av individene opplever fortsatt symptomer i mange år.
Dissasiative symptomer kan forekomme hos PTSD pasienter. Nevn alle dissasosiative lidelsene og kort beskrivelse
-
Dissosiative amnesier:
- Lokalisert: Tap av minne for hendelser innenfor en begrenset tidsperiode, vanligvis utløst av en traumatisk hendelse.
- Selektiv: Husker noen, men ikke alle hendelser i en periode.
- Generalisert: Tap av minne som strekker seg til hendelser før den traumatiske perioden.
-
Kontinuerlig: Glemming som fortsetter inn i nåtiden.
Dissosiative identitetsforstyrrelser: To eller flere separate identiteter som ikke alltid er klar over hverandres minner, tanker, følelser og atferd.
Depersonalisering-derealiseringsforstyrrelse: Følelse av å være distansert fra ens egne mentale prosesser eller kropp, eller som om man observerer seg selv utenfra.
-
Dissosiative flukt (fugue):
- Ekstrem form av dissosiative amnesier hvor personer også flykter til en helt annen lokasjon og etablerer en ny identitet.
Personer med DID kan har ulike ulike relasjon til subpersonlighetene. Hvilke typer har man?
- Gjensidig amnesisk: Subpersonligheter har ingen bevissthet om hverandre.
- Gjensidig kognitiv: Hver subpersonlighet er klar over de andre og kan kommunisere med dem.
- Enveis amnesisk: Noen subpersonligheter er klar over andre, men bevisstheten er ikke gjensidig.
Hva er er prevalensen for Dissosiativ identitetslidelse?
- Årlig prevalens 2%. Forekommer oftest etter direkte eksponering til traumatisk
Hva er dissosiasjon?
markerte forandringer i hukommelse, persepsjon, og/eller identitet uten klare fysiologiske eller hjerneorganiske årsaker.
Trekk frem forskjeller mellom de ulike formene for dissosiative lidelser.
- Dissosiativ amnesi: Kun amnesi, Hukommelse om faktakunnskap intakt
- Dissosiativ identitetslidelse: sterk amnesi og markert identitetsforvirring
Viktig skilnad DID og dissosiativ amnesi: ikke bare autobiografisk hukommelse som er påvirket ved DID, men også annen kunnskap. - Personlighetene kan f.eks. ha ulik faktakunnskap eller ulike evner.
Trekk frem likheter mellom de ulike formene for dissosiative lidelser.
- Problemer med hukommelse (kalt for amnesi)
* 2. Identitetsforvirring
* 3. Depersonalisering
* 4. Derealisasjon
* 5. I enkelte tilfeller er det også fysiske (somatoforme) plager uten klar medisinsk årsak
