Platehemmere Flashcards
Hvilke platehemmere er aktuelle i klinikken?
Acetylsalisylsyre (ASA)
Dipyridamol (Persantin)
ADP-reseptorhemmere:
- Klopidogrel (Plavix)
- Prasugrel (Efient)
- Tikagrelor (Brilique)
- Kangrelor
- Tiklopidin
Glykoprotein IIb/IIIa antagonister:
- Eptifibatid
- Abciximab
Tegn opp en figur som viser virkningsmekanismene til platehemmere
Hvilke egenskaper har Acetylsalisylsyre (ASA)?
Lave doser gir irreversibel hemming av COX-1 i blodplatene, som reduserer syntesen av tromboksan A2 og andre prostaglandiner i blodplatene.
- Gir nedsatt aggresjons- og “release”-funksjon gjennom hele blodplatens levetid.
- Blødningstiden forlenges i inntil en uke.
Når er det indikasjon for å bruke ASA?
Viktigst:
- Akuttbehandling og residivprofylakse ved akutt koronarsyndrom, hjerneslag inkl. TIA og andre akutte tromboemboliske tilstander
Hva har kunnskapsoppsummeringer vist om effekten til ASA?
ASA reduserer risikoen for hjerteinfarkt, mens det ikke foreligger noen overbevisende effekt verken på dødelighet, forebygging av slag eller andre utfallsmål
Resultatene viser kjønnsavhengighet:
- ASA reduserer risikoen for hjerteinfarkt hos menn, men ikke hos kvinner.
- Bruk av ASA førte til færre hjerneslag hos kvinner, men ikke hos menn.
Hva sier gjeldene anbefalinger om bruken av ASA?
Sier at ASA primærprofylakse kun skal gis til personer med høy eller svært høy risiko (iht. NORRISK-2), og til kvinner kun dersom de er over 65 år.
Hvilke egenskaper har Dipyridamol?
Hemmer blodplateaggresjonen ved bl.a. å hemme fosfodiesterase og gi økt cAMP i blodplatene.
- Øker effekten av prostasyklin og senker produksjonen av tromboksan A2.
Ved hvilken indikasjon vil man bruke Dipyridamol?
Sekundæreprofylakse etter iskemisk hjerneslag og TIA.
- Primært i kombinasjon med ASA, eventuelt alene.
Hvilke egenskaper, og ved hvilke indikasjoner velger man å gi ADP-hemmere?
Egenskaper:
- Hemmer ADP-mediert blodplateaggresjon ved å blokkere PSY(12)-reseptorene. Hemmer ikke syklooksygenase.
Indikasjon:
- Sekundærprofylakse ved hjerteinfarkt, hjerneinfarkt eller etablert perifer arteriell sykdom (klopidogrel).
- Sekundærprofylakse ved akutt koronarsykdom i kombinasjon med ASA:- Prasugrel- Tikagrelor
Hva er spesielt med klopidogrel og prasugrel?
Klopidogrel og prasugrel er prodrugs som må omdannes til aktive metabolitter for å utøve de platehemmende effektene.
- For klopidogrel er denne aktivering i stor grad avhengig av CYP2C19, som er gjenstand for både genetisk variasjon og potensielle interaksjoner.
- For prasugrel skjer aktiveringen via flere enzymer, dermed mindre sårbar for genetisk variasjon og spesifikk interaksjon.
Hvordan metaboliseres Tikagrelor?
Metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4, som er gjenstand for både genetisk variasjon og potensielle interaksjoner.
Hvilke egenskaper har glykoprotein IIb/IIIa antagonister?
Hemmer blodplatefunksjonen via flere mekanismer:
- Bl.a. å hemme siste fase av blodplateaggregasjonen er de mer potente platehemmere enn ASA og klopidogrel, som virker i initialfasen.
Ved hvilke indikasjoner gir man Glykoprotein IIb/IIIa?
Trombotiske komplikasjoner som oppstår under PCI.
- Bruk før koronarangiografi/PCI hos pasienter med akutt koronarsyndrom anbefales ikke lengre.
Hvilke generelle interaksjoner finner man ved bruk av platehemmere?
Andre legemidler forbundet med økt blødningsrisiko - additiv effekt:
- Eks. andre antitrombotiske legemidler, NSAIDs, SSRI)
Samtidig bruk av generelle enzyminduktorer - økt metabolisme:
- Eks. fenobarbital, fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt.
Hvilke spesielle interaksjoner må man være obs på ved bruk av platehemmere?
Klopidogrel og CYP2C19-hemmere:
- Eks.: Omeprazol/esomeprazol, lanzoprazol, azol-antimykotika, fluvoksamin
Tikagrelor og CYP3A4-hemmere:
- Eks.: erytromycin, klaritromycin, azol-antimykotika, anti-HIV-midler, verapamil, diltazem, grapefruktjuice
Gi en kort oppsummering om nytte vs. risiko når det gjelder platehemmere.
Fordelaktig nytte/risiko-forhold godt dokumentert ved riktig bruk/indikasjon
Viktigste bivirkning:
- Blødning!
Den største frykten:
- Hjerneblødning
- Alvorlig gastrointestinalblødning
Grundig vurdering og jevnlig evaluering av individuell nytte/risiko er påkrevd.
Ved hvilke tilfeller bruker man platehemmere, og ved hvilke tilfeller bruker man antikoagulantia?
Platehemmere:
- Akutt koronarsyndrom og hjerneslag/TIA
- Tromboseprofylaske uten atrieflimmer/kardial embolikilde
Antikoagulantia:
- Dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli
- Klaffe- og karproteser; OBS, ikke ved mekanisk klaff
- Tromboseprofylaske med atrieflimmer/kardial embolikilde
Gi en oppsummering når det kommer til platehemmere.
Mest sentrale indikasjonene:
- Akuttbehandling og residivprofylakse ved akutt koronarsyndrom.
- Hjerneslag, inkl. TIA og andre akutte tromboemboliske tilstander
ASA er fortsatt primærmiddel
Flere andre platehemmere i bruk:
- Brukes ofte i kombinasjon med ASA
- Ulike bruksområder/indikasjoner
- Gjør deg kjent med gjeldende behandlingsretningslinjer og prosedyrer der man arbeider
Platehemmere er ofte utilstrekkelig tromboseprofylaske ved atrieflimmer/kardial embolikilde → Antikoagulantia!
