OUS; Aksjonspotensialet til EKG Flashcards

1
Q

Hva er grunnlaget for elektriske impulser i hjertet?

A

Overskudd av negativt ladede partikler/ioner inne i hjertecellen og et overskudd av positivt ladede partikler på utsiden av cellen

Hjertepumpen er avhengig av elektriske impulser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan er ione/partikkel-konsentrasjonen når hjertet er i hvilefase (repolarisert fase)?

A

-90mV på innsiden av cellen som dannes av (se bildet)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er grunnlaget for “det negative overskuddet” inne i myocyttene?

A

Lages dels av negativt ladede proteiner og dels av at det bare er de positivt ladede ionene (K+) som kan forlate cellene i hvilefasen

  • Det er større [K+] inne i cellene (ca. 150 mM) sammenlignet med utsiden (ca. 4mM). K+ har derfor en tendens til å forlate cellene ved diffusjon, og etterlate seg et enda større overskudd av negative ladninger inne i cellene.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er “hvilemenbranspotensialet”?

A

Ladningsforskjellene mellom cellens innside (“negativt”) og utsiden (“positivt”) skaper potensiell energi, dvs. et elektrisk potensial som kan måles som en spenningsforskjell.

Det er spenningsforskjellen mellom innsiden og utsiden av cellen i hvile som kalles hvilemembranspotensialet, og den er ca. minus 90 mV i ventrikkelceller.

  • I denne fasen kan man si at membranen er polarisert.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke to bestanddeler er hvilemembranspotensialet avhengig av?

A
  1. En cellemembran som ikke kan krysses av ladede partikler
  2. Ionepumper som kan pumpe kaliumioner fra utsiden til innsiden av cellene (energikrevende) = hvilefasen er svært energikrevende.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er natrium sin rolle i hjertet?

A

Elektrisiteten i hjertet oppstår når en del av cellemembranen brått tillater at positive ioner (Na+) kan strømme inn i cellene.

  • Ionekanalene for Na+ (natriumkanalene) åpner seg når spenningsforskjellen i nærheten blir mindre; de er spenningsavhengige.

Større [Na+] på utsiden av cellene => Na+ strømmer inn ved åpning av kanalene:

  • I et lite område i nærheten av natriumkanalene blir det dermed mindre overskudd av negative ladninger inne i cellene => cellemebranen depolariseres => fører til åpning av andre natriumkanaler, og slik fortsetter prosessen raskt langs cellemebranen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er kalsium sin rolle i hjertet?

A

Cellemembranen inneholder spenningsavhengige kalsiumkanaler:

  • Åpner seg etter natriumkanalene. [Ca2+] ↑ på utsiden av cellene, og strømmer inn i cellen.
  • I cellene er det stort lager av (i sarkoplasmatisk retikulum) av kalsium. Ca2+, som kommer fra utsiden av cellen, binder seg til en lukket kanal i SR (ryanodinreseptoren), som åpner seg og slipper ut store mengder med Ca2+.
  • Ca2+ binder seg til troponin C i komplekset med kontraktile proteiner og innleder glidebevegelser mellom aktin og myosin => sammentrekning i sarkomerene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er kalium sin rolle i hjertet?

A

Åpning av natrium- og kalsiumkanaler fører til positivt ladede partikler strømmer inn i cellene, og at cellemembranen depolariseres.
- Kanalene står kun åpen en liten stund => depolariseringen fører til at nye kaliumkanaler åpner seg.
- K+ strømmer ut av cellene; motsatt effekt av natrium- og kalsiumkanalene => K+ som går ut av cellen har repolariserende effekt på cellemebranen, og når dette skjer lukkes natriumkanalene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er aksjonspotensial?

A

Bevegelsene av ioner over cellemembranen følger et fast mønster i hvert hjerteslag:
- Dette mønsteret medfører en variasjon i potensialet som kan måles over cellemembranen = aksjonspotensial.
- Aksjonspotensialet i en celle avhenger av mengde og aktivitet i de forskjellige ionekanalene i cellemembranen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvor mange faser sier vi at hjertet har i forbindelse med kontraksjonene?
Hva skjer i de ulike fasene?

A

5 faser

I utgangspunktet er cellemembranen er polarisert

Na+-innstrømning i cellene medfører depolarisering (fase 0):
- Dette leder til åpning av kalsiumkanaler, men også til åpning av flere typer kaliumkanaler.

En type kaliumkanal åpner tidlig, og gir en delvis, tidlig repolarisering (fase 1), fra +30 mV til 0 mV.
- Denne tendensen balanseres av at Ca2+ strømmer inn i cellene og depolariserer; dermed blir membranpotensialet stabilt i en periode, aksjonspotensialets platåfase (fase 2).

Med noe forsinkelse åpnes flere kaliumkanaler, mens kalsiumkanalene lukkes.
- Da dominerer utstrømmningen av K+, men repolarisering av cellemebranen (fase 3)

Når cellemebranen når hviletilstanden (Na+/K+- pumpen sørger for at Na+ pumes ut av cellen, og K+ inn) når man hvilepotensialet (fase 4)

Aksjonspotensialet i en myocytt i ventriklene eller atriene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan er fasene i en pacemakercelle?

A

Pacemakercellene har spontan depolarisering i fase 4:
- Utlades langsomt i diastolen av en “funny current” (If), som gjør at positive ladninger slippes inn i hyperpolariserte celler.
- Sammen med innsig av Ca2+ bidrar det til at fyringsterskelen nås og et aksjonspotensial starter med en rask depolarisering.

Aksjonspotensialet i en pacemakercelle har ikke fase 1 og 2:
- De går rett over fra depolarisering til repolarisering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke oppgaver har hjertets ledningssystem?

A

Impulsgenerering (pacemakeraktivitet):
- Skjer i små celler

Impulsledning:
- Tykke, langstrakte celler

Synkronisering av atrienes og ventriklenes arbeid, og mellom lunge- og systemkretsløp

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva kjennetegner pacemakercellene?

A

Pacemakercellene i sinus- og atrioventrikulærknuten (AV-knuten) har lite cytoplasma og stor kjerne.
- Inneholder lite aktin og myosin.
- Godt innervert og genererer impulser

Den raskeste pacemakercellen styrer hjerterytmen:
- Skjer som regel høyt oppe i høyre forkammer, i sinusknuten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva kjennetegner ledningscellene?

A

Ledningcellene i His´bunt, ledningsgrenene i hh. høyre og venstre ventrikler, fasikler og purkinjefibrene er
- Tykkere, langstrakte og har kabelfunksjon.

Utseende har med at hovedfunksjonen ikke er kontraksjon.

De har og pacemakerfunksjon, men fyrer langsommere enn cellene i sinus- og AV-knuten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva skjer med ledningshastigheten når hvilemembranpotensialet svekkes?

A

Ledningshastigheten reduseres når hvilemembranpotensialet er svekket:
- Fase 0 i aksjonspotensialet mindre steil
- mindre dV/dt

Skjer e.g. ved høy [K+] på utsiden av cellene, som ved iskemi, der ionepumpene svikter.
- Kan og skje hvis innstrømningen av Na+ i fase 0 hemmes, f.eks. av medisiner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan vises depolariseringen i EKG?

A

QRS-takker (ventrikeldepolarisering)
- Smale når hjertekamrene aktiveres raskt gjennom ledningssystemet
- Brede hvis impulsene spres fra myocytt til myocytt utenom ledningssystemet

17
Q

Hva er det som letter tømmingen av forkammerene?

A

At kontraksjonen starter høyt og brer seg ned mot innløpsklaffene.

AV-knuten stanser impulser som kommer for tett på hverandre
- Sikkerhet hvis en feil i forkammerene (e.g. atrieflimmer) skulle gjøre at AV-knuten pepres med farlig korte mellomrom.

18
Q

Hva er fordelen med at de normale impulsene i hjertet forsinkes av AV-knuten?

A

Fører til fylningen av hjertekamrene får nok tid:
- Når atriene kontraherer, får man en ekstra påfylning av ventriklene, og det økte veggstrekket (“preload”) gir økt pumpekraft i ventriklene.

Timing av atrienes og ventriklenes kontraksjon har stor betydning for hjertepumpens effektivitet.

19
Q

Hva kaller man hjertes hvile- og arbeidsfase?

A

Hvilefase = Diastole

Arbeidsfase = Systole

20
Q

Hvilket system er med å påvirke hjertets pacemaker- og ledningsystem?

A

Det er rikt innervert av sympatikus og parasymaptikus; særlig sinus- og AV-knuten.
- Sympatikus øker frekvensen, både via nerveystemet og sirkulerende katekolaminer
- Parasympatikus (n.vagus) bremser frekvensen.

21
Q

Hvordan ser sinusknuten ut?

A

Den er en bananformet flat struktur som strekker seg fra høyt i høyre atrium til midtre del:
- 1-3 cm lang
- 0.5 cm bred
- 0.1 cm tykk

22
Q

Hvor får sinusknuten sin blodforsyning fra?

A

Blodforsyningen til sinusknuten er fra den første sidegrenen fra høyre koronarartiere:
- Hvis sinusknuten svikter hos en pasient som kar akutt hjerteinfarkt, kan man derfor regne med at det er proksimal okklusjon av høyre koronararterien (RCA).

23
Q

Hvilken egenrytme har sinusknuten?
Hvilke type reseptorer har knuten, og hvordan vil dette påvirke frekvensen?

A

Hjertets egenrytme er rundt 100 slag/min, men n.vagus regulerer denne ned til vanlig hvilepuls som er ca. 50-80 slag/min.

I sinusknuten finner man strekkreseptorer:
- Hvis blodstrømmen øker (f.eks. ved innspust) sendes afferente signaler via vagus og vaguskjernen hemmes, bremsingen avtar og pulsen øker.
- Dette er hovedmekanismen bak de respiratoriske variasjonenen i hjertefrekvensen, som avspeiler balansen i det autonome nervesystemet.

24
Q

Hvordan foregår impulsutbredelsen i atriene?

A

Går ikke gjennom spesialiserte ledningsfibre, men går raskest der muskelfibrene pga. anatomien samles som langstrakte “bunter”:
- Én i taket fra høyre til venstre atrium
- Èn fremre
- Èn midtre
- Èn bakre ned til området rundt AV-knuten

Store forkamre med fibrose og betennelser har forsinket impulsledning, og er disponert for sirkelstrømmer som kan vedlikeholde flimmerrytme.

25
Q

Hvilken funksjon har AV-knuten, og hvor ligger den?

A

AV-knuten tar imot impulser fra atriene, bearbeider dem og leverer signaler videre til His´ bunt

AV-knuten ligger mellom aorta, mitral- og trikuspidalklaffen, ned mot det elektrisk isolerende klaffeopphenget annulus fibrosus.
- Skades derfor lett ved betennelser og operasjoner på klaffene
- Pga. dens posisjon i hjertets sentrum utsettes AV-knuten hele tiden for mekanisk stress; kan svekkes ved fibrose og kalknedslag, og dårlig funksjon vil gi forsinket impulsoverledning til ventriklene, eller impulsene kan blokkeres og slukne.

26
Q

Hva er spesielt med den “indre strukturen” av AV-knuten?

A

AV-knuten har noen områder som leder impulser raskt (oppad fortil), og andre langsomt (nede baktil); disse banene har ulik refraktærperioder:
- De som leder raskt må hvile lengre mellom hver impuls.

27
Q

Hvilken effekt har sympatikus og parasympatikus på AV-knuten?

A

Vagusnerven kan bremse AV-knuten

Sympatikus kan øke ledningshastigheten til AV-knuten

28
Q

Hvilken oppgave har sinus caroticus i forbindelse med sinus- og AV-knuten?

A

I veggen til a. carotis communis på halsen ligger en trykksensor; sinus caroticus.
- Gir reflektorisk vagusformidlet blodtrykksfall og impulsblokkering både i sinus- og AV-knuten hvis blodtrykket til hode blir for høyt (hensiktsmessig sikkerhetsmekanisme for hodet).

Sinus caroticus kan være til nytte ved anfall med alt for rask puls når feilmekanismen ligger i ledningssystemet:
- Vagusstimulering kan bremse og evt. kortvarig stanse impulsledningen i hjertet og bryte et anfall med hjertebank.

29
Q

Hvilken oppgave har hhv.:
- His´ bunten
- Grener (Branches)
- Fasikler

A

His´ bunt er en tynn “kabel” som krysser den elektriske isolerende annulus fibrosus og forbinder AV-knuten med høyre og venstre gren:
- Viderefører den elektriske strømmen i hjertet

Høyre gren tar først av og går samlet ned i høyre ventrikkel

Venstre gren deles i to (i bl. tre) fasikler; bakre, fremre og evt. en intermediær:
- Brer seg over et større område, og det må en større skade til for å hindre all ledning.

30
Q

Hvordan er blodforsyningen til hjertets ledningssystem?

A

Høyre koronararterie:
- Forsyner sinusknuten og AV-knuten
- Hvis den okkluderes er det vanlig å se forstyrret impulsdannelse og ledning

Venstre koronararterie (i hovedsak ramus descendens anterior, LAD):
- Forsyner hele ventre gren

Venstre og høyre koronararterie:
- His´ bunt og høyre gren

31
Q

Hva er purkinjefibrene?

A

Purkinjefibrene danner et nettverk rett under endokard i hjertekamrene, og sikrer rask impulsledning til myokard:
- Cellene er større (både bredere og lengre) enn vanlige myocytter, og har færre myofibriller og rikelig med mitokondrier
- Innimellom fins celler med pacemakeraktivitet

32
Q

Hva mener man med kardiomyocyttene?

A

De vanlige myocyttene i atrier og ventrikler kan lede impulser, men genererer dem ikke spontant, og tilhører derfor ikke ledningssystemet.
- De spesialiserte muskelcellene skal kunne arbeide kraftig, kontinuerlig og i takt; det er derfor store, langstrakte celler som har små kjerner og mye cytoplasma, mitokondrier og myofibriller, og forbindes hovedsakelig ende til ende, men også sideveis.

33
Q

Hvordan ledes impulser i kardiomyocytter?

A

De leder impulser raskt på langs, og impulsledningen lettes ved at cellene ofte forgrenes og både har kryss og endeforbindelse.
- Impulser spres derimot langsomt på tvers.

Impulsutbredelsen bremses ved innskuddsskivene

34
Q

Hvordan vil depolarisering og repolarisering av myokard foregå?

A

Purkinjefibrene ligger rett under endokard:
- Depolarisering og kontraksjonen i hjerteveggen starter derfor i subendokard og spres raskt ut til epikard

Muskelcellene i endokard har lange aksjonspotensialer, mens de i epikard har kortere.
- Skyldes ulik fordeling av ionekanalene i epi- og endokard, og særlig at den utadrettede kaliumstrømmen (“transient outward”, Ito) som gir den lille repolariseringen i aksjonspotensialets fase I, er kraftigst i epikard

Den elektriske systolen i epikard er derfor ferdig før den i endokard, og repolariseringen starter dermed utenfra og går innover.

Den elektriske aktiveringen av hjertekamrene utløser en samlet, kalsiummediert kontraksjon som blir litt faseforskjøvet (forsinket) i forhold til aksjonspotensialet.