EKG: Hypertrofi og hjerteforstørrelse Flashcards

1
Q

Hva menes med hypertrofi?

A

Hypertrofi sikter til økt muskelmasse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke tilstander er det som oftest gir hjertehypetrofi?

A

Skyldes “trykkoverbelastning (“pressure overload”):

  • Hjerter pumper mot økt motstand (“afterload”) i pasienter med systemisk hypertensjon eller aortastenose
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva mener man med forstørrelse (“enlargement”) av hjertet?

A

Forstørrelse av hjertet sikter til dilatasjon av et hjertekammer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er den typiske årsaken til forstørrelse av hjertet (“enlargement”)?

A

Økt volum (“volume overload”) = økt preload:

  • Hjertekammeret dilaterer for å tilpasse seg den økte blodmengden
  • Skyldes som regel klaffefeilssykdommer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er det EKGet skiller mellom når det kommer til hypertrofi/forstørrelse av hjertet?

A

Atriell førstørrelse og ventrikulær hypertrofi:

  • OBS!: EKGet er veldig egnet til å skille mellom hypertrofi og hjerteforstørrelse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilke tre ting kan man se på EKGet når et hjertekammer hypertroferer/dilaterer?

A
  1. Kammeret bruker lengre tid på depolariseringen. EKG bølgen vil ha lengre varighet
  2. Kammeret kan generer en mer strøm og dermed også en større spenning. Bølgen kan dermed øke sin amplitude
  3. En større andel av den totale elektriske potensialet kan bevege seg i det større kammeret. Den “elektriske hovedvektoren” (det som kalles elektriske aksen) kan derfor skifte retning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilken av de tre kriteriene man kan se på et EKG er viktigst å se?

A

En økt amplitude:
- Er et kritisk kriterie for å diagnostisere hypertrofi og kammerdilatasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva kalles gjennomsnittsvektoren av alle de “øyeblikkelige vektorene” (instantaneous vectors)?
Hva kaller man retningen til denne?

A

Hovedvektoren

Retningen til hovedvektoren kaller man den elektriske aksen (mean eletrical axis)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

I hvilken retning og vinkel peker hoved QRS-vektoren i hjertet?

A

QRS vektoren peker nedover mot venstre:
- Representerer den gjennomsnittlige retningen av depolariseringen i ventrikkelen.

Den normale QRS-aksen (retningen til vektoren):
- Ligger normalt mellom +90° og 0°
- Fleste kardiologer øker denne fra +90° til -30°

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan kan man fort se om en QRS-akse er normal ved å se på et EKG?

A

Se på avledning I og aVF:
- Hvis QRS komplekset er hovedsakelig positiv i avledning I og aVF, betyr dette at QRS aksen er normal

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Forklar firguren.

A

Hvis hovedvektoren til QRS har en retning mellom -90° og +90°, vil avledning I registrer ett hovedsakelig positivt QRS kompleks

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Forklar firguren.

A

Avledning aVF er orienter ved +90°:
- Hvis hovedvektoren til QRS er rettet et sted mellom 0° og 180°, vil aVF registrer et hovedsakelig positivt QRS-kompleks

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva kan man trekke ut av regelen om: “Hvis QRS-komplekset hovedsakelig er positivt i avledning I og aVF, betyr dette at aksen er normal”?

A

Motsatt vinkling:
- Hvis QRS komplekset i enten avledning I eller aVF hovedsakelig ikke er positivt, da ligger ikke QRS aksen mellom 0° eller 90°, og er ikke normalt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Ved hvilke unntak fra regelen “hvis QRS komplekset i enten avledning I eller aVF hovedsakelig ikke er positivt, da ligger ikke QRS aksen mellom 0° eller 90°, og er ikke normalt” finner man?

A

Hvis man bruker kriteriet om at en normal QRS-akse ligger mellom -30° og +90°:
- QRS komplekset kan da hovedsakelig være negativt i avledning aVF, men kan fortsatt være normalt hvis det hovedsakelig er positivt i avledning I og II

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

På hvilken måte kan man definere den elektriske aksen presist?

A

Se etter den frontale avledningen som er mest bifasisk (like mye pos. som neg.; isoelektrisk):
- Aksen er da orientert perpendikulært til denne avledningen fordi elektroden er orientert perpendikulært i forhold til retning av vektoren.

F.eks.:
- Hvis QRS komplekset i avledning III (orientert +120°) er bifasisk, da må aksen være orientert 90° fra avledningen, enten ved +30° eller -150°

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva sier man aksen er hvis den ligger mellom 90° og 180°?
Hva vil dette si for avledningene I og aVF?

A

Høyre aksedeviasjon

QRS komplekset vil være positivt i aVF, men negativt i avledning I

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva sier man hvis aksen ligger mellom 0° og -90°?
Hva vil dette si for avledningene I og aVF?

A

Venstre aksedeviasjon

Avledning I vil være positiv, mens avledning aVF vil være negativ

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva mener man med ekstrem høyre aksedeviasjon?

A

I sjelde tilfeller; aksen ligger mellom -90° og 180°:
- Kalles for ekstrem høyre aksedeviasjon

Fører til at utslaget vil være negativt i både avledning I og aVF

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Gi en kort oppsummering om aksebestemmelse.

A
  1. Betegnelsen akse referer til retningen av den elektriske hovedvektoren (representerer gjennomsnittsretningen til den elektriske strømmen). Defineres ut fra avledningene i frontalplanet!
  2. For å bestemme aksen av en bølge, finn avledningen som er mest bifasisk (like mye pos. som neg.). Aksen vil da ligge nært perpendikulært (vinkelrett) i forhold til denne
  3. Et fort estimat av en akse kan gjøres ved å se på avledningene I og aVF:
20
Q

Er QRS aksen på bildet normal?
Finn den presise aksen.

A

Pasienten har en venstre aksedeviasjon:
- QRS komplekset er hovedsakelig positivt i avledning I og negativt i avledning aVF

QRS komplekset i avledning aVR er mest bifasisk:
- Den elektriske aksen må da ligge nær perpendikulært (vinkelrett) til denne, enten på -60° eller +120°.
- Fordi vi allerede vet at aksen er deviert mot venstre, er den korrekte aksen -60°

21
Q

Hva er normal P- og T-bølge akse?

A

P-bølge akse:
- Mellom 0° og 70°
- 0° og 90° i barn

T-bølge akse:
- Variabel, men bør ligge nær samme akse som QRS, inntil 50° til 60° grader for denne.

22
Q

Bestem QRS, P og T aksen til dette EKGet.

A

QRS = ca. 0°
- Nært bifasisk i avledning aVF; impliserer mellom 0° eller 180°.
- QRS er positivt i avledning I (høy R-bølge) sier oss at aksen er på 0°

P-bølge = ca 60°
- Nær isoelektrisk i avledning aVL (-30°), som P-aksen må ligge perpendikulært i forhold til denne som tilsier enten 60° eller 120°
- Siden P-bølgen er positiv i avledning I og aVF må aksen være 60°

T-bølgen = ca. 30°
- Alle avledningene med høy R-bølge har en positiv T-bølge. T-bølgen er isoelektrisk i avledning III, som indikerer en akse perpendikulært i forhold til denne; enten +30° eller -150°
- Fordi det er en høy, positiv T-bølge i avledning I, må aksen være ca. 30°

23
Q

Hvorfor er dette med aksedeviasjon så viktig?

A

Ved hypertrofisk ventre ventrikkel vil den elektriske dominansen øke i forhold til høyre ventrikkel.
- Den elektriske hovedvektoren vil bli dratt enda lengre mot venstre, og vi får en venstre aksedeviasjon

24
Q

Hva skjer med EKGet ved hypetrofi av høyre ventrikkel?

A

Hvis høyre ventrikkel hypertroferes, vil EKGet detektere dette ved deviasjon av QRS-aksen:
- Den elektriske hovedvektoren vil bli dratt mot høyre og man får en høyre aksedeviasjon

25
Q

Hvilke tre ting kan man se på et EKG ved hypertrofi/dilatasjon av hjertet?

A
  1. Bølgen øker varigheten
  2. Bølgen kan øke i amplitude
  3. Den elektriske aksen kan deviere fra det som er normalt
26
Q

Hvordan skal en normal P-bølge se ut?

A

P-bølge:
- Vare < 0.12 s
- Amplitude < 0.25 mV

27
Q

Hvor kan man finne den informasjonen man trenger for å vurdere om en pasient har et forstørret atrie?

A

I avledning II og aVL:
- Avledning II er nært parallel med den elektriske strømmen i hjertet og registrerer den høyeste positive bølgen i EKG, og er sensitiv for forstyrrelser i atriell depolarisering.
- Avledning V1 er orientert perpendikulært for den elektriske strømmen, og registrerer derfor en bifasisk bølge => lett å skille mellom høyre og venstre atrielle komponenter

28
Q

Hva ser vi på EKGet?

A

Til venstre; normal II og V1

Til høyre; dilatasjon av høyre atrie
- Amplituden i den første delen av P-bølgen er økt (ses godt i V1). Lengden er ikke økt.
- Forstørrelsen kan føre til at høyre atrium dominerer over venstre, og vektoren ved atriell depolarisering kan svinge mot høyre (mot +90° eller mer).
- Den høyeste P-bølgen finner man ikke lengre i avledning II, men i aVF eller III

29
Q

Ved hvilke tilstander ser man ofte forstørrelse av høyre atrium?

A

Ved alvorlig lungesykdom:
- Har blitt kalt P-pulmonale

30
Q

Ved hvilke diagnostiske kriterer sier man at en pasient har høyre atrieforstørrelse?

A

Tilstedeværelsen av en P-bølge med en amplitude større en 0.25 mv (2.5mm) i en av de inferiore avledningene II, III og aVF

31
Q

Ved hvilke diagnostiske kriterer sier man at en pasient har høyre atrieforstørrelse?

A

Tilstedeværelsen av en P-bølge med en amplitude større en 0.25 mv (2.5mm) i en av de inferiore avledningene II, III og aVF

32
Q

Hva ser man ved venstre atrieforstørrelse?
Hva er et krav til at man kan sette diagnosen?

A

Man ser at den andre delen av P-bølgen kan ha høyere amplitude

En mer fremtredende endring i P-bølgen er at varigheten blir lengre.

Diagnosen krever:
- At den terminale (venstre atrium) delen av P-bølgen faller ned mer enn 0.1 mV (1mm) under det isoelektriske linjen i V1
- terminale delen av P-bølgen er minst 1 liten blokk (0.04 s) i bredde

33
Q

Hva kalles EGK-bildet som man ofte ser ved venstre atriet forstørrelse?

A

P-mitrale:
- Forstørrelsen skyldes ofte mitralklaffsykdom

34
Q

Gi en kort oppsummering når det kommer til atrieforstørrelse?

A

For å diagnostisere atriell forstørrelse, se på avledning II og V1

Høyre atrieforstørrelse er karakterisert ved:
1. P-bølge med en amplitude over 2.5 mm (0.25 mV) i de inferiore avledningene
2. Ingen endring i P-bølge varigheten
3. Mulig høyre akseforskynving av P-bølgen

Venstre atrieforstørrelse er karakterisert ved:
1. Amplituden av den terminale (negative) komponenten av P-bølgen kan være økt og må gå ned minst 1 mm (0.1mV) under den isoelektriske linjen i V1
2. Varigheten av P-bølgen er økt, og den terminale (negative) delen av P-bølgen må minst være 1 liten blokk (0.04 s) i bredde
3. Ingen signifikant akseforskyvning fordi venstre atrium er normal elektrisk dominant

35
Q

Hva er viktig å være klar over ved funn av atriell forstørrelse på et EKG?

A

EKG bevis på atriell forstørrelse (spesielt venstre atriumforstørrelse) har noen ganger ingen patologisk sammenheng, og disse funnene kan være en ikke-spesifikt ledningsabnormalitet.

36
Q

Hvilke funn i frontalplanet er ofte assosiert med høyre ventrikkelhypertrofi?

A

Høyreforskyvning av aksen:
- Den elektriske aksen (normalt mellom 0° og +90°) er mellom +90° og 180°
- Mange kardiologer mener at aksen må være over 100° for at man kan sette høyresidig hypertrofi som diagnosen

37
Q

Hvilke funn kan man se på prekordiale avledningene ved høyresidig hypertrofi?
Hvilken årsak er normalt grunnen til dette?

A

Man ser ikke den vanlige R-bølge progresjonen (V1-V5):
- Kan være en høy R-bølge i V1 (da den ligger over den hypertrofiske muskelen), og små R-bølger i V5 og V6 (ligger over den normale, men “ydmyke” venstre ventrikkelen

De vanligste årsakene er:
- Medfødt hjertesykdom
- Pulmonal hypertensjon

38
Q

Hvilke kriterier har man for å stille diagnosen ved høyresidig ventrikkelhypertrofi (prekordiale avledningene)?

A

Avledning V1:
- R-bølgen er større enn S-bølgen

Avledning V6:
- S-bølgen er større enn R-bølgen

39
Q

Hvilke funn er vanlig ved venstresidig hypertrofi?

A

Økt R-amplitude i de avledningene som ligger over venstre ventrikkel og en økt S-bølge amplitude i avledningene som ligger over høyre ventrikkel

40
Q

Hvilke kriterier gjelder for venstresidig ventrikkelhypertrofi i de prekordiale avledningene?

Hva er viktig å huske på med disse kriteriene?

A
  1. R-bølge amplituden i avledning V5 eller V6 pluss S-bølge amplituden i avledning V1 eller V2 > 35 mm (3.5 mV)
  2. R-bølge ampituden i V5 > 26 mm (2.6 mV)
  3. R-bølge ampituden i V6 > 20 mm (2.0 mV)
  4. R-bølge ampituden i V6 > V5
    - Jo flere kriterier som er positiv, desto større sannsynlighet for at pasienten har venstresidig hypertrofi

Disse kriteriene har liten verdi for individer < 35 år, som har økt spenningsverdier pga. en tynn brystvegg

41
Q

Hvilke kriterier gjelder for frontalavledningene ved venstresidig hypertrofi?

A
  1. R-amplituden i aVL > 11mm (1.1 mV)
  2. R-amplituden i aVF > 20 mm (2.0 mV)
  3. R-amplituden i I > 13 mm (1.3 mV)
  4. R-amplituden i I pluss S-bølge ampituden i III > 25 mm (2.5 mV)
42
Q

Hviket kriterie for venstresidig hypertrofi er ansett som det beste?

A

Hvis man kobinerer aVL (frontal) og V3 (prekordial) til å se om det er hypertrofi:
- Hvis R-bølge ampituden i aVL pluss S-bølge amplituden > 20/28
- 20 hos kvinner
- 28 hos menn

43
Q

Hvilke typer årsak er som regel grunnen til venstresidig hypertrofi?

A

Systemisk hypertensjon og klaffesykdommer

44
Q

Har denne pasienten et normalt EKG?

A

Nei:
- Pasienten har aortastenose og hypertrofisk venstreventrikkel
- Møter kriterene i både frontale og prekordiale avledningene for venstrsidig hypertrofi

45
Q

Hvilket annet fenomen kan man se ved hypetrofisk hjertesykdom?

A

Sekundær repolariserings abnormaliteter (“secondary repolarization abnormalities”) som er:
1. Nedadgående ST-segment depresjon
2. T-bølge inversjon (T-bølgen skifter akse så den ikke er på samme nivå som QRS-komplekset)

46
Q

I hvilke avledninger vil man se abnormaliteter i repolariseringsfasen ved hypertrofi?

A

Høyresidig hypertrofi:
- V1 og V2

Venstresidig hypertrofi:
- I, V5 og V6

47
Q

Gi en kort oppsummering om ventrikulær hypertrofi.

A

Høyresidig hypetrofi er karakterisert ved:
1. Høyre akseforskyvning, med en QRS-akse > +100°
2. R-bølgen er større en S-bølgen i V1, mens S-bølgen er større enn R-bølgen i V6

Venstresidig hypetrofi er karakterisert ved:
1. R-bølgen i V5 eller V6 pluss S-bølgen i V1 eller V2 er over 35 mm
2. R-bølgen i aVL er 11 mm
3. R-bølgen i aVL pluss S-bølgen i V3 er over 20 mm hos kvinner og 28 hos menn
4. Venstresidig akseforskyvning over -15° er ofte til stede

Sekundære repolarisering abnormaliteter inkluderer:
- T-bølge inversjon
- Nedadgående (“downsloping”) ST-depresjon