EKG; The basics Flashcards

1
Q

Hva er EKG?

A

Et opptak av hjertets elektriske aktivitet, og ved å se på forstyrrelser av et normalt EKG kan man diagnostisere mange kardielle og ikke-kardielle lidelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva vil det si at kardielle celler er elektrisk polarisert?

A

Innsiden av cellen er negativt ladet i forhold til utsiden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er “channelopahties”?

A

Genetisk betinget sykdom som skyldes mutasjoner i transmembranionekanalene i hjertet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er alle de forskjellige bølgenen man ser på et EKG en manifestasjon av?

A

To prosesser: depolarisering og repolarisering av hjertets celler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Fra standpunktet til en elektrokardiolog, består hjertet av tre typer celler. Hvilke er disse?

A
  1. Pacemaker celler - i normale tilfeller, den elektriske “strømkilden” i hjertet.
  2. De “strømførende” cellene.
  3. Myokardielle celler - de kontraktile cellene i hjertet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er det med Pacemakercellene som gjør de “spesielle”?

A

Genererer egne depolariseringer:

  • Cellene klarer å depolariseres spontant igjen og igjen.
  • Farten (pulsen) de klarer å gjøre dette i er avhengig av cellenes egne elektriske karakteristikker og av ekstern neurohormonel input.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan ser et aksjonspotensial ut for en pacemakercelle?
Forklar dette?

A

En pacemakercelle har ikke et “ekte” hvilepotensial.
Den elektriske ladningen faller til et minimum negativt potensial på ca. -60mV, som den holder litt (den “hviler” ikke der). Deretter vil potensialet gradvis stige til den når en terkelverdi som fører til rask depolarisering av cellen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvor ligger de dominante pacemakercellene i hjertet?
Hva kaller man denne lokalisasjonen?

A

De ligger superiort i høyre atrium, like lateralt for vena cava superior.
Kalles for den sinoatriale knuten (SA) eller sinusknuten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilke system har stor påvirkning på sinusknuten?

A

Autonome nervesystemet:
- Sympatisk stimulering; (katekolaminer; adrenalin, noradrenalin) akselerer sinusknuten
- Parasympatisk stimulering; senker aktiviteten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er spesielt med enhver celle i hjertet?

A

Hver celle har egenskapen til å fungere som en pacemakercelle:
- Denne automatiske egenskapen blir vanligvis undertrykt, men kan danne aksjonspotensialer hvis de dominante cellene i sinusknuten feiler i å danne potensialer pga. indre eller ytre faktorer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva kalles det elektriske “systemet” som fører aksjonspotensialet i ventriklene?

A

Kalles for Purkinje celler/fibre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

De strømførende veiene i atriene har større anatomisk variabilitet, men hva er et prominent “system” og hvor ligger det?

A

Bachmann´s bundel, som ligger ved toppen i det intra-atriale septumet. Fører til rask signaltransduksjon fra venstre til høyre atrium.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva mangler på figuren?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er viktigheten av et EKG?

A

Et blikk på et EKG kan gi deg informasjon om:
- Om pasienten har en potensielt livstruende arytmi
- “Pin-pointe” den kroniske effekten av hypertensjon
- Den akutte effekten av en pulmonal emboli
- Avgjøre om underliggende koronarkarsykdom er årsaken til pasientens brystsmerter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke celler er det hjertet har mest av?

A

De myokardielle cellene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva inneholder de myokardielle cellene, som er viktig for kontraksjonen?

A

Store mengder av proteinene aktin og myosin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Forklar hva som skjer på denne figuren?

A

Når en depolariseringsbølge når en myokardiell celle, vil Ca++-ioner strømme inn i cellen (fra utsiden og innsiden; sarkoplasmatisk retikulum).
Influxen av Ca++ tilater at aktin og myosin, de kontraktile proteinene, til å interagere slik at cellen trekker seg sammen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er “bølgene” man ser på et EKG?

A

“Bølgene” reflekterer den elektriske aktiviteten til de myokardcellene:
- Pacemaker-aktiviteten og transmisjonen laget av den “elektriske ledningsnettverket” sees ikke på et EKG; danner ikke nok spenning til å fanges opp av elektrodene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Bølgene på et EKG har tre viktige karakteristikker. Hvilke er disse?

A

Dannes av den myokardielle depolariseringen/repolariseringen!

Tid (Duration):
- Målt i ms

Amplitude:
- Målt i mV

Konfigurasjon:
- Et mer subjektivt kriterie som referer til bølgens utseende og hvordan den arter seg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Den horisontale aksen på et EKG måler tiden, og den vertikale måler amplituden. På hvilken måte?

A

Horisontal akse:
- En liten firkant; 0.04 s
- En stor firkant; 0.2 s

Vertikal akse:
- En liten firkant; 0.1 mV
- En stor firkant; 0.5 mV

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er P-bølgen?

A

Sinusknuten fyrer spontant som fører til en depolarisering og muskelkontraksjon atriet:
- Det er spredningen av depolariseringen i atriet som danner P-bølgen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er den første/andre delen av P-bølgen preget av?

A

Den første delen:
- Representerer høyre atriets depolarisering

Den andre delen:
- Representerer venstre atriets depolarisering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvorfor blir det en “pause” i EKG etter P-bølgen?

A

En struktur som kalles atriventrikulære knuten pauser den elektriske strømmen slik at atriene får gjort ferdig muskelkontraksjonen:
- Gjør at alt blodet i atriene pumpes ned i ventriklene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvor lang er en normal PQ-tid?

A

0.12-0.22 s

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvilket ledningssystem er det som fører depolariseringen ned i ventriklene?

A

Ventrikulære ledningssystemet.

Består av (hovedsakelig tre deler):
- Hisbunten
- Høyre og venstre grener (Bundle branch)
- Purkinjefibre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvor ligger Hisbunten i hjertet?

A

Ligger like ved AV-knuten, og deler seg fort i høyre og venstre gren

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvordan er strukturen til høyre og venstre grener?

A

Høyre gren fører polarisering på høyre side av det interventrikulære septum og hele veien til apeks av høyre ventrikkel

Venstre gren deles inn i tre ulike fasikler:
- Septale fasikel; depolariserer det interventrikulære septum (veggen mellom høyre og venstre ventrikkel) i en venstre til høyre retning
- Anterior fasikel; går langs den fremre veggen av venstre ventrikkel
- Posteriore fasikel; går over bakre veggen av venstre ventrikkel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva ender grenene opp i, og hva gjør disse?

A

Høyre og venstre gren (med dens fasikler) ender opp i mange Purkinjefibre som leverer den elektriske strømmen til ventrikulære myokardet
- Fører til ventrikulær myokardiell depolarisering som gir kontraksjon, sees som et stort QRS-kompleks på EKG-et.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvorfor kaller man det et QRS-kompleks?

A
  • Hvis den første avbøyingen går nedover; kalles for Q-bølgen
  • Den første avbøyingen som går opp; R-bølgen
  • Hvis det skjer en oppadgående avbøying kalles denne for R´ (“R-prime”)
  • Den første nedadgående avbøyningen som etterfølger den oppadgående; S-bølge
    - Hvis da den første bølgen er en R-bølge, vil den etterfølges av en S-bølge (ikke en Q-bølge; kan bare kalles en Q-bølge hvis den er først i komplekset
  • Hvis hele konfigurasjonen bare er nedadgående, kalles det en QS-bølge
30
Q

Hva representerer QRS-komplekset?

A

Tidligste delen; depolarisering av det interventrikulære septumet
- Septale fasiklene av venstre gren

Venstre og høyre ventrikkel depolariseres nesten samtidig:
- Det vi ser av EKG representerer i stor grad venstre ventrikkel; mye større muskelmasse (3x mer enn hv.)

31
Q

Hvordan kan man se repolariseringen av hjertet på et EKG?

A

Etter depolarisering, følger en kort refraktær periode (ikke mulig med nye stimulering)
Etter dette repolariseres myokardcellene; de gjennoppretter den elektronegative innsiden slik at de igjen kan stimuleres til å “føre” elektrisitet”.

Ventrikulær repolarisering danner en bølge som kalles for T-bølgen
- Atriene repolariseres også, men denne repolariseringen “drukner” i QRS-komplekset

32
Q

Hvilken form har T-bølgen?
Når kan den endre form?

A

Ventrikulær repolarisering går saktere enn ventrikulær depolarisering:
- T-bølgen vil være bredere enn QRS-komplekset, og være avrundet.

Ved visse patologiske tilstander vil spenningen være høyere i T-bølgen enn i QRS-komplekset:
- T-bølgen har til vanlig mindre amplitude enn QRS-komplekset

33
Q

Hva er forskjellen på et segment og et interval når det kommer til EKGets rette linjer?

A

Segment:
- Rett linje som forbinder to ulike bølger.

Intervall:
- Inneholder minst en bølge, og i de fleste tilfeller, den forbindende rette linjen.

34
Q

Basert på definisjonene når det kommer til segment og intervall, bruk dette på et eks..

A

PR intervallet:
- P-bølgen + rette linjen fram til QRS-komplekset

PR-segmentet
- Rette linjen fra enden av P-bølgen til starten av QRS-komplekset

35
Q

Hvilket annet segment har stor betydning for EKGet?

A

ST-segmentet:
- Rette linjen som forbinder QRS-komplekset med T-bølgen

36
Q

Gi en kort oppsummering av EKGet.

A
  1. Hver syklus av kardiell kontraksjon og avslapning blir initiert av den spontane depolariseringen av sinusknuten => ses ikke på EKG
  2. P-bølgen er et resultat av den atrielle depolariseringen og kontraksjonen. Den første delen reflektere høyre atriet, den andre delen reflekterer venstre atriets aktivitet
  3. Det oppstår en kort pause når den elektriske strømmen når AV-knuten, og EKG blir “stille” (PR-segmentet)
  4. Depolariseringen sprer seg i ventriklene via det elektriske ledningssytemet (Hisbunten, “buntgrenene” og Purkinjefibrene) og ut i det ventrikulære myokardium. Det første som blir depolarisert er det interventrikulære septumet. Den ventrikulær depolariseringen generer QRS-komplekset
  5. T-bølgen representerer den ventrikulære repolariseringen. Atriell repolarisering sees ikke på EGK.
  6. En rekke segmenter og intervaller beskriver tiden mellom disse hendelsene:
    - PR intervallet måler tiden fra starten av den atrielle depolariseringen til starten av den ventrikulære depolariseringen
    - PR segmentet måler tiden fra slutten av atriell depolarisering til starten av ventrikulær depolarisering
    - ST segmentet måler tiden fra slutten av den ventrikulære depolariseringen, til starten av den ventrikulære repolariseringen
    - QT intervallet måler tiden fra starten depolariseringen av ventrikklene, til slutten av den ventrikulære repolariseringen
    - QRS intervallet måler tiden det tar for den ventrikulære depolariseringen
37
Q

Hvordan er definisjonen av depolariseringsbølgene satt?

A

En depolariseringbølge som går mot en positiv elektrode fører til dannelsen av en positiv bølge

En depolariseringsbølge som går fra en positiv elektrode, fører til dannelsen av en negativ bølge

38
Q

Forklar firguren

A

Hvis en depolariseringsbølge går gjennom hjertet mot en overfalteelektrode vil den elektroden tolke dette som en positiv bølge (punkt A)

Hvis depolariseringsbølgen beveger seg fra overflateelektroden, vil dette bli tolket som en negativ bølge (punkt B)

Hvis depolariseringsbølgen går perpendikulært (vinkelrett) i forhold til elektroden, vil elektroden tolke dette som en bifasisk bølge (like mye pos. som neg. utslag) (punkt C))

39
Q

Hvorfor velger man å se på hjertet gjennom 12 ulike avledninger?

A

Hjertet er et tredimensjonalt organ, og dets elektriske aktivitet må bli forstått gjennom tre dimensjoner!

40
Q

Hvordan plasseres elektrodene på en pasient når man tar et 12-avledningers EKG?

A

To elektroder plasseres på armene
To elektroder plasseres på benene
- Danner basisen for seks ekstremitetsavledninger som inkl. tre standard og tre “augmented” avledninger

Seks elektroder plasseres langs brystet:
- Danner de seks prekordiale avledningene

41
Q

Hvilket plan ser man hjertet i via ekstremitets-avledningene?

A

Frontalplanet

42
Q

Hvilken egenskap har hver enkelt av ekstremitetsavledningene?

A

Hver avledning har sitt “eget” syn på hjertet; “angle of orientation”.

43
Q

Hvordan definerer man de tre standardavledningen?

A

Avledning 1 dannes ved å gjøre venstre arm positiv, og høyre arm negativ:
- Orienteringsvinkelen = 0°

Avledning 2 dannes ved å gjøre benene positiv, og høyre arm negativ:
- Orienteringsvinkel = 60°

Avledning 3 dannes ved å gjøre benene positiv, og venstre arm negativ:
- Orienteringsvinkel = 120°

44
Q

Hvordan definerer man de tre “augmented” avledningene?

A

Avledning aVL dannes ved å gjøre venstre arm positiv, og de andre ekstremitetene negative:
- Orienteringsvinkel = -30°

Avledning aVR dannes ved å gjøre høyre arm positiv, og de andre ekstremitetene negativ:
- Orienteringsvinkel = -150°

Avledning aVF dannes ved å benene positiv, og de andre ekstremitetene negative:
- Orienteringsvinkel = 90°

45
Q

Oppsummer orienteringsvinklene til frontalplan avledningene vha. en figur.

A
46
Q

Hvilke avledninger sier man ser mest på den inferior delen av hjertet?

A

Avledning:
- II
- III
- aVF

47
Q

Hvilken avledning ser mest på venstre laterale del av hjertet?

A

Avledning:
- I
- aVL

48
Q

Hvilken avledning ser på høyre side av hjertet?

A

Avledning aVR

49
Q

Hva skiller de seks frontalavledningene fra de seks prekordiale avledningene?

A

De prekordiale ser på hjertet horisontalt (gjennom brystet).

Frontalplansavledningene ser elektriske impulser som går:
- Opp/ned
- Venstre/høyre

Prekordialavledningene ser elektriske impulser som går:
- Anteriort/posteriort

50
Q

Hvor plasserer man de seks prekordiale avledningene på kroppen?

A

V1; plassert i fjerde interkostalrom til høyre for sternum

V2; plassert i fjerde interkostalrom til venstre for sternum

V3; plassert mellom V2 og V4

V4; plassert i det femte interkostalrom i midtklavikulærlinjen

V5; plassert mellom V4 og V6

V6; plassert i femte interkostalrom i midaksillærlinjen

51
Q

Hvilken vinkel har de ulike prekordiale avledningene av hjertet?

A

V1; Høyre ventrikkel

V2, V3; Interventrikulære septum

V4; Apex av venstre ventrikkel

V5, V6; Laterale venstre ventrikkel

52
Q

Gi en oppsummering av hvilke vinkler de ulike avledningene har av hjertet?

A
53
Q

Hva er viktig at pasienten gjør ved EKG-taking?

A

At pasienten ligger så flatt som mulig
- Endringer i kroppsstilling endrer og hjertets stilling i kroppen, og dette vil igjen påvirke EKG-et.

54
Q

Hvilken retning har vektoren ved atriell depolarisering (P-bølgen)?

A

Fra høyre til venstre og litt nedadgående

55
Q

Hvilke frontaleavledninger vil ha en positiv P-bølge?
Hvilke vil ha en bifasisk?
Hvilke vil ha en negativ?

A

Positiv P-bølge
- Venstre laterale avledninger; I, aVL
- Inferiore avledninger; II, aVF

Bifasisk P-bølge:
- Avledning III; ligger perpendikulært av den atrielle strømmen

Negativ P-bølge:
- Avledning aVR

56
Q

Hvilke type P-bølge viser de horisontale avledningene?

A

Positive P-bølge:
- Venstre laterale avledninger; V5, V6

Bifasisk P-bølge:
- Avledning V1

Positiv/negativ P-bølge:
- Avledning; V2, V3, V4

57
Q

Hvor høy kan P-bølgen bli?
I hvilken avledning er den mest positivt/negativ?

A

0.25 mV (2.5 mm)

Mest positiv i avledning II

Mest negativ i avledning aVR

58
Q

Hva er viktig å være klar over ved EKG (generelt all medisin)?

A

Mennesker er individer!
- Hjertet kan ligge annerledes hos den ene og den andre; gir “unormalt” EKG

59
Q

Hvor lenge skal et PR-intervall vare?

A

Normalt:
- 0.12 til 0.2 sekunder

60
Q

I hvilke avledninger kan man se en Q-bølge?
Hva er dette?

A

Q-bølger kan ses i; I, aVL, V5 og V6
- Kan og noen gang ses i V3 og V4

Representerer den venstre til høyre depolariseringen av interventrikulære septumet.

61
Q

Hvor stor amplitude har en Q-bølge til vanlig?

A

< 0.1 mV

62
Q

Hvilken retning har vektoren i QRS-komplekset?
Hvorfor?

A

Vektoren er rettet mot venstre (fra 0° til 90°)

Venstre ventrikkel har mye større muskelmasse enn høyre

63
Q

Hvilken retning (pos./neg.) vil de ulike avledningene i frontalplanet få?

A

Store positive utslag (R-bølger) i venstre laterale og inferiore avledningene

Avledning aVR registrerer et stort negativt utslag (S-bølge)

64
Q

Hvordan vil utslagene være i horisontalplanet?
Hvor ligger den normale overgangssonen?

A

V1: Stort negativt utslag (S-bølge)

V5 og V6; Stort positivt utslag

V3 og V4; representerer overgangssonen, og en av disse vil normalt ha en bifasisk bølge (like stor R- og S-bølge)
- Normal overgangssone ligger mellom V3 og V4

65
Q

Hva mener man med R-bølge progresjon?

A

Mønsteret i horisontalplanet som viser stadig større R-bølge utslag:
- V1 har minst
- V5 har størst
- V6 har litt mindre R-bølge enn V5

66
Q

Hvor lenge skal et QRS intervall vare?

A

0.06 - 0.1 s

67
Q

Hvor starter repolariseringen normalt i en vanlig hjerte?

A

I det området som sist ble depolarisert, og det fortsetter videre i omvendt rekkefølge enn depolariseringen.

68
Q

Hvordan vil T-bølgen arte seg på EKGet?

A

Fordi en depolarisering- og en repolariseringsbølge generer en positiv bølge på et EKG, vil de elektrodene som hadde en positiv bølge under depolariseringen registrere en positiv bølge under repolariseringen

Det er derfor vanlig å finne positive T-bølger i de samme avledningene som hadde store R-bølger

69
Q

Hva er spesielt med QT-intervallet?

A

Mer av tiden i QT intervallet er satt av til repolarisering enn depolarisering (T-bølgen er bredere enn QRS-komplekset)

Varigheten av QT-intervallet er proporsjonalt til hjertefrekvensen:
- Jo fortere hjertet slår, desto fortere må det repolariseres for å få til en ny kontraksjon, og desto kortere blir QT intervallet.

70
Q

Gi en oppsumering når det gjelder EKGets bølger.

A
  1. P-bølgen er liten og vanligvis positiv i venstre laterale og inferiore avledningene. Den er ofte bifasisk i avledning III og V1. Den er mest positiv i avledning II, og mest negativ i avledning aVR
  2. QRS komplekset er stort, og høye R-bølger (positive bølger) ses i venstre laterale og inferior avledninger. R-bølge progresjon referer til den sekvensielle forstørringen av R-bølger i det horisontale planet (V1-V5). En liten initial Q-bølge, som representerer septal depolarisering, kan ofte bli sett i en eller flere av venstre laterale avledningene, og noen gang i de inferiore.
  3. T-bølgen er variabel, men vanligvis positiv i avledninger med stor R-bølge