Kardiologi i allmennpraksis Flashcards
I listen over de 20 viktigste kroniske sykdommer i allmennpraksis, finner man 5 lidelser innenfor kardiologi. Hvilken er disse?
Hypertensjon
Hjertearytmier
Hjertesvikt
Angina pectoris
Høyt kolesterol
Hva er CHA2DS2-VASc skår?
CHA2DS2-VASc skår brukes for å bestemme indikasjon for antikoagulasjonsbehandling for å forebygge hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer.
CHA2DS2-VASc skår 0
- Antikoagulasjonsbehandling frarådes sterkt
CHA2DS2-VASc skår 1
- Antikoagulasjonsbehandling foreslås
- Hos kvinner som har skår pga. av kjønn, bør man vurdere å avstå fra behandling
CHA2DS2-VASc skår 2 eller høyere
- Antikoagulasjonsbehandling anbefales
Hva består CHA2DS2-VASc skåren av?
Hjertesvikt
Hypertensjon
Alder > 75 år
Diabetes mellitus
Stroke:
- Tidligere hjerneslag eller TIA
Vaskulær sykdom:
- Tidl. infarkt
- Perifer karsykdom
- Aortaplakk
Alder 64-74 år
Sc Sex
- Kvinne 1 poeng
Hvordan er forekomsten av hypertensjon (HT)?
Høy forekomst:
- 20-50% av voksne befolkningen
Hvilke/ne lidelser gir HT økt risiko for?
HT gir 1.5-2x økt risiko for atrieflimmer
- HT er viktigste risikofaktor for atrieflimmer
Gir og økt risiko for:
- Hjertesvikt; 6-17 x økt risiko
- Klaffefeil (mitralpatologi); 8-12 x økt risiko
Hvor mye øker risikoen hos pas. med hypertensjon for slag?
Hypertensjon gir økt risiko for atrieflimmer (1.5-2 x)
Økt risiko for morbiditet og mortalitet
- 2-3 x risiko for slag
Økt risiko for tromboemboliske komplikasjoner ved AF
Hva er formålet med hypertensjonsbehandling?
Forhindre og/eller reversere strukturelle og funksjonelle forandringer ved HT
Forhindre og/eller utsette
- AF
- Residiv av AF
- AF-relaterte komplikasjoner
Antihypertensiv behandling gir redusert forekomst av AF
Ved hvilke funn er det aktuelt å henvise pasienter med hjertesvikt til innleggelse?
Innleggelse (henvisning) aktuelt ved:
- Akutt hjertesvikt
- Nyoppstått eller forverret svikt
- Behov for furosemid > 80 mg/døgn - Mistanke om signifikant iskemisk hjertesykdom
- Mistanke om signifikant klaffesykdom
- Systolisk BT < 100 mg Hg
- Kreatinin > 150𝜇mol/l
- Kalium > 5.5mmol/l
- Natrium < 135 mmol/l
- Tidl. apopleksi (hjerneslag) eller annen alvorlig karsykdom
- Samtidig rytmeforstyrrelse
Hva er viktig å huske om NTproBNP?
Ikke alle pasienter med hjertesvikt har høy NTproBNP
Ikke alle pasienter med høy NTproBNP har hjertesvikt
Men!
- NTproBNP markør for annen sykdom/komorbiditet
- NTproBNP økt ved tilstander som disponerer for hjertesvikt
- NTproBNP markør for asymptomatisk kardial dysfunksjon
- NTproBNP påviser ikke tidligere erkjent hjertesvikt
Hva kan man se på Rtg. Thx hos pasienter med hjertesvikt?
Kardiomegali
- Hjerte-thorax-ratio > 0.5
Lungestuvning
Pleuravæske
Og viktig å tenke differensialdiagnostikk!
Hva mener man med
- HFrEF
- HFmrEF
- HFpEF
HFrEF; Heart failure with reduced ejection fraction
HFmrEF; Heart failure with mid-range ejection fraction
HFpEF; Heart failure with preserved ejection fraction
Hva er kriteriene for hhv. HFrEF, HFmrEF og HFpEF?
Hvilke tiltak har man for å hjelpe “det sviktende hjerte”?
Kirurgisk behandling:
- Koronarkirurgi
- Klaffekirurgi
- Implantasjoner (VAD)
- Hjertetransplantasjon
Biventrikulær pacemaker (CRT)
Hjertesviktpoliklinikk
- Strukturert oppfølgning
Ikke farmakologiske tiltak
- Fysisk trening
- Røykestopp el.a.
Medikamentell behandling
Hvordan legger man opp behandlingen hos pasienter med HFrEF?
Hva er viktig for hjertesviktpasienten?
Kontinuerlig oppfølgning
Hjerte/indremedisinske poliklinikker
- Liten kapasitet
Hjertesviktpoliklinikker
- Noe kapasitet, men ofte ikke kontinuerlig
Allmennpraksis
Hva må være med i oppfølgningen hos hjertesviktpasienter?
Monitorering:
- Klinisk status
- BT
- Puls
- Vekt
- Blodprøver
Informasjon/opplæring
Medikamentell behandling
Ikke-farmakologiske tiltak
Vurdere behov for avansert hjertesviktbehandling og sykehusinnleggelse
Hvordan har utviklingen av dødelighet av hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom (aldergruppe 45-64 år) utviklet seg fra -51 til -10?
Gått betydelig ned
- Fortsatt forskjell mellom kvinner og menn
Hva er NORRISK 2?
En norsk risikomodell for akutt hjerneinfarkt og mykardielle infarkt
Hvem skal, ifølge NORRISK 2, ha medikamentell behandling for hjerte- og karsykdommer?
Personer med forhøyet risiko og størst forventet effekt av medikamenter:
- Alder 45-54 år og 10-års risiko for KV hendelser > 5%
- Alder 55-64 år og 10-års risiko for KV hendelser ≥ 10%
- Alder 65-74 år og 10-års risiko for KV hendelser ≥ 15%
Personer med endeorganskade eller med betydelig forhøyet nivå av én enkelt risikofaktor:
- Systolisk BT > 160
- Kolesterol > 7- Unntak: postmenopausale kvinner uten annen risiko
KV = Kardiovaskulær
Hva er de viktigste endringene/hovepunktene ved de reviderte norske retningslinjenen (2017) ved risiko for hjerte- og karsykdom?
Statin anbefales til personer over intervensjonsgrensene, og til de fleste med kolesterol > 7 (evt. LDL > 5) - unntak kvinner over 50 år uten annen risiko
Statin ved diabetes og alder > 40 år
Ny standarddose primærforebyggende er atorvastatin 20 mg
BT behandling ved mild hypertensjon ut fra tilsvarende risikovurdering, men også ved vedvarende systolisk BT > 160, diabetes og endeorganskade
Utstrakt bruk av 24t måling ønskelig før start av BT-behandling
Behandlingsmål fast på < 140/90
- < 150 ved alder over 80 år
ASA sjelden aktuelt i primærforebygging
Hva er et viktig prinsipp i allmennpraksis når det gjelder medikamentell primærforebygging?
Unngå å starte medikamentell primærforebygging før toltalrisiko er vurdert og fordeler og ulemper med behandlingen er drøftet med pasienten
Hvordan er pretest sannsynligheten ved koronarsykdom avhengig av alder, kjønn og symptom?
Hva er typisk angina?
Hva med atypisk angina/ikke-angiøs brystsmerte?
Typisk angina: bekreftelse på samtlige tre spørsmål:
- Er pasientens ubehag i brystet retrosternalt?
- Er pasientens symptomer regelmessig framkalt ved anstrengelse?
- Går smertene tilbake innen 2-15 minutter etter hvile eller nitroglycerin?
Atypisk angina:
- To av spørsmålene bekreftes
Ikke-anginøs brystsmerte:
- Bare ett eller ingen av spørsmålene bekreftes
Gi en kort oversikt over hjertes kransårer:
Hvilke hjerterelaterte oppgaver skal håndteres i allmennpraksis?
Individuell primærforebygging på legekontoret:
- Motivert av høyt, statistisk risiko-nivå
Individuell sekundærforebygging:
- Motivert av dokumentert, klinisk avvik/skade som innebærer høy risiko for ytterligere patologisk utvikling
Klinisk behandling etter inntrufne “hendelser”:
- F.eks. hjerteinfarkt
Hvilken type oppfølgning trenger pasienter som har koronar hjertesykdom?
Etter akutt episode:
- Informasjon og opplæring
- Ikke-farmakologiske tiltak (livsstil)
- Medikamentell behandling
- Invasive og operative tiltak
Langsiktig:
- Som ovenfor
- Ny henvisning eller innleggelse ved forverrelse eller ustabil sykdom:- Iskemi- Hjertesvikt- Arytmi
Hva legger man i (nær-)synkoper?
Reflekssynkoper:
- Carotis sinus syndrom
- Vasovagale synkoper
Ortostatisk hypotensjon
Kardiovaskulære synkoper
- Kardal arytmi
- Akutt (venstre ventrikulær) pumpesvikt
- Lungeemboli
- Aortadisseksjon
