Kardiologi i allmennpraksis Flashcards

1
Q

I listen over de 20 viktigste kroniske sykdommer i allmennpraksis, finner man 5 lidelser innenfor kardiologi. Hvilken er disse?

A

Hypertensjon

Hjertearytmier

Hjertesvikt

Angina pectoris

Høyt kolesterol

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er CHA2DS2-VASc skår?

A

CHA2DS2-VASc skår brukes for å bestemme indikasjon for antikoagulasjonsbehandling for å forebygge hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer.

CHA2DS2-VASc skår 0

  • Antikoagulasjonsbehandling frarådes sterkt

CHA2DS2-VASc skår 1

  • Antikoagulasjonsbehandling foreslås
  • Hos kvinner som har skår pga. av kjønn, bør man vurdere å avstå fra behandling

CHA2DS2-VASc skår 2 eller høyere

  • Antikoagulasjonsbehandling anbefales
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva består CHA2DS2-VASc skåren av?

A

Hjertesvikt

Hypertensjon

Alder > 75 år

Diabetes mellitus

Stroke:

  • Tidligere hjerneslag eller TIA

Vaskulær sykdom:

  • Tidl. infarkt
  • Perifer karsykdom
  • Aortaplakk

Alder 64-74 år

Sc Sex

  • Kvinne 1 poeng
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan er forekomsten av hypertensjon (HT)?

A

Høy forekomst:

  • 20-50% av voksne befolkningen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke/ne lidelser gir HT økt risiko for?

A

HT gir 1.5-2x økt risiko for atrieflimmer

  • HT er viktigste risikofaktor for atrieflimmer

Gir og økt risiko for:

  • Hjertesvikt; 6-17 x økt risiko
  • Klaffefeil (mitralpatologi); 8-12 x økt risiko
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvor mye øker risikoen hos pas. med hypertensjon for slag?

A

Hypertensjon gir økt risiko for atrieflimmer (1.5-2 x)

Økt risiko for morbiditet og mortalitet

  • 2-3 x risiko for slag

Økt risiko for tromboemboliske komplikasjoner ved AF

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er formålet med hypertensjonsbehandling?

A

Forhindre og/eller reversere strukturelle og funksjonelle forandringer ved HT

Forhindre og/eller utsette

  • AF
  • Residiv av AF
  • AF-relaterte komplikasjoner

Antihypertensiv behandling gir redusert forekomst av AF

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Ved hvilke funn er det aktuelt å henvise pasienter med hjertesvikt til innleggelse?

A

Innleggelse (henvisning) aktuelt ved:

  • Akutt hjertesvikt
  • Nyoppstått eller forverret svikt
    - Behov for furosemid > 80 mg/døgn
  • Mistanke om signifikant iskemisk hjertesykdom
  • Mistanke om signifikant klaffesykdom
  • Systolisk BT < 100 mg Hg
  • Kreatinin > 150𝜇mol/l
  • Kalium > 5.5mmol/l
  • Natrium < 135 mmol/l
  • Tidl. apopleksi (hjerneslag) eller annen alvorlig karsykdom
  • Samtidig rytmeforstyrrelse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er viktig å huske om NTproBNP?

A

Ikke alle pasienter med hjertesvikt har høy NTproBNP

Ikke alle pasienter med høy NTproBNP har hjertesvikt

Men!

  • NTproBNP markør for annen sykdom/komorbiditet
  • NTproBNP økt ved tilstander som disponerer for hjertesvikt
  • NTproBNP markør for asymptomatisk kardial dysfunksjon
  • NTproBNP påviser ikke tidligere erkjent hjertesvikt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva kan man se på Rtg. Thx hos pasienter med hjertesvikt?

A

Kardiomegali
- Hjerte-thorax-ratio > 0.5

Lungestuvning

Pleuravæske

Og viktig å tenke differensialdiagnostikk!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva mener man med
- HFrEF
- HFmrEF
- HFpEF

A

HFrEF; Heart failure with reduced ejection fraction

HFmrEF; Heart failure with mid-range ejection fraction

HFpEF; Heart failure with preserved ejection fraction

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er kriteriene for hhv. HFrEF, HFmrEF og HFpEF?

A
LAE; Left atrial enlargement
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke tiltak har man for å hjelpe “det sviktende hjerte”?

A

Kirurgisk behandling:

  • Koronarkirurgi
  • Klaffekirurgi
  • Implantasjoner (VAD)
  • Hjertetransplantasjon

Biventrikulær pacemaker (CRT)

Hjertesviktpoliklinikk

  • Strukturert oppfølgning

Ikke farmakologiske tiltak

  • Fysisk trening
  • Røykestopp el.a.

Medikamentell behandling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan legger man opp behandlingen hos pasienter med HFrEF?

A
MRA; Mineralkortikoid reseptor antagonist. Dapagliflozin; SGLT-2 hemmer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er viktig for hjertesviktpasienten?

A

Kontinuerlig oppfølgning

Hjerte/indremedisinske poliklinikker
- Liten kapasitet

Hjertesviktpoliklinikker
- Noe kapasitet, men ofte ikke kontinuerlig

Allmennpraksis

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva må være med i oppfølgningen hos hjertesviktpasienter?

A

Monitorering:
- Klinisk status
- BT
- Puls
- Vekt
- Blodprøver

Informasjon/opplæring

Medikamentell behandling

Ikke-farmakologiske tiltak

Vurdere behov for avansert hjertesviktbehandling og sykehusinnleggelse

17
Q

Hvordan har utviklingen av dødelighet av hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom (aldergruppe 45-64 år) utviklet seg fra -51 til -10?

A

Gått betydelig ned

  • Fortsatt forskjell mellom kvinner og menn
18
Q

Hva er NORRISK 2?

A

En norsk risikomodell for akutt hjerneinfarkt og mykardielle infarkt

19
Q

Hvem skal, ifølge NORRISK 2, ha medikamentell behandling for hjerte- og karsykdommer?

A

Personer med forhøyet risiko og størst forventet effekt av medikamenter:
- Alder 45-54 år og 10-års risiko for KV hendelser > 5%
- Alder 55-64 år og 10-års risiko for KV hendelser ≥ 10%
- Alder 65-74 år og 10-års risiko for KV hendelser ≥ 15%

Personer med endeorganskade eller med betydelig forhøyet nivå av én enkelt risikofaktor:
- Systolisk BT > 160
- Kolesterol > 7
- Unntak: postmenopausale kvinner uten annen risiko

KV = Kardiovaskulær

20
Q

Hva er de viktigste endringene/hovepunktene ved de reviderte norske retningslinjenen (2017) ved risiko for hjerte- og karsykdom?

A

Statin anbefales til personer over intervensjonsgrensene, og til de fleste med kolesterol > 7 (evt. LDL > 5) - unntak kvinner over 50 år uten annen risiko
Statin ved diabetes og alder > 40 år

Ny standarddose primærforebyggende er atorvastatin 20 mg

BT behandling ved mild hypertensjon ut fra tilsvarende risikovurdering, men også ved vedvarende systolisk BT > 160, diabetes og endeorganskade

Utstrakt bruk av 24t måling ønskelig før start av BT-behandling

Behandlingsmål fast på < 140/90
- < 150 ved alder over 80 år

ASA sjelden aktuelt i primærforebygging

21
Q

Hva er et viktig prinsipp i allmennpraksis når det gjelder medikamentell primærforebygging?

A

Unngå å starte medikamentell primærforebygging før toltalrisiko er vurdert og fordeler og ulemper med behandlingen er drøftet med pasienten

22
Q

Hvordan er pretest sannsynligheten ved koronarsykdom avhengig av alder, kjønn og symptom?

A
23
Q

Hva er typisk angina?
Hva med atypisk angina/ikke-angiøs brystsmerte?

A

Typisk angina: bekreftelse på samtlige tre spørsmål:
- Er pasientens ubehag i brystet retrosternalt?
- Er pasientens symptomer regelmessig framkalt ved anstrengelse?
- Går smertene tilbake innen 2-15 minutter etter hvile eller nitroglycerin?

Atypisk angina:
- To av spørsmålene bekreftes

Ikke-anginøs brystsmerte:
- Bare ett eller ingen av spørsmålene bekreftes

24
Q

Gi en kort oversikt over hjertes kransårer:

A
25
Q

Hvilke hjerterelaterte oppgaver skal håndteres i allmennpraksis?

A

Individuell primærforebygging på legekontoret:
- Motivert av høyt, statistisk risiko-nivå

Individuell sekundærforebygging:
- Motivert av dokumentert, klinisk avvik/skade som innebærer høy risiko for ytterligere patologisk utvikling

Klinisk behandling etter inntrufne “hendelser”:
- F.eks. hjerteinfarkt

26
Q

Hvilken type oppfølgning trenger pasienter som har koronar hjertesykdom?

A

Etter akutt episode:
- Informasjon og opplæring
- Ikke-farmakologiske tiltak (livsstil)
- Medikamentell behandling
- Invasive og operative tiltak

Langsiktig:
- Som ovenfor
- Ny henvisning eller innleggelse ved forverrelse eller ustabil sykdom:
- Iskemi
- Hjertesvikt
- Arytmi

27
Q

Hva legger man i (nær-)synkoper?

A

Reflekssynkoper:
- Carotis sinus syndrom
- Vasovagale synkoper

Ortostatisk hypotensjon

Kardiovaskulære synkoper
- Kardal arytmi
- Akutt (venstre ventrikulær) pumpesvikt
- Lungeemboli
- Aortadisseksjon